– Vi takker Sola kommune for tilliten. Samspillsfasen har vært preget av godt samarbeid med målfokus og løsningsorientering fra alle involverte. Brukerne har hatt en sentral plass i utviklingen, og prosjektet har håndtert balansen mellom ønsker og tilgengelige midler på en god måte. Her kan vi fastslå at kommunen har sikret de beste forutsetninger for et vellykket og bærekraftig skoleprosjekt, sier distriktsleder Bendik Aarstad i Veidekke Bygg Rogaland.

Den nye skolen er planlagt for om lag 420 elever, og skal gi moderne og fleksible læringsarealer for elever og ansatte. Idrettshallen vil også være et viktig tilbud for lag og foreninger i lokalmiljøet. Utbyggingen skjer i et område med sterk befolkningsvekst, og skolen vil bidra til å dekke det økte behovet for flere skoleplasser.

– Jåsund er et område i sterk vekst, og den nye skolen vil bli et viktig samlingspunkt for både elever og lokalmiljøet. Vi ser frem til et godt samarbeid med Veidekke i gjennomføringen av prosjektet, sier ordfører Janne Stangeland Rege i Sola kommune.

Prosjektet er utviklet gjennom en samspillsfase mellom Sola kommune og Veidekke. Nå går prosjektet videre inn i byggefasen. Det er klare miljøambisjoner for prosjektet som skal gjennomføres som en fossilfri byggeplass. Den nye skolen skal oppfylle kravene til standarden for passivhus og betongelementene blir produsert med betong i kvalitet lavkarbon ekstrem.

– Samspillsentreprise er en god gjennomføringsmodell for å sikre kontroll på kvalitet, økonomi og fremdrift. Gjennom samspill får vi kvalitetssikret byggbarheten i løsningene før byggestart. Det bidrar til færre endringer og en mer effektiv gjennomføring av prosjektet, avslutter prosjektleder i Sola kommune, Zakarias Chibssa.

Planlagt byggestart er august 2026, og skolen er planlagt ferdigstilt våren 2028.

Oppdraget går inn i Veidekkes ordrereserve for første kvartal 2026.

Vinneren kåres 23. april under Nohrcons konferanse i Oslo om fremtidens skolebygg.

En temperaturmåler på utviklingen i norsk skolebygging

Prisen Årets skolebygg løfter frem prosjekter som kombinerer arkitektonisk kvalitet med pedagogisk forståelse, og som bidrar positivt til lokalmiljøet. Årets kandidatfelt viser bredden i dagens skoleutvikling.

Prosjektene representerer både nybygg og transformasjoner, og spenner fra tett urbane anlegg til skoler som fungerer som sentrale samlingspunkter i lokalsamfunn.

– Vi ser en tydelig dreining mot mer helhetlige skoleanlegg, der pedagogikk, bærekraft og nærmiljøtenkning er integrert fra start. Det handler ikke bare om bygg – men om hvordan arkitektur kan støtte læring og fellesskap over tid, sier Emilie Arnold, kåringsansvarlig hos Nohrcon.

Offentlig avstemning 2.–16. mars

Det er både en fagjury og en offentlig avstemning som avgjør hvem som går videre til finalen. Alle kan avgi stemme frem til 16. mars.

De best plasserte prosjektene inviteres til Oslo i april, hvor finalistene presenteres før vinneren offentliggjøres på konferansescenen.

De nominerte til Årets skolebygg 2026

Fakta:

  • Avstemning: 2.–16. mars 2026

  • Prisoverrekkelse: 23. april under Nohrcons konferanse i Oslo, som del av Temadager om fremtidens skolebygg.

  • Tidligere vinnere av Årets skolebygg: Blant annet Fjellhamar skole og arena (2025), Stangaland skole (2023) og KFskolen (2022).

– Vi ser frem til å være med og realisere en oppgradert skole med godt læringsmiljø i Florø. Ved å kombinere brukerinvolvering, lokalkunnskap og erfaring med rehabilitering av skolebygg skal vi hjelpe kommunen med å fullføre skoleprosjektet på en kostnadseffektiv måte med god kvalitet, sier Knut Løkkebø, oppdragsansvarlig i Multiconsult.

