Barnehagen blir på rundt 2000 kvadratmeter, og dimensjoneres for totalt 144 barnehageplasser, fordelt på 8 avdelinger med til sammen 41 ansatte. Arbeidet med å etablere brønnparker for oppvarming starter opp før sommeren og barnehagen skal etter planen stå ferdig i tredje kvartal 2025.

Prosjektet planlegges etter BREEAM-NOR Very good-sertifisering, som innebærer tydelige krav til bærekraft for bygget.

– NCC har solid kompetanse på denne typen bygg, og målet er å bygge en sunt og ressursbevisst barnehage som bidrar til en god hverdag for barna i Nordre Follo kommune. Kommunen har tydelig fokus på bærekraft i prosjektet og vi ser nå fram til å starte opp arbeidet og jobbe sammen med kommunen for å levere en barnehage for fremtiden, sier Jørund Thue, avdelingsleder i NCC Building Nordics Viken Øst.

Den nye barnehagen bygges i massivtre og skal gå over to etasjer. Deler av eksisterende bygningsmasse skal flyttes og gjenbrukes i den nye barnehagen. Prosjektet omhandler også et vernet bygg som er en del av utomhus-arealene, og skal settes i stand til bruk av barnehagen.

NCC har bygget en lang rekke barnehager og vil sammen med kunden levere en barnehage med løsninger som bidrar til gode og lærerike oppvekstmiljøer.

Kontrakten på 90 millioner NOK registreres i forretningsområdet Building Nordics i andre kvartal 2024.

– Kirkenes hadde tidligere en barnehage fra syttitallet i sentrum. Den ble bestemt revet, og ny skulle bygges på samme plass. Det er ingen andre sentrumsnære barnehager, så behovet er stort.

Prosjektleder i Sør-Varanger Kommune, Trond Egil Lundgren, forteller at kommunestyret vedtok å bygge en seks-avdelings barnehage, forberedt for en utvidelse til åtte. Den nye barnehagen er bygget etter passivhusstandard. Så er det boret etter jordvarme, noe som vil gi minimalt med fyringsutgifter på bygget.

– Det var en utfordrende tomt, fordi den er trang og bratt – slik at vi måtte bygge med sokkel. Personalet er i sokkelen, og avdelingene i første etasje – med inngang på øvre side. Så måtte vi legge om kulverten til elven fra førstevann, som lå der den nye barnehagen måtte bygges.

I Sør-Varanger er det mye leire, og det ble gjort mange grunnundersøkelser og vurderinger av tomten. Ingen vil ta noen sjanser etter Gjerdrum-ulykken, forteller Lundgren. På øvre side ble det fylt opp med en motfylling for å stabilisere grunnen.

– Tomten ligger lunt og fint til, med en stor skog ved siden av. Det er fine solforhold, og lite trafikk. Vi har fått til en god planløsning, med et fantastisk flott uteareal.

Lokal arbeidskraft

Totalentreprenøren har valgt å engasjere stort sett bare lokal kompetanse og arbeidskraft. I kommunen er de glade for at det meste bygges på plassen, og ikke kommer i seksjoner fra andre land.

Kenneth Helgesen Einvik er prosjektleder hos Tecto Entreprenør AS. Han mener kvikkleire er ikke ekstremt vanskelig, så lenge geoteknikere går inn og kartlegger, analyserer og håndterer slike forhold.

– Når det foreligger en løsning på problemet, og vi har arbeidstegninger vi kan forholde oss til, så blir det litt som med alt annet vi bygger. Byggherre ønsket videre at dette skulle bli et passivhus, og det gjør byggingen litt mer omfattende. Men vi har bygget passivhus også tidligere, så dette har vi erfaring med.

– Det har vært krav til materialbruk og klimagassutslipp, og på oss virker det som om leverandørene er gode til å tilpasse seg. Vi har egentlig valgt materialer vi vanligvis benytter oss av, og så ser vi at det er godt nok for kravene som kommer med et passivhus som dette. Det er gøy å se.

