Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Kontrakten omfatter bygging av i alt 7 200 kvadratmeter BTA fordelt på to etasjer. Ved ferdigstillelse vil den nye skolen ha plass til 575 barneskoleelever fra 1–6. klasse i tre parallelle klasser. Skolen vil tilby moderne og funksjonelle undervisningslokaler som støtter en kvalitativ utdanning for elever i Västerås.
– Vi ser frem til å bidra til utdanningsutviklingen i Västerås og ser frem til å skape et inspirerende miljø for kommende generasjoner av elever, sier Bård Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.
Byggestart er planlagt til 1. halvår 2025 med ferdigstillelse i 2027.
Solfagraskolan er en barneskole for elever fra førskole til sjette klassetrinn. De første fasene av prosjektet starter omgående og omfatter planlegging og prosjektering. Eksisterende skolebygg skal rives og erstattes av moderne trebygg sertifisert i henhold til Miljöbyggnad 4.0 nivå sølv. Den nye skolen får et samlet areal på ca. 8000 kvadratmeter. I prosjektet ligger også opsjon på å bygge en idrettshall med planlagt areal på mellom 1200–2000 kvadratmeter.
Arcona mener prosjektet er viktig, både med hensyn til bærekraft og til den økende etterspørselen etter moderne utdanningslokaler:
– I Arcona er vi stolte over å få forvandle dagens Solfagraskolan om til moderne og hensiktsmessige undervisningslokaler – i samspill med Huddinge Samhällsfastigheter. Med rammeverk i tre, resirkulering og miljøsertifisering, er dette prosjektet både spennende og i takt med tiden, sier Johan Månsson i Arcona.
I løpet av sommeren flyttet skolen virksomheten til midlertidige paviljonger, der elevene vil holde hus frem til nybygget står klart til høstsemesteret 2028. Prosjektet forventes å pågå frem til våren 2028.
– Vi gleder oss over å komme i gang med prosjekteringen av et funksjonelt og helt nytt skolebygg sammen med Arcona. Solfagra skole trenger modernisering utover det som er mulig i dagens lokaler. Med tre som hovedmateriale støtter vi opp under vår ambisjon om å redusere klimabelastningen, sier Håkan Lindblom i Huddinge Samhällsfastigheter.
Kontrakten inngår i ordrereserven for inneværende kvartal.
Det er behov for mange nye skoler i årene framover. Skoleanlegg må planlegges, bygges og driftes til det beste for elevene og samfunnet.
– Det har blitt prøvd en rekke varianter av åpne løsninger, som baseløsninger og kombinasjonsløsninger med ulike romstørrelser. Men tilbakemeldingene om hvordan disse nye planløsningene bidrar til oppnåelse av pedagogiske mål er sprikende, forteller forskningsleder Solvår Wågø i SINTEF Community.
I prosjektet «Morgendagens skoler» har forskere, arkitekter, skoleplanleggere og pedagoger sett på samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og organisering av skolehverdagen. Hvor godt fungerer egentlig arealene, og blir de brukt som de er tenkt?
29. november arrangeres det et åpent seminar i Tromsø der resultatene fra dette fireårige forskningsprosjektet vil bli formidlet. Seminaret vil samle skoleplanleggere og pedagoger fra hele landet, i tillegg til arkitekter, rådgivere, kommuner og fylkeskommuner.
– Her vil vi dele erfaringer og kunnskap, og reflektere rundt hva vi ønsker oss av morgendagens skoler, sier Wågø.
Det blir mange spennende innlegg på seminaret. Blant annet vil SINTEF-forsker Claudia Moscoso fortelle om hvordan lys påvirker elevene og deres evne til læring. Aage Eikrem og Lina Gaski fra Bergen kommune vil snakke om utforming av læringsarealer i spennet mellom pedagogikk, økonomi og politikk.
Vi vil også få høre elevstemmene gjennom flere kulturinnslag og en appell; «Hvordan vil vi ha det når vi skal lære?»
– Vi håper at mange vil sette av dagen til å bli med på dette viktige arbeidet. Utenforskap er et økende problem i samfunnet, og skolen spiller en nøkkelrolle hvis vi skal klare å snu denne utviklingen, sier Wågø.
Fredag 29. november klokken 10:00–16:00. Registrering og kaffe fra klokken 09.30
Aurora kino, Tromsø.
