Ny bølgemaskin til Skipsmodelltanken er den første og største enkeltleveransen av spesialutstyr i byggingen av Norsk havteknologisenter i Trondheim. Denne uken kom den over 10 meter brede og 30 tonn store bølgemaskinen fra Nederland på plass på Tyholt.

Den nye bølgemaskinen skal inn i Skipsmodelltanken fra 1939 som er bygget om for å gjøre plass til det nye Bassengbygget på området.

– Ny bølgemaskin i Skipsmodelltanken er nødvendig for å opprettholde NTNU og Sintefs forskning og testing på flytende konstruksjoner i havlignende omgivelser frem til Bassengbygget står ferdig og overtar disse oppgavene i 2027, sier prosjektdirektør Arild Mathisen i Statsbygg.

Den nye bølgemaskinen er utviklet av Van Halteren Technologies og fraktet sjøveien til Trondheim. Størrelsen på maskina illustrerer omfanget av vannmasser maskina skal håndtere. Design og teknologi illustrerer nødvendigheten av godt samarbeid mellom fagmiljøene i byggeprosjektet, både i Norge og Nederland.

Det er Van Halteren Technologies som designer og leverer bølgemaskinen, og fagmiljøet i NTNU/SINTEF og Statsbygg med entreprenørene har hele tiden vært med for å sikre riktig kvalitet på leveransen.

– Det må både spesialtransport, egen kran og høyt presisjonsnivå til hos alle involverte når den store bølgemaskinen skal på plass i den ombygde Skipsmodelltanken. Denne leveransen viser mye av det unike med dette byggeprosjektet. Her er det en stor andel høyspesialisert utstyr som skal på plass og ingen hyllevarer, sier prosjektdirektøren i Statsbygg.

Mer nøyaktig

Skipsmodelltanken på Tyholt har vært helt sentral i utviklingen av den moderne sjøfartsnasjonen Norge, i tillegg til utvikling av ny teknologi for havbruks- og petroleumssektoren. Med årene har det blitt testet og forbedret et stort antall skipsmodeller og modeller av offshore- og andre havkonstruksjoner.

I det nye havteknologisenterets bassenglaboratorier vil det bli testet og forsket på modeller av for eksempel vindturbiner, fiskemerder og skip. Senteret vil gi nye muligheter til å bedre overvåkning av havet, utvikling av mer bærekraftig mat, fornybar energi og klimavennlige skip.

– Med den nye bølgemaskinen blir vi i stand til å simulere og teste enda mer nøyaktig i ulikt type vær enn tidligere, både når det gjelder energieffektivitet og sjødyktighet. Vi får mer kunnskap om bølgelaster og bevegelser i ekstremvær for både skip og havkonstruksjoner i kontrollerte omgivelser. Alt dette er viktig for å ivareta sikkerhet av konstruksjon og mannskap og for å bidra til en bærekraftig utvikling av havnæringene, sier Dariusz Fathi som er forskningssjef i Sintef Ocean og som samarbeider tett med ulike aktører i havnæringene.

Norsk havteknologisenter er på cirka 45 000 kvadratmeter og erstatter det gamle Marinteknisk senter på Tyholt. Havteknologisenteret blir et nasjonalt senter med hovedsete for NTNU og SINTEFs utdanning og forskning innen havteknologi. Byggeprosjektet startet under navnet Ocean Space Centre, men endret navn til Norsk havteknologisenter i november 2022. Det nye senteret vil etter planen stå ferdig i 2028.

Det er en kjent sak at mange skybaserte løsninger tilbys via amerikansk-eide selskaper, som eksempelvis Azure, Amazon eller Google. Offentlige byggherrer i Sverige har lenge vært oppmerksomme på de potensielle utfordringene knyttet til lagring av data i utlandet, og alle som jobber med sensitive prosjektdata bør nøye vurdere sine nåværende løsninger med tanke på datasikkerhet.

I tråd med strenge svenske og europeiske standarder leverer Tribia nå sin løsning, Interaxo Project, med full drift, lagring og leveranse også fra Sverige. Vi har vår norske skyløsning og driftssenter for vår markedsledende samhandlingsløsning Interaxo, men dette svenske ikke-amerikanske alternativet sikrer ikke bare etterlevelse av lokale og europeiske reguleringer, men gir også trygghet for de svenske prosjektdataens integritet.

Tilbys også som on-prem løsning for høysikkerhets-prosjekter

Tribia har gått inn for å møte et sterkt behov i markedet, der mange offentlig byggherrer har søkt etter en sikker og pålitelig måte å kunne bruke et samhandlingsverktøy for sine sikkerhetsklassifiserte projekter. Tribia kan nå levere Interaxo Project som en on-prem løsning, som legger til rette for at offentlige byggherrer også kan samhandle effektivt i prosjekter med høy grad av sensitivitet og sikkerhet. Det er spesielt viktig for byggherrer med vann og avløpsprosjekter, forsvar, fengsler, regjeringsbygg og andre prosjekter som håndterer klassifisert informasjon.

