Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Målet er at Welcome Workdays skal bli den ledende tilbyderen av digitale brukerreiser i kontorbygg. Plattformen Welcome vil være det første som ønsker brukerne velkommen når de kommer på kontoret, og den tilgjengeliggjør ulike tjenester i bygget. Derav navnet, Welcome. Det engelske navnet hensyntar selskapenes internasjonale brukerbase, og ekspansjonsplaner til Norden og Europa om få år.
– Navnet speiler vår ambisjon om å være en integrert del av hverdagen på kontoret, og skape en mer sømløs arbeidsdag for alle, sier Per Bjarte Ulvedal Nes, styreleder i Welcome Workdays.
Welcome Workdays letter nå ytterligere på sløret i forhold til hva den nye tjenesten innebærer: Welcome samler essensielle digitale tjenester for kontorbygg i én plattform. Den tilbyr løsninger for brukere i bygget, leietakere og gårdeiere, og har som mål å forenkle hverdagen gjennom tjenester som møteromsbooking, digitale nøkler, mottak av gjester og tilgang til informasjon om bygget. Ambisjonen for plattformen er imidlertid større på sikt. Welcome skal digitalisere hele brukerreisen i kontorbygg og forenkle administrasjonen.
– Etter to år i drift har vi sett betydelige gevinster for alle de tre målgruppene. Plattformen bidrar til forenklet administrasjon, økt sikkerhet, kontroll på personvern, og effektiv kommunikasjon mellom alle involverte, sier Carine Blyverket, styremedlem i Welcome.
Welcome Workdays har tatt viktige skritt siden selskapet ble lansert i november 2023. Et midlertidig team har blitt satt sammen for å lede utrullingen av tjenesten til eierselskapenes eiendomsportefølje.
– Vi er allerede i gang med å implementere Welcome i flere bygg og ser frem til å utvide våre tjenester til resten av eiendomsbransjen, forteller Ulvedal Nes.
I tillegg er det igangsatt arbeid med å finne en partner som deler eierselskapenes visjon og behov. Eierne varslet allerede i høst at det blir aktuelt med en ny, rettet emisjon.
Selskapet er nå på utkikk etter talenter som ønsker å være med på reisen og bidra til å forme fremtiden til kanskje den mest spennende digitale satsingen i eiendomsbransjen. I første omgang skal det rekrutteres utviklere, teknisk ansvarlig (CTO), produkteier (CPO) og en daglig leder.
– Dette er en unik mulighet til å bli en del av et oppstartsselskap med fart og med robuste eiere. Mye av risikoen er redusert da både produktet, kundegrunnlaget og eiersituasjonen er på plass fra start, sier styrelederen.
– Dette er gull verdt og en ny dimensjon for kundene våre som allerede jobber i HoltePortalen. Når de skal ha tak i alt fra digitale kart og 3D-modeller til bygningstegninger og matrikkelutskrift, kan de sømløst benytte Infoland til dette via våre systemer. Spesielt er tilgang til innhenting av situasjonskart svært etterspurt av våre brukere, sier Lise Budde, byggesakssjef i Holte.
Sammen med daglig leder Arild Elverum i Ambita, en del av konsernet Spir Group, har de to selskapene jobbet sammen i et halvt år for å få på plass løsningen. Aktørene har stor tro på at dette vil forenkle hverdagen, spesielt for prosjekterende foretak og ansvarlig søker.
– La oss si at et selskap har kjøpt en gammel bygård og skal totalrenovere og bygge om eiendommen. Da er det svært mye informasjon som skal innhentes, søknader som skal godkjennes og mye dokumentasjon som skal foreligge før en håndverker så mye som kan sette foten sin på eiendommen, forklarer Elverum, og fortsetter:
– I Infoland er alle tenkelige eiendomsopplysninger tilgjengelig. For eksempel når en arkitekt skal søke om godkjenning av ombygging og jobben gjøres i Holtes systemer. Det er rett og slett en effektivisering og en betydelig forenkling av arbeidshverdagen.
HoltePortalen er et komplett prosjektstyringsverktøy som gir brukeren tilgang til en rekke ulike ressurser for profesjonelle innen feltene bygg og anlegg, VVS, arkitektur, ingeniør, elektro, eiendom og byggherre.
