Assemblin Group AB offentliggjorde i dag, fredag 23. februar, fjerde kvartalsrapport og årsregnskapet for 2023. Både den norske delen av virksomheten og Assemblin-konsernet som helhet avsluttet fjoråret med stor ordreinngang og stabil lønnsomhet.

– Et meget sterkt fjerde kvartal gjorde at vi kunne vise til fortsatt vekst for hele året, samtidig som lønnsomheten økte. Det store positive innslaget i fjerde kvartal var imidlertid den høye ordreinngangen, sier konsernsjef Mats Johansson.

Omsetning og resultat

I Norge kunne Assemblin i fjor bokføre en nettoomsetning på 2.198 (2.038) MSEK – en økning på 7,9 prosent sammenlignet med 2022. Veksten ble drevet av både organisk vekst og oppkjøp. Justert EBITA-margin forble høy og utgjorde 8,3 (8,3) prosent.

Ordreinngangen i Norge beløp seg til 2 222 (1 861) MSEK, noe som bidro til en ordrereserve ved utgangen av året på 1 716 (1 763) MSEK. Andelen serviceoppdrag utgjorde 47 prosent på årsbasis.

Forsvarer resultatgraden

– I et år som har vært betydelig tøffere, og gitt oss større utfordringer enn vi har hatt de foregående årene, er vi svært godt fornøyde med at vi opprettholder omsetningstallene, samtidig som vi klarer å forsvare den høye resultatgraden, sier Skancke Hansen.

– Organisasjonen har virkelig måttet jobbe for dette resultatet. Både ventilasjon og elektro har bidratt til å løfte resultatet i Norge til over 8 prosent, og i alle ledd av virksomheten har vi nærmest snudd hver eneste stein for å finne mulige kostnadsbesparelser. Gjennom justeringer i organisasjonen, reforhandling av avtaler og innkjøpsbetingelser og generelt søkelys på kostnadskontroll, har vi klart å redusere de faste kostnadene og leverte, etter min mening, et knallsterkt resultat på så å si alle områder i 2023. Uten en stabil, engasjert og lojal organisasjon ville ikke dette vært mulig, sier han.

Oppkjøp og organisasjon

Assemblin gjennomførte i 2023 hele fem oppkjøp, som samlet tilførte virksomheten cirka 200 nye medarbeidere. Oppkjøpene styrket samtlige tekniske fag; rør, elektro og ventilasjon. To av bedriftene, Ariemi AS i Tønsberg og MV Elektro AS i Oslo var rene bemanningsselskaper, som bidro til å sikre Assemblin nødvendig mannskapskapasitet etter at innleieforbudet trådte i kraft 1. april 2023.

Assemblins ventilasjonsvirksomhet hadde en betydelig vekst i både oppdrag, omsetning og bemanning i 2023. Med 50 ansatte omsatte virksomheten for rundt 230 millioner med 10 prosent fortjenestemargin.

I 2023 ble det også etablert en ny produksjonsavdeling med søkelys på tjenester innenfor grønn teknologi.

Assemblin Group AB

For konsernselskapet Assemblin Group AB økte nettoomsetning i 2023 med 9,1 prosent til 14 751 (13 521) MSEK. Av dette var 3,8 prosentpoeng organisk vekst, 5 prosentpoeng oppkjøpsdrevet og 0,2 prosentpoeng valutakursdrevet.

Justert EBITA-margin for året endte på 7,2 prosent.

Luft kan blant annet inneholde forurensninger som veistøv, eksos, pollen og virus. Spesielt i kalde perioder med lite vind er det mye partikkelforurensning ute.

– Sjekker du din egen kommune på luftkvalitet.nilu.no, kan du se at det allerede hittil i år har vært mange overskridelser av luftkvalitetskriteriene for de minste partiklene i både større og mindre byer i Norge, sier seniorforsker Sverre Holøs i SINTEF.

Forskningsinstituttet anbefaler derfor at man velger luftfiltre som stopper det meste av disse små partiklene. God filtrering fører til mindre støvinnhold i tillufta og gir en sterk reduksjon av eksponering for allergener. 

Gir råd om prosjektering og drift

Den oppdaterte anvisningen i Byggforskserien 552.331 Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg gir råd om prosjektering og valg av luftfilter i ventilasjonsanlegg. Anvisningen beskriver hvilke krav og anbefalinger som gjelder, og tar for seg ulike filtertyper og klassifisering av filteregenskaper.