– Det er en krypkjeller i bygget. Teknisk anlegg var i de opprinnelige planene delvis plassert i den kjelleren. På grunn av problematikken med kvikkleire er det anlegget nå flyttet, slik at vi er helt sikre på at det er stabilitet i området. Vi regner med å bli ferdige med vårt arbeid innen utgangen av året, mener Helgesen Einvik.

– Vi bygget en barnehage i Mehamn for noen år siden, og avstandene her oppe er store. Det gjør at det er ekstra gunstig for oss å kunne gjøre bruk av lokale underentreprenører. Det koker selvsagt til en viss grad ned til et budsjettspørsmål, men det er også et ønske vi strekker oss etter, å benytte lokal kompetanse og arbeidskraft.

– Vi har også knyttet til oss tre flykninger fra Ukraina. Vår anleggsleder på byggeplassen, Brede Sæther, ble forespurt. Han snakker også russisk. Vi ansatte dem i prosjektet, som hjelpearbeidere.

Sæther forteller at den første som dukket opp på anlegg har erfaring som maskinkjører fra hjemlandet. Han ville ikke «gå å slenge» i kirkenes.

– Totalt har vi knyttet til oss tre fra Ukraina. Sistemann kom også på eget initiativ. Det er flinke folk. De er arbeidssomme, og de har vært et godt tilskudd. Vi ønsker å kunne ansette dem fast, men det er vanskelige tider i byggenæringen, dessverre.

Valgte «spennende» materialer

Linda Nielsen har vært prosjektleder for Verte Landskap & Arkitektur AS. Hun synes løsningene de har valgt er vellykkede. Det er for eksempel blitt et fint skille mellom arealene der det er barn, og trafikk på et annet, separat område.

– Vi har stort sett detaljtegnet fra det som var fra før, men jeg vet at noe er hentet fra en barnehage i Mehamn. Den er veldig lik den vi bygger her i Kirkenes. Jeg liker at vi har tatt med ideen derfra at barna har mulighet til å løpe litt rundt oppe og nede i bakken, og at de dermed har litt ulike områder å bevege seg i.

– Vi har vært veldig fornøyd med at vi har kunnet jobbe mye med materialer. Vi har selvsagt forholdt oss til gjeldende krav, men vi har samtidig hatt muligheten til å velge materialer vi tror er spennede for barn. Både voksne og barn, egentlig. Vi fikk også en tilleggsoppgave, som gjelder anskaffelse av møbler. I den sammenheng har vi hatt en tett dialog med de ansatte i barnehagen, og teknisk avdeling i kommunen.

– Vi så blant annet på hvor mye av det som allerede er iden eksisterende barnehagen som kan brukes videre, og hva som trengs av nye ting. Vi har derfor involvert både arkitekt og interiørarkitekt på dette. I sum har alt dette gjort at vi har kunnet bidra på en helt annen måte enn hva vi ville kunne gjøre uten så tett dialog med brukerne og de andre.

Barn liker det bratt

Hos HUS Arkitekter forteller parter og sivilarkitekt Tom Forsberg at kommunen lurte på om de kunne hjelpe dem å tegne en barnehage i Kirkenes sentrum, bygget på tilsvarende løsninger som de hadde vært med på å bygge tidligere på skytterhusfjellet i Kirkenes.

– Kommunen var veldig fornøyd med den løsningen. To og to avdelinger er slått sammen, slik at det blir flere personale å fordele tilstedeværelsen på – både om morgenen og på ettermiddagen. Det er en stor fordel, dersom noen er syke eller på annet vis indisponible. Antall «steder» for ulike aktiviteter blir også flere med denne løsningen.

– Det viktige når vi bygger for små barn er at vi lager inne- og utearealer som er litt forskjellige. Det er viktig at vi gir barna litt utfordringer, og at de har godt lys og god utsikt. Barna bør også se masse fine farger, overflater og fine møbler. Samtidig skal det være trygt og godt, og litt hjemlig. Vi bruker derfor mye tre, og «varme» materialer.

Denne saken ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.

– Nå setter vi spaden i jorda og starter byggingen av en ny spesialskole som skal huse både klasserom, terapi- og opplæringsbasseng, gymsal å barnehage. Hit vil det komme elever fra hele byen og det er bra at barn og ungdom kan være på samme skole fra barnehagealder og helt til og med videregående, sier Anita Leirvik North, (H), byråd for kultur og næring.

