Borgafjellet barneskule er et godt eksempel på et av de viktigste kvalitetsprinsippene for bygg og eiendom – å sørge for et godt inneklima for elever og ansatte.

En pionér

For å oppnå best mulig inneklima la Bjørnafjorden kommune føringer om bruk av massivtre og benytte en kombinasjon av naturlig og mekanisk ventilasjon, såkalt hybrid ventilasjon. I følge LINK Arkitektur er Borgafjellet skule hittil det eneste skolebygget i Norge som benytter denne typen ventilasjon. Arkitekt og prosjektleder Bjørn Feltens fra LINK Arkitektur forteller at de måtte se til utlandet for å finne tilsvarende byggeprosjekt å hente inspirasjon og kunnskap:

– For meg var det veldig inspirerende at byggherren, Bjørnafjorden kommune, ble så engasjert og motivert for å gå “all in” med en slik innovativ løsning. Det har vært en rik læringsopplevelse for begge parter å samarbeide så tett under hele prosessen, forteller han.

Den naturlige ventilasjonen skjer ved hjelp av motoriserte vinduer med nøye planlagte mønster for åpning og lukking i både klasserom, fellesareal og kontor. Denne løsningen forbedrer luftkvaliteten samt regulerer temperaturen effektivt. Den er energigunstig og gir samtidig et godt inneklima som stimulerer til læring og kreativitet.

Høye klima- og miljømål

Barneskolen er bygget i to etasjer i massivtre og har et samlet areal på 7100 kvadratmeter. Det er brukt tre i både yttervegger, innervegger, etasjeskiller, tak, trapper, rekkverk og bærende innervegger. Selv ikke-bærende innervegger er kledd i massive treoverflater. Resultatet er et stort kutt i klimagassutslipp og et stabilt luftfuktighetsnivå innendørs.

Kommunen hadde satt høye klima- og miljømål for byggeprosjektet. Et viktig mål var å benytte lokalprodusert fornybar energi i det nye skolebygget, og det ble derfor installert energibrønner lokalt og et solcelleanlegg på taket som produserer 80.000 kwh i året. I samvirkning med naturlig og mekanisk ventilasjon forteller byggherre at det reduserer energibruken og reduserer skolens klimaavtrykk i drift.

Troms og Finnmark fylkeskommune offentliggjorde i januar 2023 en begrenset plan- og designkonkurranse om ny videregående skole i Harstad sentrum. Konkurransen ble levert i juni i år, og vinnerutkastet er nå kåret.

Vinnerteamet består av:

• Arkitekt: Ola Roald Arkitektur AS og C.F Møller Architects
• Landskapsarkitekt: SLA AS
• Wildcard-kontor/medvirkning*: MakersHub
• Rådgivende ingeniører: Rambøll AS

– Med bakgrunn i det spennende konkurranseunderlaget, har teamet gjennomført en intens og engasjert prosess for å komme frem til vinnerforslaget. Vi ser med stor lyst frem til videreutviklingen av forslaget i tett samarbeid med byggherre, brukere og alle andre involverte i dette viktige prosjektet, sier Ola Roald.

Mer enn en skole!

Den nye skolen blir et kulturelt peilemerke og episenter for læring og sosialt samvær ved havnefronten i Harstad by. Området skal revitaliseres og den nye vgs i Harstad blir en attraktiv og levende møteplass for alle byens innbyggere. Det tidligere verftsområdet skal være et sted der ungdommen fra hele fylket samles for å utdanne seg, skape nye relasjoner seg imellom og med byen for øvrig. Med “Varden” som en inspirerende ramme rundt dette, noe som ga navnet til konkurranseutkastet.

– Den nye videregående skolen i Harstad vil fremstå som et fyrtårn man kan navigere ut fra, når besøkende ankommer sjøveien til Harstad eller når man som Harstadværing søker mot havnefronten.

– Skolen blir byens nye Varde, sier Thue Borgen Hasløv fra C.F. Møller.

