Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Skanska og Hol kommune har jobbet tett sammen i samspillsfasen for å finne de beste løsningene for skolens utforming og funksjon. Resultatet er en skole som setter læring og elevenes trivsel i sentrum.
– Vi er veldig godt fornøyde med det endelige prosjektet. Det blir et flott barne- og ungdomsskolebygg med gode uteområder, som vi er sikre på vil bli et viktige samlingspunkt for barn, ungdom i hele kommunen, sier Jon Opsahl, kommunalsjef for kultur og oppvekst i Hol kommune.
Den nye skolen får plass til rundt 380 elever og 100 ansatte. Bygget blir på rundt 5 400 kvadratmeter og oppføres der den gamle ungdomsskolen lå før den brant ned sommeren 2024.
– Det har vært en givende og god samspillsfase siden oppstart i mai. Vi vil særlig takke Hol kommune for tydelig styring og ikke minst ærligheten og kravene som brukerne har stilt gjennom hele samspillet. Vi har klart å jobbe ned prisen og risikoen i prosjektet, samtidig som vi har fått inn bedre kvaliteter og flere ønsker underveis. Dette hadde vi ikke klart uten det gode samspillet med våre dyktige samarbeidspartnere, sier Håvard Tjore, distriktssjef i Skanska.
– Hol kommune skal være en trygg og god kommune å vokse opp og bo i, sier vi i vår visjon, og vi har som mål at alle barn og unge skal mestre livene sine gjennom læring, tilhørighet og inkludering i hele oppveksten. Jeg håper den nye skolen skal gi trygge rammer for dette både i og utenfor skoletid, og at den blir selve hjertet i det viktige og aktive skole- og idrettsområdet vårt på Geilo, sier ordfører Sigrid Simensen Ilsøy.
Skolen bygges med utstrakt bruk av massivtre og limtre. Det vil bli brukt lokale materialer som gir et lavt klimafotavtrykk og skolen vil få et svært energieffektivt system for oppvarming med geotermiske energibrønner, vannbåren gulvvarme og behovsstyrt ventilasjon.
Skolen skal stå ferdig høsten 2027 og byggearbeidene er allerede i gang. Skanska har lagt opp til utstrakt bruk av lokale entreprenører og leverandører.
Skanska har siden juni 2024 samhandlet med Statsbygg om utviklingen av prosjektet P1 Økonomi og Innovasjon, som er et delprosjekt i det store campusprosjektet til NTNU. Etter en vellykket samspillsfase er kontrakten om bygging nå signert.
Det nye universitetsbygget har en bygningsmasse på 18 000 kvadratmeter og skal huse NTNUs fagmiljø for økonomi og innovasjon. Bygget får seks etasjer inkludert kjeller og vil romme arbeidsplasser for studenter og ansatte, samt undervisningsrom, spesialrom og knutepunktfunksjoner for institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Det nye bygget reises rett ved NTNU Handelshøyskolen sørvest på campus Gløshaugen, og det som kalles Teknobyen i Trondheim. Prosjektet omfatter også en universelt utformet broforbindelse som vil koble bygget sammen med resten av Gløshaugen-campuset.
– Vi i Skanska er stolte over å få være med å bidra med vår kompetanse i arbeidet med å utvikle dette viktige universitetsbygget sammen med Statsbygg. Vi har hatt en meget god samspillsfase preget av åpenhet og tillit, og med svært høy kompetanse i samspillsgruppen. Nå gleder vi oss til det videre samarbeidet om å realisere dette flotte prosjektet som vil gi en ny og bedre hverdag både for studenter og ansatte ved universitetet, forteller Pål Aglen, konserndirektør med ansvar for byggvirksomheten i Skanska Norge.
Byggearbeidene har allerede startet og prosjektet skal overleveres i juli 2027.
