Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Daglig leder Aasmund Bunkholt i TreFokus er svært glad for Splitkons inntreden på massivtremarkedet, men understreker samtidig overfor Fremtidens Byggenæring at det er på høy tid. Svenskene har jobbet med dette lenge, og Bunkholt går så langt som til å si at de faktisk ligger en halv generasjon før oss her hjemme.
– Tre er jo et glimrende byggemateriale, og i og med at det jo tar opp CO2 fra sine omgivelser under vekstperioden, betyr det et svært gunstig klimagassregnskap for dem som velger å satse på massivtre. Faktisk kan man snakke om en halvering av klimaavtrykket om man sammenligner med andre byggematerialer som stål og betong, I og med at vi nå i økende grad har fått et fokus på klimagass utslipp, alt som sies om det grønne skiftet og så videre, betyr jo en spennende fremtid for alle som arbeider med tre.
Handler dette bare om byggematerialet, eller har tre også gode egenskaper på energisektoren?
– Energi har jo lenge vært i vinden når man ser på klimagassavtrykk, og også der ligger svenskene foran oss, fordi de lenge har satset tungt på bioenergi. Når det gjelder byggematerialer, så var det tyskere og østerrikere som var tidlig ute, og som bragte dette til Norge. De første forsøkene med massivtre kom allerede i 1990, men det tok aldri helt av. Nå kommer imidlertid miljøfokuset som har skyllet over byggebransjen til å endre på dette, tror Bunkholt.
Hvorfor tror du at det ikke har slått an før nå?
– Det er litt vanskelig å si, men sikkert er det i alle fall at vi ser en skarp endring i markedet om dagen. Ordretilgangen har økt betydelig, og vi ser stadig nye prosjekter som vil bli stående som signalbygg i årene som kommer. De prosjektene som allerede er gjennomført, får mer og mer besøk, og vi har stadig forespørsler her hos oss som peker i retning av en sterkere satsing på massivtre – og tre generelt. Når flere får se hvilket utrolig bra byggemateriale massivtre faktisk kan være, og hva som kan skapes med det, er jeg sikker på at dette vil slå ut i økt etterspørsel.
Foto: TreFokus
Hva er fordelene med massivtre fremfor tradisjonell bygging med trematerialer?
– Massivtre er et bra supplement til andre typer trebaserte konsepter. Det gir en del muligheter knyttet til store prosjekter og bidrar til å utvide markedet for trebyggeri. Massivtre gir muligheter knyttet til høye bygg – gjerne i samvirke med andre industrialiserte trebaserte konsepter.
Hva sikter du til da?
– Det handler om muligheten for industriproduksjon. For det første har man jo helt andre forutsetninger for å kunne produsere nøyaktig og kontrollert når man befinner seg i et industrilokale. Det vil være bedre for arbeidsmiljøet, og man vil også kunne produsere byggematerialer som er helt og fullstendig tilpasset det prosjektet som er under oppføring. Så her er det veldig mye å hente fremfor å gjøre hele jobben ute på en byggeplass, slår han fast.
Det er altså ikke bare bedre for miljøet, men også for dem som skal jobbe med dette?
– Ja, det stemmer. Og dessuten er dette en produksjonsform som skaper grunnlag for god økonomi. Det skyldes nemlig at mens man tidligere ville ha trengt så mye som fire måneder for å produsere et bygg av en viss størrelse, kan man gjøre dette inne på en fabrikk i løpet av 4 uker og korte ned tiden på byggeplass. I tillegg krever en slik produksjonsform langt lavere bemanning, noe som ytterligere styrker massivtre som byggemateriale.
Samlet sett betyr dette kanskje at man vil se lysere på massivtreleveranser fra norske produsenter i fremtiden?
– Ja, for selv om vi kanskje har kommet litt sent i gang på dette feltet, og svenskene som sagt ligger en god del foran oss, tror jeg det er mye å hente i det norske markedet. Dette henger sammen med både økt miljøfokus og økt tilgjengelighet. Så når markedet bare får vurdert dette en stund til, tror jeg etterspørselen kommer til å skyte enda mer i været, sier han med overbevisning.
Arkitekter og bygningsingeniører ønsker i større grad å bruke tre som byggevare både på grunn av estetikk og miljøhensyn. Samtidig må brannsikring ivaretas. Med brannimpregnert tre har man straks flere valgmuligheter.