Florø barneskole skal gjennom en omfattende fornyelse, der eksisterende bygningsmasse skal rehabiliteres og suppleres med nye arealer. Kommunens ambisjon er å skape et funksjonelt, moderne og fremtidsrettet læringsmiljø med fleksible arealer og gode uteområder. Kinn kommune planlegger at arbeidet skal legge til rette for skolestart i 2028.

– Vi gleder oss til å utvikle løsninger som gir trygge, lyse og inviterende skolearealer, både inne og ute. Sammen med kommunen og prosjektteamet vil vi jobbe for at Florø barneskole blir et sted som inspirerer til lek, læring og fellesskap, sier Håkon Iversen i LINK Arkitektur.

Florø barneskole ligger sentralt i byen og er modernisert og utvidet en rekke ganger. Den eldste delen av skolen ble åpnet i 1934, og forarbeidet har avdekket at skolen er godt egnet for rehabilitering og til å huse enda flere elever.

Godt samspill og lokal kjennskap

Oppdragsgiver vurderte Multiconsults team som det beste på kvalitet basert på erfaring, kompetanse og relevante referanseprosjekter. Tildelingen ble gjort i sterk konkurranse med 13 andre tilbydere.

Multiconsult og LINK Arkitektur har jobbet sammen i utviklingen av en rekke skoleprosjekter i Norge, og vil benytte denne erfaringen og kunnskapen i prosjektet. Selskapene samarbeider også om utviklingen av helsebygget Albertatunet på nabotomten, noe som gir relevant lokalkunnskap om tomten, grunnforhold, logistikk og rammevilkår.

– Nå ser vi frem til et godt samarbeid med Kinn kommune og til å bidra til en skolefornyelse som blir et løft for både elever og lokalsamfunnet, sier Knut Løkkebø.

– Kapasiteten er sprengt på skolen. De har tatt i bruk alle spesialrom, og gjort dem om til vanlige klasserom. Videre ble skolen bygget i 1981, og senere bygget om. Teknisk anlegg er dårlig og ikke tilpasset dagens bruk. Generelt er skolen slitt. Rehabilitering må til, forteller prosjektleder Elin Randli i Trondheim Eiendom.

Tonstad skole er dimensjonert for 470 elever fra første til tiende trinn. Nå planlegger de for en skole med 700 elever totalt. Det krever 5300 kvadratmeter rehabilitering, og 5500 kvadratmeter nybygg, inkludert en idrettshall. Uteområdene til skolen skal også oppgraderes, med blant annet ny driftsbod, sykkelparkering og færre parkeringsplasser for bil.

– Konkurransen er i gang og  pågår til februar. Planlagt byggestart er sommeren 2027. Byggene skal taes i bruk når elevene kommer tilbake fra ferien, august 2029.

Droppet riving

Byggherren startet med en mulighetsstudie, der et alternativ var å rive hele bygget og bygge nytt. De vektet imidlertid miljøhensyn såpass høyt at totalrenoveringsalternativet fremsto som det beste.

Illustrasjon: Henning Larsen Architects

– I begynnelsen trodde vi at det ikke ville være mulig å isolere på innsiden, fordi fasaden er av teglstein. Innvendig etterisolering kan for eksempel gi fare for frostsprengning. Det viste seg at oppbygningen var av en slik karakter at vi likevel kunne isolere på innsiden. Vi landet til slutt på at 10 centimeter ekstra isolasjon som den optimale tykkelsen.

– En av de største utfordringene for oss er lave etasjehøyder. Det gjør det vanskelig å komme seg frem med tekniske føringer. I korridorene kan vi komme under 2,20 meter, i hvert fall under enkelte krysningspunkter. I tillegg kommer sprinkleranlegg, som vi ikke har hatt tidligere. Det gjør at vi har flere tekniske fag inne enn hva vi har hatt før.

– Hvor vanskelig er det for entreprenører å prise rehabiliteringsprosjekter med stor andel ombruk?