– Med Infoland integrert i HoltePortalen, får brukeren direkte tilgang til nødvendige datafiler gjennom sitt aktive prosjekt i HoltePortalen. Filene vil automatisk bli knyttet til riktig prosjekt. Det gir en organisert og strømlinjeformet opplevelse, og all nødvendig informasjon på ett sted, forklarer Budde.
– Dette er et verktøy som hjelper oss å forbedre våre leveranser under prosjekteringsarbeidet, og for oss vil dette være med på å effektivisere arbeidet. Det er viktig å ha gode samarbeidspartnere som bidrar til å løfte oss og næringen ved hjelp av digitalisering, og derfor er vi svært fornøyde med nå å få til et partnerskap med Anker, sier Geir Juterud, konserndirektør i Multiconsult.
Løsningen til Anker hjelper med på å automatisere og effektivisere arbeidet med å bygge opp digitale modeller av bygg- og anleggsprosjekter, samtidig som den bidrar til effektiv kvalitetssikring. Selskapet gjennomførte 2023 en suksessfull kapitalrunde på 10 millioner kroner, der Multiconsult gikk inn med en mindre eierandel og investerte 1 million kroner i selskapet.
– Vi har over en periode på 12 måneder pratet med og demonstrert løsningen til Multiconsult. Det har vært helt avgjørende for oss å få feedback fra det mest fremoverlente ingeniørselskapet i Norge for å kunne utvikle en løsning som håndterer de mest krevende byggeprosjektene i verden. Da vi fikk vite at Multiconsult ville komme inn på eiersiden i kapitalrunden, var det helt naturlig å si ja, sier Adrian Sørbyskogen, CEO i Anker.
God og tidlig planlegging og prosjektering er avgjørende for å unngå byggefeil senere i byggeprosjektene. Hvert år koster byggefeil samfunnet milliarder av kroner. Arkitektselskapet A-lab, som også er en del av Multiconsult-gruppen, har allerede benyttet Anker i flere prosjekter, og er godt fornøyd.
– Løsningen til Anker gjør at arkitektene kan konsentrere seg om de faglige utfordringene, mens verktøyet er med å løse og automatisere enkelte oppgaver og effektiviserer arbeidet i planleggingsfasen. Vi har benyttet løsningen i flere prosjekter og ser at arkitektene er glade for å slippe manuell oppfølging, og gjør at de heller kan legge mer innsats i å skape gode og bærekraftige løsninger, sier Angie Mendez, CTO og assosiert partner i A-lab.
Multiconsult-gruppen vil fremover benytte Anker i pilotprosjekter og bruke disse til å høste erfaring med hvordan løsningen kan bidra til å effektivisere og forenkle prosjektoppfølgingen.
– Næringslivet er godt i gang med en historisk omstilling! Regjeringen vil legge til rette for at norske bedrifter i enda større grad kan gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Da er forskning og innovasjon viktig. Prosjektene som nå får støtte tar utgangspunkt i bedriftenes egne behov, og skal bidra til et grønnere og mer digitalisert næringsliv, sier næringsminister Jan Christian Vestre, i en pressemelding publisert på Forskningsrådets nettsider.
Den norske scaleupen Drifti jobber med å transformere håndverksbransjen ved å kombinere tradisjonell håndverkskunnskap med digitale løsninger for å skape en mer effektiv og bærekraftig praksis. Det er i samarbeid med det anerkjente forskningsinstituttet Norsk Regnesentral (NR) at Drifti har fått innvilget forskningsmidler.
– Sammen skal vi utnytte kunstig intelligens og bidra til å estimere klima- og miljøavtrykk i byggeprosjekter, optimalisere prissetting av anbud, samt automatisere organiseringen av dokumenter og bildeinformasjon, sier Driftis produktsjef, Eyolf Strømme-Svendsen, før han legger til:
– Dette vil effektivisere håndverksbedrifter i en stadig mer digitalisert og miljøbevisst verden.
Samarbeidspartneren, NR, er et forskningsinstitutt som til dette prosjektet vil bidra med FoU-kunnskap innen statistisk analyse, maskinlæring og bildeanalyse for å presse forskningsfronten innen prismodellering, estimering av klima- og miljøavtrykk og bildeanalyse.