Nye Haukåsen skole og barnehage: En unik skole

Den nye skolen vil være bygget som en byomfattende 1–13 skole og vil erstatte den eksisterende skolen på Trosterud. Tomten, som tidligere huset gamle Stig skole, vil oppgraderes og tilpasses både elevene og nabolaget rundt. I tillegg vil den eksisterende spesialtannklinikken videreføres og ta imot pasienter fra skolen samt andre pasienter med spesielle behov.

Et viktig skoleprosjekt for Oslo kommune

Oslobygg vil bygge en åpen skolegård, uten gjerder, slik at området vil komme hele nabolaget til gode. I tillegg til alle fasilitetene som elevgruppen trenger, så vil det bygges et opplæringsbasseng og en gymsal som vil komme hele området til gode.

– Vi legger vekt på å skape et grønne og levende omgivelser for barna på skolen, og som vil komme nabolaget til gode, sier fungerende utbyggingsdirektør i Oslobygg KF, Ketil Asklien.

Prosjektet har ambisiøse miljømål med solceller, solfangere og blågrønt tak.

– Jeg kommer selv fra byggebransjen og har et stort hjerte for den miljøvennlige utviklingen vi ser i byggenæringen. Oslo kommune setter krav til og skal bygge bærekraftige bygg, til stadig mer utslippsfrie byggeplasser, og arkitekter og entreprenører svarer med innovasjon. Og Nye Haukåsen skole er selvfølgelig ikke et unntak, sier Anita Leirvik North, byråd for kultur og næring

Oppdraget med oppføring av en ny 1–13 skole med opplæringsbasseng og barnehage er tildelt Betonmast Romerike.

Bergen kommune har skrevet intensjonsavtale med FutureBuilt når Ytre Arna skule skal totalrehabiliteres.

– Kommunen skal oppfylle de obligatoriske kriteriene i dette programmet og to tilvalgskriterium valgt for prosjektet. Sammen med FutureBuilt ønsker vi at prosjektet skal gi et bedre bymiljø, sikre en bærekraftig prosjektgjennomføring og redusere klimagassutslippene, forteller Magne Rønning Eikeland, prosjektleder for Bergen kommune.

Passer for FutureBuilt

FutureBuilt ble etablert i Bergen høsten 2022. I februar i år ble Tordur Bryngeirsson prosjektleder for FutureBuilt i vestlandsbyen.

– I tillegg til obligatoriske kriterier som skal oppfylles i alle prosjekt, skal det velges to tilvalgskriterier som skal spille sammen med prosjektet. For Ytre Arna skule er det valgt «sirkulære bygg» og «landskap». Det passer godt på Ytre Arna skule, sier Bryngeirsson.

Prosjektet bygger på en kartlegging fra 2012/13 som viste at skolen hadde et vesentlig etterslep på vedlikehold, samt en mulighetsstudie fra 2015. Detaljene for rehabiliteringen er ikke klare ennå. De skal utformes i en kommende samspillfase som skal sikre at skolen skal nyttes til sambruk og flerbruk på tvers av generasjoner, lag og organisasjoner. Skolen er et samlingspunkt for tettstedet i bydelen Arna, og skal være et forbildeprosjekt innen klima og miljø. Samtidig som det ikke skal være for dyrt.

Sirkulære ambisjoner

Det legges opp til sirkularitet av materialer og reduksjon av avfall. Så langt det er mulig skal bygningskroppen bevares og utnyttes slik den står i dag. Bygningsdeler som må fjernes ønskes ombrukt i dette eller i andre av kommunens prosjekter.

– Mye av CO₂-innsparingen ligger i bevaringen av det eksisterende bygget. Gjenbruk har også verneverdi. Her finnes mange fine kvaliteter og detaljer å ta vare på, sier Bryngeirsson.

Han sammenligner gjenbruk av bygningselement med det å arve. For når man arver noe, for eksempel et møbel, tas det med over i en ny setting og får slik ny verdi.

– Det blir spennende å se hvordan element kan gjenbrukes på denne skolen, sier Bryngeirsson som tror at selv om skolen skal bli god som ny, likevel vil være godt gjenkjennelig fra slik den ser ut i dag.

