Derfor deltar selskapet på årets Forum Wood Building Nordic, en viktig møteplass for forskning, innovasjon og praksis innen tung trebygging, som arrangeres i Malmö 23.–24. september.

Tre vinner terreng – og setter søkelys på hele byggekjeden

Tre som byggemateriale fortsetter å ta større markedsandeler i hele Norden[1]. Massivtre brukes dessuten stadig oftere i skoler, kontorer og offentlige bygg, ikke minst på grunn av sitt lave klimaavtrykk og korte byggetid.

Tre blir i økende grad sett på som et naturlig valg for klimabevisste byggherrer, men det stiller også større krav til konstruksjon, materialvalg og samarbeid mellom aktørene.

– Det er tydelig at trebygging går fra å være et alternativ til å bli en norm – og det er en utvikling vi ønsker velkommen. Men det stiller også nye krav til oss som leverandør. Hele kjeden må henge sammen – fra prosjektering til siste skrue, sier Håkan Karlsson, produkt- og markedsansvarlig i Simpson Strong-Tie.

Innfesting avgjør ytelsen i moderne trekonstruksjoner

Simpson Strong-Tie, med produksjon blant annet i Sverige og Danmark, er en ledende produsent av innfesting og beslag for trekonstruksjoner. Selskapet ser den økende interessen for tung trebygging i Norden som et naturlig steg i utviklingen, men minner samtidig om at tre stiller høye krav til både teknikk og kunnskap i alle ledd.

– Tre er et levende materiale som krever både kunnskap og respekt. Det holder ikke å bruke riktige dimensjoner, man må også ta hensyn til hvordan materialene oppfører seg over tid – hvordan fukt, brann og bevegelser påvirker konstruksjonen. Innfesting er en kritisk del av dette, sier Karlsson, og fortsetter:

– Velger man feil innfesting kan det gå ut over hele konstruksjonens bæreevne. Derfor er det så viktig at innfesting og beslag integreres tidlig i prosjekteringen – sammen med konstruktører og arkitekter. På den måten kan man sikre ytelsen og skape varige konstruksjoner.

Verktøy, teknologi og samarbeid for fremtidens trebygging

Under messen lanserer Simpson Strong-Tie Fastener Designer – et helt nytt, nettbasert dimensjoneringsverktøy for beregning av komplekse forbindelser.

– Med Fastener Designer kan konstruktører og ingeniører raskt og enkelt dimensjonere skrue- og spikerforbindelser direkte i nettleseren. Verktøyet tilbyr et dynamisk 3D-grensesnitt og innebygde veiledninger som gjør det lett å komme i gang. Ingen innlogging er nødvendig, beregninger kan lagres lokalt, og prosjekter kan gjenopptas når det passer brukeren. I tillegg er det mulig å lage egne maler for fremtidig bruk, forklarer Karlsson, og fortsetter:

– Vi vet at tiden er knapp i mange prosjekter, og derfor har vi satset på å gjøre Fastener Designer så enkelt og brukervennlig som mulig. Samtidig gir det trygghet i at du alltid får riktig innfesting fra vårt sortiment.

For Simpson Strong-Tie er Forum Wood Building Nordic en viktig anledning til å møte bransjen og vise hvordan selskapet utvikler løsninger som støtter den voksende trebyggingen. Etter hvert som tung trebygging tar stadig større plass, blir det avgjørende å tilby løsninger som oppfyller både arkitektoniske og tekniske krav. Samtidig handler det om mer enn å bare levere produkter:

– Tre er et fantastisk materiale som viser at det går an å kombinere klimahensyn med teknisk ytelse. Men det krever at vi tør å tenke nytt og samarbeide på tvers av fagområder – noe vi ser frem til å snakke mer om i Malmö, avslutter Karlsson.

[1] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/tre-vinner-fram-som-byggemateriale

– Det gir ingen mening å snakke ned verken tre, stål eller betong. Det har versert mange slike artikler i mediene, og det har frustrert meg. De fleste tradisjonelle materialer vil bli brukt i et bygg uansett. Utfordringen er å bruke disse alternativene der de er gode, og der de er hensiktsmessige. Det handler om å bruke tre der det svarer på prosjektets krav til funksjon, økonomi og miljø, mener universitetslektor Preben Aanensen ved Universitetet i Agder.