– Vi ser alltid etter fremoverlente partnere som Drifti når vi gjør samarbeidsprosjekter. Drifti har teknologien og teamet til å utgjøre en forskjell, sier sjefsforsker Arnt-Børre Salberg hos NR, før han legger til:
– Arbeidet vi skal utføre sammen inkluderer ikke bare muligheten for å velge klima- og miljøvennlige materialer, men også en helhetlig oversikt over klimautslipp relatert til materialvalg før og under prosjektgjennomføringen. Det blir en helt avgjørende teknologi.
Strømme-Svendsen skal lede prosjektet og sier at hovedmålet er å lansere flere verdiskapende AI-moduler i Drifti-plattformen. Hensikten er å hjelpe håndverkere med å minimere administrativt arbeid samt bidra til det grønne skiftet gjennom å redusere klima og miljøavtrykk i prosjekter. Han uttaler videre:
– Det er gjennomført i underkant av 200 000 oppdrag i Drifti frem til nå, og vi vet at de aller fleste prosjekter som gjennomføres har et potensial til å være mer miljøvennlige.
Løsningen vil også gi stort potensial for tidsbesparelser hevder Strømme-Svendsen:
– Kalkulering av prosjekter tar ofte flere timer. Gjennom å effektivisere kalkulasjonsprosessen samtidig som vi øker datakvaliteten med maskinlæring, vil håndverkerne kunne spare mange timer i administrasjon per prosjekt.
Drifti har de siste årene opplevd stor respons i det norske markedet. Lykkes selskapet med det planlagte prosjektet, er det betimelig å anta at prosjektet vil hjelpe næringslivet med å møte betydelige reduksjonsmål for avfall med høyt klimaavtrykk innen 2030. Byggebransjen er en av bransjene som er mest utsatt.
– Vi har globale ambisjoner om å være en ledende aktør innenfor digitalisering av bygg- og anleggsbransjen og ønsker å være en av de første som tar i bruk denne typen teknologi, sier Knut Magnus Aasli, daglig leder i Drifti.
Det forventede utfallet av innovasjonsprosjektet strekker seg utover Drifti sin posisjon som en ledende aktør i tech-scaleup-miljøet, sier Aasli:
– Prosjektet forventes å bidra til bærekraftig praksis innenfor håndverksnæringen. Prosjektet vil ikke bare hjelpe næringslivet med å møte betydelige reduksjonsmål for avfall med høyt klimaavtrykk innen 2030, men vil også øke innsikten i når, hva, hvor, og hvorfor materiell kjøpes, samt forståelsen bak salget av klima- og miljøvennlig materiell.
For Drifti innebærer tildelingen muligheten til å videreutvikle neste generasjons digitale plattform for håndverkere. Med milliontildelingen skal de også ut på kapitaljakt og hente investorer til neste kapittel.
– Vi har i disse dager konstruktive dialoger med flere aktører som kan være partnere for neste kapittel av Drifti. Prosjektet er ambisiøst og globalt og krever finansiering, avslutter Aasli.
Kontinuerlig lastes det opp data fra hundrevis av sensorer i kontorlokalene til Bane NOR. Capgemini bistår med å presentere sensordata fra dataplattformen til BLDNG.ai. Dataene analyseres og videresendes i sanntid til presentasjonslaget som Capgemini har bistått Bane NOR med å utvikle. Sammen med historiske data fra dataplattformen til BLDNG.ai gir dette et bedre beslutningsgrunnlag som sikrer optimal utnyttelse av kontorfasilitetene.
– Vi er lidenskapelig opptatt av bærekraft. Ikke bare jobber vi hele tiden for at flere skal velge tog, men vi ønsker også å gi våre ansatte en best mulig kontorhverdag. Proptech-løsningen fra BLDNG.ai optimaliserer bruken av våre lokaler, og gjør det enklere å ta de riktige beslutningene, sier Morten Stray Floberghagen, direktør for Jernbaneeiendom i Bane NOR.
– Vår rolle har vært å presentere data på en god måte fra alle byggsensorene hos Bane NOR, både i sanntid og for historisk analyse. Eiendomsforvalteren kan nå ta mer datadrevne beslutninger for optimal utnyttelse av etasjer og møterom. Løsningen gjør det enklere å sikre bærekraftig drift av bygget, sier Håkon Lenschow, sjefskonsulent i Capgemini.