Det gis råd om valg av filterkvalitet for tilluft og avtrekk, samt trykkfall og energibruk til vifter. Anvisningen gir også råd om drift og utskifting av filter. 

Store forskjeller i energibehov

– Energibehovet til viftedriften i et stort anlegg kan variere med flere tusen kilowattimer i året, avhengig av hvilket filter man velger, forteller Holøs.

– Riktig filtervalg er derfor et enkelt, raskt og viktig bidrag til lavere energikostnad. 

Svevestøv, NO2 og ozon er de viktigste luftforurensningene som fører til plager, sykdom og død i vår del av verden. Svevestøv er det viktigste å fjerne av hensyn til komfort, helse og for tidlig død.

Partikler i inneluften kan gi ubehag som følelse av tørr luft og irriterte øyne, hud og slimhinner. Pollen utgjør også et betydelig problem for mange allergikere.

Markedskonsulent i Gjensidige, Ingrid Borge Karterud, forteller at de generelt ser en økning i frostskader i drifts- og næringsbygg, spesielt etter perioder med sprengkulde.

– Typiske skader er frosne rør som tiner og forårsaker lekkasjer i bygg, både i private og kommunale.

Selv med en solid forsikring kan egenandeler og driftsstans etter en frostskade være utfordrende å håndtere. Karterud oppfordrer byggeiere og driftere til å beskytte eiendommen godt for å unngå unødvendige skader.

– En generell regel bør være å holde temperaturen i rom med rørføringer på over ti grader. Kartlegg derfor rørføringer før du justerer temperaturen i bygget.

I tillegg oppfordrer hun alle byggeiere til å forebygge skader gjennom å:

• Sjekke at rør med frostbeskyttelsestiltak, som varmekabler, ekstra isolasjon og frostvæsker, er i god stand.
• Gjennomføre og kontrollere rutiner for tømming av rørledninger, spesielt utendørs installasjoner, før vinterhalvåret.
• Gjennomføre inspeksjon av luker og vinduer som kan forårsake kaldt trekk i rom med vanninstallasjoner – gjør nødvendige grep for ekstra frostbeskyttelse.

Hvis uhellet først er ute

Dersom rørene allerede har fryst råder hun byggeiere og driftere til å holde oppsyn med røret for å forhindre vannskader, samt å unngå å bruke varmekilder til tining, da dette kan resultere i brann.

– Husk at reparasjon av utvendige rør krever kompetanse og utstyr. Ta derfor kontakt med kompetente fagfolk ved behov, sier Karterud.

Ved akutt vannskade anbefaler markedskonsulenten å stenge vann og ta sikringen i de etasjene som er påvirket.

– I tillegg bør du flytte løse gjenstander og tørke opp vann der det er mulig. Husk å kontakte forsikringsselskapet for å melde skade.

Frost i ventilasjonsbatterier kan føre til store vannskader

I tillegg til frosne rør kan frost i ventilasjonsbatterier føre til store ødeleggelser i form av ødelagte tekniske komponenter og vannskader i teknisk rom og bygget for øvrig. Fagdirektør i GK og professor ll ved OsloMet, Mads Mysen, forklarer nærmere:

– Hvis væsken i batteriet fryser til is, vil utvidelsen gjøre at rørene i varmebatteriene sprenger og batteriene blir ødelagt. Når det blir mildvær og væsken tiner kan det resultere i vannskader. Vi har sett skrekktilfeller hvor vannet fra batteriene pumpes ut og skaper store vannskader i hele bygget og ødelegger teknisk anlegg.

Dersom ventilasjonsanlegget streiker, kan det også få andre følgeskader som dårlig inneklima i bygget.

– Uten tilluft blir det dårlig inneluft med høye CO2- nivåer og feil innetemperatur i rommene. Dette kan i verstefall kan gjøre det umulig å bruke bygget som arbeidsplass, advarer Mysen.

Ta fysisk sjekk i teknisk rom

Ventilasjonsteknikker i GK, Ole Gunnar Enger, forteller at han kjenner til hele fem bygg som fikk sine ventilasjonsbatterier ødelagt da sibirkulden inntraff Sør-Norge i begynnelsen av januar.

