Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Dette er en enorm tillitserklæring fra både eksisterende eiere og nye investorer. I et krevende kapitalmarked, er det svært gledelig at både investorene og markedet fortsetter å tro på oss og våre løsninger, sier gründer og daglig leder i selskapet som nå heter Rubus, Guy Montuelle.
Rubus er et norsk gründereventyr. Selskapet, som da het Bygr, ble startet i 2019 av brødrene Guy og Yuval Montuelle. Selskapet har revolusjonert kundereisen ved kjøp av ny bolig. Gjennom en egenutviklet plattform forenkler Rubus en tidligere tungvint tilvalgsprosess, samtidig som boligkjøper, byggherre, entreprenører og underleverandører får full kontroll og blir fortløpende oppdatert.Plattformen har de to siste årene blitt utvidet med en ettermarkedsmodul som inkluderer reklamasjonshåndtering og FDV, samt løsninger for overlevering og befaringer. Plattformen er med andre et komplett system som sikrer en helhetlig kundereise for boligkjøpere, boligutviklere og entreprenører.
Rubus har nå lykkes med å hente 30 millioner kroner fra eksisterende eiere og nye investorer. Samtlige eksisterende nøkkelinvestorer er med i denne runden (bl.a Kistefos, Construct Venture og Borgenhaug Gruppen). Som et resultat av at deler av Backe og Kruse-Smith over lengre tid har brukt Rubus-plattformen i flere av sine prosjekter, kommer også Backe Digital inn på eiersiden.
Han har erfaring fra ingeniør-, IT- og arkitektbransjen, men hoppet av for å starte IT-konsulentselskapet Reope, fordi han så behovet for mer effektive prosesser opp mot BIM (Bygningsinformasjonsmodellering). Deretter grunnla han Anker, som er et SAAS-produkt (Software as a service) for digital byggeplass, som spinoff.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Det jeg savnet i prosjekteringsmiljøene, var tilgang til integrerte utviklere som forstod problemene vi hadde. Vi var prisgitt de som utviklet programvaren som satt langt borte. Hvordan skal en utvikler i California forstå det en norsk entreprenør trenger? spør han.
Målet er at hans programvareutviklere i Oslo skal være lettere tilgjengelige og være det folk i byggenæringen trenger.
Et enkelt spørsmål; som hva er definisjonen på BIM, avslører at svaret ikke nødvendigvis er så enkelt. Ifølge Vasshaug er det mange oppfatninger om hva BIM er. Det vises ofte til 3D-modeller av bygg, men det er ikke dekkende. Vasshaug er i grunnen ikke så glad i M-en, som står for «modellering». Han legger større vekt på I-en for «informasjon».
– Å definere BIM som 3D-modellering er bare tull. Mange bruker BIM uten å bruke modellering. Blant annet arbeider mange i digitale tabeller, databaser og Excel-ark. BIM handler om å bruke og formidle informasjon i digitalt format i stedet for streker og skravur, som ofte er skrevet ut på papir, sier han.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
BIM er altså digital informasjon. For Vasshaug er dette et verktøy på lik linje med andre verktøy mennesket har funnet opp og tatt i bruk, gjennom historien.
– For meg har BIM samme positive effekt som da vi for mange år siden utviklet hammer og sag. De verktøyene gjorde oss mer effektive, sier han.
BIM sin viktigste bruksområde er planlegging og design av nye byggeprosjekt, men er også på god vei inn i anleggsbransjen.
Siden informasjon i BIM-program lagres i databaser, effektiviseres planlegging og design av et bygg. Færre mennesker kan tegne bedre kvalitet. Informasjonsflyten bedres, det er færre kollisjoner mellom faggrupper og man kommer raskere i gang med bygging. Derfor tegner de fleste ingeniører og arkitekter i BIM-program.
Derimot er BIM lite brukt ute på byggeplassene.
– Her har vi en stor jobb å gjøre. Det er altfor sjeldent med digitale byggeplasser. Selv om tegningen kan være flyttet over på et nettbrett, er det fortsatt snakk om linjer og skravur. Ofte skrives tegningene ut på papir. Det er meningsløst. Tegninger er flotte kommunikasjonsverktøy, men bare å bruke det til å beskrive store bygg og anlegg er ineffektivt, sier han.
Vasshaug mener at arbeidet ute på byggeplassene ville blitt mer effektivt hvis man tok i bruk de digitale mulighetene BIM gir. Hvorfor byggeplassene ikke er blitt digitale, tror han har flere årsaker. Blant annet det at byggebransjen er gammel. De historiske røttene strekker seg tilbake til de eldste sivilisasjonene. Rotfesta tradisjoner kan gjøre bransjen konservativ.
