Lavenergisystemer har i flere år levert ventilasjonsløsninger med varmegjenvinning for eksisterende boliger. Det gjelder særlig til bygg som skal rehabiliteres.

Fra keramikk til polymer

– Den største nyheten vår i 2025, er en ny og bedre varmeveksler laget av polymermateriale. Den gir litt høyere varmegjenvinning enn de eldre varmevekslerne med keramiske komponenter. Samtidig kreves det mindre energi å produsere denne sammenlignet med de eldre varmevekslerne som hadde keramiske komponenter som måtte brennes under svært høy temperatur. Slike prosesser er energikrevende, sier Morten Storegjerde, daglig leder i Lavenergisystemer.

Utenom å være mer energieffektiv, skal polymeren være gjenvinnbar slik at produktet blir mer bærekraftig gjennom hele livsløpet sitt.

– Dette er et godt eksempel på sirkulær økonomi. Hele produktet er laget for å vare lenge, samtidig skal komponentene kunne resirkuleres når den tid kommer, sier han.

Gasskrisen

Utløsende for skiftet fra keramikk til polymer var energikrisen i Europa. Det ble problemer med gassforsyningen etter at Russland invaderte Ukraina, og noen sprengte en gassledning i Østersjøen, med gassmangel og skyhøye energipriser som resultat.

Dette tvang frem innovasjon hos Lavenergisystemer sin tyske produsent LUNOS, som bestemte at nå var tiden moden for å bytte ut de keramiske elementene. Resultatet ble en varmeveksler som både gjenvinner mer varme og som er langt mer energieffektiv å produsere. Nå kommer dette norske boligeiere til gode.

Beregnet for boliger under oppgradering

Lavenergisystemer leverer ikke til nybygg, men retter seg inn mot markedet for rehabilitering og oppgradering av eksisterende boliger. De lever både til eneboliger og leilighetsbygg.

Boliger som etterisoleres, eller får ny kledning, blir tettere. Det øker behovet for en ventilasjonsløsning som sikrer at inneklimaet fortsatt er godt. Lavenergisystemer sitt hovedprodukt, desentralisert boligventilasjon med varmegjenvinning, inneholder ventilatorer som monteres i ytterveggene uten at man trenger tradisjonelt ventilasjonsaggregat eller kanalnett.

En kompakt enhet monteres diskret i ytterveggen. Den minner om en vanlig lufteluke, men inneholder ventilator som skifter ut lufta, og en varmeveksler som gjenvinner varmen som trekkes ut av rommet. Dermed blir den frisk uteluften som trekkes inn, ikke så kald.

– Våre løsninger skal sørge for at inneklimaet er godt også etter at boligene er blitt tettere og mer energieffektive, sier Storegjerde.

Leverer over hele landet

Han ser at det blir stadig mer vanlig å rehabilitere boligene for å gjøre dem mer energieffektive. Samtidig opplever han økt etterspørsel fra proffmarkedet etter Lavenergisystemer sine løsninger, som skal sikre godt inneklima i oppgraderte boliger.

– Vi leverer over hele landet. Et av våre siste prosjekter var i et borettslag i Hammerfest, sier Storegjerde.

Det diskré systemet kan monteres i veggen uten at bygningen må bygges om. Hvert av de installerte ventilasjonssystemene jobber separat, slik at skulle en av dem ryke, påvirkes ikke driften av de andre.

Bravida og Nitek AS leverer til mange av de samme kundene og prosjektene, og oppkjøpet åpner for tverrfaglige leveranser i hele Nitek AS markedsområde. Begge selskaper har sterke merkenavn og deler verdier som kvalitet, sikkerhet og faglig stolthet. Eierne i Nitek AS har ønsket en partner for videre utvikling, og Bravida er en naturlig match.

– Jeg kjenner Nitek AS som en seriøs, solid og pålitelig aktør i bransjen. Sammen får vi bredere dekning og mer fleksibilitet i prosjektene våre, sier Tom Roger Jensen, Regionsdirektør i Bravida Norge.

Optimismen er gjensidig – Jeg er stolt av hva våre ansatte har fått til, og at vi med dette har blitt lagt merke til av landets største totaltekniske entreprenør. Med oppkjøpet står vi sterkere sammen i en bransje som utvikler seg raskt, med stadig høyere krav fra både byggherrer og myndigheter, sier Tor-Kjetil Møllenes, daglig leder i Nitek AS.