Backe har signert avtale med Stavanger kommune om bygging av ny skole i Kvernevik, utenfor Stavanger. Den nye skolen bygges med tre klasser på hvert trinn. I tilknytning til skolen etableres også aktivitetssal, bydelskulturskole med filialbibliotek , dobbel flerbrukshall og klubblokaler for Sunde Idrettslag.
– Vi ser frem til å starte opp arbeidet med å bygge ny skole for barn på Kvernevik. Det er faktsik noe av det mest meningfulle vi gjør. At skolen i tillegg bygges som et flerbruksbygg, er helt i tråd med hvordan vi Backe tenker om moderne byggverk, sier Sjur Hana, daglig leder i Backe Rogaland.
Bygging og drift av skolen og idrettsanlegget skal bidra til at kommunen når ambisiøse klimamål. Bygget får BREEAM-NOR Very good-sertifisering. Byggeplassen blir utslippsfri. Det innebærer at anleggsmaskiner og annet arbeidsutstyr innenfor byggegjerdet skal være elektrisk.
– Dette sikrer gode miljøvalg og miljødokumentasjon i hele byggeprosessen, og resulterer i et miljø- og klimavennlig bygg for de som skal oppholde seg i skolen, idrettshallen og klubbhuset til daglig, sier Sjur Hana.
I desember i fjor ble skolen vedtatt i kommunens handlings- og økonomiplan med en prislapp på totalt 916millioner kroner. Den nye skolen skal etter planen stå ferdig i mars 2028.
– Vi er svært fornøyd med å ha signert en god avtale med Backe om bygging av den nye skolen. Nå skal de loses oss trygt i havn, slik at elever og lærere kan ta i bruk et i et godt fungerende skolebygg høsten 2028, sier prosjektleder i Stavanger kommune, John Egil Amundsen.
– Dette blir mer enn en skole. Vi skal bygge et godt og inkluderende samlingssted der barn og unge kan møtes, leke og lære – og der foreldre og naboer også vil føle seg hjemme, sier Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg KF.
– Vi er glade for å ha med oss Ruta Entreprenør AS på laget, og ser frem til et samarbeid som ivaretar både miljø, kvalitet og nærmiljøets behov, sier Grimsby.
– Å bli valgt til å bygge Ellingsrudåsen skole er en tillitserklæring vi setter stor pris på. Skoleprosjekter er et satsingsområde for Ruta Entreprenør – ikke bare fordi vi har bred erfaring, men fordi vi vet hvor viktig gode og trygge læringsmiljøer er for kommende generasjoner. Sammen med Oslobygg og våre samarbeidspartnere ser vi frem til å utvikle et moderne og helhetlig skolebygg, sier administrerende direktør Rune Storm i Ruta Entreprenør AS.
Den nye skolen får kapasitet til 646 elever, inkludert 16 elever i spesialavdeling. Skoleanlegget vil bestå av to nybygg som bindes sammen med en bro, og inneholder blant annet bibliotek, gymsal, samlingsrom, spesialrom og arealer for Aktivitetsskolen. Utformingen legger til rette for fleksibel bruk og gode læringsmiljøer – både faglig og sosialt.
Skolen bygges på samme tomt som dagens skole, og naturlekeområdene med furuskog og fjell skal bevares. I tillegg etableres nye aktivitetsflater med ballbaner, klatreapparater og en islagt bane om vinteren. Uteområdene blir universelt utformet, og skal være åpne og tilgjengelige også utenom skoletid.
I forbindelse med rivningen av dagens skolebygg, som starter i september, har Oslobygg kartlagt mulighetene for ombruk. Deler av inventaret skal gjenbrukes i den nye skolen, mens blant annet sanitærutstyr og bygningskomponenter vil bli sendt videre til prosjekter i Oslo kommune, eller donert til Ukrainahjelpen.
I sommer ble den første av i alt fire semitrailere med vinduer, dører, VVS-utstyr og skoleinventar, sendt til byen Khmelnytskyi i Ukraina, i samarbeid med Ukrainahjelpen.