– Det kan også være at byggebransjen generelt tiltrekker seg folk som liker bedre å jobbe praktisk, og som dermed ikke er så glad i data. Men det er ikke noe presist svar, bare mine refleksjoner over hvorfor det er slik, understreker han.
Samtidig mener Vasshaug at BIM må bære noe av skylden for manglende bruk selv. At for få bruker BIM på byggeplassene kan spores tilbake til programvaren. Den er for vanskelig, og mange opplever den som lukket.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– BIM burde åpnet seg opp lite granne. Informasjonen er lukket og forbeholdt de som har brukt BIM-verktøy i mange år. Det er en utfordring som vi ønsker at noen gjør noe med, sier han.
For skal BIM fungere som et nyttig verktøy, og som hammeren og sagen, effektivisere byggeprosessen, må BIM bli et verktøy som forstås av flere. Verktøyet må ikke ekskludere. Vasshaug eksemplifiserer med 3D-modellerte bygg.
– Skal man finne ut hvilke lydkrav som stilles til en dør i femte etasje i fløy A, er det vanskelig for mange å finne ut av. Det krever mye opplæring for å forstå og bruke dagens programvare. Denne informasjonen må åpnes opp og standardiseres, slik at den blir tilgjengelig og forståelige for alle, sier han.
BIM effektiviserer planleggings- og designprosessen. Det er positivt, for da kan datamaskinen ta seg av de kjedelige oppgavene, og mennesket ta de interessante og kreative. Men bruk av BIM betyr ikke nødvendigvis at prosjektets arkitektoniske løsninger blir bedre. Det kommer helt an på hvordan man bruker tiden man sparer inn. Denne innsparte tiden kan brukes på samme prosjekt, men kan også brukes til å jobbe med enda flere prosjekt enn før.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Hvis det blir færre timer til prosjektet, blir det ikke tid til bedre arkitektur og design, sier han.
Starten for BIM lå i de prosjekterende fagene. Deretter er BIM så smått begynt å vinne innpass på digitale byggeplasser. Byggenæringen pekes ofte på som en miljøversting. Da tenker mange at digital innovasjon er en viktig nøkkel til å bygge mer med mindre ressurser. Men så lenge BIM fortsatt forbeholdes nokså marginale miljø, blir det vanskelig å få til.
– Mer tilgjengelig og standardisert informasjon ville fremmet innovasjon og gitt mer bærekraftige prosjekt, sier han.
BIM brukes mye til å designe og tegne nye bygg. Vasshaug mener BIM egner seg like godt til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.
– Med laserskanning og punktskyer er det blitt mye mer effektivt å dokumentere eksisterende bygg, sier han.
Når det gjelder digital forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygg, er dette ifølge Vasshaug i liten grad tatt i bruk.
– Men de fleste offentlige byggherrer har strategi for FDVU. Ikke minst i forhold til U-en, med redesign av eldre bygg. Vi har ikke mange suksesshistorier å vise til ennå, men her tror jeg det vil skje kjempemye de neste årene, sier Vasshaug.
– Det er et knippe gårdeiere og eiendomsselskaper som leder an, og som har tatt digitalisering og eiendomsteknologi på alvor. Det finnes også aktører som følger med og lar andre bane vei. Og så finnes det eiendomsselskaper og gårdeiere som ikke har forståelse for det over hodet, sier Robert Skramstad, som er daglig leder og partner i Malling & Co Technology.
Robert Skramstad. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Eiendom er en stor og tradisjonell aktivaklasse å investere i. Det er i beste fall naivt å tro at bransjen ikke kommer til å bli påvirket av teknologi, påpeker Skramstad.
– Det eneste man ikke kan digitalisere er det fysiske, altså eiendommen. Design, utvikling, bygging, drift, forvaltning, optimalisering og avvikling kan anvende teknologi som gir merverdi, sier han.
Utviklingen av digitale og teknologiske hjelpemidler er i rask utvikling og gir nye muligheter til å ta gode beslutninger i alt fra forhandlingsprosesser til økonomisk og teknisk forvaltning og løpende drift. Skramstad påpeker at digitalisering ofte starter med data som gir beslutningsgrunnlag, eller automatisering av manuelle repetitive prosesser. Det har blitt populært å tilgjengeliggjøre byggets fasiliteter og servicetilbud i egne bygg-apper til byggets brukere. I dag finnes hjelpemidler og apparater som måler byggets, tilstand, inneklima, renhold og energiforbruket. Det er målere som gir sanntidsinformasjon om luftkvalitet, ventilasjonssystemer, energibruk og mye annet, og som viser hvor man skal styre luftstrømmen eller fokusere på renhold. Andre målere kan fange opp tilstanden i bygningskomponenter, vurdere levetid og si fra når det er behov for utskifting.