– Å slå seg sammen med Bravida er et naturlig steg for oss der vi er i dag – for å sikre kompetansebygging, arbeidsplasser og kontinuitet for våre ansatte. Jeg har stor tro på at virksomheten vil utvikle seg videre under Bravida. Sammen får vi enda bedre forutsetninger for å levere gode bygg, trygge arbeidsplasser – og enda mer fornøyde kunder, legger Tor Magne Nilsen, hovedaksjonær i Nitek AS, til.

Langvarige kunderelasjoner og lokal forankring

Nitek AS har gjennom over 60 år opparbeidet solide og langvarige kunderelasjoner. Blant kundene finnes Consto, Peab, Bjørn Bygg (Peab) og Harald Nilsen. De siste årene har Nye Hammerfest Sykehus vært selskapets største prosjekt, etterfulgt av Evenes Lufthavn, Grieg Seafood Adamselv og Kautokeino Barne- og ungdomsskole.

Basert i Alta er Nitek AS en toneangivende lokal og regional aktør, styrket gjennom sin langvarige tilstedeværelse og aktive rekruttering og opplæring som godkjent lærebedrift.

– Vi gleder oss til å bli bedre kjent med våre nye kolleger i Nitek AS– og til å bygge fremtiden sammen. Dette er starten på et nytt og spennende kapittel for oss alle, avslutter Jensen, Bravida.

– Avklarer man plasseringen tidlig i prosjekteringen, kan man unngå unødvendig arealbruk, oppnå kortere kanalføringer og redusere både trykkfall og energiforbruk, sier forsker Andreas Aamodt i SINTEF.

– Det gir også bedre drift, vedlikehold og mulighet for senere ombruk av tekniske komponenter.

Den reviderte anvisningen 379.310 Tekniske rom for ventilasjonsanlegg – plassbehov og plassering i Byggforskserien gir konkrete anbefalinger og veiledende dimensjoner for romutforming. Den dekker både sentrale og desentrale løsninger, og vil være et nyttig verktøy for alle som jobber med prosjektering av ventilasjon.

Anvisningen beskriver blant annet:

• Oversikt over relevante krav i TEK17, arbeidsmiljøloven og standarder.
• Roller og ansvar i tverrfaglig prosjektering.
• Prinsipper for plassering og utforming av tekniske rom.
• Detaljerte beskrivelser av komponenter og deres plassbehov.
• Veiledende beregningsmetoder for romstørrelse basert på luftmengde og aggregattype.

 

Revisjonen bygger på omfattende innhentingsarbeid og erstatter utgaven fra 2001.

– Vi har samlet størrelsesdata fra en rekke produsenter av ventilasjonsaggregater. Veiledende mål for rom og serviceareal er derfor basert på faktisk utstyr. Dette er en klar forbedring fra utgaven fra 2001, som i større grad bygget på generelle kurver og gamle erfaringstall, forteller Sondre Aasbø, som har vært fagredaktør for anvisningen.

Anvisningen retter seg mot arkitekter, rådgivere og prosjekterende, og gir et godt grunnlag for tidligfaseplanlegging og koordinering mellom fag. Med bedre planlegging av tekniske rom kan vi bygge smartere og mer bærekraftig.

Les anvisningen i Byggforskserien.

Assemblin Group AB offentliggjorde i dag, fredag 23. februar, fjerde kvartalsrapport og årsregnskapet for 2023. Både den norske delen av virksomheten og Assemblin-konsernet som helhet avsluttet fjoråret med stor ordreinngang og stabil lønnsomhet.

– Et meget sterkt fjerde kvartal gjorde at vi kunne vise til fortsatt vekst for hele året, samtidig som lønnsomheten økte. Det store positive innslaget i fjerde kvartal var imidlertid den høye ordreinngangen, sier konsernsjef Mats Johansson.

Omsetning og resultat

I Norge kunne Assemblin i fjor bokføre en nettoomsetning på 2.198 (2.038) MSEK – en økning på 7,9 prosent sammenlignet med 2022. Veksten ble drevet av både organisk vekst og oppkjøp. Justert EBITA-margin forble høy og utgjorde 8,3 (8,3) prosent.