– Bane NOR har forstått at et grønt skifte også krever et digitalt skifte. Prop tech-løsningen vår forenkler eiendomsdriften og optimaliserer arealer. Hver dag er vi med å skape bærekraftig vekst. Det er vi stolte av, sier Steffan Thorvaldsen, CEO i BLDNG.ai.
– Smarte bygg er også grønnere, og bidrar til at vi kan nå både bærekraftsmål og organisasjonens forretningsmål. Det handler rett og slett om en mer effektiv og proaktiv drift av våre bygg, sier Morten Stray Floberghagen i Bane NOR.
Selskapet har montert egne skjermer for sanntidsrapportering i alle etasjer på deres hovedkontor i Oslo som viser utnyttelse av etasjer og møterom. Dette har gjort det lettere å finne ledige møterom, og gir ansatte en enklere jobbhverdag.
Bane NOR Eiendom startet allerede i 2019 sin reise med å gjøre sine bygg smartere. Erfaringene så langt på hovedkontoret i Oslo har gitt besparelser i millionklassen – og lavere klimaavtrykk.
Sensorer i mer enn 200 rom, soner og etasjer samler inn data om bruken av lokalene. Det har gjort det mulig å samlokalisere to enheter i Oslo. I neste fase vil Bane NOR vurdere å utvide løsningen til også å hente inn data på luftkvalitet og temperatur. Det vil gjøre det mulig å optimalisere inneklima og samtidig spare strøm.
Sensorer fra BLDNG.ai samler inn informasjon om bygg og kontorfasiliteter. Alt av data sendes til BLDNGs dataplattform, der de blir sammenstilt og analysert for å skape et bedre beslutningsgrunnlag for effektiv drift av kontorene. Dataene sendes deretter til Bane NORs datavarehus, som Capgemini er med og utvikler.
Takket være sensordata fra BLDNG.ai vet Bane NOR nøyaktig hvor mange kontorplasser de trenger i Oslo. Det har allerede resultert i at de har kunne slå sammen to kontorer. I tillegg vet de hvor mange som pleier å være i de ulike etasjene og kan optimalisere bygget slik at de får en mest mulig jevn belastning. Resultatet er både redusert klimaavtrykk og sparte penger.
Løsningen gir innsikt i bruken av bygg og skaper gode opplevelser for brukere. Samtidig er det store gevinster å hente for leietagere og byggeiere. Bane NOR er i gang med å utvide løsningen i Oslo. Neste lokasjon er Bergen, og i løpet av 2024 vurderes ytterligere utvidelse til Hamar og Trondheim.
– Vi skal bli blant de beste eiendomsselskapene i Norge på drift og forvaltning av eiendommene våre, sier direktør jernbaneeiendom, Morten Stray Floberghagen, og han fortsetter:
– Samarbeidet mellom BLDNG.ai, CAP og dyktige nøkkelpersoner i Bane NOR ser vi allerede nå gir oss store gevinster. Dette samarbeidet blir viktig i årene fremover for at vi i Bane NOR skal nå både våre bærekraftsmål og organisasjonens forretningsmål om en mer effektiv og proaktiv drift av våre bygg.
Sammen med Akershus Energi, skal OBOS bygge et større bygg sentralt i Lillestrøm som skal fylles med kunnskapsarbeidsplasser sentrert rundt energi. Blant annet skal hovedkontoret til Akershus Energi flytte inn her. Ambisjonen er å skape et kunnskapsmiljø med teknologi- og energibedrifter samlokalisert under samme tak.
– I henhold til intensjonsavtalen med Lillestrøm kommune skal 25 prosent av leietakerne komme fra energi- og teknologivirksomheter. 50 prosent av bruttoareal skal være utleid til bedrifter med dokumentert fokus på et eller flere av FNs bærekraftsmål, sier Erik Lindseth som er innkjøpssjef i Akershus Energi AS.
– Samarbeid er den nye oljen, sier Graff-Kallevåg og ler litt før han utdyper spøken sin:
– Én pluss én er mer enn to når det gjelder kunnskapsbedrifter. Vår ambisjon for Energihuset er å samle et miljø for teknologibedrifter innen energi. Det å skape et miljø her, på tvers av selskapsstrukturene, gir merverdi. Det er også med samarbeid i tankene vi har endret navnet på huben fra Energihuset til Enervi. Det nye navnet spiller på fellesskapet som vi ønsker skal prege bedriftene som skal være med i bygget, og at det oppnås bedre resultater når vi trekker lasset sammen. Det blir en vinn-vinn situasjon for bedriftene som flytter inn, sier Graff-Kallevåg.