Byggeplassen blir utslippsfri, ved at alle maskiner og kjøretøy enten er elektriske eller går på biogass. Skolen bygges som nær nullenergibygg, med solceller på taket og tilkobling til fjernvarme.
– Vi har lang erfaring med komplekse rehabiliteringsprosjekter og ser frem til å sette i gang planleggingen av et utfordrende og spennende prosjekt, der både rehabilitering og nybygg skal gjennomføres mens skolen er i full drift. Samspillsfasen blir et tett samarbeid med Nesodden kommune for å realisere et prosjekt som vil komme hele Nesodden kommune til gode, sier Lars Petter Gamlem, leder for NCC Building i Norge.
Nesoddtangen skole, opprinnelig bygget rundt 1960 og senere utvidet flere ganger, skal oppgraderes for å møte fremtidens behov. I dag har skolen kapasitet til rundt 600 elever, men etter rehabiliteringen vil den kunne ta imot opptil 870 elever. I tillegg skal det etableres en ny flerbrukshall som vil styrke tilbudet innen idrett og kultur.
Umiddelbart etter kontraktsigneringen starter samspillsfasen, hvor NCC, Nesodden kommune, rådgivere og underentreprenører vil jobbe tett sammen for å optimalisere prosjektet. Målet er å sikre at løsninger og gjennomføring er best mulig tilpasset brukernes behov, tekniske krav og økonomiske rammer.
Ettersom skolen vil være i drift under hele byggeperioden, er sikkerhet og hensyn til elever og ansatte høyt prioritert. Det vil i samspillet bli planlagt omfattende tiltak for å minimere risiko og forstyrrelser, og sikre en trygg og god skolehverdag gjennom hele prosjektet.
– Prosjektet er en viktig investering i fremtidens generasjoner og for et levende lokalsamfunn. Vi ser frem til å skape en moderne skole, samfunnshus og flerbrukshall som vil være til glede og nytte i mange år fremover, sier Lars Petter Gamlem.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med L2 Arkitekter og landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim, og utviklingsfasen vil pågå ut 2025.
– Vi er stolte over å bidra til gode læresteder for barn og unge og er derfor godt fornøyd med at vi har vært med i flere av prosjektene som kan bli årets skolebygg. Jeg oppfordrer alle interesserte til å stemme på sin favoritt, sier Inger Basberg, markedssjef Bygg & Eiendom i Multiconsult.
Nominerte prosjekter med Multiconsult involvering:
Arkitekturselskapene i Multiconsult Group – LINK Arkitektur og A-lab har vært involvert i to prosjekter:
Les mer og stem på din favoritt.
– Vi satte krav til at 90 prosent av bærekonstruksjonen over bakken skulle være i tre, sier Jostein Fjærestad, direktør for eigedom og utbygging hos byggherren Vestland fylkeskommune.
En omfattende kravspesifikasjon innen klima og miljø måtte oppfylles av den som ville konkurrere om å bygge skolen sør i Vestland fylke. At bygget skal sertifiseres som BREEAM «Excellent», er ikke tilfeldig.
– Krav om sertifisering med BREEAM «Excellent» er politisk forankret, og har blitt en standard for alle våre bygg etter 2018. Mens BREEAM «Outstanding» kan være litt vel krevende, siden det setter krav til omgivelser og beliggenhet, er «Excellent» en standard som gir godt resultat som er mulig å nå, sier Fjærestad.
Consto Bergen vant pris- og designkonkurransen for Stord videregående skole i 2021. Prosjektingeniør Stig-Martin Ulvang er BREEAM-ansvarlig.
– Prosjektet skal oppnå karakteren «Excellent» ved systematisk arbeid med BREEAM-kriteriene fra start til slutt, sier Ulvang.
Preanalysen i prosjektets tidligfase tok vare på byggherrens kravspesifikasjoner og kravene for karakteren «Excellent». Den detaljerte preanalysen ble fulgt opp gjennom prosjektfasene slik at tiltakene ble integrert både i prosjektering og utføring.
