Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Oksenøya senter som Treklang også heter, rommer tre formålsbygg for unge og gamle: Oksenøya barneskole med plass til 1050 elever, Oksenøya barnehage med 300 plasser, og Oksenøya sykehjem med 150 beboerenheter. De holder til i hvert sitt bygg, men er fysisk bundet sammen under bakken. Utearealet til Treklang ligger oppå taket til en flerbrukshall, et parkeringshus og flere fellesfunksjoner.
Totalt rommer Treklang 37 000 kvadratmeter bygningsmasse.
Arkitektgruppen Lille Frøen, Arkitema Architects og Østengen & Bergo utviklet sammen prosjektet fra konkurranse til gjennomføring og ferdigstillelse, i henholdsvis 2022 og 2023.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Sammen med Veidekke som entreprenør, vant teamet konkurransen i 2018. Vi tegnet skolen og flerbrukshallen, Arkitema tegnet barnehagen og bo- og behandlingssenteret, og Østengen & Bergo hadde landskap, forteller sivilarkitekt og partner i Lille Frøen, Marianne Steifetten.
Mens skole, barnehage, flerbrukshall og uteområder stod ferdig i mai 2022, var sykehjemmet først klar for innflytting i april 2023. Offisiell åpning av Treklang fant sted 3. mai i år.
– Samlokalisering, fokus på sambruk, sosial bærekraft og materialbruk, er viktige faktorer for at prosjektet er et miljøbygg, sier Steifetten.
Ved å samle ulike formål på samme sted kunne man etablere arealeffektive løsninger, samt få drifts- og energimessige fordeler.
Hele prosjektet er sertifisert med høyeste BREEAM-NOR nivå, Outstanding, har tilnærmet passivhusstandard i energiklasse A, og er forbildeprosjekt i FutureBuilt.
Takene, og enkelte vegger, på skole og sykehjem, er dekket med rundt 2 600 kvadratmeter solceller. Solcelleanlegget har en maksimal ytelse på 440 kWp, med anslått årsproduksjon på rundt 350 000 kWh.
– Det er vanskelig å si hvor mye av det elektriske årsforbruket som dekkes, men jeg antar det ligger mellom 15-25 prosent. Hittil i år har det dekket 15 prosent, men den beste produksjonstiden og det minste forbruket, ligger foran oss, forteller Morten Olav Berg, prosjektleder for tekniske fag hos Itech, som er ITB-ansvarlig for prosjektet.
Overskuddet fra solcellene overføres til et energilagringsanlegg.
– Her kan vi lagre cirka 500 kW som vi bruker til å «glatte ut» effekttopper og til bruk i perioder på døgnet med dyr strøm. Anlegget lades opp og tømmes to ganger i døgnet, sier Berg.
Som navnet Treklang hinter om, er tre et mye brukt materiale. Barnehagen og sykehjemmet er reist med massivtre i bærende konstruksjoner. Skolen er reist med lavkarbonbetong i bærende konstruksjoner, mens innvendige vegger er kledd med trespiler og finér.
Alle utvendige fasader er kledd med tre.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Det er benyttet trekledning av kebony, som ikke trenger vedlikehold og som vil grånes over tid, sier Kjersti Steinstø, arkitekt fra Arkitema Architects.
Også uteanlegget er bygget med tre.
– I uteanlegget er det benyttet royalimpregnert furu som er kortreist og holdbart, sier Kari Bergo, landskapsarkitekt og daglig leder i Østengen & Bergo.
Det underjordiske anlegget er liksom skolen, bygget med lavkarbonbetong.
Byggene er tilrettelagt for fremtidig sirkulærøkonomi ved at de kan demonteres.
– Alt stål er skrudd, og alle bygningskomponenter er demonterbare, bekrefter Steifetten.
Mens skolens og sykehjemmets tak produserer grønn energi, er taket til barnehagen bokstavelig talt grønt, ispedd noen blomstrende fargeklatter. Ofte brukes sedum til grønne tak, men ikke her. Fornebu er kalkrikt, og et hotspot-område for sjeldne, varmekjære arter i nærliggende naturreservat. For å styrke lokalt biomangfold valgte man derfor grønt tak av typen kalkrik eng, med stedegne plantearter.