– I skisseprosjektet har vi kartlagt hva som er egnet for ombruk, men ombruk er vanskelig å gi en fast pris på. Vi har derfor beskrevet nye materialer i konkurransen, slik at alle gir pris på det samme. I samhandlingsfasen vil vi sammen den valgte entreprenøren se på hva som er best egnet for ombruk i prosjektet. Det vil også være aktuelt å benytte materialer fra eksterne prosjekter. Her kan entreprenøren bidra gjennom sitt kontaktnett.  Det vil hele tiden bli gjort kost/nyttevurderinger, for prosjektet skal også være økonomisk bærekraftig.

– Iblant mangler oversikt over de tingene som faktisk skal ombrukes. Hvor er de lagret, for eksempel. Noen ganger forsvinner materialer, enten fordi de blir brukt i andre prosjekter, eller det kan være noe annet som kompliserer tingene. I dette tilbudet skal det være en dedikert person hos entreprenøren, som tar ansvaret for ombruk. Initiativet kan forvitre, dersom det ikke er satt av en ressurs til dette.

Teknisk krevende

– Videre er det viktig med lagerplass. Kostnader er selvsagt også av betydning. Det kan også være teknisk krevende. Vi ser altså ikke dette som noe kostnadsbesparende. Det er viktig å være fokusert på det vi bestemmer oss for å gjøre. Det gjør vi mye av, i stedet for å gjøre litt av hvert. Det er gjerne kostnadsdrivende.

– Hvordan oppgraderer dere tekniske anlegg fra 1981?

– Løsningen for oss har vært å dele dette opp i flere små anlegg i eksisterende bygg. Det gjelder særlig ventilasjon. Det er systemer der som vanskeliggjør krysning. Vi trenger altså ventilasjonssystemer på begge sider av bærelinjene. Da slipper vi å krysse under, med store kanaler. Det er dermed blitt flere nye tekniske rom i den eksisterende delen, i tillegg til at vi har utvidet tekniske rom på loft. Dette gjør at vi får ned avstandene, samt dimensjonen på kanalene. Det blir mindre horisontale føringer. På elektro har det vært litt enklere. Vi har brukt en del tid på å forsikre oss om at dette lar seg gjøre.

– Arkitektene har hatt en stri jobb med å få lagt denne kabalen, med ulike funksjoner som administrasjon, helsesykepleier, lærerarbeidsplasser, spesialrom, små- og mellomtrinn, aula, kantiner og forum. Det er litt av en kabal egentlig, medgir Randli.

– Vi tenker også på utearealene. De blir veldig flotte, både for de som er på skolen og hele nabolaget. Vi har engasjert Løvetanna Landskap som landskapsarkitekter, og de har tegnet et flott forslag der vi beholder den fine skogen i sør. Det er et bevisst grep at vi har lagt det nye bygget slik at vi kan beholde skogen. Ellers blir det nye ballbaner, karuseller og små hytter, skøyte- og sykkelbane. Hele utearealet blir nytt.

Gøy med teglbygg

På kontoret Henning Larsen er arkitekt Harald Aas klar på at oppdraget kom med utfordringer. De måtte tenke temmelig kreativt, for eksempel i eksisterende bygg på teknisk side:

– Vi måtte finne gode løsninger, uten å «skalle i dem», for å si det slik. Takhøyden er svært lav. En annen utfordring var kuldebruer, ventilasjonsmengde og så videre. Det har også tidvis vært utfordrende med dagslyskrav i det eksisterende, som vi har klart å finne ut av.

– Parallelt skulle det også utarbeides en detaljregulering. Det gir et nytt sett med utfordringer, fordi det skal reguleres tett på det som allerede består. Balansen mellom å gi de riktige ytre avgrensninger, samtidig som vi bør hensynta de tingene som kan oppstå litt lenger ned i veien, har også vært en liten utfordring. Eksempelvis kan taket beholdes, men høyden er så lav at vi måtte benytte tilbygg for å kunne ivareta moderne krav til luftskifte. Det handler altså om summen av ulike ting som virker på hverandre, forteller Aas.

– Er det givende å ta tak i slike rehabiliteringsoppgaver?