– Det er også lagt opp til en god «buffer» i preanalysen slik at man har poeng til gode dersom emner av en eller annen grunn skulle falle bort, sier han.
Prosjektet sertifiseres to ganger, både i designfasen og etter ferdigstillelse. Derfor må BREEAM-emnene dokumenteres fortløpende, noe som gir god kontroll på om man oppfyller de fastsatte kriteriene.
Flere kriterier stilte spesifikke krav til prosjekteringen, slik at bærekraft har vært et premiss helt fra starten av. LCC-analyser (livsløpskostnader), LCA-analyser (klimagassberegninger) og andre utredninger fra prosjektets tidligfase, dannet grunnlaget for bærekraftige retningslinjer for prosjektering av ventilasjonsanlegg, vindusplassering, lysstyring, energimåling, vannbesparing og økologitiltak, for å nevne noe.
Bærekonstruksjonen på det 11 000 kvadratmeter store og to etasjer høye bygget, består av en kombinasjon av limtre, prefabrikkerte tre-elementer, og trappe- og heissjakter i massivtre.
– Disse materialene ble valgt på bakgrunn av et mål i kravspesifikasjonen om 90 prosent tre i bærekonstruksjonene. Dette har også stor betydning for klimagassregnskapet i prosjektet, forteller Ulvang.
Prefabrikerte tak-elementer sikret at byggetida uten regntett klimaskjerm, ble så kort som mulig. Innerveggene kles med en kombinasjon av treplater og malte gipsplater. Det er linoleum, parkett og slipt betong på gulvene.
– Det er et høyt fokus på bruk av lavemitterende materialer og produkter i tråd med emisjonskriteriene i BREEAM, sier Ulvang.
Fasadene er av malmfuru og karbonatisert tre. Taket dekkes med sedum for å håndtere lokal overvannshåndtering.
Skolen skal i stor grad produsere sin egen energi. Blant annet dekkes deler av taket med solceller. Cirka 1300 kvadratmeter med solcellepanel skal produsere rundt 200 000 kWh per år.
22 energibrønner, som går cirka 240 meter ned i grunnen, får en estimert effekt på 190 kW. Energibrønnene kombineres med en væske-vann varmepumpe som varmer opp skolen med vannbåren varme.
Den nye Stord videregående skole skal erstatte dagens skole som er lokalisert på to steder. Byggetrinn 1 reises på tomten der en av dagens undervisningslokaler befant seg. Dette første byggetrinnet, som inkluderer yrkesfaglige studieretninger og voksenopplæring, får rom for varierte aktiviteter, blant annet med bilverksted, sveiseverksted, snekkerverksted, storkjøkken og auditorium. I tillegg til ordinære klasserom.
Et indre beplantet gårdsrom inngår i elevenes uteområder, samtidig som gårdsrommet slipper dagslys inn i bygget.
Den gamle skolen på tomta ble ferdig revet sommeren 2023. Bygget var tett i februar 2024. Overlevering er planlagt til andre kvartal 2025.
Ved et kommende andre byggetrinn, skal skolen få en tredje etasje og vokse fra 11 000 kvadratmeter til 18 000 kvadratmeter. Da flytter også elevene som tar studiespesialisering inn her.
Nytt bygg for Stord videregående skole ble bestemt i daværende Hordaland fylkeskommune så langt tilbake som i 2016. Da ble det også bestemt at det gamle skolebygget skulle rives.
– Det var en krevende diskusjon da vi valgte å rive det eksisterende bygget, for man må balansere klimakrav og nybyggets funksjoner. Det viste seg å være krevende å få god funksjonalitet i den eksisterende bygningsmassen. Bygget var av dårlig kvalitet og nytteverdien liten. Vi valgte å legge vekt på funksjon, slik at vi får en moderne og funksjonell skole for elevene som skal vare i minst 50 år, sier Fjærestad.
