Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
For det største sesongproduktet som er impregnert er nedgangen første kvartal 2026 på 22,16 prosent mot samme periode i fjor.
Eksporten av trelast akkumulert per mars er på omtrent samme nivå som i fjor, med en nedgang på 0,3 prosent.
Eksport av sagtømmer som råvare har derimot økt med 24,3 prosent per mars, sammenliknet med samme periode i fjor. Det viser tall fra SSB.
– Det er vanskelig å sammenlikne tallene for første kvartal i fjor med første kvartal i år på grunn av en rekke forhold som for eksempel lageroppbygging, tidlig sesongstart i fjor og tidspunkt for påske, sier Tina Sletbak-Akerø, konstituert administrerende direktør i Treindustrien.
– Verdenssituasjonen med krig og geopolitisk uro, ekspansivt lønnsoppgjør, stigende inflasjon og en endret rentebane gjør at Treindustrien er spent på hvordan markedet vil utvikle seg videre fram mot sommeren. Vi håper at byggingen kommer i gang nå etter påske, og der vi særlig ser muligheter i et voksende ROT-marked, sier Sletbak-Akerø.
– Råvareeksporten i form av sagtømmer når stadig nye høyder, som gir grunn til bekymring. Dette er tømmer som kunne vært videreforedlet og bidratt til verdiskaping i Norge.
I Trondheim er det allerede gjennomført flere tiltak, blant annet i Kjøpmannsgata, hvor historiske brygger har fått støtte til både brannsikring og istandsetting. Arbeidet omfatter blant annet restaurering, trykktesting og branntesting.
– Jeg er imponert over innsatsen som gjøres i Trondheim, både med å bevare byggene og samtidig ta vare på historien for fremtiden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Et eksempel er Kjøpmannsgata 15, et bygg fra 1857 som tidligere har vært brukt som lager for fisk, tømmer og kobber. Etter en lengre periode uten bruk er bygget nå tilbakeført som moderne kontorlokaler, samtidig som den historiske karakteren er ivaretatt.
Flere av bygningene i området har hatt et betydelig vedlikeholdsetterslep, og tiltakene har vært nødvendige for å sikre både byggenes tilstand og brannsikkerhet.
Det er Trøndelag fylkeskommune som forvalter tilskuddet. Midlene skal brukes til tiltak som reduserer risikoen for brann i tett trehusbebyggelse, og bidra til at eiere kan gjennomføre nødvendige sikringstiltak.
– Arbeidet i Kjøpmannsgata illustrerer hvor avgjørende samarbeidet er mellom kommune, fylkeskommune, eiere, fagmiljøer og staten. Sammen sikrer vi kulturminnene våre for fremtiden, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Svestad.
Tre er eit fornybart materiale som lagrar karbon gjennom heile levetida. Likevel blir materialet lite brukt i byggenæringa i store delar av Europa.
Dette vil EU-prosjektet WoodStock gjere noko med.
I september 2026 kjem prosjektet med ei utlysing som skal gi tilskot til fire prosjekt for å teste, vidareutvikle og skalere nullavfallsløysingar for trekonstruksjonar frå teknologinivå (TRL) 5 og oppover. Kvart prosjekt kan få inntil 50 000 euro.
– Utlysinga er open for små og mellomstore verksemder, oppstartsbedrifter og ideelle organisasjonar, anten aleine eller i konsortium leia av éin av desse. Søkarane må vere etablerte i eit EU-land eller i eit land som deltek i Horisont Europa, til dømes Noreg, seier seniorforskar Gry Alfredsen, som koordinerer WoodStock-prosjektet frå NIBIO si side.
Byggesektoren er sentral arbeidet med å kutte klimagassutslepp i Europa. Samstundes blir store mengder trevirke lite utnytta, til dømes lauvtrevirke, restråstoff, virke av låg kvalitet og skadd trevirke.
Tilskota som skal delast ut til hausten, skal støtte prosjekt som tar i bruk sirkulær tenking, utnyttar ressursane betre og styrker samarbeidet på tvers av verdikjeda for bygging med tre.
– Prosjekta skal også fremje prinsippa i EU-initiativet New European Bauhaus (NEB), mellom anna fellesskap, berekraft og estetikk, seier Alfredsen.
– Utover teknologisk innovasjon bør forslaga vise evne til å engasjere lokalsamfunn, kunne skalere opp og ha potensial til å bidra til varige endringar i måten vi bygger på.