– Vi forstår den økende bekymringen rundt datasikkerhet, spesielt i offentlige byggeprosjekter. Når vi nå lanserer vår SaaS løsning med drift og lagring også i Sverige gir vi våre kunder lokal lagring, men også trygghet for sikkerheten til sin prosjektdata. Tribia forplikter seg til å tilby prosjektløsninger som ikke bare er effektive og nyskapende, men også ivaretar sikkerheten til prosjektene vi leverer til, sier Steinar Svinø, CEO i Tribia.

Det nye selskapet skal videreutvikle en digital plattform som knytter sammen en rekke ulike kontortjenester og tekniske løsninger.

– En felles utfordring i vår bransje er liten grad av standardisering av tekniske systemer i byggene. Det gjør det vanskelig å ta i bruk og skalere nye tekniske løsninger som kan bidra til bedre kundeopplevelser, miljøtiltak eller driftsforbedringer på en kostnadseffektiv måte. Aktørene i eiendomsbransjen er derfor tjent med å jobbe sammen for å utvikle noen felles standarder, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.

Med det nyetablerte teknologiselskapet ønsker Entra, Storebrand Eiendom og Malling & Co å sette en ny standard for digitale tjenester i eiendomsbransjen. Samarbeidet er unikt i norsk sammenheng med tre ledende eiendomsselskaper som har funnet tonen med ambisjon om et felles digitalt løft. Selskapet skal videreutvikle en allerede etablert tjenesteplattform som Entra har utviklet og tatt i bruk på enkelte av sine bygg med store effektivitetsgevinster.

– Sammen med Storebrand Eiendom og Malling vil vi sikre selskapet stabil og solid kundemasse som muliggjør en betydelig satsning der vi er enige om målet, sier Horn.

Samlet har de tre eiendomsselskapene til sammen rundt 4,5 millioner kvadratmeter kontoreiendom i sine eiendomsporteføljer.

Skal gjøre kontoret mer attraktivt

Eiendomsselskapene opplever at kontorbrukerne har endret sine vaner etter pandemien. Det stiller større krav for å gjøre kontoret attraktivt for arbeidstakerne og for bedrifter som ønsker sine ansatte tilbake på arbeidsplassen. Enklere digitale brukergrensesnitt vil være viktig i denne prosessen.

–  Som en ledende eiendomsforvalter har vi stort fokus på eiendomsteknologi og innovasjon. Vi ser frem til å bidra i utviklingen av en felles digital plattform for kontoreiendommer som knytter en rekke ulike løsninger sammen. Ny teknologi gir oss mulighet til å tilby en mer sømløs og bedre kontoropplevelse for leietakere og deres ansatte, forbedre vårt forvaltningsprodukt samt forenkle vår egen administrasjon, sier Anders Berggren, administrerende direktør i Malling & Co.

Sikkerhet og personvern i høysetet

Som finanskonsern har Storebrand svært høye krav til sikkerhet og personvern. De har gjennomført betydelig due diligence av plattformen som er utviklet, og resultatet er overbevisende.

– For oss vil denne plattformen bidra til at vi kan tilby sikrere og mer transparente tjenester til våre leietakere og kontorbrukere. Når mesteparten av administrasjonen skjer i én plattform, vil det bli lettere å kontrollere at alt skjer i henhold til gjeldende GDPR-lovverk. Ved at brukerne, og tilhørende data, importeres og fjernes automatisk, erstattes flere manuelle prosesser for import av brukerdata til lignende løsninger, sier Truls Nergaard, CEO i Storebrand Eiendom.

En digital plattform for tjenester

Selskapet skal levere en digital plattform som dekker basisbehovet av digitale tjenester for moderne bruk av et kontorbygg. Funksjonene vil være egenutviklede, men der det er behov for ytterligere tjenester, vil den belage seg på tredjepartsløsninger som kobles sammen med plattformen.

– Vi vet at våre kunder ønsker seg mer funksjonalitet som gjør arbeidshverdagen både enklere og mer tilrettelagt. Testfasen har vist oss at teknologien fungerer og løser behovene til kontorbrukerne på en mer smidig måte, samtidig som den forenkler og effektiviserer driften av bygget, sier Horn.

Effektiviseringsgevinst for leietaker og gårdeier

Teknologiselskapet, som foreløpig ikke har et navn, henvender seg til tre målgrupper: kontorbrukere, leietakere og gårdeiere selv. For kontorbrukerne vil plattformen tilby de best brukte digitale tjenestene i et kontorbygg. Eksempler på dette er besøksregistering, digitale adgangskort, møteromsbooking og betaling i kantine, som er utviklet i selve plattformen.

