Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Viktig å åpne BIM-plattformene Foto: Privat

Emner
Bim


Tekst
Jørn Wad

Publisert
06.september.2019

Viktig å åpne BIM-plattformene

– Samtidig som man er i startgropa til store og positive endringer av bygge- og anleggsnæringen i form av digitalisering, registrerer jeg at mange av de store programvareleverandørene ikke fremviser noen imponerende innsats for å legge til rette for åpne formater på BIM-plattformene. Snarere tvert imot, med introduksjon av stadig større fokus på skyløsninger synes det å dreie mot en mer lukket og proprietær fremtid. Noe som er svært betenkelig med tanke på innsatsen som over flere tiår er lagt ned i å tilrettelegge for bruk av digitale verktøy for å skape bedre bygg for fremtiden.

Mesterutdanning Articleboard

Bjørnar Markussen har vunnet internasjonale BIM-priser, og jobber til daglig med utfordringene som ligger i å utnytte mulighetene BIM kan by på, både for bygge- og anleggsnæringen og andre tilstøtende næringer, kan han fortelle.

Standarder

– Er det slik at BIMene fortsatt ikke snakker sammen?

– Det kommer litt an på hva man legger i begrepet BIM, og for så vidt også hva man mener med «snakke sammen». Det fremstår mer og mer tydelig at flere av de store programvareleverandørene vier mindre og mindre interesse for å tilrettelegge for åpne formater, særlig når det kommer til systemplattformer i skyen. I enkelte tilfeller kan man også stille spørsmål om hvem som i realiteten sitter på eierskapet til dataene som produseres. Dette er forhold som vil kunne få dramatiske konsekvenser for forvaltningen av foreliggende og fremtidige modellsamlinger på åpne format. En åpen, altså ikke-proprietær, plattform burde derfor utvikles så raskt som mulig, for å støtte opp under mulighetene som ligger i utvikling og bruk av digitale verktøy. Problemstillingen er helt analog med virkemåten til eksempelvis mobiltelefoner, forestill deg at alle leverandørene hadde sin egen standard for samtaleoverføring, påpeker Markussen.

Vil kunne dø

– Saken er at mange av de systemene og modellformatene vi bruker i dag, på sikt vil dø ut, rett og slett. Dette skyldes i hovedsak at teknologien utvikler seg og nye løsninger kommer til, med det som resultat at eldre modeller og formater ikke lenger er kompatible med nye versjoner. Man skal ikke mange versjoner tilbake før man opplever at BIM-filer ikke lar seg bruke.

– Hva ønsker du deg i stedet?

– Hva jeg personlig ønsker meg er ikke så viktig, jeg mener det er mer relevant hva modelleierne, eller byggherrene, ønsker. Jeg tenker at en åpen standardisert plattform for håndtering av modeller, slik at vi kan utnytte mulighetene skyteknologi i et mer transparent og åpent miljø, er fornuftig. Disse fører nemlig til at vi utnytte dataressursene i skyen for å håndtere den stadig økende datamengden, og slik sett frigjør oss fra bruk av lokale datamaskiner. Samtidig som man oppnår reelt eierskap til dataene.

Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper.

– Hva må til for å komme vekk fra løsninger som på sikt ikke er bærekraftige?

– Det er veldig enkelt i prinsippet: Vi må få de store programvareleverandørene med på en endring i holdning, slik at man ikke lenger sitter på hver sin tue og kun utvikler egne formater skreddersydd for egne skyløsninger. Det er rett og slett ikke bærekraftig i lengden, slår han fast.

– Dermed er det antagelig duket for en felles standard for disse systemene, med åpne plattformer som er tilgjengelig for alle som måtte ønske det?

– Ja, om det bare var så vel. For at man teoretisk sett skal kunne komme dit, må også besluttende ledere også få øynene opp for hvilke potensialer som ligger der. Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper, som ber om orienteringer om BIM for å legge strategier, men samtidig gjerne skal ha dette servert på et A4-ark, sammen med et passestort rendert bilde fra en BIM-modell og minst mulig tekst. Dette fører gjerne til at man ikke evner å virkelig se potensialet og hva som skal til, og investeringene blir deretter. «Onepage»-ere er ikke tilstrekkelig til å forklare hva BIM er og hvilke potensialer som ligger i dette, emnet er etter mitt skjønn for komplekst til det.

– Hvor stor er avstanden mellom dere som er eksperter på dette og ledelsen i store norske selskaper?