De tre byggene har hver sin egenart, med unike fasadeutforminger, men på grunn av den omfattende bruken av tre, samt byggenes plassering i forhold til hverandre, skal folk føle de er i et sammenhengende kvartal.
Med unntak av inngjerdet området rundt barnehagen, er utearealene tilgjengelige for alle. Det inkluderer skolegården og uteområdet tilknyttet et av sykehjemmets to atrier.
Disse atriene er utformet som ulike sansehager. Et atrium er innelukket i sykehjemmet og ikke åpent for publikum. Det er «oldemorhagen» med tradisjonelle hageplanter og gjenkjennbare element der blant annet demente trygt kan oppholde seg utendørs.
Atrium nummer to derimot, er åpent for alle. Det er tilknyttet sykehjemmets kantine og hovedinngang, og inviterer publikum inn for å besøke dyrkingshagen med drivhus, dyrkingskasser og ulike spiselige vekster.
– Det kan være et fint utfartsmål for barnehagebarna hvor de kan møte de eldre beboerne, og hvor de kan ta del i dyrkingen som foregår i denne sansehagen, sier Bergo.
Dermed skapes sosiale møteplasser på tvers av generasjonene.
– Gode sammenhengende og generøse uterom med felles torg, fungerer som sosiale møteplasser for brukerne og nærmiljøet. Byggenes utadrettede funksjoner henvender seg til torget, samler anlegget og skaper aktivitet inne og ute, sier Steifetten.
Disse uteområdene, samt kunstgressbane og en fleksibel flerbrukshall, legger til rette for liv og røre i denne delen av bydelen både på kvelder og i helger. Selv om prosjektet fortsatt er nytt, er det allerede liv mellom treveggene.
– En veldig gledelig ting er at anlegget fungerer etter intensjonen ved at utearealene er mye i bruk av nærmiljøet. Det er mye liv mellom byggene også på kvelder og i helger, sier Steinstø fornøyd.
Men utearealene har flere funksjoner enn å være pene å se på, og attraktive å oppholde seg i. Liksom byggens tak, der solcellene produserer strøm, og det grønne taket støtter lokalt biomangfold samtidig som det fordrøyer vann, krever prosjektets høye miljøambisjoner at også uteareal på bakkenivå fyller noen miljøfunksjoner. Det gjelder ikke minst overvannshåndtering.
– Overvann løses ved å utnytte oppfyllingsmasser som magasin for infiltrasjon og for kontrollert utslipp til Nansenparken. Det er regnbed på forplassen og i skolens økohage, sier Bergo.
Hun synes resultatet for Treklang er blitt bra ut fra alt som var programmert inn på tomten. Ikke minst at de greide å lage gode, solfylte, varierte og fleksible uterom, på en tomt som skulle ha mange og store bygg, kunstgressbane og mange lekeapparat.
– Men om vi fikk gjøre noen endringer, ville vi gjerne plantet inn enda flere trær, og hatt de nærmere byggene, sier landskapsarkitekten.
Ambisjonen for Fornebu er at dette skal bli et nullutslippssamfunn. Det betyr at myke trafikanter skal ha forrang foran bilen. Med Nansenparken på tre av fire sider, er det enkelt å komme seg til Treklang til fots.
– Det er lagt veldig godt til rette for sykkel- og gangtrafikk, og det er få parkeringsplasser i anlegget, sier Steifetten.
Det underjordiske parkeringshuset har 127 parkeringsplasser tilrettelagt for elbiler og rikelig med sykkelparkeringsplasser.
Siden strømpriskrisen traff har Treindustriens hovedbudskap vært at bedriftene må ha levelige strømpriser og at strøm fortsatt må være et norsk konkurransefortrinn.