Aanensen underviser blant annet i konstruksjonsteknikk og bygningsprosjektering på Institutt for ingeniørvitenskap. Det gjelder spesielt trekonstruksjonsfag. I tillegg tilbyr universitetet undervisning i stålkonstruksjonsfag og betong.

– Det er spennende, og vi ser at næringen og eiendomsutviklere også er nysgjerrige på dette. Kanskje er de mest interessert i nettopp trekonstruksjoner.

Må bruke ting riktig

Universitetet har bærekraft som grunnleggende element for alle disse fagene. Bærekraft er ikke bare klima og miljø, men også økonomi og «det vi kan kalle den sosiale eller funksjonelle biten», forteller Aanensen videre.

– Tre spiller en rolle i alt dette, og materialets egenskaper er svært gode – kanskje særlig når det gjelder miljø. Fotavtrykket når det gjelder CO2 er svært lavt, og det er også en fornybar ressurs.

På treets premisser

– Signalbyggene i limtre og massivtre – som Mjøstårnet – er veldig flotte. Det som er viktig, er at de er bygget på treets premisser fra start. Materialets egenskaper gjør at det ofte må vises andre hensyn, blant annet når det gjelder spennvidder og plassering av søyler, og disse må tenkes inn tidlig i prosessen. Da kan vi få til gode løsninger. Det er altså ikke slik at det er tenkt i stål eller betong, for så videre å bli «konvertert» til et trebygg. Jobber vi med et bygg på treets premisser, oppnås gode og bærekraftige løsninger.

– Hvordan ser dette ut i forbindelse med ombruk?

– Det er store muligheter og stort potensiale også for bruk av tre i denne sammenhengen. Bare de siste årene har jeg sett mange nye løsninger og produkter innenfor ombruk og demontering. Det er også kommet ny standard for returtre, slik at vi lettere kan bruke det på nytt. Det er altså muligheter, men samtidig en lang vei å gå for å tilrettelegge for dette og ha gode verktøy – slik at vi lett kan få til ombruken vi ønsker oss.

– Først og fremst mangler vi bred kunnskap og erfaring, fordi det kun er de siste årene det er blitt et betydelig fokus på dette i næringen. Det har altså dermed heller ikke vært klare forskrifter eller retningslinjer for dette tidligere. Det er etter hvert kommet noe om dette i TEK17, i det minste at ombruk skal vurderes som en mulighet.

– Samtidig må vi venne oss til denne måten å tenke på, og vi trenger gode regler og riktige verktøy. Formelle krav bør også på plass. Noen barrierer handler nok også om vaner. Det tar litt tid å gjøre ting på nye vis, fastslår Aanensen.

– Noen må ta ansvar for de endringene som må skje fremover. Og her har offentlige byggherrer en gylden mulighet til å påvirke retningen på utviklingen. Det vil kunne drive bransjen til å og vi bør sikre oss at det er utvikle gode måter å ta disse ressursene ut på. Vi må unngå å skade dem, og vi må ta dem ut uten å bruke for mye tid og penger for å hente dem, samtidig som delene har god nok fleksibilitet til å kunne benyttes på nytt i andre prosjekter.

– Vi kan ha pisk, gulrot eller begge deler. Vi kan introdusere strenge krav, og det kan vanke belønning til de som ombruker og gjenbruker slik myndighetene legger opp til. Det er flere veier å gå, men vi bør være forberedt på at dette i starten kan bli kostnadsdrivende så tiltakene må innføres på en god måte og tilpasset bransjen. Vi skal huske på at denne bransjen er nå hardt presset på pris og marginer. Men vi håper jo at på sikt, så kan ombruk og bærekraft lønne seg, både for miljøet og lommeboken.

Må tenke lokalt

Nøkkelen til fornuftig resussbruk ligger i lokale forhold, mener fagansvarlig for bygg i Procon Rådgivende Ingeniører AS, Bjørn Uppstad. Det rådgivende byggingeniørfirmaet har kontorer i Stavanger og Kristiansand, og tilbyr tjenester innenfor alle fagområder relatert til bygg og anlegg – konstruksjonsikkerhet bygningsfysik geoteknikk og miljø.