I den mørke årstiden opplyses havnen av gløden fra aktivitetene på bakkeplan, verkstedene, hjerterommet og det øverste nordlysobservatoriet. På dagtid vil byrommene og takflatene omkring skolen yre av liv og aktivitet. Den nye videregående skolen i Harstad er en viktig del av revitaliseringen av det før så aktive havneområdet og bidrar til den positive utviklingen av den nye bydelen.

Bygget knytter fortid og fremtid sammen

Bygget utrykker i form og funksjon historien fra den opprinnelige verkstedsbyen, til det moderne og urbane industrisamfunnet som er i ferd med å utvikle seg i denne delen av byen. Den nye bygningen trapper seg på den ene siden ned mot småhusbebyggelsen og trapper seg på den andre siden opp mot fjellet, Equinor-bygget og utsikten og kulminerer som et fyrtårn mot havet. Denne trappingen knyttes til en grønn akse som strekker seg gjennom bygget og skaper tilgang til attraktive oppholdsarealer på taket. Store deler av taket er gjort tilgjengelige for brukerne og besøkende og vil tilby aktiviteter, møteplasser og utstillinger. Det er også lagt opp til store kulturarrangementer for hele regionen med konserter i konsertsalen, danseforestillinger eller undervisning i dansesalene, innebandyturnering i idrettshallen og malekurs på taket med utsikt utover fjorden.

Harstad Havnepark: En ny møteplass mellom by og vann

Den lokale naturen og karakteren har stort fokus i utformingen av skolens uterom. De nye gaterom, torg, plasser og park er derfor tilpasset havnemiljøets rå estetikk og kystens livlige naturmangfold. Midt mellom bygningene og vannkanten ligger Harstads nyeste tilskudd: Havneparken.

–Havneparken blir Harstads nye maritime naturpark, der byen møter vannet i et frodig og naturlikt landskap. Her blir det mulighet for lek og avslapning – og for å ta seg et bad i sjøen etterfulgt av en tur i saunaen, sier E.C. Forfang fra SLA. Parken er i tillegg designet med naturbaserte løsninger for å håndtere regnvann og tidevann – blant annet med en ’tidevannssone’, som kan oversvømmes.

Peiler seg inn på å bli nullutslippsbygg

– Ny videregående skole i Harstad har ambisjoner om å bli et plusshus som skal sertifiseres etter BREEAM NOR-standarden “Very Good”, og bli et bygg som på egenhånd produserer energi ved hjelp av solceller på både tak og fasade og materialer med lavt klimagassavtrykk, sier teamleder Ferry Smits fra Rambøll.

*Wildcard er en mulighet for at unge arkitekter kan delta i konkurranser, hvis de teamer opp med mere erfarne arkitekter. På den måte arbeides det med løpende å introdusere nye talenter i konkurransene

Skolen ligger sentralt plassert i Sjøskrenten, med panoramautsikt over Adventfjorden og Hiorthfjellet, og statsminister Jonas Gahr Støre fikk æren av å klippe snora og erklære skolen for åpnet i mars 2023.

– Vi har vært involvert i flere prosjekter på Svalbard tidligere, og dette er et av de av de største byggeprosjektet vi har hatt der. Skolen er bygd i massivtre, og siden jeg synes trekonstruksjoner er spennende var det veldig stas at vi fikk mulighet til å prosjektere dette, sier sivilingeniør i konstruksjonsteknikk Katrine Apeland Lyngøy i Multiconsult i Tromsø.

Bruk av synlig massivtre og fokus på redusert betongbruk er blant de konkrete og bærekraftige bidragene som ble gjort i prosjektet.

Som brannteknisk rådgiver har Multiconsult i samråd med prosjektet lagt til grunn branntekniske premisser som ivaretar forskriftsmessige krav til brannsikkerhet, og samtidig muliggjort byggherrens høye ambisjoner til et moderne, bærekraftig og spennende bygg med en sterk miljøprofil.

Multiconsult har vært ansvarlig for prosjekteringen og har bidratt med ekspertise innen blant annet prosjekteringsledelse, konstruksjonsteknikk, geoteknikk, brannrådgiving, bygningsfysikk og akustikk. I sluttfasen hadde også en ITB-koordinator fra Multiconsult ansvar for å sikre at alle tekniske systemer fungerte sammen og i henhold til standarder. Prosjektet er utviklet sammen med LINK Arkitektur, Multiconsults søsterselskap.

