– Det offentlige og private trenger mer veiledning i hvordan de skal oppfylle bærekraftskrav. Det er nøkkelen til å få det til. Å forstå det og ha kunnskap om det, skaper også vilje, sier Ragnhild Lunner.

Roser rapport

Lunner er advokat i Føyen, der hun jobber med offentlige anskaffelser og innkjøp i entrepriseavdelingen. Nylig kom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring med rapporten «Sirkulær økonomi i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen - Kartlegging av status», skrevet av Deloitte. Lunner mener rapporten har en rekke gode poeng.

– Rapporten stemmer overens med mange av erfaringene jeg har gjort. Den går grundig til verks og har analysert mange ulike forhold knyttet til sirkulær økonomi i byggebransjen. Den identifiserer en rekke utfordringer som det må jobbes med for å nå de politiske målene, sier Lunner.

Mer enn to millioner tonn årlig avfall

I rapporten står blant annet følgende:

«I EUs veikart for en sirkulær økonomi er bygg- og eiendomsnæringen én av syv prioriterte områder for utvikling i sirkulær retning. Aktivitet fra norsk byggenæring genererer over to millioner tonn avfall årlig, hvilket illustrerer bransjens sentrale rolle i omstillingen mot en mer sirkulær økonomi. (...) De siste 50 årene har verdens materialbruk firedoblet seg, og samtidig går 90 prosent av alt utvunnet materiale tapt. Fortsetter vi slik vil global uthenting av materialer overstige 170 gigatonn innen 2050.»

Behovet for en stor omstilling er stort. På flere felt har det allerede skjedd mye, særlig knyttet til byggeplasser, der de ifølge Lunner er langt fremme på elektrifisering av maskinparken, avfallshåndtering og mer klimavennlige materialer.

– Ofte er entreprenørene mer innovative enn byggherrene klarer å forutse, sier Lunner.

Strengt regelverk

Men hvordan skal man sikre mer sirkulær økonomi i byggebransjen, som står for enorme utslipp hvert år? Hvilke utfordringer finnes? I rapporten trekkes blant annet økonomiske forhold, regelverk, logistikk og manglende marked for gjenbrukte byggematerialer frem. Sistnevnte er ett av punktene med størst forbedringspotensial, mener Lunner. Ombruk er i teorien et avgjørende element i sirkulær økonomien, men i praksis er det vanskelig.

– Det er mange som vil, men som ikke får det til. Regelverket er veldig strengt. Jeg ble overrasket over at Plan- og bygningsloven, som er veldig relevant, til tross for at den ikke er en miljølov, for eksempel kan bidra til å vanskeliggjøre rehabilitering fremfor nybygg. Mange ønsker også å gjenbruke materialer fordi det har stor betydning for livssykluskostnaden til bygg. Men leverandører og entreprenører har ikke et fullverdig marked for å kjøpe gjenbrukte materialer. Det mener jeg det offentlige har et ansvar for å legge til rette for, sier Lunner.

Lunner etterlyser en veiledning fra det offentlige. På overordnet nivå er det kunnskap det er mest behov for. Også her bør det offentlige kjenne sin besøkelsestid.

– Offentlige innkjøpere og byggherrer vil gjerne belønne ombruk, men er usikre på hvordan. Vi har et kunnskaps- og markedshull som må fylles, og mulighetsrommet må økes, sier hun.

Belønne miljøtiltak

I rapporten trekkes følgende punkter fram som barrierer i den sirkulære økonomien:

• Kultur- og kompetansebaserte utfordringer
• Økonomiske utfordringer
• Markedsutfordringer
• Strukturelle utfordringer

I mange tilfeller handler det altså ikke om praktiske utfordringer, men at det koster. At det tar tid. At noen synes det er vanskelig å sette seg inn i.

– Man kan ikke vente på at utvikling skjer av seg selv. Det kommer stadig nye føringer knyttet til bærekraft og livssyklusprosjekter fra EU og myndighetene. Samtidig har jeg troen på veiledning og valgfrihet. Å belønne miljøtiltak er ikke det samme som å stille krav. Man må jobbe aktivt, og da trengs det kunnskap. Og de som tar hensyn til miljø, får positiv oppmerksomhet, avslutter Lunner.