– Vi kan ha materialer som er lett tilgjengelig lokalt, men det krever kompetanse. Vi må vite hvilke ressurser som er tilgjengelig, og vi må vite hvordan vi best forvalter dem i ett sirkulært livsløp.

– Videre gjelder det å kjenne både styrker og svakheter i de materialene vi velger å bruke, slik at vi kan bygge eller konstruere så optimalt som mulig – ut fra de forutsetningene som ligger til grunn. Kanskje skal bygget være lettest mulig, eller byggherre kan være ute etter et spesielt uttrykk og/eller miljøprofil.

– Samtidig er det mange parametre her. Transport og logistikk er noen av dem, og regnestykket endrer seg også etter ønsket levetid på bygget. Det er forskjell på forventet levetid på 50 eller 100 år. Det er ikke slik at vi er nødt til å tenke lokalt, men hvis det er materialer tilgjengelig i nærheten utgjør det en stor fordel, sier Uppstad.

– I dag er det lettere å selge inn løsninger for bygg med tanke på at de senere skal rehabiliteres/transformeres, og ikke rives. De siste årene er det kommet en forståelse også blant kunder for at de fleste bygg allerede står, og at det fremover vil handle om ombruk, gjenbruk og rehabilitering. Det er også mer kunnskap der ute, blant våre kunder.

– Det smarteste en byggherre kan gjøre er å knytte til seg kompetente mennesker så tidlig som mulig i prosjektet. Har vi dyktige folk rundt bordet i starten, er det langt enklere å finne ut hvilken retning et prosjekt bør gå i, uansett parameter. I disse dager er det også viktigere at materialer og elementer enkelt kan demonteres og brukes om igjen, mener Uppstad.

Splitkon har røtter tilbake til 1960-tallet, og ble etablert i sin nåværende form i 2010. De har 75 ansatte og omsatte i 2023 for omtrent 320 millioner kroner. Morten Johansen er administrerende direktør, og har drøyt 40 års fartstid i bedriften. Han begynte som salgsingeniør, og ble daglig leder i 1986.

Splitkons kjernevirksomhet er massivtre og limtre.

– Vi startet ny massivtrefabrikk i 2018, med full produksjon fra slutten av 2019. Siden da har det økt suksessivt som ren massivtrefabrikk, med limtrefabrikk som vi kjører parallelt. Der prefabrikkerer vi betydelige mengder limtre, sier han.

Etterspørselen etter massivtre har økt voldsomt de siste femten årene, også de siste par årene, til tross for at aktiviteten i det totale byggemarkedet for øyeblikket er svak.

– Hva er grunnen til det?

– Prisforskjellen på de ulike materialene har blitt mindre. I diskusjonen tre versus stål og betong er ikke forskjellen så stor. Massivtre har blitt kostnadseffektivt. Miljøaspektet, som vi i trebransjen har snakket varmt om lenge, har blitt en vesentlig faktor, og med stigende fokus. Massivtre belaster klimaet på en helt annen måte enn alternativene. Det er mer bærekraftig, sier Johansen.

Pustende produkt

Inneklima er også et område særlig de yngre generasjonene er opptatt av, ifølge Johansen. Treverket sørger for en annen balanse i fuktigheten, forutsatt at det er mye åpent, eksponert treverk som ikke er lukket med plastprodukter, maling, beis eller lakk.

– Tre er et pustende produkt som sørger for et stabilt inneklima. Det gjør at utfordringer rundt luftveisproblemer blir vesentlig mindre. Materialet absorberer og gir fra seg fuktighet, og man får en termisk effekt som gjør at energi lagres i veggene og gir utjevning av temperatur. Bygg i massivtre må tilleggsisoleres, fortrinnsvis utvendig, slik at man oppnår kravene til isolasjonsverdier i henhold til Tek-kravene, understreker Johansen.

– Hvilke utfordringer gir massivtre?

– De viktigste utfordringene går på akustikk, lyd og vibrasjoner. Dette er tekniske områder hvor vi jobber med å forbedre oss. I dag har vi kommet til veldig gode løsninger som gir kontroll på lyd og akustikk. Men det er fortsatt viktig å jobbe med dette feltet.