Han mener BREEAM sikrer dette.
– Stempelet som BREEAM gir viser at man har hatt fokus på klima, og at man synliggjør balansen mellom økonomi og bærekraft, sier han.
Backe er valgt som totalentreprenør for Indre Østfold kommune til å oppgradere Tomter skole. Målet for prosjektet er i all hovedsak å sikre en bedre arealutnyttelse av eksisterende skolebygg, og for å tilfredsstille krav til universell adkomst.
– Det er veldig hyggelig at kommunen ønsker å samarbeide med oss i Backe på dette prosjektet. Vi ser frem til å forbedre læringsforholdene for elever og arbeidsforholdene for lærere. I tillegg er vi i Backe opptatt av å se mulighetene som ligger i å oppgradere og forbedre utnyttelsen i eksisterende bygg, fremfor å rive og bygge nytt. Dette prosjektet passer oss veldig godt, sier Johan Abrahamson, daglig leder i Backe Østfold.
Tomter skole er en 1-7 skole med 280 elever og 32 ansatte. Det vil være full skoledrift samtidig med at arbeidet pågår.
– Vi har etablert HMS-tiltak og har god dialog med skolen for å sikre rømningsveier og sikkerheten for elever og lærere. Derfor vil de mest omfattende arbeidene skje i skolens friperioder, forteller prosjektleder John-Cato Eknes.
Tomter skole består av flere bygg, det første fra 50-tallet.
– Vi ser frem til å modernisere og oppgradere skolen, spesielt jevne ut nivåforskjeller mellom byggene for bedre tilgjengelighet. Utbedring av gymsalgulv, nye lokaler for kunst og håndverk, nye lokaler for mat og helse samt bedre fasiliteter for lærere vil forbedre hverdagen for både ansatte og elever, sier prosjektleder i Indre Østfold kommune, Gunnar Ekholdt.
Arbeidet starter i juni og skal være ferdig før skoleferien 2026.
– Fra mitt ståsted er de tekniske løsningene innenfor energibærerne det mest interessante, sier Tom Grønnslett.
Han er prosjektleder for Nye Mosjøen videregående skole, for byggherren Nordland fylkeskommune.
Det er spesielt ASES-lageret (Active Solar Energy Storage) under det nye skolebygget, han har i tankene. Her skal det etableres et steinmellager på 1 500 kubikkmeter, blant annet med steinmel som er restprodukt fra knuseverk.
– Det skal fungere som en batteribank hvor overskuddsvarme som høstes inn fra solfangere, lagres under bygget og brukes ved behov. Dette er mye brukt i Sverige, men lite brukt i Norge, sier han.
Batteribanken av steinmel skal kunne lagre varmeenergi tilsvarende minst 100 000 kWh. Det får plass i den utgravde kjelleren til den gamle ungdomsskolen som stod på tomten, og som nå er revet.
Energilageret i kjelleren komplementerer varmen fra en luft-vann varmepumpe som blir skolens primære energikilde for oppvarming med gulvvarme og radiatorer. Skolen kobles til byens fjernvarmeanlegg, som kan brukes som reservekraft eller til spisslast ved behov.
Skolen skal også dra nytte av de varmende solstrålene til å produsere strøm til eget forbruk.
Beliggenhet i Nord-Norge betyr relativt lav sol. Derfor monteres solcellepanelene på veggen i stedet for på taket. Den sørvendte fasaden får cirka 250 kvadratmeter med solcellepanel, mens den vestvendte veggen får cirka 370 kvadratmeter med solcellepanel. Årlig strømproduksjon beregnes til 85 000 kWh.
Sola gir ikke bare lys og varme. Den påvirker også vår psyke. Ikke minst merkes det når den er borte, som under vinterens mørketid. Vinterdepresjon kan gjøre folk trøtte og uopplagte, men dette kan riktig belysning bøte på. HCL-teknologi (Human Centric Lightning) skal inn i alle klasse- og oppholdsrom.