Ordreinngangen i Norge beløp seg til 2 222 (1 861) MSEK, noe som bidro til en ordrereserve ved utgangen av året på 1 716 (1 763) MSEK. Andelen serviceoppdrag utgjorde 47 prosent på årsbasis.

Forsvarer resultatgraden

– I et år som har vært betydelig tøffere, og gitt oss større utfordringer enn vi har hatt de foregående årene, er vi svært godt fornøyde med at vi opprettholder omsetningstallene, samtidig som vi klarer å forsvare den høye resultatgraden, sier Skancke Hansen.

– Organisasjonen har virkelig måttet jobbe for dette resultatet. Både ventilasjon og elektro har bidratt til å løfte resultatet i Norge til over 8 prosent, og i alle ledd av virksomheten har vi nærmest snudd hver eneste stein for å finne mulige kostnadsbesparelser. Gjennom justeringer i organisasjonen, reforhandling av avtaler og innkjøpsbetingelser og generelt søkelys på kostnadskontroll, har vi klart å redusere de faste kostnadene og leverte, etter min mening, et knallsterkt resultat på så å si alle områder i 2023. Uten en stabil, engasjert og lojal organisasjon ville ikke dette vært mulig, sier han.

Oppkjøp og organisasjon

Assemblin gjennomførte i 2023 hele fem oppkjøp, som samlet tilførte virksomheten cirka 200 nye medarbeidere. Oppkjøpene styrket samtlige tekniske fag; rør, elektro og ventilasjon. To av bedriftene, Ariemi AS i Tønsberg og MV Elektro AS i Oslo var rene bemanningsselskaper, som bidro til å sikre Assemblin nødvendig mannskapskapasitet etter at innleieforbudet trådte i kraft 1. april 2023.

Assemblins ventilasjonsvirksomhet hadde en betydelig vekst i både oppdrag, omsetning og bemanning i 2023. Med 50 ansatte omsatte virksomheten for rundt 230 millioner med 10 prosent fortjenestemargin.

I 2023 ble det også etablert en ny produksjonsavdeling med søkelys på tjenester innenfor grønn teknologi.

Assemblin Group AB

For konsernselskapet Assemblin Group AB økte nettoomsetning i 2023 med 9,1 prosent til 14 751 (13 521) MSEK. Av dette var 3,8 prosentpoeng organisk vekst, 5 prosentpoeng oppkjøpsdrevet og 0,2 prosentpoeng valutakursdrevet.

Justert EBITA-margin for året endte på 7,2 prosent.

Luft kan blant annet inneholde forurensninger som veistøv, eksos, pollen og virus. Spesielt i kalde perioder med lite vind er det mye partikkelforurensning ute.

– Sjekker du din egen kommune på luftkvalitet.nilu.no, kan du se at det allerede hittil i år har vært mange overskridelser av luftkvalitetskriteriene for de minste partiklene i både større og mindre byer i Norge, sier seniorforsker Sverre Holøs i SINTEF.

Forskningsinstituttet anbefaler derfor at man velger luftfiltre som stopper det meste av disse små partiklene. God filtrering fører til mindre støvinnhold i tillufta og gir en sterk reduksjon av eksponering for allergener. 

Gir råd om prosjektering og drift

Den oppdaterte anvisningen i Byggforskserien 552.331 Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg gir råd om prosjektering og valg av luftfilter i ventilasjonsanlegg. Anvisningen beskriver hvilke krav og anbefalinger som gjelder, og tar for seg ulike filtertyper og klassifisering av filteregenskaper.

Det gis råd om valg av filterkvalitet for tilluft og avtrekk, samt trykkfall og energibruk til vifter. Anvisningen gir også råd om drift og utskifting av filter. 

Store forskjeller i energibehov

– Energibehovet til viftedriften i et stort anlegg kan variere med flere tusen kilowattimer i året, avhengig av hvilket filter man velger, forteller Holøs.

– Riktig filtervalg er derfor et enkelt, raskt og viktig bidrag til lavere energikostnad. 

Svevestøv, NO2 og ozon er de viktigste luftforurensningene som fører til plager, sykdom og død i vår del av verden. Svevestøv er det viktigste å fjerne av hensyn til komfort, helse og for tidlig død.