– Løsningen inneholder også innebygget funksjonalitet for å samle inn data fra sensorer i byggene som gjennom å koble opp mot driftsanleggene kan bidra til å sikre et godt innemiljø samtidig som byggene driftes mest mulig energieffektivt, sier Nergaard.

Plattformen vil fortløpende rulles ut på Storebrand Eiendom, Malling og ytterligere av Entra sine bygg, samtidig som den videreutvikles i takt med nye behov.

Ser mot utlandet

– Det nye selskapet har en kommersiell strategi som innebærer at vi ser for oss en ekspansjon, både i Norge så vel som internasjonalt. Skal vi flytte bransjen i riktig retning må vi samarbeide bredt slik at vi alle kan løfte kundeopplevelsen til det neste nivået, sier Horn.

De tre eierselskapene ser etter ytterligere strategiske partnere som kan investere og samtidig bidra med kundegrunnlag i form av flere eiendommer.

Mange næringer har lenge undervurdert betydningen av teknologi og data for å lykkes med det grønne skiftet, mener digitaliserings- og utviklingsdirektør i Statsbygg, Cathrine Mørch. Samtidig understreker hun at vi har en tendens til å overvurdere hvilken påvirkning teknologi har på kort sikt, samtidig som vi undervurderer påvirkningen i en lengre horisont.

– Vi er i en situasjon der teknologien utvikler seg i rekordfart. Data er blitt mer tilgjengelig og billigere å lagre. For byggebransjen, som per i dag er ganske manuell, er det helt nødvendig å investere i teknologi og data, og ikke minst – i mennesker som kan gjøre det mulig. For selv om potensialet finnes i form av maskiner og teknologi, er det lite verdt uten fagfolk som engasjerer seg og forstår hvordan de kan benytte seg av den.

Optimalisere hele verdikjeden

Mørch har et stort engasjement for det hun jobber med, og er opptatt av å få frem sammenhengene. For det holder ikke å optimalisere enkeltområder, vi må se på hele verdikjeden og livsløpet til et prosjekt eller en bygning, påpeker hun.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Når vi skal energioptimalisere et bygg, så begrenser det seg selv hva en driftsansatt kan få til alene. Men kobler vi på sensorikk for omgivelser og bruk, mønstergjenkjenning og kunstig intelligens, kan vi ta kvantesprang når det gjelder energiforbruk. Optimaliserer vi logistikken i byggefasen, kan vi unngå at maskiner går på tomgang, og baserer vi preventivt vedlikehold på faktisk bruk, fremfor antall år eller periodisk tankesett, unngår vi unødige utskiftninger og bruk av naturressurser.

– De industriene som virkelig har lykkes med digital transformasjon, har løftet blikket fra enkeltsiloer til å se på hele verdikjeden. I Statsbygg ser vi at vi har en helt unik posisjon til å påvirke og bidra til at vi skal få til dette.

Vil dele på erfaringene

I august ble det klart at Statsbygg går inn blant eierne i non-profit organisasjonen Digital Norway, sammen med næringslivsaktører i en rekke bransjer og sektorer. Mørch er overbevist om at det er mye å hente på å dele erfaringer, fordi mange sliter med de samme utfordringene.

– Vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, vi må heller dele erfaringer med hverandre og sørge for at vi tar læring av andre som ligger foran. For oss i byggebransjen, kan det være nyttig å lære av de sømløse transaksjonene i bankindustrien, eller forstå hvordan andre jobber med å implementere en smidig metodikk og kultur for endring. Her er det mye inspirasjon og læring å hente.

Enormt utviklingstempo

Teknologiutviklingen i dag foregår i en fart uten sidestykke i historien. På én dag gikk ChatGPT fra forskningsstadiet til å være tilgjengelig for alle. Men hvordan skal vi håndtere denne situasjonen? Maskinene har jo ingen moral, erstatningsplikt eller etisk kompass?

– Jeg er enig med forsker Inga Strümke i at vi trenger å få på plass reguleringer av KI-teknologien, og det bør skje raskt. Myndighetene gjør det de kan for å regulere, men mens utviklingen fortsetter med stor kraft, må vi ikke bli sittende og vente på nye krav. Det har vi ikke tid til. Alle må gjøre det de kan for å henge med, og vi må våge å ta dialogen, både innenfor eget fagfelt, internt i bedriften, og i andre fora.

Må investere i folk og kompetanse

For å kunne utnytte de mulighetene vi har foran oss, er bred kompetanseutvikling helt avgjørende i tiden som kommer, mener Mørch.

– Jeg tror for eksempel at mange virksomheter undervurderer behovet for å transformere egen IT-avdeling, nå som oppgaver og krav er helt annerledes enn tidligere. Fra å skru fysiske komponenter til å håndtere sikkerhet i sky, kreves en transformasjon av tankesett og kompetanse. I en stadig mer digital verden blir også såkalte «soft skills» enda viktigere. Selv om maskiner kan brukes til mye, er relasjonskompetanse, kreativitet, overblikk, helhetsforståelse og gode diskusjoner fremdeles viktige fortrinn som bare vi mennesker kan bidra med. Det må vi dyrke og utvikle videre.