– Man skal ikke skjære alle over en kam, det blir ikke riktig, men i mange tilfeller oppleves altså kunnskapsnivået hos dem som kan noe om BIM og de som sitter på pengesekken som stort. I et samfunn stadig på jakt etter nedskjæringer og effektiviseringer oppleves det som et misforhold mellom satsing på innovasjon og effektivisering. Man kan ikke vinne i lotto uten å levere tippekupongen. Hadde man lagt et skikkelig beløp, la oss si en milliard kroner på bordet bare for å ta et tall, og funnet et spleiselag som ville dekke dette, kunne det virkelig gjort susen. Vi bygger for mange 100 milliarder hvert eneste år bare her til lands, og jeg er rimelig trygg på at en investering i en bærekraftig dataflyt, basert på åpne rammeverk og formater, vil lønne seg stort.

– Hva skjer i stedet?

– I stedet pusler man altså med småprosjekter i hundretusenkronersklassen, noe som etter min mening ikke bringer oss ikke videre, ganske enkelt. Det blir for puslete og fragmentert, og løser ikke de reelle problemene man står overfor.

 Lys i tunnelen

– Hva med å bruke AI (kunstig intelligens), tror du på det?

– Det er klart at bruken av AI og datadreven design er viktig og riktig, særlig i designfasen der man skal finne ut hva man skal bygge, men også etter hvert i byggeprosessen. Hovedutfordringen er imidlertid igjen at man må være svært kompetent for å forvalte dataene som genereres, og forvaltningen av disse over lang tid. Og jeg er oppriktig bekymret for dataene skaper og bruker i prosjektene i dag. Når formatene slutter å virke, vil altså dette medføre et betydelig problem, noe selv programvare-leverandørene har advart mot at kommer til å skje, og enkelte også har fått oppleve i praksis. Dette bør ikke komme som noen overraskelse på de som sitter på eierskapet til modellene, slår han fast.

Han ser likevel lys i tunnelen.

– Lang tids satsing på utvikling av åpne formater, blant annet gjennom Buildingsmart og Standard Norge, er veldig fordelaktig for modelleierne og bør også styrkes. Dette bidrar til å legge grunnlag for bærekraftige modeller over tid. Samtidig må modelleierne bli langt sterkere i røsten når det handler om krav knyttet til åpne formater, og da særlig i retning av gjenbruk av modeller og det som gjerne betegnes som «roundtrip» av data, der vi skal kunne eksportere og importere prosjektdata sømløst. Altså reell bærekraftig BIM, uten digitale grenser i form av proprietære plattformer, understreker han.

 

Les Også

På vei mot byggesaks-BIM

Gjennom samarbeid med aktører i bygge- og eiendomsnæringen bidrar Direktoratet for byggkvalitet til at byggesaksprosessen digitaliseres. Digitalt nabovarsel og nye søknadsløsninger for byggesak er allerede på plass. Fremtiden bringer bedre digitale kartløsninger

Les Også

BIM: Et farvel til femtitallet

Ennå blir nye bygg overlevert med pdf-filer og tegninger på papir. Det er er ikke bare gammeldags, men også dyrt og kostnadsdrivende, advarer sjefen hos NTI.

På Forsiden Nå

Direktøren som startet familiebedrift-karrieren sammen med håndverkerne

Da Per Christian Stoltz (41) tok over jobben som direktør i entreprenørselskapet Stoltz i Bergen, hadde han allerede vært mye ute i felt for firmaet som oldefaren grunnla i 1905. Erfaringen ga han ekstra stor respekt for de som møter på jobb grytidlig i all slags vær.

På Forsiden Nå

Under og Teglen vinnere av Betongtavlen

To spektakulære betongbygg mottar utmerkelsen Betongtavlen for 2019. Den ene en undervannsrestaurant ved Lindesnes, den andre en kirke i Spikkestad.

På Forsiden Nå

Med ny kvalitetssikring av isolerglass

Vikeså Glassindustri AS har investert i en glasskanner som skal sikre kontinuerlig høy kvalitet på isolerglass som leveres ut til kundene. – Dette gjør vi fordi vi ønsker at norskprodusert glass skal være det beste på markedet, sier daglig leder Kim Rasmussen.

På Forsiden Nå

– Alle prosesser kan digitaliseres


Rådgivere kan levere mer og bedre til sine kunder via digitalisering av bygg og anlegg. Men det krever at alle aktører i næringen deltar i moderniseringen, mener rådgiverne.

På Forsiden Nå

– Bærekraft må bli «breddeidrett»

Sirkulærøkonomi og bærekraftig ressursbruk er på vei inn i bygg og anlegg, faslår Byggevareindustrien. Men skal det virkelig monne, må mindre bedrifter få hjelp.