–  Vi går til enhver oppgave med et åpent sinn, og spør «hva er det vi kan finne av gode ting» – og dermed finne egenmotivasjon. Det er mange ting i dette prosjektet som vi gleder oss over. Blant annet dreier det seg om et teglbygg. Det er det sjelden vi får lov til å jobbe med i dag – med mindre det er gjenbrukstegl. Det er sjelden noen tar seg råd til å bygge slik, i hvert fall her i denne regionen.

– Det er også inspirerende å forsøke dytte moderne funksjonalitet og forventninger til pedagogikk inn i eksisterende struktur. I første omgang vil begrensninger og løsninger «krangle» litt, men i den friksjonen kan det oppstå ting som er spennende og det kan lede til noe som blir litt annerledes. Det kan vi utnytte til å skape noen løsninger som aldri ville kunne eksistere, dersom vi skulle bygge fra grunnen av.

– Dette er et prosjekt med stor samfunnsverdi, og vi er glade for å bidra med vår kompetanse med å utvikle gode skoleprosjekter. Samspillet med Veidekke og kommunen gir et solid grunnlag for å utvikle en skole som både elever, ansatte og lokalsamfunnet vil ha glede av i mange år fremover, sier tilbudsleder Helge Vatshelle i Multiconsult.

Prosjektet ble tildelt etter en pris- og designkonkurranse. Byggestart er planlagt i 2026 etter en samspillsfase, og skolen skal etter planen overleveres i januar 2028, med oppstart av undervisning i august samme år.

Om Nye Fjell skole:

Skoleprosjektet omfatter blant annet:

  • Nytt undervisningsbygg
  • Uteområder tilpasset både nytt og eksisterende bygg
  • Løsninger for hjertesone, varemottak og sykkelparkering
  • Infrastrukturtiltak som vann, avløp, overvann, strøm og fiber
  • Oppgradering av veier og sanering av eksisterende anlegg

Elever fra tre barneskoler: Vesterøya, Ormestad og Framnes, samles på nye Vesterøya skole høsten 2026.

– Målet har vært å skape en skole som ikke bare tilfredsstiller kravene, men som gir et miljø der elever og ansatte trives og fungerer bedre, forteller Isabell Rival, prosjektleder for byggherren Sandefjord kommune.

Bygges hovedsaklig i tre

Materialvalget styres i stor grad av prosjektets klimaambisjoner, inkludert BREEAM-NOR Excellent-sertifisering.

– Vi har valgt materialer som gir lavest mulig klimaavtrykk, samtidig som de oppfyller kravene til kvalitet, drift og økonomi, sier Rival.

Bæresystemet består derfor av limtre og massivtre, supplert med betong av typen lavkarbon ekstrem der det er nødvendig av hensyn til styrke, akustikk og brann.

Materialene ble vurdert gjennom livsløpsanalyser der ulike løsninger for blant annet yttervegger, tak, betong, gulv og himlinger, ble sammenlignet i prosjektets tidlige fase. Blant annet ble linoleum valgt til gulvbelegg på grunn av slitestyrke og miljøpåvirkning.

– Summen av disse valgene gjør at prosjektet nå ligger på 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra materialbruk sammenlignet med et referansebygg, fortsetter hun.

Treets mange fordeler

Sivilarkitekt Kari Fossland fra HUS arkitekter fremhever treet som positivt for innemiljøet.

– Den innvendige kledningen består av massivtre og tresjiktsplater som er tynne massivtreplater. Tre er holdbart og skaper en god atmosfære. Vi har brukt treullsement i himlingen, trespon som er bundet sammen med sement. Det gir materialitet og en fin, lys trefarge, sier hun.

Også utendørs er skolen kledd med tre.

– Kledningen består av varmebehandlet og vedlikeholdsfri furu, sier Fossland.

Også Tommy Jahnsen, distriktssjef for Skanska i Buskerud, Vestfold og Telemark, er positiv til massivtre.

– Massivtre gir et lunt og behagelig miljø å jobbe i, både i byggefasen og når bygget er i drift. Siden det ikke bores i betongkonstruksjoner, reduseres mengden skadelig betongstøv til et minimum, sier han.

En ulempe med massivtre er at det har korte spenn. Søyler og bjelker i store dimensjoner, gir også mindre plass til tekniske føringer over himlingen.