– Industriaktivitet i Norge trenger fremfor alt forutsigbarhet. Vedtaket fra landsmøtet i Arbeiderpartiet skaper forventninger om rask handling som virker. Vedtaket slår fast viktige premisser som nå må omsettes til konkrete tiltak og handling, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
– Markedssituasjonen for strøm har de siste månedene roet seg noe ned og gitt bedriftene et sårt tiltrengt pusterom i forhold til rekordprisene i 2022. Strømsituasjonen for bedriftene er fortsatt uavklart fordi man ikke vet når prisene stabiliserer seg eller stiger på ny. Det tilbys etter hvert fastprisavtaler som er bedre tilpasset bedriftene, allikevel er det fortsatt betydelig risiko knyttet til både prisnivå, volum strøm og bindingstid, sier Finstad.
Markedet i byggenæringen er i kraftig oppbremsing, for tiden permitteres det i flere ledd. At Arbeiderpartiet går inn for å gjennomføre en storstilt satsing på energieffektivisering, er derfor et meget viktig signal og svært positivt.
– Det er god samfunnsnytte å bruke den ledige kapasiteten i byggenæringen til et energieffektiviseringsløft som også er med på å forlenge levetid på bygg. Energikommisjonen har pekt på at man kan spare rundt 20 TWh ved å energieffektivisere bygg. Det vil frigjøre energi til andre formål, redusere behovet for ny kraftutbygging. Nå brukes det mye penger på strømstøtte til husholdninger, det er fornuftig med tiltak som heller bidrar til varig reduksjon av strømregningen, avslutter Finstad.
Patric Witting har lang erfaring fra ulike lederstillinger innen produksjon, blant annet fra bilindustrien (Saab Automobile AB), gjenvinningsbransjen (Stena Recycling AS) og havbruk (Scale AQ AS).
– Det er en stor glede å ønske Patric velkommen til ARE, sier konsernleder Marthe Lie.
– Med sin lange erfaring fra ledelse og utvikling av produksjonsbedrifter, vil han være et meget viktig tilskudd til vår organisasjon.
– Mitt ønske var å jobbe for et stabilt selskap med høye ambisjoner, der utvikling og bærekraftige, kontinuerlige forbedringer står sentralt, sier Patric Witting.
– Kombinert med et sterkt fokus på HMS, HR og utvikling av mennesker – og alt dette fant jeg i ARE. Jeg har blitt veldig godt ivaretatt av et motivert og engasjert team de første dagene og dette er noe jeg skal bygge videre på i vår utviklingsreise innen produksjon.
– Vår produksjonsorganisasjon på Østlandet består av 60 verdifulle ansatte som representerer en meget viktig del av vår verdikjede. Når disse nå samles under felles ledelse, er ett av målene å realisere synergier mellom anleggene for å utnytte vår samlede kapasitet og ressurser til det beste for våre kunder. Vi har høye ambisjoner for den videre utviklingen av vår produksjon, der blant annet økt industrialisering står sentralt. Dette innebærer både standardisering, automatisering og utvikling av prosesser og mennesker, og vi er glade for at Patric skal stå ved roret for dette. I tillegg til sin operative produksjonserfaring, har Patric lang erfaring med LEAN ledelse og implementering, og vi ser frem til hans bidrag i vår videre utviklingsreise, avslutter Marthe Lie.
For impregnert som produkt faller det akkumulerte salget pr. mars målt i volum med 26,73 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Akkumulert salg totalt i volum pr. mars i år er 16,6 prosent lavere enn samme periode i fjor.
Eksporten av trelast øker kraftig også i mars med en økning på 29,8 prosent sammenlignet med samme periode i 2022, ifølge SSB. Eksport av sagtømmer som råvare faller med 6,3 i mars 2023 sammenlignet med samme periode i fjor.
– Salget fortsetter å falle inn i den viktigste sesongen for byggenæringen. Dette sammen med alvorlig fall i nyboligsalget viser at vi går dystre tider i møte, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
– Foreløpig har vi positive tall på eksport av trelast, lav kronekurs bygger opp under økt eksport i øyeblikket, sier Finstad.
Akkumulert salg i volum pr. februar i år er 8,5 prosent lavere enn samme periode i fjor. Sammenligner vi dette med 2019 som var et normalår før pandemien, er nedgangen 11,8 prosent.