– Det har vært en enorm utvikling på feltet. Det er stor gevinst i det, men det byr også på store utfordringer: Det er veldig mange leverandører og aktører. Og siden det er et felt i så stor utvikling, blir det også fort uoversiktlig for kundene, sier Vidar Aa. Fiskum, Fagsjef Bransjeutvikling i Norsk Eiendom.
Innovasjonen kunne gått raskere dersom alle leverandører og rådgivere var med «på leken», mener Skramstad. Han møter tjenestetilbydere og tradisjonelle rådgivermiljøer som ikke er kjent med at det finnes nye måter å jobbe på. Likevel finnes det en enda større utfordring: Det finnes få standarder knyttet til teknologisk og digital utvikling, spesielt tilgang til data generert av og i bygget.
Vidar Aa. Fiskum. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Skal et bygg fungere smart må de ulike systemene snakke med hverandre både internt og opp i skyen. Bygger man en heis eller en annen fysisk installasjon, forholder man seg til byggforskrifter og fysiske kvalitetskravl. Men skal man ha et smartbygg, mangler standarden som beskriver, standardiserer og tilgjengeliggjør dataen som genereres, sier Skramstad.
Vidar Aa. Fiskum mener også at det er behov for å forene brukergrensesnitt og datasett. Han påpeker at man som byggeier risikerer å kjøpe inn systemer som ikke snakker sammen, og der ansatte må gjennom ressurskrevende opplæring for hvert enkelt system, eller leverandørene krever lisenser for ofte overlappende tjenester.
– Jeg håper på en konsolidering i bransjen slik at man opererer i ett brukergrensesnitt og slik at det blir lettere for de som skal utføre drift og vedlikehold, sier han.
Fiskum viser til at mange byggherrer benytter en digital tvilling for byggeprosjektet, men at i overgangen fra byggefase til driftsfase vil konsulentene begynne å kreve lisens eller servicehonorarer for drift av den digitale tvillingen - som kanskje heller ikke er egnet til å ta imot data fra bruk av bygget. Mange byggherrer skroter derfor den digitale tvillingen når bygget står ferdig, slik at datainformasjon senere må innhentes på nytt.
En annen utfordring er hensynet til personvern og GPDR (general data protection regulation). Stor datafangst i et bygg, kan også innebære stor kunnskap om den enkelte brukers atferdsmønster og privatliv, noe som er i strid med GDPR.
– Man skal være på vakt med tanke på hva slags data man ønsker å lagre om og fra bygget, og ikke minst hvor data lagres. Mye programvare lages i land man ikke ønsker å dele for inngående informasjon med, sier Fiskum.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
AF Gruppen inngår langsiktig samarbeidsavtale med AI-selskapet Spacemaker. Ved å bruke kunstig intelligens vil AFs eiendomsutviklere, AF Eiendom og LAB Eiendom, sikre at de sammen med arkitektene får utnyttet tomtene optimalt og skape best mulig boliger for kommende beboere.
Spacemakers datadrevne teknologi går ut på å vurdere og analysere ulike forhold og forutsetninger på en tomt. De tar hensyn til fysiske data, forskrifter og preferanser. På den måten kan man for eksempel sikre best mulige solforhold, lavest mulig støynivå og en god utnyttelsesgrad innenfor reguleringsplanens bestemmelser.
– Vi er veldig glade for å utvide samarbeidet vårt med Spacemaker, som vi allerede har jobbet tett med i flere år. AF Gruppen har fått bidra aktivt i utviklingen av verktøyet og opplever Spacemaker som usedvanlig kundeorienterte med klart formål om å bidra til økt verdiskapning. Vi ser at denne teknologien gir store fordeler, sier konserndirektør Eiendom i AF Gruppen, Ida Aall Gram.
AF har også bidratt med kapital inn i Spacemaker gjennom investeringsselskapet Construct Venture sammen med OBOS.
Daglig leder og porteføljedirektør i LAB Eiendom, Tore Grimstad, er entusiastisk til mulighetene som ligger i løsningen.