Hva har vi foran oss?

En del av utfordringene i tiden som kommer, vil handle om å dekke dette enorme behovet for kompetanse. I tillegg ser vi en manglende risikoappetitt i næringen, sier Mørch.

– Det er små marginer, og det kan oppleves krevende å ta store steg i nye retninger. Men det er nettopp det som skal til for å omstille seg. Det går ikke an å standardisere seg til transformasjon. Mulighetene til å bedre produktiviteten i byggenæringen er enorme, og jeg tror man må tenke tohendig i alle organisasjoner. Man må kontinuerlig jobbe med forbedring av dagens tjenester og leveranser, men samtidig tørre å satse på det ukjente. Hvis ikke er sjansen stor for at man står igjen på perrongen når det digitale toget går. Det sies at «kunstig intelligens ikke vil erstatte virksomheter, men virksomheter som anvender kunstig intelligens vil utkonkurrere de som ikke gjør det».

Å sørge for bedre informasjonsflyt, produktivitetsvekst, bærekraft og reduksjon av klimabelastning er andre områder med store muligheter. I tillegg har vi designet og bygget på tradisjonelle måter alt for lenge. Det er på tide å tenke nytt, mener Mørch.

3D-printede konstruksjoner

– Når du ser en jernbanebro i dag, er den forvekslende lik en jernbanebro som ble designet for 100 år siden. For å få ned materialbruken, må vi tenke nytt, og da er det ikke nødvendigvis arkitektur slik vi tenker det i dag som blir førende. Forskere mener design ved hjelp av kunstig intelligens kan minimere materialbruk med 70 prosent. Det vil gi andre design, som antagelig må bygges med nye produksjonsmetoder. Jeg forventer å se mer av nye produksjonsmetoder og optimalisert design med tanke på vær, klima, byrom, marginalisert materialbruk og sosial bærekraft.

Den 3D-printede stålbroen MX3D Bridge i Amsterdam er et iøynefallende eksempel på dette. Broen er designet med kunstig intelligens og 3D-printet på stedet.

– For å optimalisere styrkeberegningen, har den et avataraktig utseende, helt annerledes enn en tradisjonell bro. Jeg tror det blir enda mer av dette i årene som kommer. Når dette vil skje, er vanskelig å forutsi, men jeg håper og tror vi vil få flere eksempler på dette i tiden fremover.

Consigli er en pioner innen KI-teknologi for eiendomsbransjen. Ved å kombinere malene for anskaffelse av formålsbygg fra verktøyet Prosjekthjelper med Consiglis avanserte plattform, legger NKF til rette for bedre anbudsdokumenter fra norske kommuner.

– NKF ønsker å ta i bruk KI-teknologi for å bidra til en mer miljøvennlig og effektiv byggebransje. Samarbeidet med Consigli representerer et viktig skritt mot å realisere denne visjonen. Vårt mål som forening er å støtte kommunene våre ved å inngå avtaler med ledende KI-leverandører som Consigli, slik at kommunene kan lage prosjekter som er miljøvennlige og av god nok kvalitet. Samarbeidet er et viktig steg for å sikre bedre kunnskapsutvikling ved å samle data fra alle kommuner og dermed bidra til felles informasjon, forteller Kirsti Kierulf, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening.

– Med NKF Prosjekthjelper blir veien mot anbudsfasen enklere og mer effektiv. Ved å integrere malene og støttedokumentene med Consiglis kvalitetssikringssystem, kan kommunene spare tid og ressurser. Samarbeidet sikrer at avvik i dokumentasjonen blir identifisert og rettet før anbudspapirene blir publisert, forteller Kierulf.

NKF vil også jevnlig benytte Consigli til kvalitetssikring av utgangsdokumentene i NKF Prosjekthjelper. Systemet analyserer dokumentene, oppdager feil og lærer av dem for å forbedre dokumentkvaliteten ytterligere. Denne kontinuerlige forbedringsprosessen skal sikre høy kvalitet og redusere risiko i kommunenes byggeprosjekter.

– Ved å ta i bruk Prosjekthjelper i samarbeid med Consigli, kan kommunene forvente raskere prosesser, færre feil og høyere kvalitet i sine byggeprosjekter. Kommunene vil få innsikt i vage formuleringer, referanser til utdaterte standarder, uoverensstemmelser i ansvarsforhold, riktige tilbud på klimakrav og andre risikofaktorer som kan påvirke pris og gjennomføring av prosjektet, forklarer Kierulf.