Når det nå kommer en ny periode med sprengkulde, anbefaler han driftere å ikke lene seg blindt på informasjonen de får via SD-bilde og overvåkningsplattformer.

– Når det er såpass avvikende temperaturer, bør du som drifter ha som tommelfingerregel at du tar deg en tur i teknisk rom minst én gang om dagen for å sjekke fysisk at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal, sier Engen.

Mysen sier seg enig og har samlet fem gode råd til driftere for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier.

Fem tips for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier:

1. Sjekk at inntaks- og avkastspjeld tetter helt når ventilasjonsanlegget er slått av. Små utettheter gir en utilsiktet luftstrøm som kan medføre frostskadde batterier, samt at dette fører til unødig energibruk. Dette kan du sjekke manuelt ved å åpne luken inn til aggregatet. Bruk gjerne en hodelykt så du ser godt.
2. Sjekk at varmegjenvinner går som normalt og at luftmengdene er balanserte. Dette kan du sjekke ved å lese av SD-bilde. I tillegg bør du sjekke dette manuelt ved å åpne luka til ventilasjonsaggregatet. Hvis du har en roterende varmegjenvinner ser du at den spinner.
3. Sjekk at oppstarts- og stansesekvensene er riktig. Det er viktig at avtrekksvifta og varmegjenvinner starter før tilluftsvifta for å unngå frostskadde batterier. Derfor er det også viktig å starte og stoppe aggregatet via SD-anlegg, tidsur eller tavlevender. Du må ikke stanse anlegget med å kutte strømtilførselen.
4. Sjekk frostvæskenivå hvis du har batterigjenvinner og etterfyll hvis det er behov. Dersom det er for lave nivåer, kan det fryse.
5. Følg ekstra nøye med på at alt går som normalt på SD-anlegget (temperaturnivåer, luftmengdebalanse, ventilpådrag). Avvik kan raskt gi frostskade i sprengkulden.

Gamle ventilasjonsanlegg bør skrus helt av

Ventilasjonsteknikker Enger erfarer at noen eldre anlegg ikke takler temperatur under 15 minusgrader. Da er kanskje det beste alternativet å skru ventilasjonsanlegget helt av i deler av døgnet, spesielt på tidsrom hvor bygget ikke er i bruk. GK kan bistå med å legge opp en slik rutine.

– Nyere ventilasjonsanlegg er dimensjonert for å takle kulda og trapper automatisk ned ventilasjonsgraden for å håndtere utetemperaturene. Opplever du at ventilasjonsanlegget ikke klarer å levere den innetemperaturen du har stilt det inn på, bør du heller skru anlegget av til temperaturene stiger igjen, sier han og legger til:

– Sørg for at du kompenserer med andre varmekilder i bygget og bruk heller vinduer og ventiler for å lufte med jevne mellomrom.

Er du usikker på om anlegget ditt håndterer kulden, bør du kontakte en servicepartner.

– Vi bistår gjerne kunder med rådgivning og hjelp tilpasset behov og anlegg, avslutter Enger.

Førland-Larsen leter etter de gode løsningene som oppfyller kravene for godt inneklima når nye bygg prosjekteres eller eldre bygg rehabiliteres.

Diffus ventilering gjennom taket

En slik løsning er å bytte ut vanlige ventilasjonsventiler i himling med «diffus ventilasjon». Her føres frisk luft inn i toppen av rommet med lav hastighet og trekkes av med et sentralt avtrekk oppe i rommet. Diffus ventilasjon skjer altså gjennom himlingsplatene. En fordel med det er at man kun trenger 15–20 centimeter med luftrom over himlingen, mens tradisjonelle ventilasjonsventiler ofte krever en halvmeter eller mer.

– Det betyr at man i nybygg kan planlegge for en høyere himling. I rehabiliteringsprosjekt gir dette mulighet for å høyne taket. Det bedrer romfølelsen, sier Førland-Larsen.

Termisk batteri

En annen mulighet er å kombinere lavtemperaturoppvarming med høytemperaturkjøling i byggets system for gulvvarme.

– Det kaller vi et termisk batteri. Når det er varmt, kan gulvvarmesystemet svale rommet ved å senke gulvtemperaturen ned mot 19 grader. Det kan kombineres med varmepumper og energibrønner. Det gjør det mulig å dumpe sommervarmen ned i grunnen, for å hente den opp igjen om vinteren. Slik bruk av gulvvarme betyr at det får både kjøle-/svalefunksjon og oppvarmingsfunksjon, sier han.