– Verktøyet gir oss mulighet å generere et stort utvalg av konfigurasjoner på aktuelle tomter. Vi kan enklere finne ut hvordan vi kan ivareta tomtens fysiske rammer, myndighetskrav, høyder, lys, vind og støy. Ved å bruke datakraft kombinerer Spacemaker de ulike parameterne for å finne best mulig løsning og se hvordan prosjektet påvirker omgivelsene
Når verktøyet benyttes i tidlig fase vil det være mulig å raskt få oversikt over hvor gode boområder det er mulig å skape på tomten, i samarbeid med arkitekten. Dette vil minske faren for å møte utfordringer senere i prosjektet.
Spacemaker har hatt en rask vekst siden lanseringen i 2016. I dag har de over 100 ansatte fordelt på sitt norske hovedkontor og fire internasjonale lokasjoner. Selskapets mål er å bistå utviklere og arkitekter med å bygge mer bærekraftige byer og bomiljø ved hjelp av kunstig intelligens.
– Dette strategiske samarbeidet er en viktig milepæl for oss i Spacemaker. AF Gruppen vil bruke plattformen i sine prosjekter både i Norge og i Sverige, samt på tvers av sine forretningsområder. Som et av de mest fremtidsrettede selskapene i bransjen forstår AF Gruppen utfordringene samfunnet står overfor når det gjelder klimaendringer og urbanisering. De har også sett hvilken betydning kunstig intelligens kan ha for å håndtere disse, sier Anders Kvåle, Styreleder og Co-Founder av Spacemaker.
Gunnar Nybø i Bygg Reis Deg skryter av årets vinner.
– Spacemaker er en game changer i byggenæringen, og det blir svært spennende å se hva fremtiden bringer.
Spacemaker har utviklet en selvbetjent programvare som ved hjelp av kunstig intelligens utreder alternative løsninger for byggeprosjekter og bidrar som beslutningsstøtte til arkitekter, eiendomsutviklere og myndigheter.
I følge årets juryleder Kristin Malonæs fra Innovasjon Norge var det svært krevende å kåre en vinner.
– Årets finaleheat er det sterkeste vi har hatt noen gang, og alle er verdige vinnere. Spacemaker har tatt teknologiutviklingen til neste nivå, og er en strålende representant for fremtidens byggenæring.
Spacemakers Helene Margrethe Bøhler og Anniken S. Hofsgaard tok i mot prisen.
– Det var skikkelig gøy å vinne, og spesielt når det var så mange andre kule kandidater, blir vi ekstra stolte og ydmyke.
De har også planene klare for fremtiden.
– Nå er det Norge og Sverige vi jobber i, og vi har ambisjoner om å gå utenfor Skandinavia. Vi må bare være beinharde i prioriteringene og først lykkes i kjent marked før vi går ut. Men det er ikke noe mangel på etterspørsel.
Juryens begrunnelse:
Byggenæringens Innovasjonspris 2019 går til en aktør, som på imponerende vis har bidratt til en revolusjonerende utvikling, mer bærekraftig og konkurransedyktig norsk byggenæring.
Bedriften har gjennom ungdommelig pågangsmot og smarte hoder funnet nye veier ved å ta i bruk ny teknologi.
Her lar kundene seg begeistre av gode resultater mens de etterlyser «de voksne» på arbeidsplassen. Produktet bidrar til å forbedre beslutningsgrunnlaget for arkitekter i tidlig fase og maksimalisere mulighetene, innsikten og redusere risiko for utbygger.
Juryen er dypt imponert og fascinert av selskapets utvikling og dokumenterbare gevinster for kundene spesielt og samfunnet generelt.
Årets jury
Det er Head of Sales i Siemens Mobility, Christian Jahr som kommer med disse fremtidsyvene til Fremtidens Byggenæring. Han ser for seg at all transport kommer til å bli veldig annerledes enn det vi ser rundt oss i dag, selv med det raskt voksende antallet elbiler som begynner å prege de større byene.
– Er det så mange som er opptatt av fremtidens mobilitet i grunnen?
– Ja, selv om du bor ganske grisgrendt til, så tror jeg at du har fått med deg at fremtiden kommer til å by på store endringer når det gjelder hvordan vi forflytter oss. Alle har behov for å flytte på seg, det kommer ikke til å endres. Men måten dette skjer på, vil være ganske annerledes enn hva folk er vant til i dag. All motortransport blir i all hovedsak elektrisk drevet. Og skal vi få mesteparten av persontransporten i byene over på kollektive alternativer, må vi lykkes til å gjøre det enklere for folk. Her er sømløs transport et stikkord.
– Hva legger du i det?
– Sømløs transport handler om at den enkelte kan enkelt bytte mellom ulike transportmidler uten å kaste bort tid på å vente.