Eksporten av trelast øker kraftig også i februar med en økning på 35,3 prosent sammenlignet med samme periode i 2022, ifølge SSB. Eksport av sagtømmer som råvare faller med 4,7 prosent i februar 2023 sammenlignet med samme periode i fjor.
Impregnert som produkt har 57 prosent lavere produksjon i februar sammenlignet med samme periode i fjor.
– Fallet i salget på trelast på hele 11,8 prosent sammenlignet med et normalt år, er svært bekymringsfullt. Stor kostnadsøkning på strøm og kraftig fall i salget av boliger og hytter på samme tid gir bekymring for utviklingen fremover, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
– Sterk oppgang i eksport av trelast viser stadig økende interesse for trebaserte bygningsmaterialer internasjonalt, sier Finstad.
Vinneren av Årets trebyggeri 2022 er et byggeprosjekt der det er benyttet tre fra innerst til ytterst. Det er tatt i bruk nye løsninger og gjenbruk er førende i alle valg. Dette er et flott eksempel på hvordan byggeriet framover kan gi innhold til uttrykket sirkularitet.
Prisen ble delt ut på Byggedagene 22. mars, og de tre flotte trebyggene The Plus, Hasle Tre og Sophie Radich skole var nominert.
– Det var en krevende jobb for juryen å velge ut de tre nominerte kandidatene, ettersom bredden i type bygg var spesielt stor i år. Alle de tre nominerte prosjektene ville vært verdige vinnere av prisen og er flotte representanter for det moderne trebyggeriet, forteller daglig leder Aasmund Bunkholt i TreFokus.
Vinneren av Årets trebyggeri 2022 vant prisen for:
Bygget er et trebygg fra innerst til ytterst; bærekonstruksjon i massivtre og limtre, isolasjonsmaterialer av trefiber og fasadekledning av trespon. Hoveddelen av innvendige overflater er i tre, behandlet med en diffusjonsåpen naturlig olje. Hasle Tre er Norges første demonterbare og ombrukbare kontorbygg i tre. Bærekonstruksjonen er designet slik at det i størst mulig grad er benyttet store standard produksjonsformater og dimensjoner, med minst mulig hulltaking i elementene.
Årets trebyggeri gjelder byggeri som er realisert eller sluttført i løpet av 2022.
Prisen kan deles ut til ulike typer byggeri med utstrakt trebruk som boliger, skoler, næringsbygg, landbruksbygg, broer etc.
I bedømmelsen ble det lagt vekt på:
Juryen har bestått av:
– Tre har mange fordeler og mange gode egenskaper. Det er et fornybart materiale som lagrer karbon, og kan derfor inngå som del av et sirkulært kretsløp. Norge har overskudd av bærekraftig skog. All skog som anvendes til industrielle formål her, er sertifisert med enten PEFC eller FSC, som sikrer ivaretagelse av naturinteresser og biologisk mangfold. Bruk av tre i bygg gir på denne måten ofte god innvirkning på klimaregnskapet. Tre er også et lett, fleksibelt og formelig materiale, noe som kan gi mange fordeler med tanke på fundamentering, konstruksjon og påbygg, sier Heidi Finstad, administrerende direktør for Treindustrien.
Hun forteller det skjer mye spennende ute hos bedriftene som arbeider med tre som byggemateriale.
– Treindustrien har løftet fram viktigheten av å forlenge levetiden på byggene vi allerede har, slik at vi unngår å rive, sier hun.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Påbygg i høyden og fasaderehabilitering med energieffektivisering er et viktig marked framover, og det samme er utvikling av fleksible løsninger egnet for ombruk.
– Dessuten har vi et sterkt fokus på avfallsminimering i byggenæringen. Prefabrikasjon, slik som ved elementer, er en viktig del av løsningen, sier Heidi Finstad.
Siden en stor del av bygg-avfallet stammer fra nybygg, må svinn kuttes, og her kan tre ha en nøkkelrolle, forklarer hun.
– For det er også prosjekter på gang knyttet til ombruk og materialgjenvinning av tre, sier Finstad.