– Hva med brannsikkerhet?

– Dette er også et område vi også jobber med. Overflatene kan spre brannsmitte, og det er viktig at vi har løsninger som ivaretar forskrifter og standarder, særlig i store bygg og etasjebygg. Jeg vil si at man har full kontroll på dette i dag. Brannsikkerheten i massivtre- og limtrebygg er ivaretatt, sier Johansen.

Reproduserer seg

Splitkon jobber kun sammen med sagbruksselskaper som har PEFC-godkjent tømmer inn til sin produksjon. Alt de kjøper er sertifisert.

– Vi er bevisste på at det vil komme strengere krav på miljøsiden fremover, det vil vi være i forkant av. Vi er opptatt av bærekraftig skogbruk i hele verdikjeden. I tillegg er vi opptatt av norsk industri, produktutvikling og ressursbruk i Skandinavia. Vi er mye mindre fornøyde med at en betydelig del av skogressursene skipes ut av landet til sørlige breddegrader, sier Johansen.

Johansen ser for seg at de fremover i enda større grad vil måtte dokumentere bærekraft i produksjon og materialer.

– Vi som driver med skogbruk er i en unik situasjon. Det er et råstoff som reproduserer seg. Skogen hugges og gror opp igjen. Fotosyntesen håndterer binding av CO2, som gjør at tre som byggemateriale er i en helt spesiell posisjon, og i fremtiden vil få en enda sterkere posisjon. I motsetning til stål og betong der man lever på lånt tid fordi ressurstilgangen er under press. Tre er fornybart. sier Johansen.

Sertifiseringskrav

PEFC er en internasjonal sertifisering som dokumenterer at tømmeret er bærekraftig produsert, høstet og videre behandlet. Sertifiseringen har tre hovedpilarer: Hensyn til sosiale, økonomiske, og miljømessige forhold, ifølge kvalitetssjef Diana Eckert i Viken Skog, et samvirke som består av rundt 9000 skogeiere. 2,5 millioner kubikkmeter ble kjøpt og solgt via Viken Skog i fjor.

I kravene til PEFC ligger det blant annet at skogeiere ikke skal gå i minus etter hogst, og at det skal legges til rette for gode friluftsområder etter hogst. Man må ha en plan for hvor mye som skal avvirkes, minstealder for hogst, instrukser til framtidig skogpleie, tynne ung skog slik at den ikke vokser for tett, og det må replantes etter høsting.

Videre er den kanskje viktigste pilaren for PEFC-sertifisering at produksjon av bærekraftige materialer ikke går på bekostning av miljø og biologisk mangfold.

– Det er krav om at noen med kompetanse på miljøregistrering går over eiendommen og ser etter spesifikke målbare parametere, som indikerer områder for rødlistede arter og nøkkelbiotoper. Disse skal settes av under hogst slik at arter kan spre seg tilbake i skogen som vokser opp igjen. Metoden er utviklet i regi av landbruksdirektoratet, og spesifikt til bruk for vurderinger under skogbruk, sier Eckert.

Ved hogst må minst ett tre stå igjen per dekar, slik at det kan fullføre livsløpet sitt, og gi mulighet til at sopp og insekter kan reetablere seg. Det er positivt for det biologiske mangfoldet. Trærne må fraktes ut innen 2–3 uker, slik at de ikke går ned i kvalitet, slipper ut CO2 og ikke kan brukes som byggevare. Videre er det krav om at det tas hensyn til kantsoner rundt vann og vassdrag, og soner rundt rovfugl-reir.

Moelven omsatte for 12,9 milliarder kroner i 2024 og endte med et negativt driftsresultat på 199 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2023 var 12,9 milliarder kroner i omsetning, mens driftsresultatet landet på 381 millioner kroner.

– Den økonomiske utviklingen tegner et tydelig bilde av den konjunkturnedgangen vi er inne i, og som har vart en stund. Vi opererer i en syklisk bransje, og 2024-tallene viser at vi er i den nedre delen av konjunkturen, det er det ingen tvil om, sier Kristiansen.

Det siste året har marginene vært under stort press, med økte råvare- og produksjonskostnader. Samtidig er byggebransjen inne i en historisk svak periode, med lav etterspørsel.