Lindseth har tidligere uttalt at dette skal være et bygg med ny teknologi, som tar i bruk de beste energiløsningene. Hva slags teknologiløsninger som skal inn i dette bygget, er imidlertid ikke valgt ennå. Det er det en grunn til.
– Utviklingen innen teknologi går kjapt. Vår ambisjon er å starte selve byggingen rundt årsskiftet 2024–25. Vi vil derfor vente med å velge teknologiske løsninger så tett opp mot byggestart som mulig, slik at vi får det som er mest up to date, forklarer Graff-Kallevåg fra OBOS som skal realisere prosjektet.
Akershus Energi har drøye hundre års erfaring med å produsere vannkraft, og med å produsere fjernvarme siden 2005. Nå satser selskapet på flere former for fornybar energi.
Bygget som skal huse deres framtidige hovedkontor kan bli testarena for lokal energiproduksjon. For her planlegges det både for fjernvarme, batterilagring og solceller på fasader og tak.
Lillestrøm er en by i vekst. Jernbanestasjonen er et travelt knutepunkt for alle som pendler ut av kommunen, enten sørover inn til Oslo, eller nordover til hovedflyplassen på Gardermoen. Ved å legge til rette for flere arbeidsplasser i sentrum av Lillestrøm, kan det demme opp for utpendlingen. Samtidig vil mange flere arbeidsplasser bidra til mer byliv i Lillestrøms gater.
– Energihuset er en del av en by i rivende utvikling, og knytter seg til Lillestrøms næringslivsstrategi. Her skapes det nye arbeids- og møteplasser i byen. I tillegg legges det opp til attraktive byboliger og levende bofelleskap på området, sier arkitekt Maja Egge Šipuš fra arkitektkontoret Transborders Studio som har fulgt prosjektet siden våren 2021.
Šipuš synes det er vanskelig å trekke fram enkeltløsninger som gjør at dette bygget skal kunne kalle seg bærekraftig.
– Det er summen av løsninger som skaper et bærekraftig bygg. For Energihuset er det flere moment som spiller inn: Bygningene i seg selv, kulturminnene, landskapet, naturen, byrommene og funksjonene. Sammen skaper det en bærekraftig helhet, sier arkitekten.
Energihuset, nå Enervi, blir det første kandidatprosjektet innen FutureBuilt i Lillestrøm. Det skal sertifiseres i henhold til BREEAM Excellent med mål om å bli det mest bærekraftige bygget i Lillestrøm. Fotavtrykk skal reduseres ved at det blir arealeffektivt med utstrakt deling av areal mellom de ulike leietakerne. På grunn av sentral plassering, nær kollektivknutepunkt, og at det er enkelt for mange å komme til jobb på sykkel eller til fots, får det ingen parkeringsplasser, med unntak av noen HC-parkeringsplasser for forflytningshemmede.
Med et areal på 11–12 000 kvadratmeter, blir det plass til rundt 800 kontorarbeidsplasser. Samtidig skal eldre verneverdige bygg som står på tomten i dag, bevares.
– Vi ser på løsninger for å integrere dem funksjonsmessig, sier Graff-Kallevåg.
Håpet er førstegangsbehandling av reguleringsplanen i løpet av i år og byggestart en gang i 2024/25. Graff-Kallevåg ser for seg to års byggetid.
– Vi beregner innflytting i 2026-27, sier han.
– Vi klarer ikke nå bærekraftsmålene uten digitalisering. Vi må jobbe smartere, ha oversikt og være i forkant. Tidligere har vi sett tilbake, nå må vi se fremover, ha dataene tilgjengelig og vite hva kommer i hele verdikjeden. Da er vi avhengig av hjelp fra teknologien, sier Cecilie Nødtvedt, som er leder bærekraft i JM Norge, en av Nordens ledende utviklere av boliger og boligområder.