Men om- og gjenbruk til tross. Noen nye bygningselement vil det bli. Det skal i så fall være materialer som selv kan bli sirkulære en gang i fremtiden.

– Nye bygningselementer skal også kunne monteres på en slik måte at de kan demonteres og ombrukes i senere prosjekt, sier Eikeland.

Energi

Et grep for å redusere byggets klimagassutslipp er å redusere skolens behov for energi blant annet ved å begrense varmetapet. En enkel løsning på det er å bytte til nye vindusglass med lavere U-verdi.

– Vi diskuterer også om vi skal bruke isokalk, som er en slags puss som inneholder isolering. Men vi har ikke bestemt oss ennå, sier Bryngeirsson.

Installasjoner som skal inn, skal være energieffektive. Det planlegges også at skolen skal produsere deler av eget energibehov selv.

– Det kan bli solceller. Eller bergvarme kombinert med varmepumper. Eller en kombinasjon av begge deler. Dette er imidlertid ikke bestemt ennå, sier Eikeland.

Venter på erstatningsskole

Ytre Arna skule tilfredsstiller ikke dagens krav til standard, hverken med hensyn til inneklima, universell utforming eller utforming av areal generelt. Men elever og lærere må smøre seg med tålmodighet noen år til, for den planlagte totalrehabiliteringen blir så omfattende at den ikke kan gjøres samtidig med at skolen er i drift. Derfor må arbeidet vente til avlastningsskolen for elevene fra Ytre Arna skule er ledig. Det skjer når elevene på nåværende Garnes ungdomsskole flytter inn i nye Garnes ungdomsskole i løpet av 2026.

Gangen frem til ferdig rehabilitert skole er først en samspillfase med utforming av et skisseprosjekt våren 2024. Deretter utvikles prosjektet, med konkretisering av rehabiliteringstiltak i 2024 og 2025. Det fysiske arbeidet starter når elevene flytter ut i 2026. Innflyttingen i den «nye» skolen planlegges til sommeren 2028.

– Håpet er at andre kan lære av prosjektet og at vi kan bidra til en mer bærekraftig byggenæring, sier Eikeland.

Den nye skolen blir bygget på Myrane, der den gamle skolen også var. Arealet øker fra 10 000 til 15 000 kvadratmeter, med plass til langt mer aktivitet enn undervisning.

– Vi utvider kapasiteten fra cirka 600 til nærmere 1000 elever. Det var et behov for å øke kapasiteten på skolen, samt bedre kvaliteten på bygget for verkstedsfagene, pluss at dette er et knutepunkt i Askøy kommune – der det skjer ganske mye, forteller prosjektleder Halfdan Wiberg hos byggherre Vestland fylkeskommune.

– Det ble laget en områdeplan, som skulle bedre forholdene trafikkmessig og overholde miljøkrav for byggearealer. Det kommer derfor en helt ny vei, i forbindelse med en ombygging av veisystemet som skulle gjøres i området. Askøy kommune skulle også bygge en helt ny idrettshall. Økning av kapasiteten på idrettshall er en forutsetning for å øke antall elever på skolen. Vi har dessuten laget en kultursal. Salen ligger integrert i den videregående skolen, pluss at vi leverer et leieareal for voksenopplæringen.

– Det store nybygget ble overtatt i mai. Så skal de 5000 kvadratmeter som blir rehabilitert på nordsiden, være ferdig mai neste år. De pågående veiarbeidene i området blir trolig gjort ferdig i løpet av 2024. Helt ferdige med alt blir vi i 2026, mener Wiberg.

Løfter frem yrkesfag

Den nye videregående skolen er på totalt 14 000 kvadratmeter. Skolen tilfredsstiller kravene til passivhus, og er godkjent som et Breeam Excellent-bygg, ifølge totalteknisk rådgiver Multiconsult. På taket er det solceller i tillegg til byggets varmepumper, og 90 prosent av skolens bærende elementer over grunnmur er bygget i tre.