Kontrakten er planlagt gjennomført som en samspillsentreprise i fase 1 med videreføring av samspill til fase 2. Kontraktsverdien tas inn i ordrereserven først når endelig kontrakt for utførelse er signert.
Sten-Tærud skole er en 2-parallell 1–10 skole som skal gjøres om til en 2-parallell 1–7 skole. Prosjektet omfatter rehabilitering av eksisterende teglsteinsbygninger, inklusive gymsal og svømmehall. Samlet bygningsmasse er om lag 7000 kvadratmeter. Prosjektet skal etter planen utvikles videre i samspill.
– Vi er fornøyd med å bli innstilt til rehabiliteringen av Sten-Tærud skole for Lillestrøm kommune. Eksisterende skolebygg har i mange år hatt behov for omfattende rehabilitering. Det er spesielt gledelig å kunne bidra til å skape et etterlengtet læringsmiljø gjennom gode og trygge bygg for elevene i vårt eget nærområde. Vi ser frem til å bruke vår kompetanse til å finne gode løsninger i tett samspill med Lillestrøm kommune og andre aktører, sier daglig leder Svein Rennan i Betonmast Romerike.
– Dette skoleprosjektet føyer seg inn i rekken av gode samspillsprosjekter, samtidig som Betonmast har lang erfaring med rehabilitering og nybygg av skolebygg, sier konsernsjef Peter Sandrup i Betonmast.
Byggestart er estimert til høsten 2025 med ferdigstillelse 2027.
Prosjektet har en verdi for Backe på drøye 200 MNOK. Det nye høyskolebygget skal bygges for utdanning innen sykepleie (helse- og sosialvitenskap) og nautikk (Ingeniør- og naturvitenskapsutdanning) og det vil ha en størrelse på cirka 4000 kvadratmeter BRA. Prosjektet er vunnet i en såkalt «design buildt» konkurranse i godt samarbeid med arkitekt HOLON Arkitektur.
Bygget skal bygges i massiv tre og etter Statsbygg sin egen MOP (Miljøoppfølgingsplaner). Det er oppstart på prosjekt umiddelbart og planlagt ferdigstillelse av nybygget er august 2026, deretter starter vi på ombyggingen som skal stå ferdig august 2027.
– For Backe Rogaland er dette en veldig spennende kontrakt å vinne. Å bygge etter Statsbygg sin MOP er krevende, men vi i Backe har god erfaring på sertifisering av bygg i alle klasser av Breeam, noe som kan sammenlignes med dette. Backe har et sterkt bærekraft- og miljøperspektiv i alle sine prosjekt, noe som er viktig for oss, sier Sjur Hana, administrerende direktør i Backe Rogaland. Han legger til at Haugesund er et interessant marked og at Backe Rogaland også i dag er til stede i Haugesund som totalentreprenør på Haraldsvang skole.
Grønt Hjerte AS har utlyst en konkurranse om rammeavtale for etablering av fornybare energianlegg ved videregående skoler i Trøndelag. Prosjektet, som omfatter ni skoler fordelt på to geografiske områder, har en estimert verdi på mellom 65 og 75 millioner norske kroner. Målet er å forbedre skolens energisystemer gjennom innovative og bærekraftige løsninger.
Prosjektet har som mål å produsere mellom 4 og 5 GWh per år ved hjelp av løsninger som solpaneler, energibrønner, samt elektrisk og termisk energilagring. Dette er et viktig bidrag til Trøndelag fylkeskommunes overordnede mål om å oppnå nullutslipp innen 2030.
Utlysningen av konkurransen kommer etter en grundig prosess som har inkludert en omfattende markedsdialog med bransjeaktører. I denne prosessen har det vært avholdt en nettbasert konferanse og flere dialogmøter for å samle innspill og tilbakemeldinger. Som en del av forberedelsene ble det også gjennomført en minikonkurranse for valg av rådgiverteam, hvor Sweco ble valgt som rådgiver for prosjektet.
– Det er viktig for oss at skolene som er en del av dette prosjektet ikke bare får moderne energiløsninger, men også opplever en forbedret læringsarena. Vi ønsker at disse byggene skal være eksempler på hvordan fremtidens skole kan se ut – energieffektiv, miljøvennlig og tilrettelagt for fremtidens behov, sier Bergman.