For prosjekter som allerede er i gang er det også mulig å bruke KI og Consigli i kvalitetssikringen av FDV-dokumentasjonen. Tjenesten sjekker den mottatte dokumentasjonen for feil, mangler og risiko for byggeier, sorterer dokumentene til FDV-systemets struktur og trekker inn vedlikeholdsoppgavene som er definert i dokumentene.

Consigli har allerede gjennomført vellykkede prosjekter med blant annet Asker kommune, Hemsedal kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune.

– Nå er tiden inne for å ta steget inn i en klimatilpasset og effektiv byggebransje, avslutter Kirsti Kierulf.

Det sier Jakob Sørgjerd, driftssjef i Olav Thon Gruppen og kjøpesenteret Tillertorget. Han gleder seg til å se gevinstene av Olav Thon Gruppens nyeste investering, smart digital driftsstøtte, som ble satt i gang i april på Tillertorget sør for Trondheim.

Med over 25 års erfaring innen drift og eiendomsforvaltning kan Sørgjerd fortelle at smart digital driftsstøtte er et konsept mange har snakket mye om i lang tid, uten å komme ordentlig i gang. Det har GK, en av Skandinavias største tekniske entreprenører, gjort noe med når de nå lanserer smart digital driftsstøtte – med nettopp Tillertorget som pilotprosjekt for tjenesten.

Presisjonseiendomsdrift

–  Kort sagt handler smart digital driftsstøtte om at vi ved hjelp av datainnsamling fra tekniske systemer i bygg kan overvåke hvordan disse systemene presterer over tid. Dataene fra systemer i bygg kombineres med avansert datateknologi for å identifisere hvilke deler som må inspiseres, justeres, utbedres eller skiftes ut. Det revolusjonerer måten vi dokumenterer eiendomsdrift på, forteller Knut Ivar Grue.

Grue jobber som senior prosjektleder i GK og har sammen med blant andre forretningsutvikler Knut Arne Finsmyr stått sentralt i utviklingen av tjenesten siden 2021.

– For Tillertorget sin del innebærer dette i praksis at systemet automatisk kontrollerer om lag 4000 sjekkpunkter i døgnet på kjøpesenteret, kontra 900 punkter i året, som til nå har blitt kontrollert manuelt. Driftssjefen får dermed et faktabasert beslutningsgrunnlag for hele bygningsmassen, som forteller han om hvordan bygget presterer, legger Finsmyr til.

Forebyggende vedlikehold

En av effektene som Sørgjerd trekker frem som viktigst for Olav Thon Gruppen og Tillertorget er å gå fra havaribasert til forebyggende vedlikehold. Dersom for eksempel en varmepumpe nærmer seg utskiftning, vil tjenesten varsle om dette. Dermed kan komponenten skiftes ut før den havarer. Det er både mer lønnsomt, gir forutsigbarhet i driftsbudsjettet og gir minst mulig påvirkning på for eksempel leietakere på et kjøpesenter.

– Egentlig bør vi se på vedlikehold av eiendom mer som vi gjør på bilene våre. Om du leverer en bil på service og mekanikeren påpeker at bremsene er slitt og bør skiftes, så forventer du jo at de byttes før de går i stykker når du er ute og kjører, illustrerer Sørgjerd.

Riktig person til riktig sted og tid

Brorparten av norske næringseiendommer driftes med en kalenderbasert serviceavtale, der en servicetekniker drar ut til bygninger én til fire ganger i året med sjekklister på for eksempel varme og ventilasjon. Da gjennomgås installasjonene punkt for punkt, uavhengig om de er helt i orden eller har begynt å skrante. Med smart digital driftsstøtte er denne måten å drive vedlikehold på historie.

– Det er noe av det beste med tjenesten, etter min mening. Systemet identifiserer komponentene som faktisk trenger inspeksjon og utbedring. Dermed kan vi sende rett fagperson til rett sted, i stedet for at det står en elektriker på bygget når man egentlig hadde trengt en kjøletekniker, illustrerer Finsmyr.

I tillegg kommer den positive effekten av et bedre inneklima i bygningen. Teknologien som overvåker det tekniske anlegget vil til enhver tid vite hvilke justeringer som må til for å optimalisere temperatur og ventilasjon. For eksempel vil den kunne fortelle at nå er det på tide å starte kjølingen – før man selv kjenner at det er varmt og dårlig inneluft. Slik bidrar smart digital driftsstøtte til å få ned energiforbruket- og kostnadene, og reduserer klimafotavtrykket.

Tillitsforhold

At akkurat Tillertorget og Olav Thon Gruppen er valgt som pilotprosjekt for lanseringen av tjenesten, er ikke tilfeldig.

– Vi kjenner godt til hverandre fra før av etter å ha samarbeidet i lang tid, og så har vi stor tillit til Jakob Sørgjerd og hans team. De tør å satse på innovasjon, gir konstruktive tilbakemeldinger, stiller krav og vet hvilken retning de vil ta eiendommene sine i, sier Grue.