Alle har behov for å flytte på seg, det kommer ikke til å endres. Men måten dette skjer på, vil være ganske annerledes enn hva folk er vant til i dag.
– Hva vil skje i praksis, slik dere ser det?
– Alt handler om å frakte folk eller varer fra A til Å på en effektiv og miljøvennlig måte. Det er ikke bærekraftig dersom alle familier skal ha 2 biler, 5-6 sykler, et par elektrisk sparkesykler osv. En smartere modell er kollektivtrafikk som buss, tog, trikk og t-bane, - i kombinasjon med at man deler på biler, sykler, sparkesykler, etc. Det vil redusere det totale mengden av trafikken i byen, og samtidig bidra til at folk flest reiser billigere. Men slik infrastruktur må finansieres, og det er logisk at de som bruker den også betaler for det.
– Hvordan skal dette måles ut?
– I fremtiden mener vi at transport vil bli betalt per kjørte kilometer, noe som vil bety vesentlige endringer fra det vi har sett til nå. De debattene vi har sett til nå, for eksempel rundt bompenger, er bare begynnelsen, og vi vil komme til å oppdage at sterke endringer behøves. Vi er nødt til å få en endring i syn, fra et individståsted til et fokus på en utslippsfri transport og delingsøkonomi.
– Det høres ikke veldig realistisk ut?
– Kanskje ikke foreløpig, men løsningene vil tvinge seg fram, og endringene skjer raskt. Bare tenk hvor raskt vi tok i bruk elektriske sparkesykler. Vi vil få flere ulike transportmidler som er tilgjengelige overalt, og som blir en naturlig og integrert del av det grønne skiftet. For byenes vedkommende vil det bety en massiv reduksjon av det som kanskje er mest irriterende nå om dagen, nemlig å sitte i bilkø. Men det vil kreve noe av hver enkelt, kanskje spesielt når det gjelder holdninger, tror Jahr. Han er sikker på at det vil være mange flere som lar bilen stå i fremtiden, og mener at dagens veikapasitet ikke har sjanse til å møte morgendagens behov-etterspørsel. Så noe radikalt er nødt til å skje, slår han fast.
Norges største boligbygger, Veidekke, satser stort på smarthusteknologi. Nylig gjorde Veidekke om på allerede vedtatte planer for et av selskapets større boligprosjekter i Oslo.
– Vi har høstet gode erfaringer med trådløs smarthusteknologi i andre prosjekter. Derfor stilte vi oss spørsmålet: «Hvorfor installerer vi ikke dette i leilighetene på Storo også?», innleder digitaliseringsdirektør i Veidekke Eiendom, Mikkel Nielsen.
Vedtatte planer ble endret, og den elektriske infrastrukturen i leilighetene ble tegnet på nytt. Tradisjonelle kablede løsninger ble erstattet med trådløs styring i boligprosjektet som skal være ferdig i utgangen av 2020.
– Smarthusteknologien er så viktig at vi ønsket å ta tilleggskostnaden for omprosjekteringen. For oss er det kritisk å levere fremtidsrettede hjem; leilighetene vi selger skal være moderne også om 5 til 10 år. Fordi vi tok grep, kan boligeierne enkelt installere smarthusteknologi i sine leiligheter. Lys styres trådløst og leilighetene er klare for smarthusoppgraderinger, sier han.
Med trådløs grunninstallasjon kan boliger bygges raskere og mer kostnadseffektivt fordi arbeidsmengden reduseres for elektrikere, flisleggere og byggentreprenøren. Det reduserer også sannsynligheten for å gjøre feil.
Illustrasjon: Veidekke
– Samtidig får man en mer moderne bolig som er tilrettelagt for smarthusteknologi. Med trådløse multifunksjonelle brytere slipper boligeier å ta hensyn til hvor lysbrytere er plassert når leiligheten skal innredes. I sum får man en mer fremtidsrettet bolig til samme pris. Trådløs grunninstallasjon burde derfor være en «no-brainer» for alle som bygger boliger i 2019, sier Jon Helsingeng som er administrerende direktør i energistyringsselskapet Eaton.
Eaton har produsert trådløse smarthusløsninger i over 16 år, og har Norges mest solgte smarthussystem, xComfort.
– Det var viktig for oss å velge en stor og erfaren samarbeidspartner, sier Nielsen.
Digitaliseringsdirektøren mener Veidekke Eiendom kan doble sine resultater frem mot 2025, blant annet ved å inkludere mer teknologi inn i sine prosjekter.