Utbygging av grønne og bærekraftige energisystemer på videregående skoler er avgjørende fordi det ikke bare reduserer skolenes energikostnader og klimagassutslipp, men også skaper et læringsmiljø som reflekterer verdien av bærekraftig utvikling.
– Ved å integrere moderne, miljøvennlige energiløsninger i skolenes infrastruktur, gir vi elevene konkrete eksempler på hvordan teknologi kan brukes til å løse globale utfordringer.
Signaleffekten av å gå foran med grønne skolebygg er betydelig; det sender et sterkt budskap til både elever og lokalsamfunnet om at miljøhensyn er en prioritet. Videre bidrar det til å inspirere andre skoler og institusjoner til å følge etter, og skaper en positiv kjedereaksjon som fremmer bærekraftig utvikling på bredere basis.
Den nå utlyste konkurransen er offisielt tilgjengelig på Doffin, og relevante leverandører inviteres til å delta. Det forventes at konkurransen vil tiltrekke seg store aktører innenfor fornybar energi og byggteknologi. Målet er å finne de beste løsningene for å oppnå en mer bærekraftig og energieffektiv bygningsmasse i Trøndelag.
Grønt Hjerte AS ser frem til å motta tilbud fra leverandører som kan levere innovative og kostnadseffektive løsninger. De valgte løsningene vil bidra til en mer bærekraftig fremtid for skolene i regionen, og prosjektet forventes å kunne tjene som en modell for lignende initiativer nasjonalt.
Grønt Hjerte AS er et selskap eid av Trøndelag fylkeskommune, med hovedfokus på å fremme bærekraftige energiløsninger i regionen. Selskapet arbeider for å utvikle og implementere løsninger som reduserer energiforbruket og øker bruken av fornybare energikilder i offentlige bygg.
Grønt Hjerte har som mål å bidra til fylkets klimamål ved å gjennomføre prosjekter som sikrer mer miljøvennlige og økonomisk bærekraftige bygg.
Gjennom tett samarbeid med lokale myndigheter, utdanningsinstitusjoner, og private aktører, jobber Grønt Hjerte for å gjøre Trøndelag til en ledende region innenfor bærekraft og fornybar energi. Dette prosjektet representerer en viktig del av denne satsingen, spesielt rettet mot å modernisere og energieffektivisere videregående skoler.
Ytre Arna skule rommer i dag i underkant av 250 elever fra 1.–7. trinn og ansatte. Den nye skolen skal ha tilstrekkelig kapasitet til forventet elevtallsutvikling og i tillegg ha en innføringsklasse dimensjonert for 25 elever. Barneskolen har høy kulturhistorisk verdi og har behov for en større rehabilitering, for å møte krav knyttet til pedagogisk utformet læringsareal og driftseffektivitet.
– Vi er stolte over denne kontrakten og gleder oss over muligheten til å være med på å verne om det historiske og verdifulle, og samtidig utvikle skolen slik at den kan fortsette å være en viktig læringsarena for barna i fremtiden, sier Sigve Hodneland, regiondirektør for Vestlandet i HENT.
– HENT leverte utvilsomt det beste tilbudet på entreprisen. De har gjennom anskaffelsesprosessen dokumentert og vist solid kompetanse og egnethet i forhold til dette oppdraget. Vi ser frem til samarbeidet om dette innovasjonsprosjektet og håper å kunne bane vei for en bærekraftig utvikling i bransjen, sier Magne R. Eikeland, prosjektleder for etat for utbygging i Bergen kommune.
Skolen som i dag også omfatter svømmehall, gymsal og helsestasjon skal gjennom rehabilitering gjøres mer tilgjengelig og styrke sin funksjon for nærmiljøet.
–Vi vet at Ytre Arna skule er viktig for menneskene her og ved å legge til rette for flerbruk, sambruk og merbruk av arealene, så skal skolen få fortsette å beholde sin samlende posisjon for nærsamfunnet, sier Hodneland.
Prosjektet har høye miljøambisjoner og er FutureBuilt-kandidat med mål om å de defineres som FutureBuilt-prosjekt når det står ferdig. FutureBuilt er et innovasjonsprogram som baner vei for bærekraftig utvikling og Ytre Arna er et forbildeprosjekt i programmet.