Tillitsforholdet mellom GK og Olav Thon Gruppen trekker også Sørgjerd frem. Sammen har de laget et veikart for utrullingen av smart digital driftsstøtte. Om tjenesten lever opp til forventningene, råder Sørgjerd over mange flere kvadratmetere som kan ha nytte av presisjonseiendomsdrift.

– Vi har driftsansvaret for blant annet City Syd rett nord for Tillertorget også, i tillegg til Tillertorget Pluss. Totalt drifter vi rundt 80 000 kvadratmeter på Tiller med en blandet bygningsmasse fra midten av 80-tallet til nå, så det er klart det er mange tekniske installasjoner i varierende stand som kontrolleres manuelt i dag. Jeg ser frem til å se hva smart digital driftsstøtte vil gi oss på Tillertorget, så får vi se hvor veien går videre etter det, avslutter Sørgjerd.

Höegh Eiendom har drevet byutvikling på HasleLinje siden 2008 i samarbeid med AF Eiendom. Da Atea utfordret dem på å bygge et smartbygg, vurderte de det til å være en spennende utfordring, forteller prosjektdirektør Atle Sundby i Höegh Eiendom.

– Da vi fikk denne utfordringen fra Atea, satte vi en målsetning om at vi skulle bygge verdens smarteste bygg. Det var et hårete mål.

Atle Sundby. Foto: Privat

Prosjektet var støttet av Enova. Næringsbygget i Karvesvingen 5 stod ferdig for tre år siden.

– Det har skjedd mye på utviklingen av smarte løsninger siden da?

– Jada. Men fortsatt er dette et av Europas smarteste bygg.

Sensorer

Det er installert rundt 6 000 sensorer i bygget. De bidrar til å optimalisere driften og hente informasjon om tilstedeværelse, temperatur og bevegelsesmønsteret i bygget. Via apper foregår toveis kommunikasjon mellom brukere og bygget. Der kan brukerne eksempelvis bestille mat, booke møterom, melde avvik og få beskjeder fra drifterne. Heiser er koplet opp mot Schindlers serviceportal og integrert i byggets styringssystem.

Ventilasjon og varme er behovsstyrt. Når brukere går hjem, kuttes strømmen, og varmen settes ned. Arealbruk analyseres. Adgang til dører og heiser skjer via smarttelefoner.

– Behovsstyring av de tekniske anleggene gjør at vi har cirka 40 prosent lavere effekttopper på kjøling og cirka 25 prosent lavere effekttopper på varme. Vi ser også en årlig energireduksjon på nærmere 50 prosent. Det sparer mye energi, både installasjonsmessig og med tanke på driftskostnader, sier Sundby.

Smartfelle

I ettertid er det endel funksjoner Sundby tror de kunne klart seg uten.

– Det var ikke alle smarte ting som var like brukervennlig, og som vi var fornøyd med. For eksempel app som styrte lyset.

– Kan det blir for smart, slik at det oppleves kronglete og vanskelig?

– Ja, og det er en felle som det er lett å gå i. Vi lever av fornøyde leietakere, og de skal ha et enkelt brukergrensesnitt når de bruker byggene våre.

Lærdommen og de nye funksjonene tar de med seg til andre prosjekter. Sundby innrømmer at de ville angrepet prosjektet på en annen måte i dag hvis de skulle gjort det på nytt.

– Målene, funksjonene og ønskene kunne vært tydeligere fra starten av. Vi ville da hatt bedre kommunikasjon med entreprenør om at vi ikke hadde alle svarene, og fått bedre frem at det var et innovasjonsprosjekt. Vi har også erfart at når et bygg er ferdig, er det ikke ferdig. Det trenger en innkjøringsfase fra vårt driftsteam, sier han.

Rød tråd

Seniorrådgiver i Evotek, Eirik Bjørnstad, var smartbygg-rådgiver tilknyttet Multiconsult under utviklingen og byggingen av Karvesvingen 5 på HasleLinje.

Eirik Bjørnstad. Foto: Multiconsult

– En rød tråd i prosjektet, og som vi gjorde riktig, var å ha fokus på behov og ikke hoppe over første og beste teknologi. Vi prøvde å tenke helhetlig og la behovene legge premissene. For Höegh var det viktig å ha en sterk bærekraftprofil og samtidig være brukerorientert, sier han.

