Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Urbant og historisk på Lillo

Emner
Boligbygging

Publisert
19.november.2018

Urbant og historisk på Lillo

Mesterutdanning Articleboard

Lillo Gård er en av Oslos eldste bosettinger. Nå oppfører OBOS, Eiendomsplan og AF-gruppen 414 moderne leiligheter i et urbant miljø. Men de tar var på den gamle gårdsbebyggelsen.

Oslo er bygget rundt gamle gårder og på Lillo Gård har det bodd mennesker siden steinalderen. Nå vekkes området til liv igjen med leiligheter, næringsvirksomhet og et levende bydelstorg. Prosjektet vil bestå av elleve nye bygninger fordelt på områdene Haugen og Lunden. Fem gamle gårdsbygninger rehabiliteres til bruk for beboere, naboer og forbipasserende. Lillo Gård KS eies av AF, OBOS, Aspelin Ramm, Trond Mohn m.fl. AF Gruppen har entreprisen, kontraktssummen er på vel 1,1 milliarder kroner.

– Vi har integrert en stor dagligvarebutikk i komplekset. Nærsenter utvikling AS er spesialister på å utvikle små bysentra og torg. De skal stå for nærings drift, og sørge for at det blir liv, handel hyggelige opplevelser, forteller Harald Taasen i Eiendomsplan AS.

Historisk og moderne

Ærverdige Lillo Gård har i mange år vært gjemt bort bak kontorbygg og gjerder. Nå blir den gamle gården en attraksjon som en del av et lokalt torg. Utbyggingen er delt i to områder som heter «Haugen» og «Lunden», de henger begge sammen med det gamle gårdstunet. De verneverdige gårdsbygningene har vært et sentralt moment i planleggingen av prosjektet.

«Prosjektet er et av de første som de senere årene har fått pålegg om å håndtere / ivareta alt overvann på egen eiendom.»

– Jan Omholt-Jensen

– Vi måtte ivareta en historisk akse gjennom bebyggelsen. Det ga noen føringer, spesielt for Haugen der har vi valgt større diversitet i uttrykket. Helheten får et livlig, urbant preg, mens Lunden blir litt mer stille og tilbaketrukket, forteller John Glazebrook i 4B Arkitekter.

– Blokkene vil bli utformet med nedtrapping av høydene i terrenget, og det planlegges hyggelige uteområder med tun, lekeplasser og gangveier. På Lunden skal vi bevare mest mulig grønt og lage en liten park. Fine utearealer inne i en by er en kvalitet, sier han.

Automatiske skodder

To gamle låver er revet, den siste i forbindelse med utbyggingen. De var ikke verneverdige, men samtidig ga rivningen føringer om at nye bygg i tilknytning til gårdsbruket skulle utformes omtrent som en låve. For å gi det rette visuelle inntrykket monterer de skyveskodder og fallskodder, i samme materiale som fasaden for øvrig.

– I leiligheter som er eksponert for støy vil man ikke gjerne åpne vinduene, derfor er det krav om de ikke skal overopphetes. Solavskjermingen og skyveskoddene er motorisert og styres automatisk, sier Glazebrook.

– Det har vært spennende å jobbe med disse løsningene. Skyveskoddene er opp mot 10 kvm og 200 kg tunge. Fallskoddene er mindre, og får ikke veie mer enn 20 kg per flak, forteller han.

Fasadematerialet er i MøreRoyal, en trykkimpregnert furukledning. Den er kokt i olje under vakuum og skal være nærmest vedlikeholdsfri. Fasadene er brune nederst, sorte i høyere etasjer.

Tomteveksel

Den nye Fernanda Nissen skole hadde en ekstra trekanttomt som ikke var spesielt egnet for uteområde. Samtidig rådde Lillo Gård KS over et gammelt kontorbygg som ikke passet helt inn. Utbyggerne overtok resttomten, mens kontorbygget ble revet og ga et veldig bra uteområde for skolens elever. Et gunstig tomtebytte, men mye gammel infrastruktur i bakken bød på noen utfordringer.

– Vi har ryddet opp i mye gammel infrastruktur som VA-ledninger, høyspent- og fiberkabler. Under gravearbeidene fremkom det soner med svartskifter som under visse omstendigheter er ekspanderende, sier Jan Omholt-Jensen i Eiendomsplan.

– Gamle fyllmasser, til dels sterkt forurenset, men også iblandet gammelt søppel har blitt fjernet fra eiendommen og deponert på dertil godkjente deponier. Prosjektet er et av de første som de senere årene har fått pålegg om å håndtere alt overvann på egen eiendom. For å få til dette har vi laget flere fordrøynings- og infiltrasjonssystemer på eiendommen, sier han.

«Konsulenten mener at vi oppnår tilnærmet passivhusstandard uten å tilføye noe mer enn det som står i forskriftene.»

– John Glazebrook

– Vi flytter gjerne tekniske rom fra taket og ned i kjelleren. De lukter, støyer og opptar verdifull plass på takene. Noen tak har fått gode fellesareal med tregulv og benker. De andre takene er beplantet med sedum, sier Glazebrook.

Utforming av leilighetene

Et moment de måtte ta hensyn til var brannbilenes fremkommelighet. En stor stigebil er ikke så lett å manøvrere, men har boligkomplekset flere rømningsveier trenger ikke brannbilen å komme helt inntil. Dessuten vil man alltid ha mest mulig lys inn i og utsikt fra leilighetene.

Vi har gjort klimaanalyse for å få data på vind- og solforhold. Det har noe å si for plasseringen av leilighetene. Konsulenten mener at vi oppnår tilnærmet passivhusstandard uten å tilføye noe mer enn det som står i forskriftene. Vi har truffet bra, sier Glazebrook

Hele prosjekttomten er på 26 mål. Om et par år vil de 414 leilighetene huse 7-800 personer.

– Det blir parkeringsplass for 3- og 4-roms- leilighetene, og godt med sykkelparkering. De første boligene overleveres i januar 2019, og de siste etter planen i desember 2020, sier Taasen.

Fakta

Det er funnet økser og andre kulturminner som forteller om bosetninger fra steinalderen i området der Lillo Gård ligger. Selve navnet er fra jernalderen, og er blant de aller eldste gårdsnavnene i Oslo-området. Gården var i sin tid mektig og rådde over betydelige fallrettigheter i Akerselven.

Les Også

Bygger Norges første visningsby

ABChus har skrevet historie i den Norske byggebransjen, da de tok første spadestikk på det som skal bli Norges første visningsby! Visningsbyen vil bestå av fire komplett boliger, som interesserte kan besøke og oppleve hele året. Visningsbyen vil stå fe…

Les Også

I gang med Svalbard-boliger

Med store stålrammer som reiser seg begynner Statsbyggs boligprosjekt for alvor å bli synlig i Longyearbyen. Og snart kommer rekkehusene sjøveien fra Steinkjer. De nye boligene skal settes sammen av ferdige modulbygg fra Skanska Husfabrikken i Steinkje…

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.