Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
01.apr.2021

Trenger mer kompetanse: Men hvordan møte fremtidens behov?

Direktør for samfunnspolitikk hos BNL, Jørgen Leegaard, sier at 40 prosent av deres medlemsbedrifter mangler fagarbeidere. I tillegg er etterspørselen stor etter ingeniører og lærlinger. Hva mener BNL, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) om relevant kompetanseløft for årene fremover?

– Vårt fremtidsbarometer for 2021 viser at 4 av 10 bedrifter mangler fagarbeidere. Det er også stor etterspørsel etter ingeniører og lærlinger. Digital kompetanse er prioritert i bransjeprogrammet bygg som BNL har sammen med Fellesforbundet og Kunnskapsdepartementet (KD), sier Jørgen Leegaard hos Byggenæringens Landsforening (BNL), til Fremtidens Byggenæring.

Mer digital kompetanse vil alltid være viktig

Han sier digital kompetanse er avgjørende uansett hvilke oppgaver man har eller får i årene som kommer. Men det er også bærekraft og sirkulærøkonomi.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Dernest er god faglig egnethet, og her vil Fagfornyelsen hjelpe oss et stykke på vei. Bærekraft og sirkulær næring er også del av læreplanene. Videre må dagens arbeidsstokk løpende få videre utdanning og kursing generelt og spesielt i både bærekraft og sirkulærøkonomi. Kanskje viktigst er hvordan bygge på en slik måte at materialer kan gjenbrukes og ikke kastets. Studieplaner i høyere yrkesfaglig utdanning har dette inne allerede i dag, men studiene må også videreutvikles for å ivareta kompetansebehovene etter hvert som nye løsninger og forskrifter kommer, sier han.

Jørgen Leegaard forteller bransjeprogrammene er satt i gang, både for bygg og for anlegg, nettopp for å møte behovene for ny kompetanse.

– Arbeidslivets parter er med i programmene. De er direkte med og gir råd om hva det er behov for. Dessuten hvordan vi som parter ønsker kursene og hvordan den videre utdanningen organiseres, sier han.

Melby: Utdanningstilbudet og læreplanene må være relevante

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby sier utdanningstilbudet i Norge og læreplanene alltid skal være framtidsrettede og relevante for elever, lærlinger og arbeidslivets behov for kompetanse.

– Det er et viktig mål for den nye tilbudsstrukturen som innføres på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dessuten arbeides det med å fornye læreplanene på yrkesfag. For å oppnå det utvikles både tilbudsstrukturen og læreplanene i et nært samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom de faglige rådene. Regjeringen gjennomfører kompetansereformen «Lære hele livet. Reformen har som mål at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet på grunn av manglende kompetanse og at det skal blir bedre samsvar mellom arbeidslivets kompetansebehov og arbeidstakernes kompetanse, sier Guri Melby.

Hvordan vil du og Regjeringen jobbe for at færre virksomheter i BAE-næringen, ender opp med et udekket kompetansebehov?

– Det meste av Regjeringens kompetansepolitikk er rettet mot hele arbeidslivet, og ikke mot enkeltbransjer. Vi mener samtidig at tiltakene har stor betydning også for BAE-bransjen, sier Melby.

Utdanningsløftet inn i 2021: 2,5 milliarder kroner til kompetansebygging

I motsetning til mange andre bransjer, har bygg- og anlegg klart å holde hodet over vannet så langt under pandemien. Men hvordan skal Regjeringen sikre at flest mulig mennesker står i jobb fremover? Guri Melby anerkjenner at den økonomiske krisen som følge av koronapandemien har ført til høy arbeidsledighet og mange permitteringer.

– De som stod først i permitteringskøen var personer med lav eller ingen formell utdanning. Regjeringen lanserte derfor Utdanningsløftet våren 2020, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivå. Utdanningsløftet 2020 utvidet kapasiteten i videregående opplæring, ved fagskoler, høyskoler og universiteter og på kompetansetiltak. Slik fikk mange, og de vil fortsatt få, muligheten til utdanning, men også til å heve kompetansen i en krevende tid, sier Melby.

I statsbudsjettet for 2021 blir Utdanningsløftet videreført med til sammen 2,5 milliarder kroner.

– Det vil bety at hele Utdanningsløftet for 2020 og 2021 vil kunne gi anslagsvis rundt 55 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving, tilføyer hun.

BAE-næringen trenger økt mangfold og flere kvinner med yrkesfaglig bakgrunn. Hva tenker du kan gjøres i utdanningsforløpet for bredere rekruttering?