– Jeg vil berømme det gode samarbeidet vi har hatt med Hæhre Arctic i gjennomføringen av oppdraget, og til LINK Arkitektur for godt samspill i utviklingen av prosjektet, sier Lars-Thomas Nordkild, direktør i Nord for Multiconsult.

50 års levetid

Svalbard folkehøgskole åpnet allerede i 2019, men elevene har holdt til i midlertidige lokaler i påvente av nybygget.

Skolen har en tydelig miljøprofil med lavt energibehov og solcellepark på taket.

Som oppdragsleder styrte Katrine prosjektet fra Tromsø, og koblet på ressurser fra Multiconsult-kontorer både i Tromsø, Vadsø, Longyearbyen, Trondheim og Oslo. Svalbard folkehøgskole står støtt på 200 peler i permafrost.

– Med bakgrunn i at skolen ligger helt i sjøkanten måtte vi gjennomføre prøveboringer for å se hvor dypt vi måtte sette pelene. Friksjonspelene hviler ikke på berg, men er fryst inne i permafrosten – derfor måtte vi forsikre oss om at det virkelig var permafrost i grunnen, sier Katrine Apeland Lyngøy.

Vi må også sørge for at det forblir lufting under bygget slik at varmen innenfra ikke tiner permafrosten, forklarer Lorenzo Cicchetti, som er seksjonsleder ved Geoteknikk Samferdsel på Multiconsults hovedkontor i Oslo, og Tone Skogholt som har jobbet med permafrostoppdrag i Multiconsult i mer en 20 år fra Tromsø-kontoret.

På Svalbard er permafrosten diskontinuerlig, og det såkalte aktive laget, altså den delen av bakken som tiner hver sommer, har i gjennomsnitt økt med 25 centimeter siden 1998.

Skolen er bygget med 50 års levetid, og Multiconsult har lagt til grunn en studie som sier at det aktive laget i Longyearbyen vil være én meter tykkere i 2100 enn i dag.

– Dette blir et bra løft for Aursmoen sentrum og Aurskog-Høland kommune, sier prosjektsjef Jens Olav Kjærstad i Backe Romerike AS.

Backe Romerike AS er totalentreprenør på nye Aursmoen barnehage og skole, et prosjekt som inkluderer en ny 1.-10.-skole, en tiavdelings barnehage, svømmebasseng og flerbrukshall. Prosjektet skal være ferdig i juni 2025. Byggherre Aurskog-Høland kommune har en klar forventning om at prosjektet skal være bærekraftig, både under bygging og i fortsettelsen. De har også satt som mål å bli svanemerket. Totalentreprisekontrakten inkludert forprosjektfasen er på rundt 800 millioner kroner med moms.

Bærekraft

Den eksisterende skolen skal rives, med unntak av et rundt 15 år gammelt tilbygg som skal rehabiliteres og bli en del av barnehagen. Som et ledd i svanemerkingen velges miljøvennlige produkter og energiløsninger, både i byggeprosess og med tanke på bruken av bygget, eksempelvis ved at det får energieffektive, tekniske installasjoner. Materialvalg er et viktig bærekraftstiltak.

– Bæresystem i massivtre har ligget som føring fra dag én, og gir betydelig lavere CO₂-belastning enn stål og betong. Fasade og kledning blir i hovedsak trepanel. Treverket er mer ømtålig enn stål og betong når det kommer til fuktproblematikk i montasjefasen. Men det er også den eneste ulempen. Ellers er det bare fordeler: Lettere konstruksjoner som gir enklere fundamentering. Lunt og fint innemiljø, og mindre bråk og gjenklang for de som oppholder seg i bygget, sier Kjærstad.

Klimabesparelser

Den gamle skolen er 50-60 år gammel, med bæresystem i betong og teglfasader. Disse massene skal renses, knuses på byggeplass og brukes som fyllmasse. Gjenbruk gir klimabesparelser og økonomisk gevinst.