– Vi synliggjør aktiviteten som skjer på yrkesfag. Arkitekten har tegnet en stor plass, som har flere funksjoner, blant annet for adkomst og utearealer. Plassen ligger veldig integrert i skolen. De fleste elevene ankommer via denne plassen, og går så inn i skolen.

– Det er en veldig god struktur i dette prosjektet. Du forstår intuitivt hvor du skal. Det er en leselighet i arealstrukturen som jeg synes er veldig bra. For eksempel ser du lett hovedinngangen. Du går gjennom den, og rett til venstre ligger resepsjonen, til høyre finner du kantinen. Fortsetter du til venstre, når du kultursalen. Fortsetter du rett frem, ender du opp i biblioteket, administrasjon og du finner adkomsten til verkstedsfunksjonene. Det er en ryddighet og en struktur i dette som jeg er veldig fornøyd med. Det er lett å finne frem, synes Wiberg.

– Det er også spennende at vi bygger i tre, og vi har et veldig godt samarbeid med entreprenør om dette med teknisk ferdigstillelse. Vi hadde et løp om når det skulle være ferdig, og testingen skulle starte. Nå viser det seg at vi har lite reklamasjon i etterkant, og det er vi veldig fornøyde med. Brukerne er også veldig godt fornøyd.

Ville ikke forstyrre underveis

Veidekke er totalentreprenør i prosjektet, og prosjektleder for dem er Anders Marum Flaa. Han mener det vanskeligste har vært at skolen er i full drift mens de jobber.

– Mens vi reiste nybygget, var det full drift i den gamle skolen. Nå er det motsatt, mens vi holder på med rehabiliteringen av det eksisterende bygget. Det gir oss utfordringer med tanke på brannsikring, samt tiltak mot støy. Jobben kommer også med litt justeringer, blant annet på grunn av ulike høydenivåer i nytt og gammelt bygg, sier Flaa.

– Helt i starten hadde vi dessuten en temmelig omfattende omlegging av teknisk infrastruktur i bakken. Da la vi om alt av vann og avløp, samt høyspent. Det var utfordrende. På det meste holdt vi på i åtte til ti meter dype grøfter. Dette skjedde på høsten, og det kommer jo da med typisk vestlandsk høstvær.

90 prosent treverk

– I nybygget utgjør hele 90 prosent av de bærende konstruksjonene treverk. Det er reist i massiv- og limtre. Det kom med nye problemstillinger for oss. Vi er ikke så godt vant til å bygge med slike materialer. Vi måtte tenke annerledes når det gjelder krav til støydemping og brannsikkerhet, fortsetter Flaa.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid, både med fylket som byggherre, og arkitekt og rådgivere. Det har vært et både tett og godt samarbeid, synes jeg. Alt i alt har vi endt opp med et flott prosjekt, som vi leverer til tross for utfordringene vi har hatt underveis.

Hedda Fjermestad Aase hos HLM Arkitektur omtaler skoleprosjektet som ambisiøst, særlig når det gjelder å bruke tre som materiale. Arkitektene har lang erfaring med å bygge med tre, men dette er det første skoleprosjektet der én av forutsetningene var at det skulle konstrueres og bygges i 90 prosent tre.

– Utfordringene ligger i grensesnittet mellom tre som materiale, med sine egenskaper, og de kravene som stilles for skoler til blant annet akustikk og lyddemping. Kravene er temmelig strenge, og det er mer krevende å innfri disse i et trebygg enn det ville vært i et tradisjonelt betongbygg. Vi løste dette i fellesskap med de andre involverte i prosjektet, og vi har kommet opp med gode, konstruktive løsninger.

– Vi er godt fornøyd med at vi har fått mer synlig tre. Det som ofte skjer i trebygg – på grunn av lyd- og brannkrav – er at treet ikke blir så synlig i sluttresultatet. Vi har fått det til, blant annet i godt samspill med Multiconsult, slik at vi har kunnet vise frem mest mulig av det flotte trematerialet som skolen er bygget på. Tre har også gunstige egenskaper for inneklima. Det kommer ikke så godt frem i de tekniske kravene, men treets «hydroskopiske egenskaper» - som det heter - gjør inneluften bedre. Det gir fordeler, både for inneklima, og den sanselige opplevelsen av å være til stede der.