Spesielt reduksjon av klimagassutslipp, energieffektivitet og gjenbruk er viktig i rehabiliteringen. Balansen mellom miljøambisjoner samt ivaretakelsen av det kulturhistoriske og oppnåelsen av en formålstjenlig skole, blir avgjørende.
–Dette er et innovativt prosjekt som vi ser frem til å ta fatt på. Nå starter samspillsfasen sammen med Bergen kommune og Arkitektgruppen Cubus. Etter hvert får vi med oss rådgivere og underentreprenører, og sammen skal vi utvikle et godt gjennomarbeidet forprosjekt, avslutter Hodneland.
Samspillet skal vare i 50 uker. Etter planen begynner arbeidene etter på nyåret 2026 og overleveres før sommeren 2028.
Grunnskoler er viktige offentlige institusjoner og et skoleanlegg bør utgjøre kjernen i lokalmiljøet, hvor alle kan delta. Anleggene har en viktig rolle i bærekraftig stedsutvikling, og for å nå målet om et inkluderende, tilgjengelig og levende lokalmiljø. Skoleanlegget bør også kunne brukes utenfor skolens åpningstid.
– Ved plassering av skoler bør kommunen prioritere sentrumsutvikling. De bør undersøke hva skolen og tilhørende anlegg som flerbrukshall og svømmehall kan tilføre et sted, og hvordan det kan skapes sambruk med andre offentlige og private funksjoner i tettsteds- og byutvikling. Det sier arkitekt og seniorrådgiver Luise Schlunk i SINTEF.
– Man bør også legge til rette for trygge gang- og sykkelforbindelser for elevene, understreker hun.
SINTEF har nå publisert to nye anvisninger. Byggforskserien 342.205 Grunnskoler. Planlegging og utforming beskriver overordnede hensyn ved planlegging og utforming av grunnskoler, 1.–10. klasse.
Den omhandler blant annet stedsutvikling, identitet og sambruk, planlegging og programmering, plassering på tomt, trafikksikkerhet og parkering, samt materialer og innredning.
Byggforskserien 342.207 Grunnskoler. Funksjoner og arealer beskriver ulike arealer i grunnskolen og hvordan de kan plasseres i forhold til hverandre, blant annet:
– I tidlig fase av prosjektet er det viktig å bli enige om samspillet mellom skolens ulike arealer og hvilke funksjoner som bør plasseres nær hverandre og atskilt fra hverandre. Det er ikke mulig å oppnå nærhet mellom alle funksjoner, og man må bestemme hva som er viktigst i hvert enkelt prosjekt, sier Schlunk.
Begge anvisninger bør leses sammen.
Samlokalisering og sambruk av skolens arealer med andre brukere kan skape en sosial arena der mennesker i alle aldre opplever et stimulerende fellesskap og blir kjent med hverandre. Derfor bør anlegget legge til rette for uformelle møter mellom barn og voksne.
– Hvert skoleprosjekt bør vurderes med hensyn til sambruk og samlokalisering med andre funksjoner. Det kan gi bedre ressursutnyttelse for flere virksomheter. For at samarbeidet skal lykkes, er det viktig med god planlegging og klare avtaler mellom skolen og eksterne brukere, sier Schlunk.
Tidlig i prosjektet bør man kartlegge omfanget av rom som skal benyttes av kulturskolen, korps og andre brukere, samt hvilke akustiske tiltak som er nødvendig i disse rommene. Konkrete behov når det gjelder antall lagerrom, størrelser og plassering avklares i planleggingsfasen i dialog med representanter for nærmiljø, kultur og idrett.
I starten av et skoleprosjekt bør det også avklares hvem som skal være med i en brukermedvirkningsprosess.
– I arbeidet med programmering av arealer og funksjonsbehov er det viktig å få fram kunnskap, behov og vurderinger om utformingen fra skolens ulike brukergrupper, sier Schlunk.
Anvisningene er utarbeidet i samarbeid med Lise Larstuvold (Arkitektkontoret GASA), Lise Rystad (NSW Arkitektur) og Leif Daniel Houck (Spinn Arkitekter).
Dette er en kronikk av Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fremtidens skolebygg må bygges med klima, natur og miljø i høysetet. Samtidig må de garantere et trygt og godt innemiljø for barn og ansatte. Det er det bred enighet om. Når det i tiden fremover skal bygges over 450 skoler og barnehager i norske kommuner, hvordan griper vi denne muligheten?