Normen anno 2021 er at flere får miljødeklarasjoner (EPD-er) på sine produkter. Hun sier at slike kvalitetsstempler bidrar til at kunden kan gjøre opplyste klima- og miljøvalg. Men de er også et verktøy for at produsenten kan jobbe med å bli stadig bedre.
– Dette henger også sammen med digitalisering, der produktinformasjonen kan følge bygget i en digital tvilling gjennom hele levetiden, fra vugge til vugge. Treindustrien retter derfor også innsatsen inn mot å følge opp Digitalt Veikart 2.0, sier Heidi Finstad.
Siden tre fraktes i store volum er også transportløsninger viktig for bærekraft, understreker hun.
– Treindustrien er med i Grønt Landtransportprogram som har til hensikt å erstatte fossile energikilder og forsere overgang til ny teknologi for næringstransporten, slik at vi når målet om halverte klimagassutslipp innen 2030, sier Finstad.
Heidi Finstad sier at byggevarer må brukes til det de er egnet for, og i gode materialkombinasjoner, dette gir de beste byggene. Dette gjelder naturlig nok også for tre.
– Riktig utførelse er nødvendig for at ytelsene til produktene kommer til sin rett og slik at man unngår feil, sier hun.
Jan Eldegard Hjelle, daglig leder i FABEKO, sier at det ikke er uten grunn at betong er et velegnet og velbrukt materiale til bygg.
– Betong brukes i dag i alle bygg fra grunnmur til tak. Hovedårsakene til den utbredte bruken er at betong lages lokalt av kortreiste råstoffer, kan beskrives av alle rådgiverselskaper, støpes av fagpersoner i lokalmiljøet og er og et relativt rimelig materiale, sier Eldegard Hjelle.
Dessuten gir betong bygg og anleggskonstruksjoner lang levetid med lite vedlikeholdsbehov, beskrives og utføres etter anerkjente standarder, nevner han.
– Armert betong er et svært sterkt materiale som gir stor fleksibilitet for konstruksjonens form, struktur og farge, sier han.
Han mener at betong passer best i bygg der målene om bærekraft løftes opp og vurderes.
– I tillegg til gode klima- og miljøegenskaper er det viktig at de økonomiske forholdene tas med i betraktningen, sier han.
Bygg skal som oftest stå i mange år og framtidig vedlikeholdsbehov påvirker sterkt miljø- og økonomiske egenskaper.
– Det eksisterende etterslepet i vedlikehold av for eksempel offentlige bygg og anlegg, gjør det viktig å ikke bygge vedlikeholdsbomber. Her kan betong bidra med sin lange holdbarhet, påpeker han.
Likevel er det ikke til å stikke under en stol at betong tradisjonelt er forbundet med store klimagassutslipp fra sement: Limstoffet som binder sand, stein og vann sammen til herdet betong.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– De siste årene har imidlertid miljøavtrykket fra betong blitt sterkt redusert. Vi i FABEKO jobber nå sammen med sementleverandører og betongprodusenter for å levere klimanøytral betong i Norge innen 2030, sier han.Betongbransjen var dessuten tidlig ute med et nettbasert EPD-verktøy som dokumentere betongens miljøegenskaper. Dette benyttes i dag av de aller fleste produsenter for å sikre en kontinuerlig forbedring i produktenes miljøavtrykk.
Betongbransjen har utviklet en norsk betongtype som kalles lavkarbonbetong, og som kontinuerlig utvikles i retning av karbonnøytralitet.
– Parallelt med denne utviklingen har vi en plan fram mot null avfall fra betongproduksjon, og fullt ombruk av både betongprodukter og resirkulering av gammel betong, sier Jan Eldegard Hjelle.
Han forteller at i sirkulærøkonomien vil all betong kunne gjenbrukes som stein og sand inn i nye betongprodukter og til bærelag i bygg og veianlegg.
– Vi ser for oss at alle leverandører av sand og stein vil ha en andel resirkulerte materialer i sine produkter som de leverer til bygg- og anleggsbransjen. Sertifiseringssystemer som BREEAM og CEEQUAL for bygg og anleggsnæringen, vil bidra til å øke bransjens tempo inn i sirkulærøkonomien, tilføyer han.