Forbedringsfokus

– Det er utfordrende å opprettholde lønnsomheten i en slik situasjon. Flere av faktorene som preger oss er resultat av geopolitiske årsaker og andre forhold som vi i liten grad kan påvirke. Det gjør at vi legger all vår vekt på det vi faktisk selv kan påvirke og gjøre noe med, sier Kristiansen.

Konsernsjefen legger ikke skjul på at 2025 blir et år preget av usikkerhet.

– Vi må selvsagt jobbe med kostnadene våre, slik alle andre må om dagen. I tillegg må vi produsere så optimalt og effektivt vi kan, samtidig som vi utnytter mulighetene som finnes i markedet – for de finnes.

Ferdigstiller store satsninger

Moelven har stor tro på at konjunkturene vil snu, men når dette vil skje er vanskelig å si noe om. I 2024 markerte selskapet at det er 125 år, og konsernet har rigget seg for en framtid med vekst.

2024 ble preget av igangkjøringen av Moelvens største investeringsprogram i selskapets historie. Dette innebærer blant annet omfattende utviklingsprosjekter i økt kapasitet for sagbrukene Moelven Edanesågen og Moelven Valåsen, bygging og igangsettelse av en ny pelletsfabrikk og en stor oppgradering av forretningssystemet på tvers av konsernet.

– Disse investeringene har vært krevende, men vil bidra til økt konkurransekraft de neste tiårene. Dette gjør at konsernet er godt skodd når markedet igjen snur. Verden vil fortsatt trenge våre produkter og løsninger, avslutter Kristiansen.

Eksport av sagtømmer som råvare økte med 16,3 prosent i februar 2025 sammenlignet med samme periode i fjor.

Sagtømmerprisene var hele 990 kroner per kubikk sagtømmer til skogeier per februar i år ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg til prisen til skogeier, kommer transportkostnader og dekningsbidraget som omsetningsleddet skal ha når de selger tømmer til industrien.

• Eksporten av trelast er helt avgjørende for å holde hjulene i gang i bedriftene i treindustrien når produksjonen av nye boliger her hjemme fortsatt er på et historisk lavt nivå, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
• Bedriftene i treindustrien satser i flere eksportmarkeder for å holde hjulene i gang i en tid med stor usikkerhet på alle fronter, sier Finstad.

Dette er en kronikk av Håkan Karlsson, European product manager hos Simpson Strong-Tie. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tre har lenge vært brukt som byggemateriale, men med fremveksten av teknologier som CLT-konstruksjoner (krysslaminert tre) og limtre har mulighetene økt drastisk. I dag ser vi trebygninger som er høyere enn noen gang før, og materialet har vist seg å være et robust, slitesterkt og estetisk tiltalende alternativ til betong og stål.

Hos Simpson Strong-Tie ser vi mange fordeler med tre. Det er et fornybart materiale med lavt klimaavtrykk og fungerer som et karbonlager ved å binde CO₂ gjennom hele sin livssyklus. Den økende interessen for massivtre gjenspeiler også en ambisjon om å redusere byggenæringens karbonavtrykk, noe vi ser som svært positivt.

Men når vi bygger større og høyere med tre, må vi også tenke langsiktig på bygningenes funksjon og livssyklus. Disse spørsmålene er høyt på agendaen hos Simpson Strong-Tie.

Et kontor i dag – et hjem i morgen

Historisk sett har bygninger ofte blitt utformet for å tjene ett enkelt formål. Et kontorbygg har vært nettopp det – et kontorbygg. Men fremtidens behov er uforutsigbare. Urbanisering, endrede arbeidsmønstre og demografiske skift betyr at bygninger kan måtte endres fra å være kontorer til boliger, eller fra kommersielle lokaler til helsebygg.

Håkan Karlsson. Foto: Simpson Strong-Tie

Akkurat som for betong og stål er planlegging for fleksibilitet avgjørende også i massivtre. Det handler ikke bare om hvordan bygninger brukes, men også om hvordan de konstrueres. Enten byggets rammeverk er av tre, betong, stål eller andre materialer, må designet muliggjøre fremtidige transformasjoner. Hvert materiale har sine styrker og utfordringer – tre er lett og har lav miljøpåvirkning, betong er robust og holdbart, og stål er fleksibelt og sterkt. Uansett materialvalg kreves en bevissthet om fremtidige behov allerede i designfasen.