Hybride løsninger

Et alternativ til diffus ventilasjon er å kombinere det mekaniske ventilasjonssystemet med naturlig ventilasjon. Dette kan gi gode resultat for rehabiliteringsprosjekt med utilstrekkelig ventilasjonssystem.

– For eksempel: Hvis rehabiliteringsprosjektet har et ventilasjonssystem som dekker mellom 70-100 prosent av behovet, kan dette basissystemet toppes med automatisk styring av vinduene, sier han.

Det forutsetter at det er mulig å åpne vinduet. Tidligere ble næringsbygg ofte bygget uten den muligheten. Begrunnelsen var at åpne vindu forstyrret ventilasjon, oppvarming og kjøling.

– Det var en feil. Det ga misfornøyde brukere uten kontroll over eget innemiljø. Forskning viser at uansett hvor godt inneklimaet egentlig er, oppleves det dårligere hvis brukeren ikke har noen form for kontroll. Derfor må vi ta hensyn til psykologi når vi designer inneklima, sier han.

Størst kjølebehov

Moderne næringsbygg med god isolering, trenger mindre oppvarming enn før. Til gjengjeld øker kjølebehovet. Selv med varmere klima vil natten alltid være kjøligere enn dagen. Det kan utnyttes. Bygget kan selv magasinere kulde om natten, som avgis som kjøling om dagen. Med diffus himling kan dette gjøres ved å lede kjølig natteluft inn i hulrommet over himlingen. Dermed kjøles betongen ned, og svaler rommet nedenfor på dagtid.

Selv om varmebehovet er redusert, kan man likevel utnytte glassfasaden til oppvarming. Ventilasjonsvindu er eksempel på det. Luft trekkes inn i bunnen av et vindu der det forvarmes inni sjiktene i vinduet både av sola og varmetapet fra rommet. Den forvarmede luften slippes inn i rommet i toppen av vinduet og dras gjennom rommet ved hjelp av avtrekksvifter. Deretter kan varmen gjenvinnes med varmepumper og fordeles videre rundt i bygget via vannbåren varme.

Kost/nytte

– Én av mine kjepphester er å finne balansen mellom hvor komplekst og hvor enkelt du lager ditt ventilasjonssystem, sier Førland-Larsen.

Enklere system forbruker mer energi. Komplekse system har flere bevegelige deler som kan gå i stykker, og har derfor kortere levetid. Komplekse system er også ofte dyrere.

– Vi må finne rett balanse mellom hvor godt ventilasjonssystem vi skal ha til energisparing, sett opp mot krysningspunktet for økonomien i systemets levetid. Det er ofte dyrt å spare den siste kronen, sier han.

Eksempler

Førland-Larsen nevner flere eksempler på bygg med spesielt gode løsninger for inneklima.

– Den eneste muligheten for å få til bedre ventilasjon i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo, var å bruke diffus ventilasjon. Det samme gjelder ombyggingen av rådhuset i Stavanger, sier han.

Jotron Arena i Larvik er et hybridventilert bygg der diffus ventilasjon kombineres med grunnvarme og energibrønner.

– Dårlig ventilasjon er ofte premisset for at man river et bygg for å bygge nytt. Hvis man får samme funksjonalitet i rehabiliteringsprosjektet som i nybygg, vil det spare mange bygg fra å bli revet, sier Førland-Larsen.

– Generelt sett er vi ikke gode nok til å rehabilitere bygninger. Det gjenstår et enormt arbeid med å energieffektivisere bygningsmassen rundt om i landet. Ved å gjøre klimaanleggene smartere og mer effektive, vil man få mer inneklima per krone og kilowatt, sier Sverre Bjørn Holøs, seniorforsker ved SINTEF Community.

Ventilasjon et nødvendig onde

Mer bærekraftig byggebransje innebærer mindre rivning og mer gjenbruk. Holøs ser ikke hensynet til bedre inneklima som en driver for økt sirkularitet og gjenbruk. Men i ombruksprosesser er det nødvendig å legge vekt på effekten på inneklimaet, uten at inneklimaet brukes som en unødvendig bremsekloss mot mer gjenbruk av bygg og materialer.