Partikler i inneluften kan gi ubehag som følelse av tørr luft og irriterte øyne, hud og slimhinner. Pollen utgjør også et betydelig problem for mange allergikere.

Markedskonsulent i Gjensidige, Ingrid Borge Karterud, forteller at de generelt ser en økning i frostskader i drifts- og næringsbygg, spesielt etter perioder med sprengkulde.

– Typiske skader er frosne rør som tiner og forårsaker lekkasjer i bygg, både i private og kommunale.

Selv med en solid forsikring kan egenandeler og driftsstans etter en frostskade være utfordrende å håndtere. Karterud oppfordrer byggeiere og driftere til å beskytte eiendommen godt for å unngå unødvendige skader.

– En generell regel bør være å holde temperaturen i rom med rørføringer på over ti grader. Kartlegg derfor rørføringer før du justerer temperaturen i bygget.

I tillegg oppfordrer hun alle byggeiere til å forebygge skader gjennom å:

• Sjekke at rør med frostbeskyttelsestiltak, som varmekabler, ekstra isolasjon og frostvæsker, er i god stand.
• Gjennomføre og kontrollere rutiner for tømming av rørledninger, spesielt utendørs installasjoner, før vinterhalvåret.
• Gjennomføre inspeksjon av luker og vinduer som kan forårsake kaldt trekk i rom med vanninstallasjoner – gjør nødvendige grep for ekstra frostbeskyttelse.

Hvis uhellet først er ute

Dersom rørene allerede har fryst råder hun byggeiere og driftere til å holde oppsyn med røret for å forhindre vannskader, samt å unngå å bruke varmekilder til tining, da dette kan resultere i brann.

– Husk at reparasjon av utvendige rør krever kompetanse og utstyr. Ta derfor kontakt med kompetente fagfolk ved behov, sier Karterud.

Ved akutt vannskade anbefaler markedskonsulenten å stenge vann og ta sikringen i de etasjene som er påvirket.

– I tillegg bør du flytte løse gjenstander og tørke opp vann der det er mulig. Husk å kontakte forsikringsselskapet for å melde skade.

Frost i ventilasjonsbatterier kan føre til store vannskader

I tillegg til frosne rør kan frost i ventilasjonsbatterier føre til store ødeleggelser i form av ødelagte tekniske komponenter og vannskader i teknisk rom og bygget for øvrig. Fagdirektør i GK og professor ll ved OsloMet, Mads Mysen, forklarer nærmere:

– Hvis væsken i batteriet fryser til is, vil utvidelsen gjøre at rørene i varmebatteriene sprenger og batteriene blir ødelagt. Når det blir mildvær og væsken tiner kan det resultere i vannskader. Vi har sett skrekktilfeller hvor vannet fra batteriene pumpes ut og skaper store vannskader i hele bygget og ødelegger teknisk anlegg.

Dersom ventilasjonsanlegget streiker, kan det også få andre følgeskader som dårlig inneklima i bygget.

– Uten tilluft blir det dårlig inneluft med høye CO2- nivåer og feil innetemperatur i rommene. Dette kan i verstefall kan gjøre det umulig å bruke bygget som arbeidsplass, advarer Mysen.

Ta fysisk sjekk i teknisk rom

Ventilasjonsteknikker i GK, Ole Gunnar Enger, forteller at han kjenner til hele fem bygg som fikk sine ventilasjonsbatterier ødelagt da sibirkulden inntraff Sør-Norge i begynnelsen av januar.

Når det nå kommer en ny periode med sprengkulde, anbefaler han driftere å ikke lene seg blindt på informasjonen de får via SD-bilde og overvåkningsplattformer.

– Når det er såpass avvikende temperaturer, bør du som drifter ha som tommelfingerregel at du tar deg en tur i teknisk rom minst én gang om dagen for å sjekke fysisk at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal, sier Engen.

Mysen sier seg enig og har samlet fem gode råd til driftere for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier.

