Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Vil bygge med rarere folk Drammen Sykehusområde: Parallelloppdrag utført sammen med Fragment, for Drammen kommune m.fl. Prosjektet viste hvordan man kunne utvikle Drammen sykehusområde som en nullutslippsbydel. Omfattende gjenbruk, oppsirkulering og utvikling av en medvirkningsbasert boligstruktur var resultatet. Selve sykehus-bygget ble foreslått demontert i stedet for revet, slik at man kan bruke de store materialverdiene på ny i den kommende byutviklingen. Et slikt grep sparer samfunnet for store miljøutslipp, og en kan nyttegjøre seg 400 millioner kroner i materialverdier i området. Illustrasjon: Vill Urbanisme

Emner
Arkitektur


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
14.mai.2020

Vil bygge med rarere folk

Det bør ikke være motsetning mellom en by som er god å bo i, og det å tjene penger på byggene. Derfor må vi utfordre de store aktørene, mener sivilarkitekt Fredrik Barth.

Fredrik Barth jobbet i Asplan Viak, et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Det gjør han ikke lenger. Fredrik ville heller starte kollektivet Vill urbanisme.

Foto: Vill Urbanisme

– Kollektivet oppsto for halvannet år siden, da mange av oss sluttet i ulike lederstillinger i forskjellige selskaper. Vill urbanisme utgjør en motpol til en generell tendens til at alt blir større i byggenæringen. Vi ender opp med noen superselskaper, med tusenvis av ansatte. Vi vil være en liten og dynamisk aktør, som jobber sammen med andre. I dag lever vi i en verden med delekultur og kollektiv tenkning. Det vil vi etablere i vår verden av arkitekter og designbyråer også.

Søker den aktive byen

Fredrik Barth mener at når aktørene blir for store, blir jobbene mindre interessante, og resultatene mer ensrettet enn hva de burde være. De store selskapene blir mer like hverandre. Prosjektene blir stadig større – også i Norge.

– Når selskapene vokser, og vokser også prosjektene. Og så vokser alt i samme retning, og resultatet blir at mye blir veldig likt. Vi vil bake inn alle de fagene som en gang utgjorde diskusjonen om urbanisme. Hva skjedde med kunsten? Med musikken? Hva skjedde med kultur og arkitektur? Alt det som en gang var debatten, og som handlet om det gode liv – på gateplanet og som en del av den aktive byen. Det har forsvunnet opp i alt dette her.

– Vill urbanisme har produktdesignere, scenograf, arkeolog og samfunnsentreprenør, bærekraftsekspert og planleggere. Og vi samarbeider med kunstnere og musikere. Vi jobber hardt med å invitere med alle slags rare mennesker, for å utvide diskusjonen om urbanisme. Det begynner noen fantastiske mennesker her i løpet av denne høsten.

Gjenbruk og sirkeløkonomi

Vill urbanisme planlegger verdens første miljøpositive hytte, og de skal lage en bærekraftig vinterdestinasjon på Høgevarde, med flere hundre leiligheter og opp til 1.500 hytter. Kollektivet har også tegnet for Akvariet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Drammen sykehus. Alle prosjektene med høyt fokus på gjenbruk og oppsirkulering av byggematerialer.

Akvariet i Bergen: Visjonene for Sydneshavn – nordligste del av Bergen havn. Utarbeidet for EGD Property og i samarbeid med Akvariet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Akvariet i Bergen trenger ny tomt, og det er besluttet at Akvariet skal flytte til Sydnes. Det nye Nasjonalakvariet etableres som hjertet i den kommende bydelen, og som hjørnesteinen i den voksende havbyen. Som hjerte i havbyen vil nasjonalakvariet være for-midler av kunnskap om klima, miljø og havet, og en av bærebjelkene i kommunikasjonen knyttet til en felles bærekraftig fremtid i Norge. Fasadeplatene er laget av innsamlet havplast, støpt i fiskeskjellformet shingel. Bygget i seg selv blir dermed en del av løsningen på problemene tilknyttet plast i havet – og realiseringen av Akvariebygget vil føre til et renere hav bare i seg selv. Illustrasjon: Vill Urbanisme

– Det er veldig vanskelig å diskutere bykvalitet hvis vi begynner med arkitekturen i en eller annen variant. Jeg vil gjerne tilbake til den helt motsatte måten å tenke på: Vi begynner med bevegelseslinjene, der folk går fra og dit de skal til. Etter det kan vi snakke om offentlige rom, om utbyggingsområder og helt til slutt hvordan byggene henvender seg ut mot de områdene byrommet har skapt. De gode byområdene rundt om i verden, hvor det er trivelig å ferdes, de er skapt med tanke på de som er der. Ta de flotteste streetfood-markedene: Det handler ikke om de flotteste byggene, men om at de riktige folkene er på de riktige stedene.