Viktig med rehabilitering

– Det er viktig og givende å rehabilitere eldre bygg, og på den måten gi dem lenger levetid. I dette tilfellet snakker vi imidlertid om et gammel bygg i betong, som bygges sammen med et nybygg i tre. Det kom med flere utfordringer, blant annet ulike etasjehøyde. Vi er godt fornøyde med løsningene vi har valgt, blant annet en romslig trapp i massivtre, som knytter sammen nytt og gammelt bygg. Trapperommet til er blitt flott, og hovedtrappen som den heter, gir god lesbarhet i bygget, mener Aase.

– Vi er mest fornøyd med selve utformingen av bygget. Vi har fokusert på å vise frem yrkesfagene. Vi ville gjøre den aktiviteten mer synlig, og det synes jeg vi har fått til. Jeg husker jo fra min egen skolegang at yrkesfagene gjerne ble «gjemt bort» i verksteder, som typisk lå for seg selv eller på skolens bakside. De fikk aldri «grom-plassen», eller noe særlig synlighet. Her har vi imidlertid gitt yrkesfagene full eksponering, blant annet fra en solrik uteplass, hvor det er lagt opp til rikelig med plasser til læring innen bygging og mekking.

Mye trafikk utendørs

Det har vært utfordrende å få alt på plass, også utendørs, forteller prosjektleder Stina Karlsson hos Smedsvig Landskapsarkitekter. De jobbet mye for å få plass til alle funksjonene som skal inn.

– En av de viktigste tingene å få på plass i dette prosjektet har vært «verkstedsplassen», som er et stort, åpent område i tillegg til «friplassen» eleven ellers har når de ikke er inne til undervisning. Verkstedsplassen er på et vis en stor asfaltflate, der det i utgangspunktet var ønskelig å få flere funksjoner inn. Det ble en litt vanskelig balansegang mellom myke trafikanter som oppholder seg på plassen, og alle de som skal kjøre lastebiler inn der, i forbindelse med varelevering.

– Det ble en kabal, som vi måtte få til å gå opp. Selv om det kanskje ikke ser slik ut, når du står der. Det er på et vis to ulike brukergrupper. Du har de myke trafikantene, ubeskyttede elever, lærere og andre ansatte. I tillegg har du varelevering; større biler og lastebiler, som skal levere det skolen trenger av varer. Dessuten har en skole med yrkesfag et behov til å få materialer tilkjørt, samt at virksomheten genererer avfall som må hentes. Det er altså mye tung transport på området.

Det første spadetaket ble tatt på sensommeren for to år siden. Nå står Sørvik barnehage i Harstad endelig klar.

– Harstad kommune viser politisk lederskap og vilje til å jobbe for å oppnå ambisiøse krav til klima og miljø. Valgene som tas i byggeprosessen utgjør en forskjell, og helhetstankegangen er vesentlig. Det tar Harstad kommune på alvor. De er nå først ute med en svanemerket barnehage i hele landsdelen. Faktisk er dette verdens nordligste barnehage, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket.

Barnehagen oppfyller blant annet strenge krav til at bygget skal ha lavere strømforbruk, bruke mer bærekraftige materialer, byggevarer av høy kvalitet, og strenge krav til kjemikaliebruk.

– De neste årene skal det bygges over 270 nye barnehager her i landet. «Se til Harstad» sier vi bare, for de bygger for fremtiden – med omtanke for barna våre, naturen og kloden, sier Lund.

Sørvik barnehage er et av flere svanemerkede bygg i Harstad. I kommunens klimabudsjett for 2024 er det i tillegg vedtatt å svanemerke flere avlastningsboliger for unge funksjonshemmede, en skole, et tilbygg på en barneskole og småhus.

Kontrakten vant Bravidas avdelinger i Tromsø i september 2023 etter en vellykket samspillsfase, og oppstart er i andre kvartal av 2024. Skolen er planlagt ferdigstilt i første kvartal 2026, med innflytning i tredje kvartal samme år.

Elektro, rør, ventilasjon, automasjon og solcelleanlegg skal på plass i regi av Bravida, og den samlede kontraktsverdien er på 94,6 millioner kroner.