– Vi sparer transport fra og til byggeplass og trenger ikke kjøpe fyllmasse. Armeringsjernet tas ut og sendes til gjenvinning, men for øvrig kan vi bruke alt til fyllmasse under konstruksjonene der lovverket tillater at vi gjør det.

– Er det planer om ombruk?

– Ikke i betydelig omfang, men noe kan det bli, eksempelvis med inventar og lekeapparater i uteanlegget. Den gamle skolen har nådd forventet levetid, så det er ikke så mye der som er aktuelt for ombruk, sier Kjærstad.

Nye Aursmoen barnehage og skole får passivhusstandard, og blir godt isolert på tak, vegger og gulv. Kjærstad påpeker at en godt isolert bygningskropp er det viktigste tiltaket for å få ned energibruken. På teknisk anlegg blir det nærvarmeanlegg og vannbåren varme. Nærvarmeanlegget er flisfyrt.

Merbruk

Bygningsmassen skal ikke bare brukes av elever og barnehagebarn, men bli et møtested for hele Aurskog. Flerbruk, sambruk og merbruk er med å bidra til bærekraft.

– Ønsket er å samle funksjoner og utnytte bygget best mulig, sier Kjærstad.

Tomten er cirka 45 dekar, noe som blant annet krevde riving av noen kommunale boliger. Skolen rives i juni 2023, og elevene skal ha undervisning i midlertidige paviljonger de kommende skoleårene.

Svanemerket

Seniorrådgiver Tormod Lien i Svanemerket, forteller at tre skoler og én barnehage har fått svanemerket i Norge per mai 2023. De har flere søknader inne på pågående prosjekt, deriblant nye Aursmoen barnehage og skole. Man kan oppnå svanemerket dersom man oppfyller til sammen 42 obligatoriske krav og et antall poengkrav innenfor miljø- og bærekraftstemaene energi, kjemikaliekrav, klima, sirkulær økonomi og biodiversitet. De tre siste områdene er betydelig styrket i nylig lanserte reviderte krav.

– Eksempelvis må energibehov ligge 15 prosent under kravene i TEK17, det er krav til innblanding av resirkulert materiale i stål og aluminium, man må unngå et stort antall farlige stoffer og trevirke må komme fra bærekraftig skogbruk, sier Lien.

Pluss med bærekraft

Arkitektgruppen Lille Frøen kom inn i prosjektet etter at Backe Romerike oppfordret dem til å søke på konkurransen som Aurskog-Høland kommune hadde lyst ut. Arkitekt Pål Andresen synes det er et pluss at prosjektet har tydelige bærekraftsmål.

– Det er positivt at offentlige byggherrer ligger i forkant når det gjelder å prioritere bærekraftig bygging. Det er viktig at man tar på alvor nødvendigheten av å løse de klimautfordringer som kloden står overfor.

Arealeffektivt

Bruk av massivtrekonstruksjoner, og krav om bruk av svanemerkede produkter gjør at man ikke automatisk kan basere seg på løsninger som har vært brukt tidligere. Andresen mener det krever ekstra innsats for å utnytte massivtrekonstruksjoner på best mulig måte i skolebygg.

– Vi har alltid hatt fokus på å prosjektere arealeffektive bygg med gode dagslysforhold. Mange av holdningene vi alltid har hatt til hva som skaper god arkitektur samsvarer med nyere bærekraftsmål, sier han.

Andresen mener bruken av massivtre og trepanel tilfører bygget flotte kvaliteten, og er glad i bruken av naturlige materialer.

– Hvilke arkitektoniske utfordringer gir massivtre?

– Korte spenn gir mange søyler og avstivende massisvtrevegger. Dette er utfordring i et skolebygg over fire etasjer hvor det er store forskjeller i planløsningene oppover i etasjene.