Midlane som blir delte ut kan brukast til å teste og demonstrere nye løysingar eller å dokumentere dei for vidare bruk og sertifisering. Midlane kan også brukast til samarbeid med lokale aktørar, eller til å dekke kurs, workshopar og andre tiltak for kompetansebygging, i tillegg til formidling og deling av resultat.
– Målet er å få fram løysingar som faktisk let seg ta i bruk i praksis, og som kan bli utvikla vidare og brukast i framtidige løysingar, seier Alfredsen.
– Som partnar i WoodStock oppmodar NIBIO små og mellomstore verksemder, innovatørar, designarar, arkitektar og aktørar innan skogbruk og bygg om å følge med og byrje å utvikle prosjektidéar allereie no.
Informasjon om søknadsprosessen og utlysinga vil bli publisert på WoodStock-prosjektet sine nettsider i løpet av sommaren.
Samtidig økte salget av impregnert trelast betydelig. I januar var volumet 13,3 prosent høyere enn i januar i fjor.
Også eksporten viser vekst. Trelasteksporten økte med 3,1 prosent sammenlignet med januar 2025. Eksporten av sagtømmer som råvare økte enda mer – hele 23,5 prosent fra samme måned i fjor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Råvareeksporten i form av sagtømmer var i fjor på nærmere 2,8 millioner. En økning nå i januar på hele 23,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor viser at trenden med økning i råvareeksport på bekostning av verdiskapning i Norge fortsetter, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
Utviklingen tyder på at mens innenlands etterspørsel holder seg relativt stabil, fortsetter eksporten av ubearbeidet råstoff å øke.
Salget av trelast målt i volum for desember isolert sett falt med 2,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Akkumulert salg av impregnert trelast målt i volum økte med 8,7 prosent per desember sammenlignet med samme periode i fjor, mens salget for desember isolert sett i 2025 økte med 12 prosent sammenlignet med november 2025.
Eksporten av trelast økte med 8,7 prosent sammenlignet med desember i 2025.
Eksport av sagtømmer som råvare nådde nye rekorder, og har økt med hele 24,3 prosent akkumulert per desember 2025 sammenlignet med samme periode i fjor, og var på nesten 2,8 millioner kubikkmeter, ifølge SSB.
Råvareeksporten i form av sagtømmer nådde nye rekorder i 2025 med nærmere 2,8 millioner, en økning på nesten 25 prosent fra 2024. Dette er tømmer som heller burde vært videreforedlet i treindustrien i Norge, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
Det akkumulerte salget i volum pr. november i år økte med 4,83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Akkumulert salg av impregnert trelast målt i volum økte med 8,3 prosent i november sammenlignet med samme periode i fjor, mens salget for november i år falt med 24,57 prosent sammenlignet med november 2024.
Eksporten av trelast økte med 9,6 prosent sammenlignet med november i 2024. Eksport av sagtømmer som råvare fortsetter å stige, og har økt med hele 24,3 prosent akkumulert per november 2025 sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge SSB.
– Situasjonen i byggenæringen er alvorlig, og det får stadig større konsekvenser i hele verdikjeden når prosjekter ikke kommer i gang. Det er et stort paradoks at regjeringens nylige rapport viser kortsiktige planreserver på om lag 158 100 boenheter. Med en stadig voksende boligkrise som også rammer industrien hardt, haster det å ta grep som utløser disse planreservene raskt, sier adm. direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
Lenke til regjeringens rapport: Kartlegging av planreserver.
Fakta om situasjon i byggenæringen:
Nedgangen treffer ulike deler av verdikjeden i ulik grad og på ulikt tidspunkt. Så langt har den største nedgangen siden 2022, hvor aktiviteten var på sitt høyeste, kommet innen oppføring av bygninger inkl. innleie (-13 600 personer eller -14,4 %) og vare- og materialproduksjon til bygg (-11,2 % i trelast- og trevareindustri, og -5,7 % i annen byggevareindustri). Aktiviteten i hele verdikjeden, unntatt anlegg, har så langt hatt en nedgang på -20 200 personer.