– Byggeprosessen vil effektiviseres når man planlegger for trådløs smarthusteknologi tidlig i prosessen. Det viktigste er at boligene får en helt annen fleksibilitet der teknologi kan skape bedre bo-opplevelser, sier Nielsen og forklarer at bo-opplevelsen står sentralt i hvordan Veidekke vil bygge fremover:
– Vi endrer måten vi tenker på. Tanken om å bygge bygg for bygg erstattes med et tankesett om å bygge varme nabolag der folk har en følelse av identitet og tilhørighet, forklarer Nielsen.
Jon Helsingeng håper flere vil følge etter Veidekke og satse på smarthus.
– Veidekke setter her standarden for leiligheter som bygges i 2019. Jeg håper og tror vi vil se en markant økning i smarthusprosjekter fremover! For meg er det helt uforståelig at «dumme-bygg» fortsatt reises når bedre løsninger finnes på markedet, sier Helsingeng, som mener boligbyggere har et ansvar for å bygge fremtidsrettede boliger.
Helsingeng støttes av Nielsen.
– Eatons smarthusteknologi kommer ferdig konfigurert. Det gjør at elektroentreprenøren Guriby kan installere de trådløse lysbryterne lynraskt, sier Nielsen.
Han tror flere boligeiere vil få øynene opp for hvordan teknologi kan forbedre bo-opplevelsen.
– Smarthusteknologien er i ferd med å gå fra «kjekt å ha» til noe man «må ha». Det stiller krav til boligentreprenørene om å tenke nytt. Vi deler gjerne våre erfaringer med konkurrenter, sier Nielsen som forventer at prosjektet på Storo vil oppnå bærekraftsertifiseringen «BREEAM very good».
Nyegaardskvartalet på Storo bygges av Veidekke bygg og utvikles av Veidekke Eiendom. Det er elektroentreprenøren Guriby som installerer de trådløse smarthusløsningene som er produsert av Eaton.
– Det har potensiale til å bli en revolusjon, sier driftsingeniør i Moelven, Johan Berglund, om prosjektet som testes i disse dager.
Ved Moelvens største sagbruk, Moelven Valåsen AB i Karlskoga, har selskapet installert et titalls kameraer som filmer når maskinene kapper, sager og skjærer i tømmerstokken. Formålet er å redusere antall produksjonsstopp, og dermed spare energi og kutte kostnader.
Når det oppstår en feil som gjør at maskinene på sagbruket må stoppe, kan datasystemet som styrer kameraene hente ut en film som viser nøyaktig hva som skjer rett før det går galt. Det gjør det mulig for driftsoperatøren å analysere situasjonen for å unngå lignende produksjonsstopp. Ved hjelp av kunstig intelligens kan også systemet i fremtiden lære seg å kjenne igjen hva som skjer før problemet oppstår. Dermed kan operatøren varsles i tide og Moelven kan unngå et stopp i produksjonen.
– Dette kan bli et svært effektivt verktøy for selskapet. Vi trenger ikke fjerne mange produksjonsstopp før det utgjør store summer, og mye energi spart, sier Berglund.
Han forteller at konseptet er helt unikt.
– Leverandørene våre og forskningspartneren vår har aldri gjort dette før, og jeg kjenner ikke til noen som har lignende løsninger. Det er utrolig morsomt å være en del av et så banebrytende konsept, sier driftsingeniøren.
I likhet med kameraer kan også mikrofoner hjelpe Moelven til å forstå karakteristikkene ved tømmerstokkene bedre.
– Ved å installere mikrofoner i maskinene som bearbeider tømmeret, kan man høre hva slags lyder som skiller seg ut, og lære opp systemet til å lytte etter feil. Det er dog mer utfordrende å tolke akustikk enn å studere filmer, men vi har søkt midler til å forske mer på dette, sier Berglund.
Konseptet som nå testes på Moelven Valåsen i Sverige, er en videreutvikling av Moelvens pilotprosjekt «Det smarte digitale sagbruket». Formålet med prosjektet er å digitalisere sagbruket og gjøre det mer lønnsomt og bærekraftig.
Ved hjelp av IoT, sensorer, Big data og nye analysemetoder har selskapet fått unik innsikt i hvordan morgendagens sagbruk kan se ut.
Ole Petter Novsett i Disruptive Technologies er travel om dagen. På lik linje med hele det raskt voksende selskapet, som er kommersielt tilgjengelig i hele Europa. Alt på grunn av en bitte liten chip som drives i hele 15 år før batteriet er brukt opp.
– Til nå har vi 30.000, og nå produserer vi 20.000 sensorer i måneden i en fabrikk som har kapasitet til å produsere 10 mill sensorer per år, forteller han.