Fem tips for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier:

1. Sjekk at inntaks- og avkastspjeld tetter helt når ventilasjonsanlegget er slått av. Små utettheter gir en utilsiktet luftstrøm som kan medføre frostskadde batterier, samt at dette fører til unødig energibruk. Dette kan du sjekke manuelt ved å åpne luken inn til aggregatet. Bruk gjerne en hodelykt så du ser godt.
2. Sjekk at varmegjenvinner går som normalt og at luftmengdene er balanserte. Dette kan du sjekke ved å lese av SD-bilde. I tillegg bør du sjekke dette manuelt ved å åpne luka til ventilasjonsaggregatet. Hvis du har en roterende varmegjenvinner ser du at den spinner.
3. Sjekk at oppstarts- og stansesekvensene er riktig. Det er viktig at avtrekksvifta og varmegjenvinner starter før tilluftsvifta for å unngå frostskadde batterier. Derfor er det også viktig å starte og stoppe aggregatet via SD-anlegg, tidsur eller tavlevender. Du må ikke stanse anlegget med å kutte strømtilførselen.
4. Sjekk frostvæskenivå hvis du har batterigjenvinner og etterfyll hvis det er behov. Dersom det er for lave nivåer, kan det fryse.
5. Følg ekstra nøye med på at alt går som normalt på SD-anlegget (temperaturnivåer, luftmengdebalanse, ventilpådrag). Avvik kan raskt gi frostskade i sprengkulden.

Gamle ventilasjonsanlegg bør skrus helt av

Ventilasjonsteknikker Enger erfarer at noen eldre anlegg ikke takler temperatur under 15 minusgrader. Da er kanskje det beste alternativet å skru ventilasjonsanlegget helt av i deler av døgnet, spesielt på tidsrom hvor bygget ikke er i bruk. GK kan bistå med å legge opp en slik rutine.

– Nyere ventilasjonsanlegg er dimensjonert for å takle kulda og trapper automatisk ned ventilasjonsgraden for å håndtere utetemperaturene. Opplever du at ventilasjonsanlegget ikke klarer å levere den innetemperaturen du har stilt det inn på, bør du heller skru anlegget av til temperaturene stiger igjen, sier han og legger til:

– Sørg for at du kompenserer med andre varmekilder i bygget og bruk heller vinduer og ventiler for å lufte med jevne mellomrom.

Er du usikker på om anlegget ditt håndterer kulden, bør du kontakte en servicepartner.

– Vi bistår gjerne kunder med rådgivning og hjelp tilpasset behov og anlegg, avslutter Enger.

Førland-Larsen leter etter de gode løsningene som oppfyller kravene for godt inneklima når nye bygg prosjekteres eller eldre bygg rehabiliteres.

Diffus ventilering gjennom taket

En slik løsning er å bytte ut vanlige ventilasjonsventiler i himling med «diffus ventilasjon». Her føres frisk luft inn i toppen av rommet med lav hastighet og trekkes av med et sentralt avtrekk oppe i rommet. Diffus ventilasjon skjer altså gjennom himlingsplatene. En fordel med det er at man kun trenger 15–20 centimeter med luftrom over himlingen, mens tradisjonelle ventilasjonsventiler ofte krever en halvmeter eller mer.

– Det betyr at man i nybygg kan planlegge for en høyere himling. I rehabiliteringsprosjekt gir dette mulighet for å høyne taket. Det bedrer romfølelsen, sier Førland-Larsen.

Termisk batteri

En annen mulighet er å kombinere lavtemperaturoppvarming med høytemperaturkjøling i byggets system for gulvvarme.

– Det kaller vi et termisk batteri. Når det er varmt, kan gulvvarmesystemet svale rommet ved å senke gulvtemperaturen ned mot 19 grader. Det kan kombineres med varmepumper og energibrønner. Det gjør det mulig å dumpe sommervarmen ned i grunnen, for å hente den opp igjen om vinteren. Slik bruk av gulvvarme betyr at det får både kjøle-/svalefunksjon og oppvarmingsfunksjon, sier han.

Hybride løsninger

Et alternativ til diffus ventilasjon er å kombinere det mekaniske ventilasjonssystemet med naturlig ventilasjon. Dette kan gi gode resultat for rehabiliteringsprosjekt med utilstrekkelig ventilasjonssystem.

– For eksempel: Hvis rehabiliteringsprosjektet har et ventilasjonssystem som dekker mellom 70-100 prosent av behovet, kan dette basissystemet toppes med automatisk styring av vinduene, sier han.

Det forutsetter at det er mulig å åpne vinduet. Tidligere ble næringsbygg ofte bygget uten den muligheten. Begrunnelsen var at åpne vindu forstyrret ventilasjon, oppvarming og kjøling.