Massivtreelement levert ferdig fra fabrikk effektiviserer montasjen slik at byggetiden kun blir på 18 måneder. Prefabrikerte element gir også mindre støy, avfall og færre tungtransporter.

Men skal massivtreelementene produseres i tide, må konstruksjonen være låst.

– Det betyr at beslutninger må tas veldig tidlig i prosjektet, og at handlingsrommet for endringer og tilpasninger i ettertid er begrenset, sier Jahnsen.

Skolen er forøvrig designet for demontering.

– Fordelen med limtre og massivtre er at det er skrudd sammen og kan tas fra hverandre for gjenbruk, sier Fossland.

Energieffektiv skole

Nye Vesterøya skole får klimaskall med god u-verdi. Energien leveres fra bergvarmepumpe og brønnpark, samt et stort solcelleanlegg på taket.

– Solcellene produserer mer strøm enn skolen bruker gjennom året. Til sammen gjør dette at bygget oppfyller FutureBuilt sine krav til plusshus, sier Rival.

– Skolen skal kunne levere opp mot 2 kilowattimer mer enn den forbruker per kvadratmeter per år, føyer Jahnsen til.

Varme og kjøling leveres av et LowEx-system, som betyr at bygget varmes med lav vanntemperatur og kjøles med relativt høy vanntemperatur.

– Dette utnytter energien fra brønnparken mer effektivt, gir lavere energibruk og skaper et jevnere og mer behagelig inneklima, fortsetter Rival.

Jahnsen føyer til at skolen får optimalisert ventilasjon og energieffektiv belysning.

– Skanska har benyttet dette konseptet i flere skoler tidligere, sier han.

Utslippsfri byggeplass

Ifølge Jahnsen planla byggherren tidlig for utslippsfri byggeplass ved å bestille ekstra stor trafo for lading.

– Vi etablerte to ladetårn for lynlading, sier Jahnsen.

Dermed kunne Skanska bruke både elektriske gravemaskiner, elektrisk lastebil og hjullaster til intern massehåndtering, elektrisk borerigg for fjellsprengning, elektriske byggekraner og elektrisk teleskoptruck.

– Nå som fyringssesongen er i gang, vil vi benytte elektriske vifter og luft-til-luft varmepumper til oppvarming av skolen i byggefasen, sier han.

Lite om- og gjenbruk fra gamle skoler

Det planlegges ikke for ombruk av byggematerialer fra de tre gamle skolene til Nye Vesterøya skole. Det skyldes at skolene skal være i full drift frem til den nye skolen åpner.

Inventar og utstyr er imidlertid kartlagt for gjenbruk, slik at noe møbler og løsøre fra de gamle skolene flyttes over til den nye i løpet av sommerferien, slik at dette er på plass før skolestart. Det man ikke har bruk for selv, tilbys andre skoler og barnehager i kommunen, eventuelt vil det bli gitt bort til andre.

– På den måten sikrer vi høy gjenbruksandel og minst mulig avfall, samtidig som driften på de eksisterende skolene opprettholdes fram til flytting, sier Rival.

Den nye skolen i Hommersåk erstatter tre eksisterende skoler, og vil ha et totalareal på 11 000 kvadratmeter. I tillegg kommer en idrettshall på 3 000 kvadratmeter som senkes ned i terrenget. Nye Hommersåk skole skal ha over 100 ansatte og nær tusen elever fra 1–7 klasse. Skolen skal også være et samlingspunkt for lokalt kulturliv og idrettslag.

– Vi ser virkelig frem til å skulle gjennomføre dette store og viktige skoleprosjektet sammen med Sandnes kommune. Vi har gjennom mange prosjekter høstet svært gode erfaringer med å jobbe sammen med Sandens kommune. Jeg er sikker på at vi, sammen med kommunen, skolen, arkitekter og rådgivere skal vi skape et godt og fremtidsrettet læringsmiljø for barn i Hommersåk, sier Sjur Hana, daglig leder i Backe Rogaland.