Det finnes to forskjellige typer brannimpregnering for tre på det skandinaviske markedet i dag. Den ene er miljøvennlig og den andre inneholder potensielt skadelige midler. EU har imidlertid strammet inn lovene, og den gamle typen brannimpregnering vil etter hvert bli ulovlig.
– Vi i Bare Tre har satset på den miljøvennlige løsningen. Valget vårt falt på Burnblock brannimpregneringen som er 100 prosent naturlig, giftfri, nedbrytbar og har ingen ingredienser på EU`s REACH liste, forteller Espen Nøkleby Rustestuen, partner og ansvarlig for salg og produkter hos Bare Tre As.
– Det som er en liten utfordring i dagens marked er at bransjen har kommet lenger enn det myndighetene har, hevder Rustestuen, som føler at det er et vakuum når det gjelder lover og regler for tiden selv om det er utstedt ny standard på bestandighet i Europa.
– Problemet er at det ikke finnes et organ i Europa som kan utstede sertifisering og dokumentasjon.
Benytter man den nye testmetoden (EN 16755), er ironien at man ikke får dokumentasjon på det, men man kan heller ikke få sertifisering mot den gamle (TS/CEN 15912) da denne er trukket fra markedet.
Det stilles strenge krav til CE-sertifisering av brannimpregnert tre, og Rustestuen mener det er essensielt å teste og sertifisere opp mot bestandighetstest.
– Alle treslag har sin egen identitet og celle-struktur. Det hjelper ikke å sertifisere furuplank om man skal selge eik. Man må teste og sertifisere alle treslagene, understreker han.
– Det er viktig å kunne forelegge dokumentasjon slik at byggherre, entreprenør og arkitekt kan være trygge på at produktet overholder kravene.
Det finnes mange forskjellige miljøvennlige brannimpregnerte produkter, både til kledning og innvendig bruk. Man får alle de vanlige kledningstypene inkludert naturkledning som er bestandighetstestet og kan brukes uten overflatebehandling.
Woodfac er et system for montasje av spiler. Woodfac Click er et åpent byggesystem med bæreskinner av gjenvunnet aluminium på baksiden. Det er raskt å montere og aluminiumet sørger for strøken montasje med rette spiler.
Woodfac Panel er et fasadesystem bygget opp som plater. Aluminiumsplater på baksiden fungerer som klimaskjerm. Det gir et tett system med skjult montasje som er raskt og enkelt å montere og kan brukes på store flater.
Innvendige spilemoduler fås i de fleste treslag og er klare til å henges på vegg eller tak med akustisk duk. Bredden kan tilpasses i dimensjon og avstand.
Interiørfinér kommer i flere varianter, inkludert overfinerte løsninger med møbelfinish. Kjernematerialet er bjørk overfinert med eik, ask, bjørk eller furu. Det finnes også interiørfinér av bjørk eller furu med litt mer strukturert overflate og overflatebehandling etter ønske.
Knauf Design er overfinert med heltre. Fibergips i kjernen gir stabilitet og gode brannegenskaper. Produktet er klassifisert som ubrennbart (A2-s1,d0) og kan brukes i rømningssoner og i himling med de strengeste brannkrav.
– Bare Tres brannimpregnerte produkter er CE-sertifisert og godkjent, vi har også testet i henhold til den nye bestandighetstesten EN 16755 for å kunne betrygge våre kunder om at en naturkledning i eksempelvis Thermo Furu brannimpregnert med Burnblock vil opprettholde brannmotstanden sin. Dette har vi dokumentasjon på at den gjør, men som sagt får man dessverre ingen sertifisering på dette enda, da vi fortsatt venter på at noen skal bli akkreditert til å utstede denne. Forventningen er at noen skal akkrediteres i løpet av 2019, sier Rustestuen, som synes det har gått sent.
– Alle ønsker sertifisering til den nye bestandighetsstandarden, men det er ingen som kan få det.
Ifølge Rustestuen finnes det aktører som utsteder sertifisering og godkjenning opp mot ny standard, selv om det ikke er mulig ennå. Derfor bør man være oppmerksom og få verifisert dokumentasjonen.
Typegodkjenning er ikke tilstrekkelig og henviser ikke til hvorvidt en kledning eller et produkt er bestandig mot brann. Blir man presentert en typegodkjenning er det også viktig å be om bakenforliggende dokumentasjon, selve branntesten som viser hva man faktisk har testet. Nå ventes det heldigvis ny veileder fra Treteknisk.
– Det er godt at myndighetene tar tak, avslutter han.