Vill urbanisme er i ferd med å lage en modell for gjenbruk av materialer. Hva går det ut på?

– Det store paradigmeskiftet skjer når du i dag står med et bygg, og du evner å se på det som en ressurs – og ikke bare som en riveutgift. Ser du på de økonomiske verdiene vil det være både økonomisk og miljømessig lønnsomt å vurdere å ta vare på mest mulig av det. Og det du ikke kan ta vare på, bør du forsøke gjenbruke på et eller annet vis.

Rask endring i næringen

– Utviklingen skjer raskt. For fem år siden snakket jeg på en stor eiendomskonferanse i Larvik om gjenbruk av byggematerialer. Det var en selsom opplevelse. Folk ristet på hodet. Eiendomsutviklere gikk demonstrativt ut av salen. Det var ikke så gøy, ler Barth.

– Men i løpet av de siste årene har det gått veldig fort. Nå kjenner «alle» til sirkulærøkonomien. Vi skal i løpet av høsten bygge Norges første bygg av 100 prosent gjenbruksmaterialer og oppsirkulering. Det er riktig nok et lite bygg, bare 90 kvm. En liten paviljong, med scene, allrom, kjøkken og bad som skal stå i en park utenfor Bergen. Vi er også med på flere forskningsprosjekter, blant annet produksjon av byggematerialer fra plast i havet, og byggematerialer fra dekonstruerte skip og fra innsamlet trevirke.

Les Også

Ulstein Arena får heder i nasjonalt verdiprosjekt

I Ulsteinvik har det nye idrettskulturhuset, Ulstein Arena, gitt verdi til byen og befolkningen. Prosjektet er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter og handler om å skape et samlingssted for sport og aktivitet.

Les Også

Birketveit i Iveland kommune får heder i nasjonalt verdiprosjekt

For å overleve som sted ble bygdas tradisjoner og identitet slått sammen med ambisjonene om en klimavennlig stedsutvikling. En fremoverlent kommune så hvordan man kan dra fordeler av å bygge tett, også på et lite sted.

På Forsiden Nå

Asplan Viak er tildelt planoppgaven med å samle NTNUs campus

Asplan Viak er valgt av Statsbygg til å bistå ved detaljregulering av NTNU campus i Trondheim, og har med WSP, A-lab og Ratio som samarbeidspartnere.

På Forsiden Nå

Nye prognoser: Dyster bølgedal for byggsektoren

Koronapandemien og tiltakene for å begrense smitten sender norsk økonomi inn i en lavkonjunktur. – Samlet sett venter vi en betydelig nedgang i aktiviteten i bygge og anleggsmarkedet på rundt 4 prosent i år. Til sammenligning var nedgangen under finanskrisen på 2 prosent. Det er forventet en nedgang for byggsektoren på 8 prosent, sier Jon Sandnes, adm.dir. i BNL.

På Forsiden Nå

Nye UiO: Dype tanker om brukervennlighet

Livsvitenskapsbygget på Blindern i Oslo blir ikke bare Norges største universitetsbygg, men også et fleksibelt og funksjonelt sted – der studenter og ansatte skal ha det bra.

På Forsiden Nå

Unik jordblanding får internasjonal anerkjennelse

Vega Scenes blågrønne tak skal ta unna økt nedbør som følge av klimaendringene, og bidra til lokalt mangfold av planter og insekter. For å få til det krevdes en unik lettvekts jordblanding. Det var ikke bare lett!

På Forsiden Nå

Økern Portal med bærekraftige løsninger

Det innovative næringsbygget Økern Portal får fasader fra WICONA produsert i Hydro CIRCAL 75R End-of-Life resirkulert aluminium. Aluminiumprofilene har et sertifisert innhold på minst 75% resirkulert avfall fra forbrukerprodukter.