Ved å tenke smart i dag bygger vi ikke bare høyere og større – vi bygger også for fremtiden.

Nøkkelen til tilpasningsdyktige konstruksjoner

Også vi som materialleverandører står overfor strengere krav nå som trebygninger blir høyere, og CLT-konstruksjoner og limtre blir vanligere. Våre produkter må kunne leveres i lengre og større dimensjoner, og tåle høyere belastninger. Vi ser at massivtre er kommet for å bli – og det er vi hos Simpson Strong-Tie glade for. Samtidig ønsker vi å understreke viktigheten av å tenke langsiktig og ikke bare på hva som er gunstig her og nå. Hvordan utformer vi en bygning som enkelt kan konverteres fra kontor til bolig? Hvordan kan vi forsterke trestrukturer for å møte fremtidens krav?

En av de største utfordringene ved å transformere bygninger, uansett materiale, er å sikre at de tåler nye laster og strukturelle krav. Her spiller karbonfiberforsterkning en sentral rolle som en effektiv løsning – et område der vi har solid erfaring gjennom vårt datterselskap S&P Reinforcement. Karbonfiber kan brukes til å forsterke bjelker, søyler og andre bærende deler, slik at de kan håndtere høyere belastninger og oppfylle moderne standarder.

Dette betyr at selv store bygninger, som opprinnelig ble designet for kommersielt bruk, kan forsterkes og omgjøres til boliger eller andre formål. Dersom fleksibilitet ikke tas med i planleggingen, kan konsekvensene bli kostbare. Å rive og bygge nytt er ikke bare økonomisk belastende, men også et stort sløseri med ressurser og energi. Ved å planlegge fleksibelt fra starten av, og skape bygninger med strukturer og rammer som kan støtte ulike funksjoner, kan vi minimere behovet for riving og på sikt bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Fremtiden er høy – og bygget med tre

Med utviklingen av massivtre og høyere trebygninger åpnes døren for en ny æra innen bygging, og der må vi selvfølgelig henge med.

For at vi i Simpson Strong-Tie skal kunne holde oss i front i en bransje som stadig utvikler seg, må vi være lydhøre og alltid følge med på markedet. Vårt mål er å kontinuerlig utvikle vårt sortiment for å møte de skiftende behovene – enten det gjelder innovative beslag og skruer for høye trebygninger eller fleksible forsterkningsløsninger for tre- og hybridbygg. Ved nøye å følge bransjetrender og samarbeide tett med våre kunder sikrer vi at produktene våre ikke bare løser dagens utfordringer, men også morgendagens.

Mitt poeng er at byggebransjen står overfor en mulighet til å forandre fremtiden. Det er på tide å ta ansvar for å skape bygninger som er bærekraftige, fleksible og sterke – både i dag og i morgen. Jeg er klar – er du?

Sammenlignes 2024 med 2019, som var et år med normal aktivitet før pandemien, falt trelastsalget med 21,95 prosent.

Salget av impregnert trelast falt i 2024 med 2,52 prosent målt i volum sammenlignet med 2023.

Eksporten av trelast økte med 4,8 prosent for 2024 sammenlignet med 2023. Eksport av sagtømmer som råvare økte med 13,4 prosent akkumulert for 2024 sammenlignet med 2023, ifølge SSB.

Sagtømmerprisene var hele 924 kroner per kubikk sagtømmer til skogeier per desember ifølge Landbruksdirektoratet. Det innebærer at selve sagtømmerprisen til skogeier har økt med hele 30,14 prosent siden i januar i 2024. I tillegg til prisen til skogeier, kommer transportkostnader og dekningsbidraget som omsetningsleddet skal ha når de selger tømmer til industrien.

– Svikt i nyboligsalget nasjonalt kombinert med rekordeksport av tømmer som råvare og historisk høye sagtømmerpriser gir treindustrien dobbel skvis i 2024 som gir røde tall på bunnlinja, sier administrerende direktør i Treindustrien, Heidi Finstad.