– HCL-teknologien inneholder armaturer med lysdioder i flere fargespektre. Dette gjør det mulig å simulere dagslys i disse arealene, sier Grønnslett.
Det betyr at hvis man vil, kan man skape illusjonen av en kunstig dag inne, selv om det er januarmørkt ute. For eksempel kan HCL-belysningen simulere soloppgang om morgenen, og deretter øke i intensitet til fullt dagslys midt på dagen.
– Vi tror og håper at dette kan bidra til mer våkne elever og ansatte i undervisningstiden, sier han.
Valg av energiløsninger og belysning, viser at Nordland fylkeskommune har høye ambisjoner for den nye skolen. Så planlegges den også for å sertifiseres med BREEAM «Very good». Blant annet skal mange poeng sankes innenfor LCC (Life Cycle Cost), altså byggets beregna kostnad gjennom dets totale levetid.
– LCC-beregninger og valg av materiale med lang funksjonell levetid har vært fokus i planleggingen, sier Grønnslett.
Bæresystemet til den tre etasjer høye skolen på 14 500 kvadratmeter, skal bestå av prefabrikkerte hulldekker, med bæring av stål. Lange spenn i bærekonstruksjonen forenkler skolens mulighet til å bygge om og endre planløsning ved behov.
– Fremtidig fleksibilitet i slike skolebygg er viktig, understreker han.
Det er valgt mye treverk til interiøret. Klimaveggen kles med tre og aluminium, noe som gjenspeiler at Mosjøen er tuftet på tømmer og aluminiumsproduksjon.
Skolen bygges som en totalentreprise med Consto som totalentreprenør. Ifølge Constos prosjektleder Rune Haugen, er de godt i gang med grunnarbeidene slik at de kan gå i gang med betongarbeidene før jul.
Fremdriften er forsinket fordi fundamenteringsarbeidet støtte på uventet problemer.
– Vi skulle egentlig ha pelefundamentert bygget, men prøvepelingen viste at det var for lite friksjon i leira og silten i grunnen. Vi slo ned opptil 70 meter peler uten å få nok friksjon, sier Haugen.
Overgang til ny fundamenteringsløsning tok tid. Løsningen ble å skifte ut cirka 15 000 kubikkmeter stedlig masse og erstatte den med glasopor. Oppå laget med glasopor, skal det støpes en hel bunnplate i betong. Mens hulldekkene leveres utført i lavkarbonbetong, støpes bunnplaten med ordinær betong.
– Å løse ny fundamenteringsmetode har tatt mye fokus i prosjektet i høst, sier Haugen.
Selv om fundamenteringen forsinket fremdriften, tror han ikke det vil føre til noe problem.
– Skolen skal stå ferdig og klar til bruk til skolestart i august 2027, lover han.
Nye Mosjøen videregående skole, med byggestart sommeren 2024, skal samlokalisere tre tidligere skolesteder rundt om i Mosjøen. Skolen får plass til 725 elever og 150 ansatte. Den vil tilby et vidt spekter av utdanningsretninger, inkludert studiespesialisering, musikk, dans og drama, og ulike retninger innen yrkesfag.
– Det er gøy å bygge skoler. Det er ofte innholdsrike prosjekter med et vidt spekter av utfordringer og kvaliteter. Det er mange brikker som må på plass, som auditorium, dansesal, øvingsrom for musikk, verkstedsareal og mange små spesialrom for spesialutdanninger, sier prosjektlederen fra Consto.
Veidekke skal sette i gang med et stort rehabiliterings- og utbyggingsprosjekt ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm kommune. Kapasiteten på antall elever skal økes fra 1200 elever til 1500 elever.