Det ble lagt ned utallige arbeidstimer for å finne gode, energieffektive løsninger. Blant annet er snøsmelting basert på værprognoser, slik at man varmer opp bakken bare når det er behov. Strømmen kuttes i stikkontaktene når det ikke er folk i bygget. Slike små tiltak merkes ikke av brukerne, men sparer litt watt her og litt watt der. Bygget fyller BREEAM Excellent-kravene og har passivhusstandard. Grønne tak, brønnpark og solcelle er heller ikke merkbart blant brukerne, men det er et poeng at de skal bli bevisst på det:

– Vi etablerte informasjonsskjermer, der vi løftet frem de tiltakene som var gjort, og som viser live data på hvordan bygget brukes til enhver tid. Byggene på HasleLinje sammenlignes på energibruk, på hvor gode de er til å sortere avfall og andre parametre for å skape engasjement rundt bærekraft, sier Bjørnstad.

Krevende

Bjørnstad mener man ikke må være naiv på hva et smartbygg krever. Å gjøre byggene mer avanserte er ikke alltid riktig. Jo mer avansert teknologi, jo mer krever det av prosjektering, gjennomføring, testing, og driftspersonell.

– Kan smarte bygg bli usmarte fordi utviklingen går fra dem?

– For meg er det viktigere at bygg fungerer slik man har tenkt, enn at de til enhver tid er det smarteste bygget i verden. Brukerne og eierne av byggene må har eierskap til løsningene slik at de vedlikeholdes og videreutvikles for å holde bygget fungerende og relevant. Dersom ingen bryr seg om funksjonene i bygget, vil løsningene over tid visne bort.

– Vi forstod raskt at interessen for å delta var stor, men dette overgikk våre villeste fantasier, sier Tommy Hagenes.

Samler innsikt

Sammen med Martin McGloin driver han teknologipodcasten Praktisk Proptech. For bare noen uker siden inviterte de til proptech-dugnad, hvor målet er å ta Norsk Maritimt Museum på Bygdøy fra et utdatert, dumt bygg, til et energieffektivt og smart bygg med fremtiden foran seg.

Dugnaden er delt i to, hvor første del gikk av stabelen 14. juni. Mer enn 130 prop- og byggspesialister fra mer enn 50 selskaper møtte altså opp.

– Her er det alt fra nystartede proptech-selskaper til teknologi- og bransjegiganter. Undervisnings- og forskningsinstitusjoner er også representert. Det er intet mindre enn fantastisk, sier Martin McGloin.

Del én av dugnaden handler om å samle innsikt. Hvordan står det egentlig til med bygget fra 1958. Hvordan er innklimakvaliteten, hvordan er energiforbruket og hva er det egentlig av de tekniske anleggene som kjører når og med hvilken intensitet?

– Før vi kan gå i gang med tiltak må byggets kartlegges. Vi må få innsikt. Derfor ble bygget gjennomgått fra topp til tå. Det ble blant annet 3d-skannet, samtidig som en rekke ulike sensorer ble installert for å samle data om fuktighet, inneklima og energibruk, sier McGloin.

– Elsker dugnad

En av de som deltok var gründer og CFO i Airthings, Erlend Bolle.

– Jeg elsker dugnad, så for oss i Airthings var det en selvfølge å delta på et slikt arrangement, sier Bolle.
Det norske tech-selskapet utvikler og produserer smarte IoT-sensorer som måler inneklimakvalitet i bygg. Sensorene som selges over hele verden, kan også brukes aktivt i styringen av bygg. Bolle mener dugnaden er et fantastisk tiltak som setter bygg- og eiendomsbransjens utfordringer på dagsorden.

– Skal vi nå målene om å redusere energiforbruket i bransjen, så må eksisterende bygningsmasse oppgraderes. Denne dugnaden viser hvordan det kan gjøres, sier Bolle.
Også seniorforsker, Sverre Bjørn Holøs, fra Sintef Community var til stede.

– Vi synes først og fremst at det er veldig morsomt å se så mange kloke mennesker løpe rundt på en slik dugnad. Vi er derfor veldig spent på hva som kommer ut av dette til slutt, sier Holøs.

SINTEFs tilnærming til utfordringer er nok en noe annen enn en slik dugnad.

– Jeg lurer derfor litt på hva som skjer om man bare «gunner på». det er noen interessante forskningsspørsmål der i seg selv, sier Holøs.

Sjokkert over oppslutningen

Norsk Maritimt Museum er altså målet for dugnaden. Da museets første byggetrinn stod ferdig i 1958 representerte det et friskt pust i norsk arkitektur og gjennom fem byggetrinn i perioden fra 1958 til 1974 ble det et viktig og markant byggverk. God arkitektur til tross, byggets tekniske kvaliteter har ikke hengt med i tiden.

– Bygget fyres med bioolje og er uten noen former for styring, sier Haakenstad, som fortsatt er litt i sjokk over at dugnaden for museet faktisk finner sted.

Del to av dugnaden – høsting av frukter

Nylig gjennomførte Statsbygg en innovasjonspilot for å teste om bildegjenkjenningsteknologi kan brukes til å oppdage skader på bygninger.