– Det var en feil. Det ga misfornøyde brukere uten kontroll over eget innemiljø. Forskning viser at uansett hvor godt inneklimaet egentlig er, oppleves det dårligere hvis brukeren ikke har noen form for kontroll. Derfor må vi ta hensyn til psykologi når vi designer inneklima, sier han.

Størst kjølebehov

Moderne næringsbygg med god isolering, trenger mindre oppvarming enn før. Til gjengjeld øker kjølebehovet. Selv med varmere klima vil natten alltid være kjøligere enn dagen. Det kan utnyttes. Bygget kan selv magasinere kulde om natten, som avgis som kjøling om dagen. Med diffus himling kan dette gjøres ved å lede kjølig natteluft inn i hulrommet over himlingen. Dermed kjøles betongen ned, og svaler rommet nedenfor på dagtid.

Selv om varmebehovet er redusert, kan man likevel utnytte glassfasaden til oppvarming. Ventilasjonsvindu er eksempel på det. Luft trekkes inn i bunnen av et vindu der det forvarmes inni sjiktene i vinduet både av sola og varmetapet fra rommet. Den forvarmede luften slippes inn i rommet i toppen av vinduet og dras gjennom rommet ved hjelp av avtrekksvifter. Deretter kan varmen gjenvinnes med varmepumper og fordeles videre rundt i bygget via vannbåren varme.

Kost/nytte

– Én av mine kjepphester er å finne balansen mellom hvor komplekst og hvor enkelt du lager ditt ventilasjonssystem, sier Førland-Larsen.

Enklere system forbruker mer energi. Komplekse system har flere bevegelige deler som kan gå i stykker, og har derfor kortere levetid. Komplekse system er også ofte dyrere.

– Vi må finne rett balanse mellom hvor godt ventilasjonssystem vi skal ha til energisparing, sett opp mot krysningspunktet for økonomien i systemets levetid. Det er ofte dyrt å spare den siste kronen, sier han.

Eksempler

Førland-Larsen nevner flere eksempler på bygg med spesielt gode løsninger for inneklima.

– Den eneste muligheten for å få til bedre ventilasjon i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo, var å bruke diffus ventilasjon. Det samme gjelder ombyggingen av rådhuset i Stavanger, sier han.

Jotron Arena i Larvik er et hybridventilert bygg der diffus ventilasjon kombineres med grunnvarme og energibrønner.

– Dårlig ventilasjon er ofte premisset for at man river et bygg for å bygge nytt. Hvis man får samme funksjonalitet i rehabiliteringsprosjektet som i nybygg, vil det spare mange bygg fra å bli revet, sier Førland-Larsen.

– Generelt sett er vi ikke gode nok til å rehabilitere bygninger. Det gjenstår et enormt arbeid med å energieffektivisere bygningsmassen rundt om i landet. Ved å gjøre klimaanleggene smartere og mer effektive, vil man få mer inneklima per krone og kilowatt, sier Sverre Bjørn Holøs, seniorforsker ved SINTEF Community.

Ventilasjon et nødvendig onde

Mer bærekraftig byggebransje innebærer mindre rivning og mer gjenbruk. Holøs ser ikke hensynet til bedre inneklima som en driver for økt sirkularitet og gjenbruk. Men i ombruksprosesser er det nødvendig å legge vekt på effekten på inneklimaet, uten at inneklimaet brukes som en unødvendig bremsekloss mot mer gjenbruk av bygg og materialer.

– Jeg pleier å kalle mekanisk ventilasjon for et nødvendig onde, sier Holøs med et smil.

Med det sikter han til at mekanisk ventilasjon tar plass, lager støy og krever energi. Til gjengjeld styres luften dit man vil, varme og kulde gjenvinnes, og partikler og forurensing fra uteluften filtreres bort.

– Mange virksomheter har ikke noe bevisst forhold til at luft er vårt viktigste næringsmiddel, sier han.

Naturlig lufting kan supplere mekanisk ventilasjon når uteluften har god kvalitet både med tanke på temperatur og forurensing. Men ikke når kuldelokket legger seg over storbyen med svevestøv fra asfalt og vedfyring som helsefarlig krydder.