Kontrakten omfatter totalleveranse av ny skole, fra detaljprosjektering til levering og montering av fast inventar og opparbeidelse av uteområde. Skolebygget utføres i sin helhet i massivtre.

– Fagfolkene og politikerne i Sandnes kommune fortjener ros for å prioritere bærekraft, inneklima og økonomi i prosjektet. Massivtre i den nye storskolen er et klokt valg for funksjon, bærekraft og økonomi, sier Sjur Hana

Hommersåk skole er det største byggeprosjektet Sandnes kommune noen har iverksatt, og kostnadsrammen er større enn for noe annet prosjekt som har blitt realisert i kommunen.

– Vi har gjennomført en god planfase med konkurranse, og ser nå frem til å komme i gang med byggingen av den nye, flotte skolen i Hommersåk. Backe har utvist svært god forståelse for prosjektet og har i tillegg stor erfaring i å bygge skolebygg. Utfra en totalvurdering av pris, kompetanse nøkkelpersonell og løsningsforslag er kontrakten tildelt Backe. Vi er trygge for at vi har valgt den beste entreprenøren til prosjektet, sier Torbjørn Sterri, eiendomssjef i Sandnes kommune.

Fra kommunen har det vært viktig å sikre en utforming og organisering som i skala, materialbruk og planløsninger i særlig grad tar hensyn til de minste barna. Samtidig at bygget planlegges med gode tekniske løsninger og en materialbruk som er robuste, velprøvde og minimerer vedlikeholdsbehov over tid.

– Vi gleder oss over endelig å komme i gang med å realisere dette flotte skoleprosjektet. Hommersåk skole vil bli en fantastisk arbeidsplass for lærere og et godt lærested for elever. I tillegg vil frivillige organisasjoner på Hommersåk få stor glede av idrettshall og andre fasiliteter, forteller Torbjørn Sterri.

Kontraktssum for Hommersåk skole er cirka 550 millioner norske kroner eksklusive mva. Prosjektet skal overleveres og være klart til skolestart 2028.

HENT valgte LINK Arkitektur som arkitektpartner i samspillskonkurransen. Med kompetanse og erfaring fra lignende skoleprosjekter og fra samspill, førte dette frem til en seier i en konkurranse der fire andre godt kvalifiserte samspillsgrupper også deltok i den endelige finalen. Det har vært et langt løp frem til dette resultatet, gjennom prekvalifisering og senere utforming av et helhetlig tilbud, der oppdragsforståelse og kompetanse har stått sentralt.

– Vi vil gi honnør til Vestfold fylkeskommune, som alltid viser seg å være er en fremoverlent byggherreorganisasjon, der prekvalifisering og alle ledd i konkurransen er gjennomført med utpreget profesjonalitet. Denne byggherren viser tydelig at både bærekraft og god arkitektur skal være sentrale føringer ved realiseringen av prosjektet. Samspillsmodellen gir et unikt rom for tidlig involvering, felles forståelse og forankring av løsninger, i en åpen dialog. Dette gir optimale forutsetninger for et godt prosjekt, som vi gleder oss stort til å gå i gang med sammen med Hent, sier Svein Halleraker, leder for undervisningssegmentet i LINK Arkitektur.

Oppdraget omfatter samspillsprosessen knyttet til utvikling og prosjektering av den nye skolen, som skal bygges i Sande i Holmestrand kommune. Prosjektet favner om 15 000 kvadratmeter, dimensjonert for cirka 750 elever. Kontrakten omfatter konseptutvikling og design, prosjektutvikling, prosjektering og kalkulasjon – en helhetlig design & build-modell der entreprenør, arkitekt og rådgivere utvikler og prissetter konseptet i tett samspill med byggherre.

Den nye skolen erstatter dagens Holmestrand vgs og Sande vgs, og skal romme både studiespesialisering, idrettsfag, helse- og oppvekstfag, teknologi- og industrifag, elektro og datateknologi, samt en pilot innen bygg- og anleggsteknikk.

Prosjektet er nå i første prosjekteringsfase, og arbeidet med å utrede valgt lokasjonsalternativ er i gang. LINK Arkitektur utvikler nå parallelt flere konseptuelle løsninger som vil gi byggherren et bredt beslutningsgrunnlag.