FABEKOs daglige leder mener at en av utfordringene for bruk av betong, er å sørge for at kunnskap om klimavennlige betongløsninger, blir beskrevet i de kommende byggeprosjektene.
– For det er en utfordring å følge med i utviklingen når produkter endres kontinuerlig og det naturlig nok går tid mellom planlegging i tidligfase av prosjektet og tidspunktet for bygging, sier han.
Han sier at på byggeprosjekter der rådgivende ingeniør og entreprenør har nær kontakt gir gode resultater.
– Dersom de tekniske material-løsningene låses tidlig i prosessen, vil partene ofte bli tvunget til å bruke gårsdagens teknologi. Vi oppfordrer i stedet til samspill rundt både de tekniske- og miljøvennlige betongløsningene, forklarer han.
Sjefforskere Berit Time og Harald Justnes ved SINTEF Community i Trondheim, oppsummerer fordeler og ulemper med de to materialene slik.
Time og Justnes har sin spesialitet innen områdene arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.
Berit Time er også senterleder for SFI Klima 2050. Hun sier at en av fordelene med tre er at det er et fornybart, lett materiale som er enkelt å bearbeide.
Foto: SINTEF
– Å bruke tre gir ofte lave klimafotavtrykk for en bygning. Det er et lokalt materiale, og vi har lange tradisjoner for å bruke tre i vårt klima. Norge har utviklet gode byggeteknikker for å bruke tre, og dessuten har det også estetiske kvaliteter som mange setter pris på, sier hun.
Ulempene er at tre er et brennbart materiale. Men også at materialet er lett, gir noen utfordringer med lydgjennomgang i bygninger.
– Siden tre er et organisk materiale, vil det råtne om det blir utsatt for fuktighet over tid. Det er også utsatt for biologisk vekst, eller muggvekst, dersom forholdene er ugunstige, sier hun.
Hennes kollega, Harald Justnes, forteller at betong er sterkt egnet i høye bygg. Betong jevner ut temperatursvingninger i kraft av sin varmekapasitet. I tillegg er det ikke brennbart.
Foto: SINTEF
– Betong er dessuten lyddempende på grunn av sin masse, og er derfor gunstig å bruke som etasjeskillere, sier Justnes.
Han minner om et annet viktig argument i favør av betong: Utgraving av bestanddeler til sement eller betong gir mindre inngrep i naturen, enn snauhogst av trær til trevirke.
– Jeg synes det er lite debatt om påvirkning av biotoper (et sted levende organismer holder til. Red.merk.) ved snauhogst, sier Justnes.
Frem til ganske nylig har produksjon av betong hatt et høyere karbondioksid-utslipp enn trevirke.
– Men det jobbes for å redusere dette. Med CO2-fangst og lagring er nær null-utslipps-betong mulig, sier han.
Over hele landet dukker det opp nye studentboliger, bygget i massivtre. Du ser dem i Trondheim. Samme valg ble gjort i Horten. Og i Oslo. Men det begynte på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) i Ås, forteller professor Tormod Aurlien ved fakultet for realfag og teknologi. Økt bruk av massivtre er en utvikling han liker veldig godt.
Foto: Erik Burås / Studio B13
– Det tar av i markedet for massivtre akkurat nå. Mange entreprenører har tidligere vært skeptisk til krysslimt tre. Nå har noen av dem fått stjerner i øyene. Det er veldig morsomt å se at de umiddelbart tar dette til seg, så fort de har fått bygge med det.
Aurlien mener begeistringen spirer allerede ved byggestart. Massivtre (nå kalt krysslimt tre) gir et betydelig lavere støynivå på byggeplassen, gitt bortfall av behovet for blant annet pigging av betong. Modifikasjoner under bygging er også enklere med tre. En elektrisk motorsag i tre er veldig mye greiere, enn et kjernebor i betong.
Behovet for beskyttelse av materialet under telt viser seg også mindre enn fryktet.
– Her på Ås lå elementene ute noen få dager før montering, uten problemer. Elementene tålte den fukten som kom under bygging.