– Vi kan være med på å automatisere nær sagt enhver manuell prosess. Dermed kan vi for eksempel når det gjelder nybygg rasjonalisere den prosessen man har hatt til nå, hvor man 18 måneder før bygget skal være ferdig, tegner inn det som trengs av sensorer, beregner kilometervis med kabler og er veldig bundet. Med våre sensorer kan man i prinsippet bestemme seg noen uker før bygget er ferdig, lime opp sensorer og være oppe og gå med det man trenger å ha informasjon om. Legger vi til et enklere brukergrensesnitt for byggdrifterne i tillegg, har vi en vinn-vinn situasjon for alle parter. Jeg både håper og tror at arkitekter og andre kommer til å få øynene opp for mulighetene, og at rådgiverne vil se rasjonaliseringesgevinsten også i byggeprosessen som er et resultat av dette, slår han fast.
Dette blir en enklere, billigere og bedre løsning for å drifte bygg enn man har hatt muligheten til tidligere.
– Vi bruker radiosignaler for å sende data til vår skytjeneste, og sensorene har bedre rekkevidde enn et vanlig wifi-system. Rekkevidde er ca. 40 meter til basestasjon. Ved tykkere vegger, er det bare å sette opp en basestasjon til. Skal man styre store bygningsmasser, er det virkelig mye penger å spare, reklamerer han. Og legger til at dette blir en enklere, billigere og bedre løsning for å drifte bygg enn man har hatt muligheten til tidligere.
– Hva brukes all denne datafangsten til?
– Det vi leverer, er en sensordata til sky-løsning, ikke en data til funksjonsløsning. Slik sett kan du si at vi kan overvåke alt fra oppblomstring av legionella til lokaliseringen av en rullestol på et sykehus. Våre kunder beskriver et behov for en datafangst, og så er det i grunnen opp til en app eller plattform hva dette skal brukes til. Men når det gjelder automatisering av byggdrift er det allerede en rekke systemer som er operative, og vi har fått svært gode tilbakemeldinger. Etterspørselen øker, og vi er allerede til stede flere steder i Europa. Det amerikanske markedet venter, så dette er spennende tider for oss, sier han med ettertrykk.
Advokat og partner Christian O. Hartmann og advokatfullmektig Eivind Virik i SANDS har jobbet mye med eiendomsteknologi, såkalt PropTech, og ser at flere eiendomsbesittere nå vurderer det slik at oppsiden ved å ta i bruk flere av de nyere eiendomsteknologiene er i ferd med å veie opp for risikoen.
– Hva kommer det av at eiendomsbransjen er så konservative på å ta i bruk moderne teknologi?
– Her er det viktig å skille mellom hhv. eiendoms- og entreprisebransjen. Hva gjelder eiendomsbransjen må man huske på hvilket bakteppe denne bransjen har. Bransjen er jo i en særstilling på flere måter, fordi verdien av en eiendom ikke fluktuerer i samme grad som mange andre investeringsobjekter. I tillegg leies eiendommer ofte ut på lange kontrakter, og i perioden eiendommen er utleid har gårdeier lite insentiv til å oppgradere bygningen, inkludert ved å ta i bruk nye teknologier. Men dette er i ferd med å endres.
– Entreprisebransjen har her vært flinkere når aktørene har sett den konkrete fordelen. Dynamikken er her at aktørene ofte ser behovet for teknologiske nyvinninger for å drive prosjektene mer effektivt, mens de på en annen side holder igjen av hensyn til at de ikke ønsker å legge penger i innovasjon hvis de ikke ser for seg konkrete resultater på bunnlinjen. Det siste er åpenbart for alle bransjer hvor målet er å tjene penger, men entreprisebransjen preges kanskje av dette i større grad enn mange andre av hensyn til de lave marginene.
– Hvilken interesse har SANDS i PropTech?
– SANDS har sett at flere av aktørene som utvikler løsninger for eiendoms- og entreprisebransjen på den ene siden, og eiendoms- og entrepriseaktørene på den andre tilhører forskjellige miljøer. Med det brede kontaktnettet vi har innen de tre sektorene eiendom, entreprise og teknologi ser vi at vi kan skape møteplasser for de forskjellige aktørene. I tillegg har vi åpnet linjene mellom våre avdelinger for å tilrettelegge for økt samhandling i enkeltprosjektene. Dette er nødvendig hvis man ønsker å kunne løse noen av de nye juridiske utfordringene som følger med den teknologiske utviklingen.
Eiendomsbransjen vært trege med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, ettersom innovasjon tilfører et risikoelement.