– Jeg pleier å kalle mekanisk ventilasjon for et nødvendig onde, sier Holøs med et smil.

Med det sikter han til at mekanisk ventilasjon tar plass, lager støy og krever energi. Til gjengjeld styres luften dit man vil, varme og kulde gjenvinnes, og partikler og forurensing fra uteluften filtreres bort.

– Mange virksomheter har ikke noe bevisst forhold til at luft er vårt viktigste næringsmiddel, sier han.

Naturlig lufting kan supplere mekanisk ventilasjon når uteluften har god kvalitet både med tanke på temperatur og forurensing. Men ikke når kuldelokket legger seg over storbyen med svevestøv fra asfalt og vedfyring som helsefarlig krydder.

– Husk å plassere ventilasjonssystemets luftinntak på et hensiktsmessig sted så en ikke trekker inn unødvendig mye forurensing. Uteluften er råvaren som behandles i ventilasjonsanlegget, sier han.

Sørg for nok plass

Ifølge seniorforskeren har mange bygg fortsatt «dumme» ventilasjonsanlegg. De gir god luftkvalitet i tomme rom, men ikke så god der det er folk. Luften i ventilasjonssystemet må fordeles optimalt rundt i bygget, men også rundt i hvert enkelt rom. Smarte sensorstyrte styringssystem kan sørge for ventilasjon der folk er.

Jens Petter Burud. Foto privat

– Det finnes også bygninger med underdimensjonerte tilførselsveier, trange luftekanaler med lite plass. Da blir det mer utfordrende å få frem store luftmengder. Man får store trykkfall, som gir mer støy og som øker energibehovet, sier Holøs.

Riktig ventilasjonsløsning vil variere fra bygg til bygg. Holøs anbefaler å kontakte en ventilasjonsrådgiver for å kartlegge muligheter og behov.

Jens Petter Burud, direktør for bærekraft i Caverion Norge AS, har selv fortid som VVS-rådgiver. Han mener godt inneklima er essensielt for at folk skal trives på arbeidsplassen.

– Godt inneklima er grunnlaget for god helse og økt produktivitet, sier han.

Trenger ikke bytte alt

I bygg med eldre ventilasjonsanlegg må man ikke bytte alt for å få god effekt. Ombruk av ventilasjonsaggregatet er bærekraftig. Ventilasjonsaggregatet består av mye metall, metallproduksjon gir klimagassutslipp, så i bærekraftperspektiv er det ofte mer gunstig å oppgradere eksisterende anlegg med nye komponenter. Burud fremhever spesielt to deler som med fordel kan byttes ut.

– Moderne aggregat har mer energieffektive vifter nå enn før. I tillegg er varmegjenvinningssystemene forbedret. Ved å bytte ut viftene og varmegjenvinningssystemet, kan man spare mye energi, sier han.

Moderne vifter lager mindre støy enn før. Hvis det gjør at noe av støydempingen kan fjernes, gir det redusert trykkfall, som igjen betyr at man forbruker mindre energi på viftedrift.

Skiftes hele det gamle aggregatet ut, betyr det ikke at det må kastes. Kanskje kan det gjenbrukes et annet sted i bygget med lavere krav til ventilasjon.

Burud trekker også frem smarte styringssystem for ventilasjonsanlegg som løsninger som bør vurderes.

Etterlyser mer statlig støtte

Burud vil ikke si at byggebransjen er treg med å vurdere oppgradering av ventilasjonssystem, selv om han ser at flere bedrifter ville hatt nytte av å skape et bedre inneklima for sine ansatte. Men som med alle andre investeringer kommer det med en kostnad. Derfor ønsker Burud bedre incentiv og flere støtteordninger fra det offentlige.

– Det har sin kostnad å oppgradere ventilasjonssystem. I en tid med strømkrise brukes mye penger på å utvikle teknologi for å lagre CO₂ og produsere ny kraft. Men det er for lite fokus på energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. Vi burde hatt bedre statlige støtteordninger for slike tiltak på eldre bygg. Da ville vi sett at flere ville oppgradert sine bygg, sier han.

Livsvitenskapsbygget skal være et felles anlegg for ledende universitets- og sykehusmiljøer innen livsvitenskap og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området. Her vil både Universitetet i Oslo og Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus holde til. Betydelige deler av det 97 500 kvadratmeter store bygget vil være forsknings- og undervisningslaboratorier med svært avansert utstyr.