I samme periode har konkursene økt til historisk høye nivåer i 2024, målt i antall konkurser (+45 %), antall ansatte (+76 %) og omsetning (+200 %) i de konkurslagte bedriftene. I dag er det fortsatt mange konkurser, og det er en økning innen særlig eiendomsbransjen. Finanstilsynet har også rapportert om at særlig eiendom har en økt konkursrisiko framover.
Arbeidsledigheten i byggenæringen har samtidig ikke økt mye, da mange som har gått ut av næringen nå jobber i andre næringer i Norge og andre land. Dette betyr at bedriftene forsøker å holde på sine ansatte etter evne for å kunne møte etterspørselen når markedet snur. Derfor er nedgangen i sysselsetting ikke like stor som nedgangen i anslått byggeaktivitet fra SSB (-28 %). Byggeaktiviteten er lav, og inntjeningen har falt. I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2025 rapporterte halvparten av bankene om økt risiko for brudd på lånevilkår og mislighold.
Det akkumulerte salget i volum pr. september i år økte med 4,18 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Akkumulert salg av impregnert trelast målt i volum økte med 10,92 prosent i september sammenlignet med samme periode i fjor, mens salget for september i år isolert falt med 9,17 prosent sammenlignet med september 2024.
Eksporten av trelast økte med 6,3 prosent sammenlignet med september i 2024. Eksport av sagtømmer som råvare fortsetter å stige, og har økt med hele 18,4 prosent akkumulert pr. september 2025 sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge SSB.
Sagtømmerprisene var på rekordhøye 1053 kroner per kubikk sagtømmer til skogeier per september, ifølge Landbruksdirektoratet. I tillegg kommer transportkostnader og dekningsbidraget som omsetningsleddet skal ha når de selger tømmer til sagbrukene.
– Boligkrisen forverres stadig og der konsekvensen er at bedriftene i treindustrien nedbemanner og permitterer, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
– Vi taper kompetanse som sårt trengs når markedet snur og boligbyggingen tar seg opp, avslutter Finstad.
En av hovednyhetene er en kolleksjon som består av dekorative interiørplater.
– Her presenterer vi blant annet HPL-plater som kan brukes til interiør. De er rimelige, kan beises og bearbeides til pene møbelplater, forklarer Bærug.
Han forteller at finérplater med ulike uttrykk og overflater åpner for fleksible løsninger i moderne interiør.
En av de viktigste innovasjonene selskapet trekker frem, handler om å redusere GWP-verdiene (globalt oppvarmingspotensial). Dette oppnås blant annet ved å halvere bruken av fenolbasert lim og i større grad benytte treets naturlige lignin.
– Vi kan redusere generiske verdier fra 221 til rundt 70 GWP. Det har enorm betydning i BREEAM-prosjekter og i møte med strengere miljøkrav, sier Bærug.
Han understreker at lim er den «lavthengende frukten» når det gjelder å redusere utslipp i finérproduksjon, ettersom transportavstander fortsatt er en utfordring i markedet.
Digitalisering er også et prioritert område for Fritzøe Engros. Spesielt handler det om å gjøre miljødata mer tilgjengelig.
– EPD-ene våre må være maskinlesbare. Da kan de integreres i digitale verktøy som Cobuilder, slik at prosjekter kan velge produkter som gir lavere utslipp og bedre klassifisering. Dette gir kundene bedre oversikt over materialenes miljøpåvirkning og gjør det enklere å ta bærekraftige valg, forteller Bærug.
Når det gjelder trender i markedet, peker Bærug på økende interesse for treoverflater.
– Finér blir mer og mer brukt. Mange ønsker hele rom eller tak belagt med finér som yttersjikt og overflate. Estetikk og naturlige materialer er dermed tydelige drivere i markedet., sier han.
For Fritzøe Engros handler messen om mer enn produktlanseringer, det er også en viktig arena for synlighet og relasjonsbygging.
– Vi ønsker primært å vise frem det siste av produkter, treffe bransjen og sette fokus på vårt slagord ‘Tre inn i fremtiden’, avslutter Bærug.
– Gjennom de siste fire årene har jeg blitt godt kjent med både selskapet, den daglige driften og alle de dyktige folkene som jobber her. Det gir en trygghet og et godt utgangspunkt inn i den nye rollen, sier Audun Brekke, påtroppende daglig leder ved Moelven Granvin Bruk.
Brekke tar over etter Ørjan Kalsaas, som går videre til ny jobb utenfor Moelven etter ni år som daglig leder. Kalsaas har sin siste arbeidsdag 30. november.