BREEAM Excellent

Målet er å bygge en ungdomsskole i henhold til kunnskapsskolen som ivaretar alle forskriftskrav og som vil gi gode rammer for læring og oppvekst i bydelen. Skolen skal være et fleksibelt og tilpasningsdyktig bygg med tanke på undervisning, flerbruk og fremtidige læreplaner.

Prosjektet skal sertifiseres som BREEAM NOR Excellent. Dette er en miljøsertifisering som er med på å sikre at bygget blir bygget med bærekraftige og miljøvennlige løsninger.

Bravida skal installere alle tekniske løsninger og en brønnpark som vil bli utstyrt med varmepumper og energibrønner. De sørger for at bygget blir energieffektivt og bærekraftig varmet opp.

Etterlengtet oppgradering

– Det er klart at Kvaløysletta ungdomsskole vil få en etterlengtet oppgradering, som de virkelig har trengt. Skolen ble bygget i 1969 og ser ganske nedslitt ut, sier Jørgen Astad Hansen, prosjektleder i Bravidas elektroavdeling i Tromsø.

Han legger til:

– Prosjektet er ikke bare en fysisk forbedring, men også enda et av Bravidas steg mot en bærekraftig og energieffektiv fremtid. Løsningene vil være til fordel for både elevene og verden.

Med en prislapp på svimlende 1,2 milliarder kroner er Troms og Finnmark fylkeskommune i gang med et prosjekt som ikke bare er stort i lokal, men også i nasjonal målestokk. Nye Harstad videregående skole er et svært ambisiøst byggeprosjekt, og skal huse 1200 elever. Byggearbeidene starter trolig i 2026, og skolen skal etter planen stå ferdig høsten 2028.

Ole Roald Arkitekter, CF Møller og Rambøll vant plan- og designkonkurransen etter en prekvalifisering. Avdelingslederleder Ferry Smits forteller at det er en krevende oppgave de bryner seg på.

– Prosjektet vil bidra til å sette Harstad på kartet, og er det største fylkeskommunen har bygget noen gang. Det er et stort bygg på en relativt liten tomt rett ved sjøen. Det skal bygges både en ny skole og en idrettshall. Vi har tegnet idrettshallen også, det var en del av konkurransen, og dette er i samarbeid med en privat aktør, sier Smits.

Den nye skolen skal bli 20 000 kvadratmeter og strekke seg sju etasjer opp. Rambøll har bidratt med rådgiving for at både konstruksjon, bærekraft, brannsikkerhet, akustikk og energimål skal ivaretas. Det er mål om Breeam-Nor Excellent-standard og ambisjon om å lage plusshus, som skal produsere mer energi enn det bruker.

– Byggherre har store ambisjoner på energi og miljø. Hele skolen er utformet i massivtre etter arkitektenes ønske. Grid-struktur skal ivareta fleksibilitet til fremtidig ombygging, noe som forlenger byggets levetid. Vi har også hatt rådgivende rolle i denne fasen innenfor varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS), sier Smits.

Lett ombyggbart

De største utfordringene med massivtrebygging over så mange etasjer er ikke bare de konstruksjonsmessige, men det som går på brann og akustikk.

– Stor variasjon og diversitet med funksjoner i bygget skaper utfordringer. Et stort atrium beveger seg gjennom bygget, og det gir utfordringer særlig knyttet til brannsikkerhet. I prosjekteringsfasen som begynner i februar 2024, starter arbeidet med å finne gode løsninger på detaljnivå, sier Smits.

Skolen blir kompakt og høy. På tegningene er det store glassfasader. Det betyr at arealet til solceller er noe begrenset.

– Antall kvadratmeter tak er ikke så stort i forhold til hvor mye som skal varmes opp over sju etasjer. Samtidig er glassfasader sentralt for å få inn nok dagslys i bygget. Det er ganske dypt, sier Smits.

Massivtre og solceller er viktige tiltak for å nå klimamålene. Den store miljøgevinsten, påpeker Smits, ligger i å skape et bygg som er fleksibelt og lett ombyggbart slik at det får lang levetid. Bygget skal også kunne brukes av lokalsamfunnet.