– Noen av de teknologiene vi følger ekstra nøye med på knytter seg til bruken av kunstig intelligens, VR og AR, men også blockchain. Innen entreprisebransjen er BIM-systemer allerede godt innarbeidede verktøy, men vi ser frem mot integrasjon av BIM-systemer med loggføringsverktøy, SD-systemer og digitale tvillinger av eksisterende bygg og anlegg.
– Vi ser også at den tekniske driften av bygg vil bli sterkt preget av teknologi som f.eks. sensorløsninger fremover. Tanken er at ved å ha kontroll på når systemer er i ferd med å svikte så kan man komme feilene i forkjøpet og begrense følgeskadene av tekniske svikt. Samtidig vil brukeropplevelsen for leietakerne i slike teknologiske bygg bli vesentlig forbedret. Dette i tillegg til at man kan spare kostnader til energi ved å kunne føre sanntidskontroll over byggets faktiske bruk. Tilgjengeligheten av slike teknologiske løsninger kan på et juridisk plan tenkes å forskyve tidligere standardiserte risikosfærer mellom f.eks. utleier og leietaker.
– Men har i grunnen eiendomsbransjen noe incitament til å ta i bruk teknologiske nyvinninger av forskjellige typer?
– Som nevnt inngås leiekontrakter ofte for lange tidsperioder – ofte 5 til 10 år av gangen. Da er naturligvis incitamentet lavt for å investere i bygget i denne perioden ettersom inntektene på bygget baseres på leiekontrakten. Likevel kan man se at energibesparelser i bygg kan redusere de løpende utgiftene hvilket vil spille direkte inn på bunnlinjen til gårdeier. Vi er i kontakt med aktører som ser på løsninger hvor bygg kan produsere egen energi. Det kan diskuteres om ikke teknologien her er i ferd med å løpe fra regelverket, med tanke på at omsetning av energi er lovmessig begrenset. Likevel bevitner vi at noen svært kløktige aktører er i ferd med å løse denne problematikken. For å løse slike utfordringer er det avgjørende med en detaljert forståelse av både juridiske og kommersielle faktorer.
– En annen utvikling vi følger tett er den stadige økningen i arealer til bruk for korttidsutleie og co-working. Følgene av denne utviklingen kan være en større grad av fleksibilitet for både leietaker og utleier, men denne utviklingen kan også føre til økt risiko. Denne risikoen må håndteres på en god måte.
– Entreprisebransjen har på sin side stor interesse av å følge opp prosjektene så tett som mulig, spesielt av hensyn til å begrense konfliktene som ofte oppstår mot slutten av et prosjekt. Ved å avdekke svikt tidlig i prosjektene vil man kunne begrense tvistefasen som oppstår mot slutten av prosjektet hvilket igjen kan være utslagsgivende på den totale fortjenesten. Her mener vi at entreprisebransjen fremdeles kun skraper i overflaten av mulighetene.
– Kan teknologien utnyttes på andre måter?
– Det er i prinsippet kun fantasien som setter begrensninger her. Samtidig er alternativene for hvordan man utnytter teknologien tett knyttet opp til hvordan teknologien kommersialiseres. At teknologien blir kommersialisert på korrekt måte forutsetter at man har en forståelse ikke bare av bransjene man ønsker å bruke teknologien i, men også at man har en grunnleggende forståelse av selve teknologien og hvordan denne utvikles - og dette har SANDS fokus på.
Hvis man satser riktig fra begynnelsen av, og utnytter den tilgjengelige teknologien på riktig måte, føler vi oss overbeviste om at hele bransjen vil kunne profittere på å oppgradere seg teknologisk.
– Vi forventer at det kommer verktøy som ikke bare effektiviserer konstruksjons- og driftsfasen av bygg og anlegg, men også verktøy som gjør tvistehåndteringen mer effektiv. I like stor grad som at dette handler om digitalisering, så handler det om å utvikle effektive metoder å bruke teknologien på. Her i SANDS arbeides det f.eks. med et meglerprogram for tvisteløsning nå.
– Eiendoms- og entreprisebransjen er på vei inn i en situasjon med store endringer på teknologifronten. I en slik situasjon er det viktig at eiendomsbesitterne har tilgang på rett kompetanse spesielt for å begrense konfliktnivået. Dette fordi en ny hverdag gir grobunn for nye typer konflikter som bransjen ikke enda har vært utsatt for. Men hvis man satser riktig fra begynnelsen av, og utnytter den tilgjengelige teknologien på riktig måte, føler vi oss overbeviste om at hele bransjen vil kunne profittere på å oppgradere seg teknologisk, slutter Virik.
SE BLADARKIV