– Tildelingen av denne kontrakten er en bekreftelse på at Norconsult evner å tilby skreddersydd teknisk kompetanse i store, komplekse prosjekter som Livsvitenskapsbygget. Vi ser frem til å samarbeide tett med GK i dette oppdraget, og til å innfri Statsbyggs høye forventninger. Grunnet kombinasjonen av størrelse, kompleksitet og høye digitale ambisjoner, er dette et ambisiøst og krevende prosjekt, som stiller høye krav til våre medarbeideres solide fagkompetanse, sier Bård Hernes, konserndirektør Hovedkontor i Norconsult.

Norconsults inntekter fra kontrakten er estimert til 70–80 millioner kroner.

Gikk døgnet rundt

Startet med styring

Til en brøkdel av prisen

– Moderne ventilasjonssystemer er kompliserte, energikrevende og treffer ikke brukerens behov. De er designet for å gi høy komfort for gjennomsnittsbrukeren, men har ikke brukergrensesnitt mot hver enkelt. Vi får en ond spiral som jeg tror mange kjenner igjen fra kontorlokaler, selv i helt nye bygg, sier sjefsrådgiver Niels Lassen i Skanska Teknikk.

Steile fronter

Han forteller at når noen synes det er for kaldt, setter driftstekniker opp temperaturen i hele lokalet. Da klager andre over «tett luft», han øker mengden ventilasjonsluft: Det gir mer trekk, nye klager og enda høyere temperatur. Det blir steile fronter og høyere energibehov enn planlagt, sier han. Investeringen i avanserte ventilasjonssystemer er dermed bortkastet.

– Det er på tide å spørre brukerne om de er fornøyd med sitt inneklima, få vite hva de ønsker mer eller mindre av, hva som ikke fungerer for dem, sier Niels Lassen. Han peker på det vil gi oss langt mer fornøyde brukere, høyere produktivitet, enklere og billigere systemer, samt langt lavere energibehov.

Powerhouse

Lassen er energirådgiver i og arbeider mye med Powerhouse-bygg. Det er en allianse av flere bedrifter som har laget en definisjon på hvordan fremtidens bygg må se ut for å løse klimakrisen. Lassen har nylig tatt doktorgrad i inneklima og smartbygg med utgangspunkt i Powerhouse.

Powerhouse Brattørkaia. Foto: Skanska

– Vi mener det er verdens mest ambisiøse klimabygg. De produserer mer energi enn de bruker og har stort fokus på materialer og klimaavtrykk, sier han.

Passiv klimatisering

Ideen er å bruke naturlige drivkrefter for å hjelpe luften frem dit den skal, forteller han. Han vil åpne vinduene og la mekanisk ventilasjon fordele luften i bygget etter fortrengningsprinsippet.

– Ved å spille på lag og ikke motvirke de naturlige kreftene kan vi spare opptil 90 prosent av energien til ventilasjon i moderne bygg, sier han.

Energibehov til oppvarming og kjøling reduseres ved å utnytte termisk lagring i tunge materialer i byggets bæresystemer, som betongdekker, påpeker han.

– Bransjens fokus på fysisk «perfekt» inneklima er ikke i samsvar med brukernes behov for kontroll og informasjon. Målinger viser at Powerhouse-byggene har minst like fornøyde brukere som andre nye bygg. Vi ønsker å bruke dette prinsippet i alle nye bygg, supplert med lokale løsninger som varmeplater under pulten og systemer for tilbakemelding for å øke fornøydheten, sier Lassen.

Vil finne nye muligheter

– Jeg tok doktorgraden i Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Jeg ville finne muligheter for å redusere energibruken og gi menneskene som lever inne i bygningene bedre luft, og dermed bedre helse og mindre sykefravær, sier seniorforsker Maria Justo Alonso i SINTEF Community.

Hun leverte nylig sin doktorgradsavhandling “Improvements in demand-controlled ventilation to reduce energy use and improve indoor air quality”.

Må installer ventilasjon når vi gjør bygg tettere

Byggene ble forbedret i takt med skjerpede krav til energibruk. Tidligere var husene utette med naturlig ventilasjon som tok med seg forurenset luft ut av huset.