Som vedlikeholdsleder har Brekke sittet i bedriftens ledergruppe. Han har hatt ansvar for flere oppgraderinger ved sagbruket, samt for HSSE og IT. Før han kom til Moelven, jobbet han som ingeniør i Europafilter AS og som IT-konsulent i Voss Kommunikasjon AS. Han er utdannet elektronikk-ingeniør fra Høgskulen på Vestlandet.
– Audun har en spennende bakgrunn og i tillegg har han lært både virksomheten og bransjen å kjenne gjennom årene han har jobbet på Granvin Bruk. Han har høy tillit blant kollegaene, og kombinert med sine analytiske egenskaper er vi trygge på at Audun er rett person til å utvikle bruket videre, sier Lars Storslett, styreleder ved Moelven Granvin Bruk og divisjonssjef i Moelven Wood.
Brekke tar over ledelsen i en tid der byggebransjen opplever utfordrende markedsforhold.
– Selv om vi leverer tilfredsstillende resultater, merker vi at markedet er stramt. Det som blir viktig fremover, er å bygge videre på det solide grunnlaget som ligger her, og samtidig forbedre det vi kan for å styrke konkurransekraften vår. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven sammen med de dyktige kollegaene mine, sier Brekke.
Audun Brekke er bosatt i Granvin, er gift og har to voksne barn.
– Økt eksport er i vekststrategien vår. Dette skal gi oss flere ben å stå på i slike tider som vi er inne i nå, forklarer konstituert administrerende direktør i Moelven Byggmodul, Jørn Eirik Erlund.
Erlund legger ikke skjul på at det er kontrastfylte dager i selskapet. Samtidig som det er varslet permitteringer, er det høyt tempo i salgs- og utviklingsarbeidet. Nylig fikk selskapet den internasjonale Made in Norway-sertifiseringen.
Sertifiseringen, som administreres av Innovasjon Norge, bekrefter selskapets sterke forankring i norsk produksjon, bærekraft og kvalitet.
Vil synliggjøre modulenes opprinnelse
Som en ledende aktør innen produksjon av prefabrikerte moduler, ønsker bedriften å synliggjøre sin norske opprinnelse og styrke identiteten som produsent av norske kvalitetsmoduler av tre.
Modulene brukes til bygging av blant annet skoler, hoteller, studentboliger, kontorer og rigger for bygge- og anleggsbransjen.
Moelven Byggmodul merker økt interesse fra europeiske aktører som etterspør bærekraftige tremoduler med høy ferdigstillingsgrad.
– Made in Norway-merket signaliserer kvalitet, ansvarlighet og norsk produksjon – verdier som i økende grad etterspørres internasjonalt.
Å være en del av Made in Norway gir oss en unik mulighet til å skille oss ut i et konkurransepreget marked og bygge tillit i det europeiske markedet, forteller Erlund.
Før sommeren levert bedriften moduler til et nytt hotellbygg og en mannskapsforlegning til det nasjonale kraftselskapet på Island.
Nå er fabrikken godt i gang med en ny bestilling som skal til Island– denne gangen som sertifisert Made in Norway-bedrift.
Merkeordningen Made in Norway ble lansert i 2024, og er et beskyttet varemerke som gir norske bedrifter muligheten til å synliggjøre sitt norske opphav, og de verdier som følger med. Verdier som kvalitet, ansvarlighet og integritet.
For å kvalifisere til å bruke Made in Norway på produkter eller løsninger, må bedriftene tilfredsstille noen overordnede kriterier innen opphav, bærekraft og ansvarlighet.
– Det er viktig for oss at bedriftene som tar i bruk merket er bevisste på bærekraftig produksjon og sitt ansvar for påvirkning på mennesker, miljø og samfunn. Noe vi synes at Moelven Byggmodul representerer på en veldig god måte, forteller Anne Marie Brady som er direktør for strategisk posisjonering i Innovasjon Norge.
Sertifiseringen er ikke bare viktig i eksportarbeidet. Den skal også bidra til å styrke Moelven Byggmodul sin posisjon som en ansvarlig og kvalitetsbevisst leverandør i det norske markedet.
– Vi er stolte av å kunne representere norsk industri og verdiskaping på en så tydelig måte, både her hjemme og i eksportmarkedet, avslutter Erlund.
SE BLADARKIV