– Vi takker så mye for tilliten. Samspillsfasen har vært preget av godt samarbeid med målfokus og løsningsorientering fra alle involverte. Brukerne har hatt en stor og sentral plass i utviklingen av prosjektet, og de har håndtert balansen mellom ønsker og tilgengelige midler på en god måte. Her kan vi fastslå at kommunen har sikret de beste forutsetninger for et vellykket og bærekraftig skoleprosjekt, forteller direktør Torgeir Wiig i Veidekke Bygg Trøndelag.

Veidekke vant sommeren 2022 Stjørdal kommunes konkurranse om samspillsfasen for skolen basert på gjennomføringsplaner, bærekraft, kompetanse, teamsammensetning og pris. Siden har det vært gjennomført en utviklingsfase i tett samarbeid med kommunen og brukere der den nye skolen har blitt designet ut fra kommunens rom og funksjonsprogram.

– Skolen får en rekke miljøkvaliteter med blant annet solcelleanlegg på taket og fjernvarme som også skal brukes i byggetiden. Bygget er prosjektert til å ligge 30 prosent under referansebygg på energiforbruk. Regnvann skal gjenbrukes og det er gjort en kartlegging av eksisterende bygningsmasse som skal rives for gjenbruk av materialer, avslutter Wiig.

Skolen blir på 7 100 kvadratmeter som skal romme undervisningslokaler, mottaksskole, en egen avdeling for elever med særskilte behov, bibliotek, Newton-rom og en volleyballhall i tillegg til et stort uteareal som også skal fungere som parkområde. Skolen skal ikke miljøsertifiseres, men prinsippene for standarden BREEAM NOR skal følges.

– Dette prosjektet har vi ventet lenge på, og vi er veldig fornøyde med at vi nå kan starte byggearbeidene. Prosjektet er viktig for byens befolkning og for utviklingen av sentrum. Vi har hatt en god samspillsfase sammen med Veidekke og brukere som har munnet ut i et flott bygg som vil stå ferdig for å ta imot elever til skolestart 2025, sier Arild Hopstad, prosjektleder for Stjørdal kommune.

Den nye skolen skal ligge på tomten til dagens skolebygg som skal rives. Det er satt opp en midlertidig skole som skal benyttes i byggetiden. Rivearbeidene har startet og gravearbeidene vil starte i august/september. Den nye skolen er planlagt klar til skolestart i august 2025.

– Det er et utrolig spennende prosjekt, og vi er stolte over å få bidra til å legge til rette for at Nord universitet og skuespillerutdanningen skal kunne fortsette med å utdanne eliten innen Norsk kultur, sa avdelingsdirektør Jennie Bakke i Statsbygg i sin tale.

Ved grunnstensnedleggelsen var det også taler fra rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet og Bente Estil (Ap), som leder hovedutvalget for kultur i Trøndelag fylkeskommune.

Kreativt bygg reiser seg. Foto: Nord universitet

Oppdraget Statsbygg fikk, handlet opprinnelig om en ombygging av eksisterende lokaler. I prosessen har prosjektet utviklet seg til å handle om både ombygging og et nybygg. Nord universitet kan nå se omrisset av bygget, som skal fylles med studenter, ansatte og publikum. Bygget vil binde sammen deler av campusen gjennom en gangbru.

– Vi har gjennom prosessen hatt et veldig godt samarbeid med Nord universitet, og har nå med oss en entreprenør som skal hjelpe oss med å realisere prosjektet, sa Bakke.

Garasje blir garderobe

Totalt er prosjektet på 1310 kvadratmeter nybygg og rundt 250 kvadratmeter ombygging. Prosjektet har en total kostnadsramme på i underkant av 100 millioner kroner. Bygget skal stå ferdig i mai 2024. Skuespillerutdanningen er i dag lokalisert i Verdal. Med nybygget får Nord universitet nå samlet de kreative fagene ved Campus Levanger og det kan gi gode synergieffekter. Kreativt bygg skal tilby gode rammer og fleksible lokaler for skuespillerutdanningen ved universitetet.

Nybygget består blant annet av en blackbox-scene og tre øvingssaler for skuespillerutdanningen. Den eksiterende garasjen og varemottaket på campus skal bygges om til blant annet vrimleareal, garderober og tekniske rom.