– Noe av det mest bærekraftige vi kan gjøre er å bruke bygg mer – og over lenger tid. Da må vi finne generiske løsninger, slik at det ikke bare egner seg til én type bruk, sier han.

Frodig uteanlegg

Byggingen av Harstad videregående skole er et samarbeid mellom Ola Roald Arkitektur, CF Møller, SLA landskapsarkitekter, Rambøll og MakersHub, forteller sivilarkitekt og faglig leder Ola Roald i Ola Roald Arkitektur.

– Det å knytte skolen til byen har vært helt avgjørende. Skolen har elever i blant annet teknologifag, byggfag, mekaniske fag, musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering, frisør og design. Siden skolen bygges i en del av byen der det er industri og næringsliv, blant annet Equinors nye kontorer, vil man kunne dra veksler på hverandre. Næringslivet stiller med kompetanse og skolen byr på interessante lokaler for næringslivet, sier Roald.

Både næringslivet og lokalbefolkningen skal kunne glede seg over den nye skolen og idrettshallen. Med konsertsal og idrettshall vil skolen kunne brukes utover kveldene. Merbruken er bærekraftig, og prosjektet vil også bidra til sosial bærekraft. Det frodige uteanlegget vil sørge for stort biologisk mangfold og blir et område som skal bidra til bolyst og glede for befolkningen.

– Smekker konstruksjon

Selve bygget settes opp med to etasjer betong og fem etasjer massivtre. Generelt blir det bruk av mye tre i innvendige overflater. Den delen som vender mot sentrum, vil bli lavest, og så øker den i høyde mot Equinor-bygget slik at skolen ikke står som en «mur» mot byen. På takterassene er det frodige områder.

– Bygningsmessig sørger vi for smekker konstruksjon hele veien. Vi har lagt opp til et rasjonelt system som gir høy grad av prefabrikkering, noe som gir lite svinn og kortere byggetid. Tre som materiale gir godt innemiljø, det reflekterer lyset fint, har en stabiliserende effekt på inneklima og er robust. Det kompakte bygget er designet slik at det kommer mye godt dagslys i alle rom, også i midten av bygget. Som energiløsning vurderes sjøvannskabel med varmepumpe og solceller på tak og fasader, sier Roald.

– Skoleanlegget får høy arkitektonisk kvalitet og et lekent uttrykk som signaliserer at det er et skolebygg, både inne og ute. Vi legger også til rette for å bruke anlegget til kulturaktiviteter, så det skal bygges både en kultursal og et uteamfi som kan brukes til teaterforestillinger og konserter, sier byråd for Kultur og næring Anita Leirvik North.

Flerbrukshallen vil være et supplement til Løren idrettspark som ligger rett nord for området. Hallen blir delvis nedgravd i bakken, og godt integrert i terrenget. Aktivitetssal for dans, tre spilleflater og tribune for 250 personer inngår i den nye flerbrukshallen. Barnehagen vil ha et stort uteområde med lekeapparater og natur.

Et viktig skoleprosjekt for Oslo kommune

– Dette er et stort og viktig prosjekt for byen vår. Vi trenger flere skoleplasser for barn og unge i bydelen, og dette blir en ungdomsskole som gir elevene både et godt læringsmiljø og et variert fritidstilbud, sier byråd for Utdanning Julie Remen Midtgarden.

Byggene skal være utformet som «bygg som landskap». Det betyr at landskapet er dratt inn, rundt og over deler av bygningene, slik at de fremstår som en del av parken. Dette betyr at barna kan bevege seg over, gjennom og rundt anlegget på et landskap som er utformet som park. Skolen i parken vil skape et grønt og levende miljø for både brukerne og beboerne i området.

– Vi i Oslobygg er glade for å være i gang med nok et stort og viktig byggeprosjekt for byen vår. Vi ser frem til å jobbe godt sammen med vår entreprenør for å realisere et unikt og moderne skoleanlegg som legger til rette for stor grad av sambruk, sier administrerende direktør i Oslobygg Eli Grimsby.

Oppdraget med oppføring av en ny ungdomsskole med flerbrukshall og barnehage er tildelt Veidekke. Et av mange kriterier de leverte godt på var bruk av elektriske utslippsfrie maskiner.