Prosjektleder i Veidekke Knut Inge Bjerklund forteller at de begynner rigging og noe riving før jul. En eksisterende gymsal, en tømrerhall og et undervisningsbygg skal jevnes med jorda. En del av de gjenværende skolebyggene skal rehabiliteres, mens det skal bygges to store nybygg og seks mindre bygg til blant annet containere, sykkelparkering og ny trafo.
– Det opprinnelige skolebygget er fra 1986. Rehabiliteringen her er av lett karakter. Det skal byttes ut gulvbelegg og lys i en del arealer. Det er gammelt, slitt og klart for utskifting, sier Bjerklund.
Det største av de nye byggene settes opp i stål og prefabrikerte betongelementer og skal bli inneholde klasserom. Bygget har tre etasjer og er på cirka 7800 kvadratmeter. Det andre store bygget går over to etasjer og blir rundt 3700 kvadratmeter. Dette bygges i massivtre og skal inneholde tømrerhaller, garderober og klasserom.
Nybygget på Skedsmo videregående skole skal BREEAM-NOR-sertifiseres i kategorien Very good. Til dette arbeidet har Veidekke en egen BREEAM-AP (akkredittert professional). Dette er en av de to prosjekteringslederne, som da skal ha et ekstra blikk på BREEAM NOR-arbeidet, og hele tiden følge opp at kravene oppfylles.
– Det er stor etterspørsel etter bærekraftige prosjekter. Vi har mange erfaringer fra tidligere prosjekt om vi tar med oss inn i prosjektet. Egen BREEAM-AP har vi hatt flere ganger, det er litt avhengig av størrelsen på prosjektet. På mindre prosjekt leier vi inn, men det er en fordel å ha en fra egen organisasjon ved større prosjekt. Det krever god dokumentasjon og et kontinuerlig fokus for å oppfylle standarden, sier Bjerklund.
Blant de viktigste miljøtiltakene er satsingen på lavkarbonbetong i de prefabrikkerte elementene i det største bygget og byggingen av byggehallen i massivtre. Klimabesparelsene er betydelige og CO2-avtrykket mindre ved slike materialer.
– Dette er et stort miljøprosjekt. Oppdragsgiver og byggherre Akershus fylkeskommune hadde ambisiøse krav i sin utlysning av prosjektet. Disse målene samsvarer godt med målene vi i Veidekke har til bærekraft, sier Bjerklund.
– På hvilke andre måter enn materialbruk vil bærekraftstiltakene gjøre seg gjeldene?
– På energisiden blir det solceller på taket av det ene undervisningsbygget. Taket er flatt, noe som er en fordel med tanke på å fange sol størst mulig del av dagen. Bygget får fjernvarme. Ventilasjon, lys og varme i bygget vil bli behovsstyrt, og koples til sensorer. Det blir også mulighet for nattesenkning, sier Bjerklund.
Ombruk og gjenbruk blir vurdert forløpende avhengig av tilstanden på materialer, forteller Bjerklund. Det vil bli benyttet fossilfrie maskiner under byggingperioden. Også utomhus skal det gjøres et betydelig stykke arbeid, med opparbeiding av oppholdssoner, ballbinge, ny innkjørsel med mer.
Prosjektet har en kostnadsramme på 560 millioner kroner og skal etter planen stå klart til skolestart i 2027. Det er en stram tidsplan, innrømmer Bjerklund.
– Tidsaspektet er nok den største utfordringen ved dette prosjektet. Vi skal jobbe på en stor byggeplass med mange elever, og vi bygger inne på en skole som er i drift. Vi jobber med å sette opp flere bygg samtidig, og det krever av vi har logistikken i orden, sier han.
– Hvilken plan er det for elevene som mister store deler av bygningsmassen for en periode?
– Det er satt opp to store paviljongbygg som elevene skal bruke. Til verksteddrift og den praktiske skolevirksomheten har de leid lokaler, sier Bjerklund.
L2 Arkitekter har vært med fylkeskommunen i forprosjektfasen, og blir med oss videre inn i utførelsesfasen, forteller Bjerklund.
SE BLADARKIV