Pløyer et nytt marked
Skal krysslimt tre bli god butikk, må det være etterspørsel. Det er derfor Aurlien er raus når han skryter av studentsamskipnadene rundt om i landet. De drar oss i en grønnere retning.
– Den store fordelen med massivtre er miljøbesparelsen. Men da må det være mest mulig kortreist materiale. De største elementene her på Ås kom med lastebil fra Østerrike. Det er fordi fabrikkene i Norge ikke laget elementer som var store nok. Moelven la jo ned sin massivtre-fabrikk ved Krøderen. Elementene fra Østerrike er så store at du kunne heise opp én hel vegg om gangen.
– Nå trenger vi ikke hente store treelementer utenlands lenger. Splitkon på Åmot bruker norsk tre i norske treelementer, og det er en både viktig og spennende satsing. Det er et problem over store deler av verden at avskogingen er for stor. I Norge er problemet motsatt: Vi avskoger for lite, hvis vi tenker forvaltning av skog og CO2-forbruk.
Foto: Erik Burås / Studio B13
– Det har vært en entusiastisk deling av erfaring mellom prosjektene. Studentsamskipnadene har som byggherrer snakket seg imellom. Erfaringer er dermed blitt med videre. Det er artig å se hvordan samskipnadene på denne måten har opptrådt som profesjonelle aktører, og bidratt til modning av et nytt marked, sier Aurlien.
Kvister vekk utfordringene
Tre er i ferd med å vinne tilbake innpass i byggenæringen, etter en lang tid i skyggen. Alle med en viss interesse for historie ser hvorfor. Lite har vært så skummelt som en stor bybrann.
– Vi har tidligere tenkt på brannfare som en svakhet ved bruk av tre som byggemateriale. Det leder i gamle dager blant annet til krav om mur, som erstatning for trebebyggelse, i byene. Disse studentboligene har pirket borti mange vedtatte «sannheter» om tre og brann. Det virket risikabelt å stue bort ungdom i trebygg med mange etasjer, helt opp til åtte. En av følgene er at samtlige hybler er brann-sprinklet. Ved brann dynker du det rommet der den oppstår.
– Tynne trepaneler gir god tilgang til oksygen, og bidrar sånn sett til en stor brannbelastning, men massive trekonstruksjoner er helt annerledes. Da skjer brannen på en begrenset overflate. Det er ikke brann inne i konstruksjonen. Den forskjellen er ganske vesentlig. Dette har vi vist i forbindelse med tester av bærekonstruksjoner i limtre. Vi har også sett på hvordan limet fungerer under høye temperaturer.
Foto: Erik Burås / Studio B13
– Ulempen er at vann og tre også utgjør en utfordring. En uke før studentene skulle flytte inn i den åtte-etasjer store studentboligen på Ås, ble det ved en feil utløst en brannsprinkler. Da ble alle bekymret for vann-og fuktskader. Dette ble fulgt opp tett, og nå ser vi at dette gikk veldig greit. Det var vannskader, men det har ordnet seg fint – og det er ingen problemer der nå. Vi har altså tatt både brann og fukt ved hornene.
Erfaringene gir også noen smarte, praktisk løsninger:
– Alle dusj-armaturene kommer nå med en trykk-knapp, som sikrer mot rennende vann i tilfeller der vann ikke blir skrudd av, for eksempel ved en fall-ulykke. Det reduserer sjansen for oversvømmelser i baderomskabiner, men også bruken av varmtvann – altså energi. Så vi lærer hele tiden noe nytt.
Hordaland fylkeskommune har hatt en egen klimaplan siden 2010, som blant annet målbærer 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp i fylket innen 2030. Som en del av denne ambisjonen ønsker fylkeskommunen å bruke tremateriale i skolebygg. Men det handler om mer enn bare klimagevinster, forteller Halfdan Wiberg, prosjektleder ved Eigedomsavdelinga i Hordaland fylkeskommune.
– Vi er også opptatt av trivsel og innemiljø. Undersøkelser har vist at tre i undervisningsarealer kan ha en positiv effekt på innemiljøet. Det er vanskelig å måle slike ting. Vi ønsker likevel å se nøyere på dette.