Cecilie Nødtvedt. Foto: Charlotte Sverdrup
JM Norge har i fem år svanemerket absolutt alle bygg de har satt opp. Det er et tid- og ressurskrevende arbeid, som vil bli mye lettere når det utvikles nye, digitale løsninger.
– Ta for eksempel kontrollen av produkter som kommer inn på byggeplass. I dag kommer informasjonen inn via mange kanaler. Vi får ordresedler, pakksedler, informasjon på e-post og telefon. Hadde alt blitt skannet og automatisk gått inn i et registreringssystem, ville det spart oss både tid og penger. Men det finnes ingen felles standard for dette i bransjen, sier Nødtvedt.
– Hvem skal ta ansvar for å sikre dette?
– Når ting koster penger å utvikle eller endre, må det ofte stilles krav for å få det innført. Da må noen kreve det, og her har myndighetene et ansvar. Nå er det et EU-regelverk på vei – Det digitale produktpasset – som handler om sporbarhet på alle produkter. Utfordringen når det kommer noe fra EU, er at det ikke nødvendigvis passer oss i Norge optimalt. Derfor må også vi i bransjen ta ansvar og utvikle nye digitale metoder som gjør boligbygging mer kostnadseffektiv og bærekraftig. Så kan vi presentere dem for myndighetene, sier Nødtvedt.
Nye, digitale verktøy kan presentere gode løsninger isolert sett, men ikke nødvendigvis fungere godt nok fordi de ikke snakker med andre digitale verktøy. Det gir en enorm frustrasjon, påpeker Nødtvedt.
– Det er en jungel av systemer, og bransjen har fortsatt mye PDF, e-post, ulike verktøy og programmer. Den yngre garde har ikke tålmodighet til å jobbe med gammeldagse løsninger, når de vet at ting kunne vært løst på et nanosekund. Det gjør at bransjen kan miste verdifull kompetanse, sier hun.
Målet er å ombruke, gjenbruke og redusere forbruket i størst mulig grad for å sikre sirkulær boligbygging. Nødtvedt mener myndighetene er nødt til å finne løsninger som sikrer at informasjonen er tilgjengelig for fremtiden.
– Vi lager en digital loggbok når vi svanemerker byggene våre, men hvordan skal vi sikre at den, med tilhørende dokumentasjon, er tilgjengelig om 100 år, slik at bygget kan ombrukes? Her må myndighetene komme på banen og innføre et sentralt register der all informasjonen er tilgjengelig, sier Nødtvedt.
Administrerende direktør i Peab Eiendomsutvikling AS, Jannicke Mansika-Aanstad er enig i at digitalisering og bruken av digitale verktøy har en essensiell funksjon når det kommer til bærekraftig boligbygging.
– Digitalisering gjør at vi kan være effektive slik at vårt fotavtrykk kan reduseres, vi kan raffinere og forbedre prosessene av selve byggingen, men også foreta bedre standardvalg når det kommer til eksempelvis tilvalg, sier Mansika-Aanstad.
Peab Eiendomsutvikling har utviklet det digitale verktøyet Bygr, nå Rubus, som de også planlegger å fortsette på. I tillegg har de implementert et nytt CRM (customer relationship management)-system for bedre kundeopplevelser, og de tar i bruk ulike markedsføringsverktøy som øker forutsetningene for å produsere enkle ting selv.
– Som hos alle andre har Teams blitt et essensielt verktøy for oss, og det har trolig redusert vår reisevirksomhet en hel del under og etter pandemien, sier hun.
– Foregår det nok innovasjon innen digitalisering, og går utviklingen i riktig tempo?
– Vi mener det går fort nok, og kanskje noen ganger for fort. Det er ikke nødvendigvis tempoet som er problemet, men at det utvikles mye samtidig. Det kan være vanskelig å orientere seg og se hvilken verdi de ulike verktøyene kan skape. Dermed blir vår egen, interne digitale kompetanse blir vel så viktig som utviklingen «der ute». Det er en av årsakene til at vi har ansatt en dedikert ressurs som blant annet har ansvaret for digitaliseringen av kundereisen vår, sier Mansika-Aanstad.
Både bransjen og myndighetene må bidra til den gode, digitale utviklingen som gir bærekraftig og sirkulær boligbygging, mener hun.