Nord universitet ønsker en arealeffektiv løsning der det er mulighet for sambruk av arealer og funksjoner på campus. Universitetet har i dag flere kreative utdanninger med potensial for sambruk av rom og allerede etablerte funksjoner. Teaterbygget kobles derfor sammen med bygningene Nordlåna og Nylåna via en gangbro.

Norges desidert største fylkeskommune, Viken fylkeskommune, benytter midlertidige bygg til skolelokaler en rekke steder rundt i fylket, og behovet er økende.

På nedre Romerike har det de siste årene vært en stor elevtallsvekst, med både ordinære- og voksene elever. Midlertidige bygg har vært med på å løse utfordringene med skoleareal, frem til Viken fylkeskommune får ferdige egne byggeprosjekter.

Viken fylkeskommune bruker også modulbygg som erstatningslokaler ved større byggeprosjekter ved skolene, som for eksempel inneklimaprosjekter.

– Det hadde vært svært krevende å dekke behovet uten modulbygg, sier eiendomsforvalter i Viken fylkeskommune, Jorun Henriksen.

Ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm ble det i 2022 etablert et stort paviljongbygg på 1 875 kvadratmeter.

Det er i tillegg til modulbygget for Skedsmo videregående skole satt opp modulbygg på Lørenskog videregående skole, Åssiden videregående skole og Buskerud videregående skoler. Adapteo planlegger å få flere modulbygg ferdig til skolestart til høsten 2023. Blant annet ved Vestby videregående skole, Lier videregående skole og St. Halvard videregående, også sistnevnte ligger i Lier.

Fleksible samfunn

– Vi er stolte av bygget vi har levert til Skedsmo videregående skole. Her har elever og ansatte et godt sted å være, uansett årstid, sier daglig leder Brian Phillips i Adapteo i Norge og legger til at samarbeidet med Viken fylkeskommune er meget godt.

Nye skolebygg er på trappene i fylkeskommunen, men det vil gå flere år før elevene kan flytte inn. I tillegg pågår det rehabiliteringer av skolebygg med blant annet inneklimaprosjekt flere steder i fylket.

– Elever og lærere opplever modulbyggene som svært gode. Et modulbygg har ikke dårligere kvalitet enn vanlige bygg, sier Henriksen i Viken fylkeskommune.

Adapteo opplever nye bruksområder og lengre brukertid på modulbygg som leies ut til private og offentlige brukere.

– Fleksible samfunn trenger fleksible løsninger. Behovene våre endrer seg raskere enn tidligere. Det er bærekraftig og samfunnsøkonomisk klokt å planlegge for gjenbruk og endringer, sier Brian Phillips i Adapteo.

Samspillsfasen mellom Asker kommune, Sweco Arcitecths og NCC Building starter opp i begynnelsen av juni, der miljøambisjonene for den nye barnehagen er høye.

– Asker kommune har høye miljøkrav, og har signalisert at de ønsker flere bærekraftige elementer i dette bygget. Det er selvfølgelig veldig inspirerende for vår del, og vi ser frem til en god samspillsfase hvor vi vi sammen kan komme fram til de beste løsningene for våre minste verdensborgere, sier Bjørn Kristian Hole, avdelingsleder for Viken vest i NCC Building.

Utslippsfri byggeplass, passivhusstandard, utredning av massivtre som bæresystem og solceller er noe av de elementene Asker kommune både har satt som krav og ønsker utredet for dette prosjektet.

Den nye barnehagen skal bestå av 2 etasjer, med 6 avdelinger. I tillegg skal uteområdet forbedres og utvides.

NCC skal for dette prosjektet samarbeide med Sweco Architects, som er en solid aktør med god erfaring med denne typen prosjekter.

– Vårt fokus nå er å få til en god og konstruktiv samspillsfase med byggherren. NCC har god erfaring med å bygge barnehager, og vi ser fram til en god og kreativ prosess. Vi har etablert et godt prosjektteam med god erfaring på samspill, og vi ser fram til å starte samarbeidet, sier prosjektsjef i NCC Building, Thomas Trygsland Olsen.