Resultatet ble en søknad til Klimasats, Miljødirektoratets tilskuddsordning til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommunene. Direktoratet mottok 355 søknader til tilskuddsordningen i 2018, med et samlet søknadsbeløp på totalt 318 millioner kroner. Tilsammen ble 147 millioner kroner delt ut i fjor, inkludert prosjektet «Er det lønnsomt å bygge og drifte skoler i tre?», med Askøy som pilotprosjekt.
Foto: Hordaland fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune vil undersøke hvordan og hvor de bør bruke klimavennlige materialer for å optimalisere klimagassutslipp og økonomi i både bygge‐ og driftsfasen. Erfaringene fra prosjektet kan bli tatt med videre til andre skoler. Fylkeskommunen skal bygge og oppgradere mange skolebygg i årene fremover.
Askøy videregående skole tilbyr både yrkesfag og studiespesialisering. Skolen skal ha syv klasser med byggfag (fire på VG1 og tre på VG2). Avdelingsleder Thor Andreassen sier i søknaden til Klimasats at «de gjerne vil kople undervisninga til bruk av tre i egen skole, både i planlegginga, bygging og seinere».
– Vi liker også treets evne til å absorbere fuktighet. Vi tror og håper at det kan være en fin bi-effekt. Sannheten er at vi jo ikke vet dette ennå, men det er spennende å prøve det ut. Det er også gøy å bidra til en utvikling i byggenæringen, utdyper Wiberg.
Fokus på økonomi, fremdrift og drifting i bruksfasen fører ofte til valg av velprøvde løsninger, mener Wiberg. Økt kunnskap om kost/nyttevurderinger ved bruk av miljø‐ og klimavennlige materialer, produkt og tekniske løsninger med lavt klimagassutslipp kan gjøre det raskere og lettere å fase inn nye, klimavennlige løsninger.
Foto: Hordaland fylkeskommune
– Vi ønsker å bruke BIM også med tanke på forvaltning. Vi har spurt oss selv i hvilken grad vi kan digitalisere komponenter, med tanke på senere, operativ bruk. Det åpner for at vi senere for eksempel kan gå inn på et armatur, og så se hvordan det fungerer og hvem som er leverandør, eventuelle krav til vedlikehold. Dette er altså «tagget på tegningene», eller i BIM-modellen. Det er denne veien det går innen BIM. Dette er neste skritt. Vi bruker altså BIM også i neste fase, driftsfasen. Når all slik informasjon er inne i modellen, slipper vi å ha en «drøss med ark» ved siden av.
Hordaland fylkeskommune bruker også miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM.
– Vi kjører en totalentreprise på prosjektene våre. De større prosjektene kjører vi med en pris- og design-konkurranse. Vi setter opp en rekke spesifikasjoner, og så er det opp til entreprenøren å komme med en løsning designmessig. BREEAM bruker vi i de større prosjektene våre, for å ivareta en del miljøfaktorer og for å i større grad kvalitetssikre produktet. Vi regner med at dette koster noe mer, men vi får også en helhetlig og systematisk vurdering. Det er jo i bunn og grunn en kokebok. Vi lister opp – og må prioritere blant – en lang rekke elementer. Men dette tror vi gjør at vi får et bedre sluttprodukt.
– Vi startet prosessen med en programmering, hvor vi gikk gjennom alle de funksjoner vi har tenkt inn i skolen og undervisningsopplegget. Det gir en del krav til det fysiske miljøet. I den prosessen har vi også involvert brukerne, altså opplæringsenheten hos oss, samt elever og lærere. Vi har fått innspill på hvordan de mener ting bør være. Så kom arkitekten med sin tolkning av det vi fremmer i programmet, før vi hadde nok en runde med brukerne våre. Det gjorde vi for å samsette oppfatningene om hvordan dette skal være og bli til slutt, med de forutsetningene som ligger i planene.
Totalentreprenør for prosjektet er Constructa AS, mens arkitekt er HLM arkitekter AS. Multiconsult er rådgiver på øvrige fag i entreprisen.
SE BLADARKIV