– Husk å plassere ventilasjonssystemets luftinntak på et hensiktsmessig sted så en ikke trekker inn unødvendig mye forurensing. Uteluften er råvaren som behandles i ventilasjonsanlegget, sier han.

Sørg for nok plass

Ifølge seniorforskeren har mange bygg fortsatt «dumme» ventilasjonsanlegg. De gir god luftkvalitet i tomme rom, men ikke så god der det er folk. Luften i ventilasjonssystemet må fordeles optimalt rundt i bygget, men også rundt i hvert enkelt rom. Smarte sensorstyrte styringssystem kan sørge for ventilasjon der folk er.

– Det finnes også bygninger med underdimensjonerte tilførselsveier, trange luftekanaler med lite plass. Da blir det mer utfordrende å få frem store luftmengder. Man får store trykkfall, som gir mer støy og som øker energibehovet, sier Holøs.

Riktig ventilasjonsløsning vil variere fra bygg til bygg. Holøs anbefaler å kontakte en ventilasjonsrådgiver for å kartlegge muligheter og behov.

Jens Petter Burud, direktør for bærekraft i Caverion Norge AS, har selv fortid som VVS-rådgiver. Han mener godt inneklima er essensielt for at folk skal trives på arbeidsplassen.

– Godt inneklima er grunnlaget for god helse og økt produktivitet, sier han.

Trenger ikke bytte alt

I bygg med eldre ventilasjonsanlegg må man ikke bytte alt for å få god effekt. Ombruk av ventilasjonsaggregatet er bærekraftig. Ventilasjonsaggregatet består av mye metall, metallproduksjon gir klimagassutslipp, så i bærekraftperspektiv er det ofte mer gunstig å oppgradere eksisterende anlegg med nye komponenter. Burud fremhever spesielt to deler som med fordel kan byttes ut.

– Moderne aggregat har mer energieffektive vifter nå enn før. I tillegg er varmegjenvinningssystemene forbedret. Ved å bytte ut viftene og varmegjenvinningssystemet, kan man spare mye energi, sier han.

Moderne vifter lager mindre støy enn før. Hvis det gjør at noe av støydempingen kan fjernes, gir det redusert trykkfall, som igjen betyr at man forbruker mindre energi på viftedrift.

Skiftes hele det gamle aggregatet ut, betyr det ikke at det må kastes. Kanskje kan det gjenbrukes et annet sted i bygget med lavere krav til ventilasjon.

Burud trekker også frem smarte styringssystem for ventilasjonsanlegg som løsninger som bør vurderes.

Etterlyser mer statlig støtte

Burud vil ikke si at byggebransjen er treg med å vurdere oppgradering av ventilasjonssystem, selv om han ser at flere bedrifter ville hatt nytte av å skape et bedre inneklima for sine ansatte. Men som med alle andre investeringer kommer det med en kostnad. Derfor ønsker Burud bedre incentiv og flere støtteordninger fra det offentlige.

– Det har sin kostnad å oppgradere ventilasjonssystem. I en tid med strømkrise brukes mye penger på å utvikle teknologi for å lagre CO₂ og produsere ny kraft. Men det er for lite fokus på energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. Vi burde hatt bedre statlige støtteordninger for slike tiltak på eldre bygg. Da ville vi sett at flere ville oppgradert sine bygg, sier han.

Livsvitenskapsbygget skal være et felles anlegg for ledende universitets- og sykehusmiljøer innen livsvitenskap og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området. Her vil både Universitetet i Oslo og Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus holde til. Betydelige deler av det 97 500 kvadratmeter store bygget vil være forsknings- og undervisningslaboratorier med svært avansert utstyr.

– Tildelingen av denne kontrakten er en bekreftelse på at Norconsult evner å tilby skreddersydd teknisk kompetanse i store, komplekse prosjekter som Livsvitenskapsbygget. Vi ser frem til å samarbeide tett med GK i dette oppdraget, og til å innfri Statsbyggs høye forventninger. Grunnet kombinasjonen av størrelse, kompleksitet og høye digitale ambisjoner, er dette et ambisiøst og krevende prosjekt, som stiller høye krav til våre medarbeideres solide fagkompetanse, sier Bård Hernes, konserndirektør Hovedkontor i Norconsult.

Norconsults inntekter fra kontrakten er estimert til 70–80 millioner kroner.