LINK Arkitektur har omfattende erfaring fra samspillsentrepriser for videregående skoler, av de seneste kan nevnes Horten vgs, Stord vgs, Førde vgs, Tvedestrand vgs, Rud vgs og Skien vgs. Samspillsmodellen kjennetegnes av tidlig involvering, tillit, transparens og et felles mål om å skape kostnadseffektive og kvalitetssikrede løsninger. Dette gir optimale og ikke minst trivelige arbeidsforhold for alle involverte i prosessen frem mot ferdig bygg.

– Vi er veldig godt fornøyde med det endelige prosjektet. Det blir et flott barne- og ungdomsskolebygg med gode uteområder, som vi er sikre på vil bli et viktige samlingspunkt for barn, ungdom i hele kommunen, sier Jon Opsahl, kommunalsjef for kultur og oppvekst i Hol kommune i en pressemelding fra Skanska.

Den nye skolen blir på rundt 5400 kvadratmeter og får plass til rundt 380 elever og 100 ansatte. De første byggearbeidene begynner trolig allerede til høsten, men hovedprosjektet starter opp til våren, når frosten slipper taket.

– Skolen er svært viktig for elevene og hele Geilo, og vi ser fram til å bidra til å realisere den flotte nye skolen med ambisjon om å ta imot elevene til skolestart i august 2027, sier Helge Vatshelle, seksjonsleder i Multiconsult Norge.

Planene for prosjektet på Geilo omhandlet i utgangspunktet bare en ny barneskole. Men etter at ungdomsskolen i fjor sommer brant, besluttet Hol kommune å utvide prosjektet til også å inkludere en ny ungdomsskole.

– Det har vært en givende og god samspillsfase siden oppstart i mai. Vi vil særlig takke Hol kommune for tydelig styring og ikke minst ærligheten og kravene som brukerne har stilt gjennom hele samspillet. Vi har klart å jobbe ned prisen og risikoen i prosjektet, samtidig som vi har fått inn bedre kvaliteter og flere ønsker underveis. Dette hadde vi ikke klart uten det gode samspillet med våre dyktige samarbeidspartnere, sier Håvard Tjore, distriktssjef i Skanska i pressemeldingen.

Den nye skolebygningen vil preges av omfattende bruk av massivtre og limtre, med materialer hentet lokalt for å redusere klimafotavtrykket. Samtidig får skolen et svært energieffektiv system for oppvarming.

Mange fag

Leveransen fra Multiconsults side er omfattende, med svært mange involverte fag. Vatshelle forteller at de har ansvar for byggteknikk, geo, vann og avløp, brann, miljø, veiplanlegging, akustikk og klimagassberegninger.

– Det er fagene som vi er involvert med direkte via Skanska. I tillegg er vi, via underentreprenør, også inne på vvs og elektro. For oss et dette et stort og spennende prosjekt der vi bruker en betydelig del av vår kompetanse, sier Vatshelle.

Spisskompetanse på skoleprosjekter

Multiconsult har de senere årene opparbeidet seg betydelig kompetanse på nettopp slike skoleprosjekter.

– Vi har hatt mange videregående skoler for Vestland fylkeskommune. Dette er derfor en type undervisningsbygg som vi har jobbet mye med og som vi har opparbeidet oss god kompetanse på, mener Vatshelle.

Noen av disse prosjektene hvor Multiconsult har vært involvert, er Stord videregåande skule, Askøy videregående skole og Åsane Videregående skole.

– Prosjektene krever god involvering fra en rekke fag, ikke minst fra pedagogisk personell og elevene ved skolen, sier Vatshelle.

– Lambertseter skole er et prestisjeprosjekt for Adapteo i Norge. Vi er stolte av å kunne levere et unikt modulbygg til Oslo kommune ved Oslobygg KF, og jeg vil spesielt trekke frem det gode samarbeidet vi har hatt i planleggingsprosessen med sistnevnte, sier daglig leder Odd Sund i Adapteo i Norge og legger til at modulskolen skal stå ferdig til skolestart i 2026.
Det er Oslobygg KF, en av landets største byggherrer og eiendomsforvaltere, som er Adapteos oppdragsgiver. Lambertseter skole er dessuten en av Norges største skoler, med elever fra 1. til 10. trinn. Over 700 barn og ungdommer går på skolen som i tillegg har over 120 ansatte. Den eksisterende skolen på Lambertseter ble tatt i bruk i 1953 og mens en ny skole skal bygges, skal elever og ansatte ha sitt virke i den midlertidige skolen fra Adapteo.