– For å spare energi til oppvarming gjorde vi husene tettere, men det betyr at forurensninger som produseres inne blir igjen i huset. Vi kan ikke renovere gamle bygg uten å tenke på ventilasjon, sier Justo Alonso.

– Vi trenger avtrekk der vi produserer forurensning, som på kjøkkenet og WC. Når vi slipper ut varm inneluft taper vi energi. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning tar varme fra luften som går ut og bruker den til å varme opp friskluften som skal inn, forklarer Justo Alonso.

Omluft og tilluft

I sin doktorgrad har Justo Alonso jobbet med behovsstyring av ventilasjon og bruk av omluft.

– Vi sparer mye energi når vi ventilerer trinnvis basert på virkelige behov, ikke bare lar ventilasjon gå for fullt. Når en andel av avtrekksluften fra et rom blandes med frisk luft og returneres til lokalene, kalles det omluft, sier hun.

En viktig del av Justo Alonsos doktorgrad var å måle luftkvalitet.

– Kvaliteten på avtrekksluft måles og sammenlignes med uteluftkvaliteten. Hvis man skal kjøre omluft sendes avtrekksluften gjennom et filter slik at støv og partikler ikke føres tilbake. Deretter blandes den med friskluft og blåses inn i rommet igjen, sier hun.

Ventilasjon må være i drift hele døgnet

Hun påpeker at luft i boliger inneholder forurensning i form av gass, damp, støv og partikler. Mye av dette produserer vi selv. Steking av mat, vedfyring og forbrenning produserer formaldehyd og andre gasser som kan være helseskadelige over tid.

– Det er mange misforståelser når det kommer til ventilasjon. I offentlige bygg som slås ofte ventilasjonen av om natten, og settes på maks styrke før folk kommer om morgenen. Hensikten er å spare strøm. Men det finnes mange kilder til farlige gasser, og vi trenger å ha kontroll på luften hele tiden. Utfordringen er å ventilere smart , slippe ut forurensningene og få ren luft inn, sier hun.

Bygget egen sensor

Hun forteller at inneluft kan ha høye konsentrasjoner av forurensinger. Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet har anbefalinger for akseptert mengde, men det er vanskelig å sjekke innhold av svevestøv eller formaldehyd i luften fordi vi mangler gode og billige instrumenter som måler konsentrasjon.

Justo Alonso søkte sensorer som måler disse forurensningene, men fant bare kostbare laboratorieinstrumenter. Dermed laget hun et bærbart utstyr som måler konsentrasjoner av forurensninger. Dette bruker kommersielle lav-kostnad Arduinosensorer og Raspberry Pi til å kommunisere med og regulere ventilasjonssystemet.

– For at mange skal kunne ta det i bruk har jeg har vært opptatt av at prisen må være sammenlignbar med de CO₂- og temperatursensorer som brukes i bygninger i dag. Derfor satte jeg en makspris på 200 euro for mitt instrument, forteller hun.

– Markedet etterspør ventilasjonstjenester, og selv om avdelingen i Sarpsborg knapt har rukket å flytte inn i lokalene, har vi allerede flere store forespørsler på blokken. Vi har stor tro på potensialet i å kunne tilby et komplett tjenestespekter og jobbe i tospann med røravdelingene våre, sier ventilasjonssjef Stein Arne Sværen i Assemblin.

På landbasis har Assemblin ca. 950 ansatte og omsetter for rett over to milliarder kroner. Selskapet har størst virksomhet innenfor rørfaget, men har også egne avdelinger for elektro og ventilasjon.

Assemblin Ventilasjon AS ble etablert som eget selskap i 2019. Frem til nå har virksomheten vært konsentrert om én avdeling i Drammen, men utvides altså med 11 nye medarbeidere i Sarpsborg.

– Vi har alltid hatt som målsetning å bygge intern kompetanse og ha så stor andel fast ansatte som mulig. Den nye ventilasjonsavdelingen bygger oppunder denne strategien, men blir ekstra viktig for oss når det nye, innstrammede regelverket om bruk av innleid arbeidskraft trer i kraft 1. april. Jeg ser ikke bort fra at vi relativt raskt vil kunne få behov for å styrke kapasiteten og ansette enda flere teknikere og montører i både Drammen og Sarpsborg, sier Sværen.