Utviklingsfasen forventes å avslutte i oktober.

Den nye Eleonoraskolan får kapasitet for totalt 915 elever fra førskole til niende trinn i tre parallellklasser. Det skal bygges to selvstendige bygningskropper forbundet med et skjermtak, samt en idrettshall som skal huse skole- og klubbidrett og fritidsklubb. I tillegg kommer tekniske bygg. En skole fra 1970-tallet som står på tomten i dag, skal rives, med unntak av to aktive tilfluktsrom.

– Prosjektet inngår i en stor skolesatsing Botkyrka kommune har satt i gang i Hallunda-Norsborg, og vi gleder oss over endelig å komme i gang! Vi tror at skolen vil gi et fantastisk studie- og arbeidsmiljø og bidra til positiv utvikling for hele bydelen, sier Robin Andersson, prosjektleder for Eleonoraskolan i Botkyrka kommune.

– Vi er svært stolte over å ha fått Botkyrka kommunes tillit til å bygge ny skole for våre barn og unge. Nå gleder vi oss til å starte å bygge et trivelig miljø for både skoleelever og foreningsliv, sier Niklas Widell i Arcona.

Kontrakten inngår i ordrereserven for 2. kvartal.

Norconsult har hatt prosjekteringsansvaret for alle tekniske fag og landskapsarkitektur for vinnerskolen.

– Vi er stolte av å være en sentral bidragsyter til vinneren av Årets skolebygg. Det viser at vår kompetanse innen tverrfaglig rådgivning og skoleplanlegging er helt i tet i bransjen, sier Kjersti Dunham, direktør bygg og konstruksjon i Norconsult.

Det er syvende året på rad at Nohrcon arrangerer den nasjonale skolebygg-kåringen. Hovedmålet med konkurransen er både å synliggjøre de som planlegger og bygger gode og bærekraftige læringsmiljøer, og inspirere andre aktører og utbyggere.

Stangaland skole, som også kalles den 'store, vennlige skolen med natur- og miljøprofil', ble kåret som vinner gjennom en offentlig avstemning med over 1 200 stemmer.

Aldri sett en finere skole

Noen av kommentarene som ble brukt for å beskrive skolen av de som stemte, kan leses på Norhcon sin hjemmeside:

«Har aldri sett en bedre og finere skole enn denne i Norge før. Fine detaljer og veldig bra gjennomført».

«Trivsel til ungene er ikke minst ivaretatt. Moderne og godt tilrettelagt for god læring. Det vrimler av familier med barn på ettermiddag og i helgene».

«Et fantastisk uteområde til stor glede for store og små».

Tenkt mye på pedagogikk og læring

Stangaland skole som kan romme 700 elever fra første til syvende klasse, sto klar for å ta imot elever og lærere høsten 2022. Den er et resultat av en sammenslåing av to skoler og skal også fungere som en samlingsplass for nærmiljøet med flerbrukshall, fritids- og arrangementsmuligheter.

Ordfører i Karmøy kommune, Jarle Nilsen, sier at i samarbeid med kommunenes ansatte, arkitektene, byggeleder og entreprenør, har det høyt fokus på å skape areal til læring både i klasserom og på skolens store uteområde. Han er godt fornøyd med skolen, som han beskriver som moderne og funksjonell og godt tilrettelagt for god, variert og fremtidsrettet pedagogikk, ifølge hans kommentar på Nohrcon.no.

Det er en fagjury som avgjør hvem som blir finalister. De ser blant annet på design, bærekraftighet, pedagogisk tankegang og hvordan skolegård og uteområder er tilpasset omgivelsene

– Det jeg først la merke til med Stangaland skole var gårdsrommene og takterrassen med direkte utgang fra SFO. Disse gir mulighet for lune leke- og oppholdsplasser (…). Det er tenkt mye pedagogikk og læring i forhold til skolens omgivelser. Det er spennende rammer som støtter de naturvitenskapelige fagene, hvor ute og inne kan brukes for å støtte aktivitetene, skriver fagjuryen på Nohrcon sin hjemmside.