Fasaden kan gjenbrukes

Lambertseter er et kjent landemerke i Oslo og blir ofte beskrevet som Norges første drabantby. Ifølge Wikipedia flyttet de første familiene inn i desember 1950, mens OBOS startet en storstilt utbygging av leiligheter i 1951. Området er preget av bygninger med lyse fasader og saltak, og store, flotte grøntområder. All den tid den midlertidige skolen skal bli stående i minst sju år, var Oslobygg KF opptatt av at bygget ikke bare må være en funksjonell skole, men også passe inn i omgivelsene.

Illustrasjon: Adapteo

– Vi var opptatt av å finne de typiske trekkene ved Lambertseter, og vi har vært mye i området, tatt bilder og sjekket fargekoder for byggene rundt skolen. Skolen blir stor og blir et blikkfang rett ved veien, og både Oslo kommune og vi hadde et ønske om et bygg som passer inn. Løsningen ble at vi har fått laget en teglsteinsfasade. Den er laget av ekte leire som er brent, og er lagd som et klikksystem som danner fasaden. Resultatet blir et bygg som vi er sikre på vil gjøre seg meget godt i området, sier arkitekt og designkoordinator i Adapteo, Julie Romslo.
Hun legger til at Adapteo aldri har levert et bygg med teglsteinsfasade tidligere, og ekstra hyggelig er det at klikksystemet med fasaden kan gjenbrukes.
– Teglsteinen til fasaden har en levetid på 150 år, så den kan brukes et annet sted i fremtiden, forklarer Julie Romslo i Adapteo.
Prosjektleder i Oslobygg, Pendar Khoshbakht, påpeker at den midlertidige skolen er viktig med tanke på den fremtidige totalrehabiliteringen av Lambertseter barne- og ungdomsskole, og at alle elevene får et godt skoletilbud i nærområdet sitt.
– Lambertseter skolepaviljong er den største midlertidige skolen som er prosjektert av Oslobygg, og den skal stå lenge. Vi har derfor et stort fokus på funksjonalitet, kvalitet og estetikk, slik at den skal passe godt inn i omgivelsene rundt. Det er også bra for både miljø og økonomi at den kan gjenbrukes i etterkant, sier prosjektleder Pendar Khoshbakht i Oslobygg.
Oslobygg KF har i utgangspunktet inngått en leieavtale på sju år for bygget – med mulighet for forlengelse. Odd Sund i Adapteo forteller at det store oppdraget krever mye av Adapteo i Norge.
– Dette er et svært spennende, men også utfordrende prosjekt. Vi kombinerer kvaliteter fra permanente bygg med fordelene ved modulbygg, og legger stor vekt på tverrfaglig samarbeid internt i Adapteo. Som totalentreprenør har Adapteo også ansvaret for grunnarbeidene. Planleggingsprosessen har vært grundig og omfattende for å sikre at elever, lærere og øvrige brukere får et godt sted å være. Vi ser virkelig fram til å levere et funksjonelt bygg og uteområder av høy kvalitet, hvor brukerne kan stortrives, sier Sebastian Lisiecki, prosjektleder i Adapteo.

Fleksible samfunn

Adapteo opplever nye bruksområder og lengre brukertid på modulbygg som leies ut til private og offentlige brukere. De siste årene har selskapet levert en rekke modulskoler og barnehager en rekke steder i Norge.
– Fleksible samfunn trenger fleksible løsninger. Behovene våre endrer seg raskere enn tidligere. Det er bærekraftig og samfunnsøkonomisk klokt å planlegge for gjenbruk og endringer, slik vi gjør med våre moduler og i dette tilfellet også med fasaden, sier Odd Sund i Adapteo.

Logg inn