– Bransjen må sette standarden ved å være tydelig på hvor digitalisering kan utgjøre en relevant forskjell, og så må myndighetene gjøre sin del i form av regulering og lovgivning slik at digitalisering kan gjøres på en fornuftig og etisk forsvarlig måte, sier Mansika-Aanstad.
Gjennom miljøselskapet Ragn-Sells AS og teknologiselskapet Sensorita er dette et av de første byggeprosjekter i Norge der en løsning for nivåmåling i åpne containere testes ut i full drift. Tidligere har løsningen kun blitt testet i kontrollerte miljøer, med gode tilbakemeldinger.
Tilbake i 2020 kom Jon Lille-Schulstad og Andreas Brønmo fra Ragn-Sells i kontakt med gründer Ulrikke Lien og hennes selskap Sensorita, en Oslo-basert leverandør av sensorer og programvare til avfallsbransjen. Ragn-Sells hadde et behov om å kunne måle fyllingsgrad i åpne containere på byggeplasser.
Ulrikke Lien tok utfordringen, og sammen med sine folk utviklet de sensorer som var til dette formålet. Det som gjør Sensorita sin teknologi unik, er at den ved hjelp av radarbilder og maskinlæring kan identifisere fyllingsnivået i store åpne avfallskontainere. Dette gjør det mulig for Ragn-Sells å kunne automatisere bestillingen av tømming og bytte av containere, samt lokalisere utstyret.
På byggeplasser, der effektiv avfallshåndtering er avgjørende for et vellykket prosjekt, kan dette spare opp til en hel arbeidsdag hver uke. I dag brukes mye tid på å overvåke fyllingsnivå og å bestille tømminger av containere. Kyrre Sletteberg som er Driftsleder i AF Gruppen sier det er spennende å være med på testing av ny teknologi. Han ser for seg at det kan frigjøre tid som går til overvåking og bestillinger.
Ved å utnytte teknologien til Sensorita samles det inn nye innsikter som bidrar til at Ragn-Sells kan tilby helt nye tjenester i markedet. Ragn-Sells kan nå snakke om kapasitet til kunder istedenfor bare en container som kan fylles. Ved å redusere andelen overfylte containere bidrar det til mer effektive, tryggere anleggsplasser og mindre feilsortering, noe som er bra for alle parter. For Oslobygg er det viktig å kunne sammenligne data og informasjon på tvers av byggeprosjektene. I tillegg er dette miljøvennlig i den forstand at man heller ikke henter halvfulle containere og unngår unødvendig transport.
– Vi er svært glade for å kunne bidra med vår avanserte teknologi til et viktig prosjekt som Tøyenbadet. Ved å automatisere avfallshåndteringen kan vi bidra til å øke effektiviteten og å redusere kostnadene for byggeprosjektet. Vi ser frem til å fortsette og å utvide samarbeidet med Ragn-Sells innenfor avfallshåndtering, sier Ulrikke Lien, gründer og daglig leder i Sensorita.
Digitaliseringsansvarlig i Ragn-Sells, Andreas Brønmo istemmer:
– Samarbeidet med Sensorita passer perfekt med vår målsetning om å tilby innovative avfallshåndteringsløsninger. Vi ser en stor mulighet til å øke kundenytte og å spare tid hos våre kunder ved å automatisere bestillingsprosessen rundt avfallshåndtering. Samtidig ser vi at dette kan redusere mengden overfylte containere, som igjen bidrar til bedre sortering og redusert HMS-risiko på kundens arbeidsplasser og for våre sjåfører.
– Videreutvikling av løsningen kan bidra til at vi sikrer renere materialer, og etter hvert utvikler nye tjenester til markedet, det må vi om vi skal over til et mer sirkulært samfunn, avslutter Brønmo.
Bergensgruppen har nylig inngått et samarbeid med Adaptic, et teknologiselskap som digitaliserer manuelle prosesser i eiendomsbransjen. Selskapet har utspring fra Kokstad og får stadig flere lokale og nasjonale eiendomsaktører på kundelisten.
Enkelt forklart samler Adaptic inn data om energi- og vannforbruk og avfall i næringsbygg. Forbruksdataene overvåkes digitalt slik at systemet automatisk oppdager energityver og andre driftsavvik. Videre kan rapporteringsbehovene digitaliseres, og man sikrer en helt rettferdig og automatisk fordeling av energikostnadene til leietakerne. Teknologien er nylig tatt i bruk i Kokstadflaten 19a og b i form av en utbedret strømmålerstruktur som samhandler med Adaptics programvare.