Forskningsleder Per Otto Flæte ved Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk) er entusiastisk når Fremtidens Byggenæring ber ham om å fortelle litt om bakgrunnen for at tre som byggemateriale er blitt stadig mer aktuelt i den senere tiden. Dette er en utvikling han er sikker på kommer til å fortsette, og ifølge Flæte er det klare årsaker til dette – som kan settes i forbindelse men det grønne skiftet.
– I motsetning til flere andre byggematerialer forbruker jo tre CO2, ved at det suger ut gassen fra atmosfæren. Det forbruker det i sin egen vokseprosess. Så kan du si at CO2 lagres i treet mens det er brukt som byggemateriale, og tanken om å rehabilitere skapes jo blant annet ved at man ønsker å beholde denne lagringen lengst mulig. Det kan man gjøre ved å gjenbruke tre, og mye tre KAN gjenbrukes, i motsetning til mange andre byggematerialer som har vært populære i en periode.
– Kan man kanskje si at mens andre materialer tilfører CO2, så sørger trærne for å fjerne det?
– Treet er avgjort en positiv faktor for miljøet ja. Og det er nok en sterkt medvirkende årsak til at det går så det suser for treindustrien om dagen. Det er god økonomi i dette, og gjennom at det grønne skiftet har blitt et så viktig fokus som det har, opplever vi en langt sterkere etterspørsel, men også nysgjerrighet på hva treet som materiale faktisk står for.
Erik Burås / Studio B13
– Du nevnte gjenbruk. Hvor aktuelt er dette om dagen?
– Ja, det er helt riktig at tre til en viss grad kan gjenbrukes. Men man skal være klar over at hus som ble bygget for en del år siden, ikke er konstruert slik at det er naturlig i noen særlig grad. For eksempel kan jo bindingsverkshus være en utfordring på det feltet, siden slike bygg i liten grad ble designet for å enkelt kunne demonteres og gjenbrukes. Likevel er det jo slik at vi vil utsette frigivelsen av den bundne CO2 lengst mulig, så det er en viktig tanke å ha med seg.
– Hva kan man gjøre for å forbedre dette bildet ytterligere?
– Dette er ikke verre enn at vi må begynne å grave der vi står, og håndtere hverdagen slik vi kjenner den. Det betyr at selv om vi ønsker å redusere utslipp så raskt som mulig, må vi ta inn over oss at når vi nå skal konstruere bygg, må de lages slik at materialet kan gjenbrukes. Det gjelder enten vi snakker om å bruke tre eller andre materialer. Men desto mer vi unngår å bruke de virkelig tunge CO2-materialene, som betong og stål og så videre, jo bedre vil det være også på kort sikt. Så vil vi kunne høste fordeler av det vi gjør nå. Både fordi vi allerede nå bruker byggematerialer som har et lavt CO2-avtrykk, og fordi vi vil kunne gjenbruke mer av det i fremtiden.
– Tror du at massivtre vil komme til å bli det nye «hotte» materialet?
– Vi ser en klar tendens til at dette blir mer etterspurt. I utgangspunktet har jo dette blitt produsert i Østerrike og Sverige, og det er først nå i det siste vi har fått norske produsenter som kan levere et nevneverdig volum. Men nå er dette endret, og det er klart for en langt mer kortreist levering av massivtre. Så ja, jeg tror kanskje at vi kommer til å se en oppblomstring av bruken nettopp av dette.
– Krever dette spesiell kunnskap?
– Vi har god kompetanse på dette feltet i Norge, og når vi ser et materiale som er så positivt for miljøet, og samtidig har så mange fordeler rent anvendelsesmessig, ville det vært merkelig om dette ikke slo an. Her har vi et materiale med lang levetid, og som lett kan gjenbrukes dersom det blir lagt til rette for det. Det grønne skiftet vil komme til å medføre at mange må tenke annerledes, og jeg mener at vi allerede ser konturene av en helt ny måte å tenke byggemateriale og byggemåter på. Dette er en utvikling vi er veldig glade for, og som vi hilser velkommen. Vi skal mer enn gjerne bidra til at dette utvikler seg til å bli en trend. Den kompetanse og bredde i tilfanget av materialer som vi har her i landet, tror jeg ytterligere vil bidra til at vi får se langt mer bruk av både massivtre og andre treløsninger i fremtidens bygg. Det vi ser nå, er trolig bare begynnelsen, sier en entusiastisk Per Otto Flæte.