– Det viktigste er å faktisk lage mindre avfall, slik at man kan redusere kostnader, menneskelig belastning, ressursbruk og miljøbelastning tilknyttet unødig trevirke på byggeplassen. Ved bruk av sensorteknologi har prosjektet så langt, ved hjelp av to piloter, avdekket at treavfall fra midlertidige konstruksjoner og emballasje utgjør den største delen av avfallet, sier Gro Overn Mansford fra Multiconsult.

MinTre er et forskningsprosjekt initiert av private bedrifter, deriblant Multiconsult og LINK Arkitektur, og delvis finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet har som mål å redusere mengden treavfall fra byggeplasser med 40 prosent i forhold til dagens nivå gjennom å forbedre prosessen og samarbeidsform i tidligfase av et byggeprosjekt. Prosjektet involverer derfor aktører i hele verdikjeden, fra byggherre, arkitekt og entreprenør, til leverandører i produktutvikling av materialer, samt konsulenter. Onsdag 20.. november ble noen funn fra prosjektet publisert i en artikkel og presentert på fagkonferansen NEON i Tromsø.

Stor påvirkning

Bygg- og anleggssektoren står for omtrent 8 prosent av Norges direkte CO₂-utslipp og genererer store mengder avfall – rundt 3,1 millioner tonn – hvert år. Prosjektet har identifisert hvordan bedre samarbeid på tvers av aktører kan bidra til å redusere avfall ved å tenke helhetlig i prosjektering og gjennomføring av byggeprosesser.

Mange aktører arbeider mer eller mindre isolert, noe som fører til unødvendig avfall og ineffektivitet. Gjennom helhetlig planlegging kan man imidlertid skape en felles forståelse og finne løsninger som bidrar til å redusere alle typer treavfall på byggeplassene.

Det er viktig å avdekke årsakene til avfall fra byggeplasser og hva vi kan gjøre for å redusere avfallet. Målet er å komme fram til nye prosesser, metoder og verktøy tilknyttet prosjektering og tidligfase for på den måten å bidra til en mer effektiv og bærekraftig byggenæring, sier Gro Overn Mansford.

Neste steg i MinTre er å teste konkrete løsninger for å redusere avfallsmengdene i konkrete byggprosjekter. Samtidig skal endringer i entrepriseformer vurderes, som for eksempel det å bytte fra totalentreprise til samspillsentreprise, for å se hvilke konsekvenser dette vil ha på avfallsmengder.

Bak MinTre står bedriftene og organisasjonene: Ø.M.Fjeld, LINK Arkitektur, Optimera, Omtre, Statsbygg, Kongsvinger kommune, Sør-Odal kommune, Klosser Innovasjon, OsloMet – Storbyuniversitetet, SINTEF Community og Multiconsult.

Les mer om prosjektet MinTre.

På samme tid er akkumulert salg i volum pr. oktober i år 7,82 prosent lavere enn samme periode i fjor.

Salget av impregnert trelast målt i volum er 22,79 prosent høyere i oktober i år sammenlignet med oktober i 2023. Akkumulert salg av impregnert trelast målt i volum falt derimot med 2,18 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Eksporten av trelast økte med 3,8 prosent akkumulert per oktober sammenlignet oktober 2023. Eksport av sagtømmer som råvare har økt med 11,6 prosent akkumulert per oktober 2024 sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge SSB.

Sagtømmerprisene når stadig nye rekorder med hele 877 kroner per kubikk sagtømmer til skogeier per oktober, som er opp fra 854 kroner i september ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg kommer transportkostnader og dekningsbidraget som omsetningsleddet skal ha når de selger tømmer til industrien.

– Den bekymringsfulle utviklingen med stadig økende råvareeksport av tømmer fortsetter i oktober, samtidig gir markedssvikten i boligproduksjon stigende konkurstall i byggenæringen, sier administrerende direktør i Treindustrien, Heidi Finstad.

– En svak krone åpner nye dører for eksport av trelast fra Norge, dette er avgjørende for å holde hjulene i gang i treindustrien nå. Etterspørsel av trelast på eksportmarkedet vil øke fremover, sier Finstad.

– Å beholde arbeidskraft og sikre produksjonskapasitet i treindustrien i Norge trengs for å møte etterspørselen når markedet for boliger snur her hjemme, sier Finstad.