– I mange næringsbygg er det utfordrende å skille leietakernes strømforbruk og ofte betaler de for mye eller for lite. Nå kan vi til enhver tid dokumentere den enkeltes energiforbruk slik at alle betaler for reelt forbruk og riktig andel av felleskostnadene, forteller Thomas Taklo, daglig ledere i Bergensgruppen.
Teknologien bidrar også til å redusere leiekostnadene, ifølge Taklo.
– Nå får vi varsler ved overforbruk av energi og kan gjøre tiltak raskt, eksempelvis hvis ventilasjonsanlegget feilaktig går for fullt når det ikke er folk i byggene. Dette bidrar til lavere strømforbruk og følgelig mindre CO2-utslipp, forklarer han.
Bergensgruppen ser allerede positive effekter og både strømforbruket og nettleien er redusert med ti prosent.
Kokstadflaten 19b er et kontor/lager/logistikkbygg på 2100 kvm og har 30 parkeringsplasser. Nabobygget Kokstadflaten 19a er et totalrehabilitert kombinasjonsbygg på tre etasjer for lager, butikk og kontor. Byggene har sentral beliggenhet på Kokstad, som er bergenregionens største næringsområde, og umiddelbar nærhet til bybanestopp. Det er fortsatt noen ledige arealer for leie i byggene.
– Det er gledelig at nok en eiendomsaktør ser fordelene med vår digitaliseringsteknologi. Den er allerede i bruk i flere av byggene til WCI og Odfjell Eiendom på Kokstad og vi opplever at eiendomsaktørene her er veldig opptatt av det grønne skiftet, og at de ønsker å ligge foran på digitalisering, sier Mathias Pedersen, leder for forretningsutvikling i Adaptic.
– SINTEF har en sterk merkevare, og oppleves som en svært attraktiv arbeidsgiver og en viktig samarbeidspartner for kunder og myndigheter. Til tross for den sterke samfunnsposisjonen ser vi behov for en tettere dialog for å sikre at forskningen treffer strategiske kundebehov, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv og utdyper:
– Vi befinner oss i en tid med stort fokus på digital teknologi og taktskifte, og der økonomisk press har ført til endringer i rammebetingelser som utfordrer vår posisjon. Derfor har vi besluttet å jobbe mer målrettet med vårt marked og våre kunder som vi mener trenger et sterkt forskningsinstitutt for å lykkes med den grønne, digitale og sirkulære omstillingen, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Til å lede dette viktige arbeidet har hun utpekt konserndirektør og instituttleder for SINTEF Digital, Morten Dalsmo. Han har ledet SINTEF Digital i syv år, og bringer med seg betydelig erfaring og innsikt i organisasjonens virksomhet. Han vil forsterke den strategiske kundedialogen og samarbeidet med eksisterende og potensielle nye nøkkelkunder.
– Mortens omfattende erfaring innen salg og strategisk kundedialog har vært avgjørende for vårt valg om å satse på denne rollen. Hensikten er å styrke vår evne til en koordinert strategisk kundedialog som skal bidra til målet om samskaping med kunder og koble deres behov til forskningsfronten, som er sentralt i SINTEFs målbilde, forklarer konsernsjefen.
– Jeg er svært motivert for å ta fatt på dette arbeidet og gleder meg til å tre inn i denne nye stillingen. Arbeid med kunder og marked ligger mitt hjerte nær, og med SINTEFs sterke merkevare er det er stort potensiale, sier Dalsmo.
Morten Dalsmo går over i den nye rollen 1. desember. Samtidig vil stillingen som konserndirektør og instituttleder for SINTEF Digital bli lyst ut. Forskningssjef Trond Runar Hagen er konstituert direktør til stillingen besettes permanent.
Disse strategiske endringene markerer SINTEFs dedikasjon til å styrke kundekontakten og sikre en enda mer effektiv og målrettet tilnærming i møte med dagens komplekse forsknings- og teknologilandskap. SINTEF ser frem til å fortsette å lede an i innovasjon og banebrytende løsninger for å møte samfunnets utfordringer.
SE BLADARKIV