Piloten konkluderte med at Statsbygg hadde nok bildemateriale, og at teknologien kan bidra til i å identifisere bygningsskader. Samtidig viste den at det må utvikles standarder og en taksonomi for bygningsskader, for å klargjøre hva som faktisk utgjør en skade på et bygg.

Nå har Statsbygg videreført funnene som et initiativ under innovasjonskonseptet ByggBOKS og inngått et forskningssamarbeid med blant annet forskningsinstituttet Sintef og teknologiselskapet Wenn.

– Dette er et godt eksempel på hvordan utvikling og forskning går hånd i hånd. Vi startet en innovasjonspilot for å teste mulighetene. Nå bygger vi videre på dette arbeidet for å løse utfordringene vi har oppdaget. Resultatene fra innovasjonsløpet vårt vil kunne komme en hel næring til gode, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch.

Bildegjenkjenning fra bil til bygg

Wenn har lang erfaring med automatisk skadedeteksjon på bil. Som et AI-selskap har de allerede bygget opp et digitalt dataspråk for bygg.

– Vi er veldig spente på å overføre bildegjenkjenningsteknologien fra bil til bygg. For å få smartere og mer effektiv håndtering av eksisterende bygg, trenger vi gode data. Derfor er vi veldig glade for at en stor aktør som Statsbygg er villig til å dele sin erfaring på området med oss, sier leder Benedicte Økland i Wenn Property:

– Dette gir oss en unik mulighet til å bruke vår ekspertise til digitalisering av byggenæringen, legger hun til.

Samarbeidet er kommet til som en del av ByggBOKS, Statsbyggs finansieringsplattform for innovasjonssamarbeid med aktører i byggebransjen.

– ByggBOKS gir oss en unik mulighet til å samarbeide med innovative aktører i bransjen, og sammen utvikle løsninger som vil forme fremtiden for byggebransjen, sier Cathrine Mørch.

Til å begynne med deltar Statsbygg i prosjektkonsortiet som søker om finansiering fra Forskningsrådet.

– Å ta del i dette initiativet gjennom søknaden til Forskningsrådet gir ikke bare innsikt til oss, men til hele byggebransjen. Vi ser frem til å bidra med vår ekspertise og erfaringer i denne prosessen, sier Mørch.

ML Systems produserer og selger Bygningsintegrerte solcelleløsninger, bygningsglass og ulike spesialglass.

Produktlisten til det innovative selskapet er lang. Her til lands satses det kanskje i første rekke på komplette BIPV-som inneholder solcellemoduler, festesystemer og automasjon.

Piotr Sternik har vært med siden selskapet startet opp i Norge for om lag fem år siden. Han er daglig leder i ML Nordic.

Det renoverte Oljedirektoratsbygget i Stavanger var det første prosjektet i Norge som Sternik var involvert i.

– Vår kunde den gang var den velkjente aktøren Fusen, som vi leverte skreddersydde BIPV paneler til. Montasjejobben sto Rubicon for. Dette ble en god «start up» for oss. Erfaringene fra samarbeidet i Stavanger, bekreftet at det var et potensial for oss i Norge. Vi har etablert relasjoner til flere av fasadeentreprenørene og ser fremt il å være en del at det norske fagmiljøet og Glass og Fasadeforeningen, sier Piotr Sternik.

Teknologiutvikler

ML System i Polen både utvikler og produserer egne produkter. På BAU nylig ble «New Quantum Era» lansert. Dette er glass med transparent belegg med solceller i form av bitte små Quantum prikker. Prikkene er små halvledere, på størrelser målt i nanometer, som er i stand til å absorbere elektromagnetiske bølger i et fast område, som igjen skaper energi.

ML System tilbyr også solceller i justerbare solskjermingspaneler, i glasstak, takstein og fasadepaneler. Panelene kan leveres med ulike belegg som blant annet utrykker kledning av murstein, granitt, treverk, betong og cortenstål.

– Vi har flere leverandører av BIPV-løsninger og komplette fasadeelementer i våre rekker. Men per i dag ingen produsenter av solcellepaneler til formålet. ML System og Nordic passer derfor godt inn i vårt fagmiljø. BIPV har en naturlig plass i vår bransje og vi er glade for å få ML Nordic med på laget, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.

Fikk pris

BAU-messen i München er verdens største byggmesse hvor det i tillegg til utstillinger, foredrag også deles ut en rekke priser.

Prisen for «innovasjon innen arkitektur og konstruksjon» gikk til ML Systems for «New Quantum Era».

– Prisen er spesiell fordi den ble tildelt oss av en jury sammensatt av kjente arkitekter og ingeniører. Vårt glass med «New Quantum Era» er ikke bare et resultat av mot og visjonært, men svarer også til dagens behov i markedet. Etter mange års FoU er vi glade for at resultatet er blitt verdsatt av eksperter, sa Dawid Cycoń, administrerende direktør i ML System etter prisutdelingen.