Regjeringen har foreslått nye retningslinjer for klima og energi, og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker kommunenes viktige rolle i å kutte utslipp. Med offentlige innkjøp på 740 milliarder kroner og nye skjerpede anskaffelsesregler, kan det offentlige drive den grønne omstillingen effektivt – dersom pengene brukes riktig.
Så hvordan gjør vi det enklere å stille gode krav til klima- og miljøtiltak når det skal bygges og rehabiliteres i kommunen? Hvordan reduserer vi bruken av skadelige kjemikalier, og sikrer et godt innemiljø og bygg som står seg over tid? Og hvilken rolle spiller politisk ledelse i kommunene i denne utviklingen?
Grønne anskaffelser fordrer at innkjøpere både har kapasitet og kompetanse til å stille ambisiøse klima- og miljøkrav til alt kommunen kjøper inn. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle, og flere rapporter viser at den offentlige innkjøpsmakten ikke utnyttes godt nok i dag. Presset kommuneøkonomi og stadig flere krav til effektivisering, gjør behovet for forenkling og standardisering tydelig. Mange søknader om klimasats-støtte for blant annet offentlige anskaffelser understreker dette.
Statsråd Bjelland Eriksen har lovet at staten skal hjelpe kommunene med kunnskap, informasjon og rettledning. Det enkleste og mest tilgjengelige tiltaket i denne sammenheng er å ta i bruk myndighetenes eget miljømerke, Svanemerket, eller tilsvarende merkeordninger. Heldigvis er det flere kommuner som viser vei og er til inspirasjon på dette feltet. Blant annet Harstad kommune, som nylig åpnet verdens nordligste svanemerkede barnehage, og Asker kommune, som halverte CO2-utslippet ved bygging av Torvbråten skole.
Aldri før har det blitt bygget så mange miljøvennlige bygg i Norge. Det er veldig bra. Samtidig må kommunene nå vise politisk lederskap, helhetstankegang og vilje til å jobbe systematisk for å oppnå ambisiøse krav til klima og miljø. Slik sikrer vi de beste skolene og barnehagene for klima, miljø, natur, barna våre og fremtiden.
– Det er alltid spennende når vi har høye ambisjoner i prosjektene vi jobber med og det har vært interessant å jobbe med dette kombinerte bygget. Vi synes resultatet er blitt veldig bra og håper skolebarna og kommunen tenker det samme, sier Ole Aksel Sivertsen, leder for Bygg og Eiendom i Multiconsult Midt.
Selve kontrakten for byggeprosjektet ble inngått i 2020 og omfatter to skoler på rundt 18 000 kvadratmeter med hovedfløyer på to og fire etasjer, to idrettshaller samt to eldre skolebygninger. I tillegg er det bygget et rehabiliteringssenter på 10 000 kvadratmeter i fire etasjer i samme kontrakt.
Prosjektet har hatt høye miljø- og energiambisjoner og har i tillegg til en energieffektiv bygningskropp bygget en felles energisentral tilknyttet en varmepumpe med et termisk batteri. Fossilfri og delvis utslippsfri byggeplass og ombruk av materialer er andre tiltak som er gjennomført. Prosjektet hadde en klimgassreduksjon på 55 prosent sammenlignet med et tilsvarende referanseprosjekt, og Nidarvollprosjektene ble i 2021 tildelt en 3. plass i kåringen av årets lokale klimatiltak i regi av miljøstiftelsen Zero.
– Dette er et komplekst prosjekt hvor vi har vært inne med mange fagområder, og hvor vi har gjennomført et godt samarbeid med Skanska, og hvor vi også har lært mye underveis, sier Ole Aksel Sivertsen.
For begge prosjektene har Multiconsult bidratt med rådgivning innen geoteknikk, miljø, akustikk og bygningsfysikk, vann, avløp og overvann, mens på rehabiliteringssenteret har tjenestene vært knyttet til byggeteknikk og på skolene elektroteknikk samt varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk.
I tillegg til Skanska har Henning Larsen Arkitekter/Rambøll og Rolvung & Brøndsted Arkitekter, Løvetanna Landskap og Rambøll og Aas-Jakobsen vært sterkt delaktige i prosjektet.
SE BLADARKIV