– Trevirke er en fornybar ressurs, og bruk av trevirke som byggemateriale er bærekraftig. For eksempel krever videreforedling av tre lite energi. Under produksjon av heltreprodukter, er det tørking som er mest energikrevende. Men her benyttes vanligvis egenprodusert energi, som bioenergi fra bark og treflis. Transport av varer fra industri til byggeplass krever selvsagt energi, dette avhenger av hvor bygget skal opp, sier Anders Qvale Nyrud, professor og forsker ved NMBU på Ås, fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.
Frem til 1997 var det ulovlig å bygge trehus på over to etasjer i norske byer. Bakgrunnen var den store bybrannen i Ålesund i 1904. Til tross for et 93 år langt tilbakeslag, har næringen nå bevist at kompetansen på høye trebygninger er tilstede.
– Det har skjedd et skifte spesielt de fem siste årene, hvor vi ser at tre blir benyttet oftere og oftere i industrialiserte byggeprosjekter. Norsk byggesektor kjenner godt til tre som materiale, og vi er langt framme på produksjon av bygge-komponenter i tre og på trebygninger, sier Anders Qvale Nyrud.
Men tre-materialer er ikke bærekraftige, uten at skogdriften også er bærekraftig.
– Derfor har vi også miljøstandardene PEFC og FSC, som skal garantere kjøperen at råvaren kommer fra bærekraftig skogdrift. PEFC er størst i Norge, og har mest sertifisert skogsareal globalt sett, mens FSC har flest sertifikater på verdensbasis. Ser man på tilveksten av trær i norske skoger, så er den rundt dobbelt så stor som det vi høster, sier han.
Nyrud sier massivtre, eller krysslimt tre, har bidratt til å revitalisere interessen for heltre til større byggeprosjekter. Men det finnes andre, gode alternativer til massivtre: Nyrud trekker frem limtreets utallige kvaliteter til bruk i bygninger.
– Limtre ble brukt i stor skala i Norge lenge før krysslimt tre kom på markedet, og limtrekonstruksjoner fikk mye oppmerksomhet da de ble benyttet i Vikingskipet som ble reist til Lillehammer-OL i 1994. Drar du til sentralstasjonen i Stockholm fra 1925, så vil du oppdage at hele takkonstruksjonen er i limtre, sier han.
Høyhusene i tre som ble reist i Ås, Bergen og Brumunddal mellom 2013 og 2019, fikk alle status som verdens høyeste trebygninger. Det mener professoren ved NMBU beviser kompetansen og viljen i bransjen.
– Nå er det 85 meter høye Mjøstårnet i Brumunddal verdens høyeste. En slik status viser kompetansen til norsk industri, entreprenører, arkitekter og byggherrer. Nå konstrueres og planlegges det i tillegg flere trebygninger i land som ikke har en tradisjon for trebygninger. Slik som Storbritannia, sier han.
Anders Qvale Nyrud sier tre i tillegg til å være en bærekraftig ressurs, også har estetiske kvaliteter som hever helhetsinntrykket av et bygg.
– For eksempel er tre godt å ta på. Treoverflater bidrar dessuten til å balansere luftfuktighet og temperatur i et bygg. Dette gjør at innemiljøet blir bedre i et bygg, når tre benyttes, sier han.
Tre er et biologisk materiale som slipper ut såkalte flyktige organiske forbindelser (VOC). Men disse avtar over tid, forklarer Qvale Nyrud.
– Det jo en pågående diskusjon i fagmiljøene om hvordan VOCer skal måles, og hvor skadelig avgassingen vi har fra treprodukter egentlig er. VOCer gir jo den karakteristiske lukten av tre, som mange setter pris på, sier han.
Anders Qvale Nyrud sier råte og brannfare er utfordringer som må tas alvorlig. Begge deler kan håndteres om man konstruerer trebygg riktig, og bruker riktige produkter på rett sted.
– For å gjøre treet mer motstandsdyktig mot vær-påkjenningene bør det behandles. Riktig dimensjonerte trekonstruksjoner kan faktisk holde bedre stand mot brann enn både stål og betong. For å forebygge for store skader ved brann, er det selvsagt mulig å installere sprinkleranlegg, sier Anders Qvale Nyrud.
I tillegg til brann- og råtefare er det utfordringer knyttet til byggebransjens håndtering av restprodukter av tre.
– For at verdikjeden skal bli sirkulær, må restprodukter og avfall utnyttes bedre. Men det er noe jeg vet bransjen jobber med å bli bedre på. Egentlig ligger alt til rette for bedre forvaltning og gjenbruk av rest-tre, sier han.
SE BLADARKIV