– Det er en politisk målsetting om å bedre kjønnsbalansen i utdannings og arbeidsmarkedet. Skjev kjønnsfordeling i yrkesfagene er en utfordring som også må løses i samarbeid med partene i arbeidslivet, sier Melby.

Astrup: Kompetanse er ikke en statisk tilstand

På spørsmål om hvor viktig det er med påfyll av fremtidsrettet kompetanse i BAE-næringen, svarer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), at denne bransjen – som alle andre næringer – trenger rett kompetanse til riktig tid, og på rett sted.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Ingen er noen gang ferdig utlært. Og ingen er rett person for enhver oppgave. For å utvikle nye oppgaver og gripe utfordringer, er det viktig med påfyll av kompetanse, både hos den enkelte og i næringen som helhet. Dette vil være både formell og uformell kompetanseheving, tilføyer Astrup.

Hva er mulige konsekvenser for bransjer som ikke klarer å følge med utviklingen og få til nødvendige kompetanseløft?

– Fremover får vi en eldre befolkning, som endrer behovene og måten vi jobber på. Vi vet også at det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Samtidig står vi midt i et grønt skifte, der vi ikke kan fortsette å produsere og forbruke som før. Vår bærekraft og konkurransekraft vil ligge i en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse, god omstillingsevne og som aktivt deltar i teknologiutviklingen, sier han.

Kunsten å tilpasse seg behovet i samfunnet og markedet

Nikolai Astrup sier behovet for kompetanse naturlig nok vil variere gjennom prosjekter, og over tid.

– De som ikke tilpasser seg og utvikler seg, vil tape i konkurransen med de som gjør. Skal byggenæringen ta sin rolle i for eksempel det grønne skifte, må den ha nødvendig kompetanse og kunnskap til å levere fremtidens løsninger, sier han.

Næringslivet må følge med på den teknologiske utviklingen

Kommunal- og moderniseringsministeren understreker at utdanningssystemet er hovedkilden til kompetanse: Mye må være i regi av næringen selv, og noe er det mer hensiktsmessig at myndighetene bidrar til eller sørger for.

– Næringslivet må være oppdatert på nye innovasjonsmodeller og digitale løsninger for å kunne dra nytte av utviklingen på teknologifronten. Sterk konkurranse og åpenhet mot internasjonale markeder og kapital er nødvendig for å få til dette, sier Nikolai

Produktiviteten kan økes gjennom økt konkurranse og nye markedsformer som følge av nye teknologier, mener han.

– I februar i fjor leverte Byggkvalitetutvalget anbefalingene sine til tiltak som kan bidra til å sikre en kompetent næring. Utvalgets overordnede anbefalinger skal vi utrede grundig. Det vi vet, er at den som setter i gang et byggeprosjekt må være bevisst på hva slags kompetanse prosjektet trenger, og bestille denne. De som kan tilby denne, vil vinne frem i fremtidens byggenæring, sier han.

Hva foreslår Regjeringen i kompetansereformen?

 I 2021-budsjettet foreslo Regjeringen nye 900 mill. kroner til tiltak i kompetansereformen:

  • 300 mill. kroner for at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring.
  • 216,4 mill. kroner til rundt 500 nye studieplasser ved Industrifagskolen (50 mill. kroner, inkludert utdanningsstøtte) og til videreføring og opptrapping av 1 600 studieplasser som ble opprettet i 2020.
  • 110 mill. kroner til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Det inkluderer 20 mill. kroner til kompetanseløft for utsatte industriklynger, men også bransjeprogram for bygg- og anlegg.
  • 46 mill. kroner til økt bruk av ordningen Fagbrev på jobb, slik at flere kan ta et fagbrev i kombinasjon med arbeid.
  • 45,7 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud gjennom Diku, slik at ordningen økes til om lag 97 mill. kroner. Ordningen gjør høyere utdanning inkludert videreutdanninger tilgjengelig for folk i arbeid som ikke kan flytte til et ordinært studiested.
  • 45,5 mill. kroner til tilbud om fagbrev for personer som allerede har fullført videregående opplæring.
  • 15 mill. kroner til å utvide forsøket med modulstrukturert opplæring i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringen. Forsøket skal gjøre opplæringen mer tilpasset voksne.
  • Departementet foreslår å endre åtteårsregelen i Lånekassen, slik at personer som tar utdanning på deltid, kan få støtte til å ta like mye utdanning som studenter som studerer på heltid.
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring