Kontinuerlig lastes det opp data fra hundrevis av sensorer i kontorlokalene til Bane NOR. Capgemini bistår med å presentere sensordata fra dataplattformen til BLDNG.ai. Dataene analyseres og videresendes i sanntid til presentasjonslaget som Capgemini har bistått Bane NOR med å utvikle. Sammen med historiske data fra dataplattformen til BLDNG.ai gir dette et bedre beslutningsgrunnlag som sikrer optimal utnyttelse av kontorfasilitetene.

– Vi er lidenskapelig opptatt av bærekraft. Ikke bare jobber vi hele tiden for at flere skal velge tog, men vi ønsker også å gi våre ansatte en best mulig kontorhverdag. Proptech-løsningen fra BLDNG.ai optimaliserer bruken av våre lokaler, og gjør det enklere å ta de riktige beslutningene, sier Morten Stray Floberghagen, direktør for Jernbaneeiendom i Bane NOR.

– Vår rolle har vært å presentere data på en god måte fra alle byggsensorene hos Bane NOR, både i sanntid og for historisk analyse. Eiendomsforvalteren kan nå ta mer datadrevne beslutninger for optimal utnyttelse av etasjer og møterom. Løsningen gjør det enklere å sikre bærekraftig drift av bygget, sier Håkon Lenschow, sjefskonsulent i Capgemini.

– Bane NOR har forstått at et grønt skifte også krever et digitalt skifte. Prop tech-løsningen vår forenkler eiendomsdriften og optimaliserer arealer. Hver dag er vi med å skape bærekraftig vekst. Det er vi stolte av, sier Steffan Thorvaldsen, CEO i BLDNG.ai.

– Smarte bygg er også grønnere, og bidrar til at vi kan nå både bærekraftsmål og organisasjonens forretningsmål. Det handler rett og slett om en mer effektiv og proaktiv drift av våre bygg, sier Morten Stray Floberghagen i Bane NOR.

Selskapet har montert egne skjermer for sanntidsrapportering i alle etasjer på deres hovedkontor i Oslo som viser utnyttelse av etasjer og møterom. Dette har gjort det lettere å finne ledige møterom, og gir ansatte en enklere jobbhverdag.

Utsikt til innsikt

Bane NOR Eiendom startet allerede i 2019 sin reise med å gjøre sine bygg smartere. Erfaringene så langt på hovedkontoret i Oslo har gitt besparelser i millionklassen – og lavere klimaavtrykk.

Sensorer i mer enn 200 rom, soner og etasjer samler inn data om bruken av lokalene. Det har gjort det mulig å samlokalisere to enheter i Oslo. I neste fase vil Bane NOR vurdere å utvide løsningen til også å hente inn data på luftkvalitet og temperatur. Det vil gjøre det mulig å optimalisere inneklima og samtidig spare strøm.

Samfunnsnyttig oppdrag

Sensorer fra BLDNG.ai samler inn informasjon om bygg og kontorfasiliteter. Alt av data sendes til BLDNGs dataplattform, der de blir sammenstilt og analysert for å skape et bedre beslutningsgrunnlag for effektiv drift av kontorene. Dataene sendes deretter til Bane NORs datavarehus, som Capgemini er med og utvikler.

Intelligente bygg

Takket være sensordata fra BLDNG.ai vet Bane NOR nøyaktig hvor mange kontorplasser de trenger i Oslo. Det har allerede resultert i at de har kunne slå sammen to kontorer. I tillegg vet de hvor mange som pleier å være i de ulike etasjene og kan optimalisere bygget slik at de får en mest mulig jevn belastning. Resultatet er både redusert klimaavtrykk og sparte penger.

Løsningen gir innsikt i bruken av bygg og skaper gode opplevelser for brukere. Samtidig er det store gevinster å hente for leietagere og byggeiere. Bane NOR er i gang med å utvide løsningen i Oslo. Neste lokasjon er Bergen, og i løpet av 2024 vurderes ytterligere utvidelse til Hamar og Trondheim.

– Vi skal bli blant de beste eiendomsselskapene i Norge på drift og forvaltning av eiendommene våre, sier direktør jernbaneeiendom, Morten Stray Floberghagen, og han fortsetter:

– Samarbeidet mellom BLDNG.ai, CAP og dyktige nøkkelpersoner i Bane NOR ser vi allerede nå gir oss store gevinster. Dette samarbeidet blir viktig i årene fremover for at vi i Bane NOR skal nå både våre bærekraftsmål og organisasjonens forretningsmål om en mer effektiv og proaktiv drift av våre bygg.

Sammen med Akershus Energi, skal OBOS bygge et større bygg sentralt i Lillestrøm som skal fylles med kunnskapsarbeidsplasser sentrert rundt energi. Blant annet skal hovedkontoret til Akershus Energi flytte inn her. Ambisjonen er å skape et kunnskapsmiljø med teknologi- og energibedrifter samlokalisert under samme tak.

– I henhold til intensjonsavtalen med Lillestrøm kommune skal 25 prosent av leietakerne komme fra energi- og teknologivirksomheter. 50 prosent av bruttoareal skal være utleid til bedrifter med dokumentert fokus på et eller flere av FNs bærekraftsmål, sier Erik Lindseth som er innkjøpssjef i Akershus Energi AS.

– Samarbeid er den nye oljen, sier Graff-Kallevåg og ler litt før han utdyper spøken sin:

– Én pluss én er mer enn to når det gjelder kunnskapsbedrifter. Vår ambisjon for Energihuset er å samle et miljø for teknologibedrifter innen energi. Det å skape et miljø her, på tvers av selskapsstrukturene, gir merverdi. Det er også med samarbeid i tankene vi har endret navnet på huben fra Energihuset til Enervi. Det nye navnet spiller på fellesskapet som vi ønsker skal prege bedriftene som skal være med i bygget, og at det oppnås bedre resultater når vi trekker lasset sammen. Det blir en vinn-vinn situasjon for bedriftene som flytter inn, sier Graff-Kallevåg.

Venter med å velge teknologi

Lindseth har tidligere uttalt at dette skal være et bygg med ny teknologi, som tar i bruk de beste energiløsningene. Hva slags teknologiløsninger som skal inn i dette bygget, er imidlertid ikke valgt ennå. Det er det en grunn til.

– Utviklingen innen teknologi går kjapt. Vår ambisjon er å starte selve byggingen rundt årsskiftet 2024–25. Vi vil derfor vente med å velge teknologiske løsninger så tett opp mot byggestart som mulig, slik at vi får det som er mest up to date, forklarer Graff-Kallevåg fra OBOS som skal realisere prosjektet.

Lokalprodusert energi

Akershus Energi har drøye hundre års erfaring med å produsere vannkraft, og med å produsere fjernvarme siden 2005. Nå satser selskapet på flere former for fornybar energi.

Bygget som skal huse deres framtidige hovedkontor kan bli testarena for lokal energiproduksjon. For her planlegges det både for fjernvarme, batterilagring og solceller på fasader og tak.

Et viktig byutviklingsprosjekt

Lillestrøm er en by i vekst. Jernbanestasjonen er et travelt knutepunkt for alle som pendler ut av kommunen, enten sørover inn til Oslo, eller nordover til hovedflyplassen på Gardermoen. Ved å legge til rette for flere arbeidsplasser i sentrum av Lillestrøm, kan det demme opp for utpendlingen. Samtidig vil mange flere arbeidsplasser bidra til mer byliv i Lillestrøms gater.

– Energihuset er en del av en by i rivende utvikling, og knytter seg til Lillestrøms næringslivsstrategi. Her skapes det nye arbeids- og møteplasser i byen. I tillegg legges det opp til attraktive byboliger og levende bofelleskap på området, sier arkitekt Maja Egge Šipuš fra arkitektkontoret Transborders Studio som har fulgt prosjektet siden våren 2021.

Sambruk av areal

Šipuš synes det er vanskelig å trekke fram enkeltløsninger som gjør at dette bygget skal kunne kalle seg bærekraftig.

– Det er summen av løsninger som skaper et bærekraftig bygg. For Energihuset er det flere moment som spiller inn: Bygningene i seg selv, kulturminnene, landskapet, naturen, byrommene og funksjonene. Sammen skaper det en bærekraftig helhet, sier arkitekten.

Energihuset, nå Enervi, blir det første kandidatprosjektet innen FutureBuilt i Lillestrøm. Det skal sertifiseres i henhold til BREEAM Excellent med mål om å bli det mest bærekraftige bygget i Lillestrøm. Fotavtrykk skal reduseres ved at det blir arealeffektivt med utstrakt deling av areal mellom de ulike leietakerne. På grunn av sentral plassering, nær kollektivknutepunkt, og at det er enkelt for mange å komme til jobb på sykkel eller til fots, får det ingen parkeringsplasser, med unntak av noen HC-parkeringsplasser for forflytningshemmede.

Med et areal på 11–12 000 kvadratmeter, blir det plass til rundt 800 kontorarbeidsplasser. Samtidig skal eldre verneverdige bygg som står på tomten i dag, bevares.

– Vi ser på løsninger for å integrere dem funksjonsmessig, sier Graff-Kallevåg.

Innflytting i 2024 eller 2025

Håpet er førstegangsbehandling av reguleringsplanen i løpet av i år og byggestart en gang i 2024/25. Graff-Kallevåg ser for seg to års byggetid.

– Vi beregner innflytting i 2026-27, sier han.

– Vi klarer ikke nå bærekraftsmålene uten digitalisering. Vi må jobbe smartere, ha oversikt og være i forkant. Tidligere har vi sett tilbake, nå må vi se fremover, ha dataene tilgjengelig og vite hva kommer i hele verdikjeden. Da er vi avhengig av hjelp fra teknologien, sier Cecilie Nødtvedt, som er leder bærekraft i JM Norge, en av Nordens ledende utviklere av boliger og boligområder.

JM Norge har i fem år svanemerket absolutt alle bygg de har satt opp. Det er et tid- og ressurskrevende arbeid, som vil bli mye lettere når det utvikles nye, digitale løsninger.

– Ta for eksempel kontrollen av produkter som kommer inn på byggeplass. I dag kommer informasjonen inn via mange kanaler. Vi får ordresedler, pakksedler, informasjon på e-post og telefon. Hadde alt blitt skannet og automatisk gått inn i et registreringssystem, ville det spart oss både tid og penger. Men det finnes ingen felles standard for dette i bransjen, sier Nødtvedt.

– Hvem skal ta ansvar for å sikre dette?

– Når ting koster penger å utvikle eller endre, må det ofte stilles krav for å få det innført. Da må noen kreve det, og her har myndighetene et ansvar. Nå er det et EU-regelverk på vei – Det digitale produktpasset – som handler om sporbarhet på alle produkter. Utfordringen når det kommer noe fra EU, er at det ikke nødvendigvis passer oss i Norge optimalt. Derfor må også vi i bransjen ta ansvar og utvikle nye digitale metoder som gjør boligbygging mer kostnadseffektiv og bærekraftig. Så kan vi presentere dem for myndighetene, sier Nødtvedt.

Digital loggbok

Nye, digitale verktøy kan presentere gode løsninger isolert sett, men ikke nødvendigvis fungere godt nok fordi de ikke snakker med andre digitale verktøy. Det gir en enorm frustrasjon, påpeker Nødtvedt.

– Det er en jungel av systemer, og bransjen har fortsatt mye PDF, e-post, ulike verktøy og programmer. Den yngre garde har ikke tålmodighet til å jobbe med gammeldagse løsninger, når de vet at ting kunne vært løst på et nanosekund. Det gjør at bransjen kan miste verdifull kompetanse, sier hun.

Målet er å ombruke, gjenbruke og redusere forbruket i størst mulig grad for å sikre sirkulær boligbygging. Nødtvedt mener myndighetene er nødt til å finne løsninger som sikrer at informasjonen er tilgjengelig for fremtiden.

– Vi lager en digital loggbok når vi svanemerker byggene våre, men hvordan skal vi sikre at den, med tilhørende dokumentasjon, er tilgjengelig om 100 år, slik at bygget kan ombrukes? Her må myndighetene komme på banen og innføre et sentralt register der all informasjonen er tilgjengelig, sier Nødtvedt.

– Utvikles mye samtidig

Administrerende direktør i Peab Eiendomsutvikling AS, Jannicke Mansika-Aanstad er enig i at digitalisering og bruken av digitale verktøy har en essensiell funksjon når det kommer til bærekraftig boligbygging.

– Digitalisering gjør at vi kan være effektive slik at vårt fotavtrykk kan reduseres, vi kan raffinere og forbedre prosessene av selve byggingen, men også foreta bedre standardvalg når det kommer til eksempelvis tilvalg, sier Mansika-Aanstad.

Peab Eiendomsutvikling har utviklet det digitale verktøyet Bygr, nå Rubus, som de også planlegger å fortsette på. I tillegg har de implementert et nytt CRM (customer relationship management)-system for bedre kundeopplevelser, og de tar i bruk ulike markedsføringsverktøy som øker forutsetningene for å produsere enkle ting selv.

– Som hos alle andre har Teams blitt et essensielt verktøy for oss, og det har trolig redusert vår reisevirksomhet en hel del under og etter pandemien, sier hun. 

– Foregår det nok innovasjon innen digitalisering, og går utviklingen i riktig tempo?

– Vi mener det går fort nok, og kanskje noen ganger for fort. Det er ikke nødvendigvis tempoet som er problemet, men at det utvikles mye samtidig. Det kan være vanskelig å orientere seg og se hvilken verdi de ulike verktøyene kan skape. Dermed blir vår egen, interne digitale kompetanse blir vel så viktig som utviklingen «der ute». Det er en av årsakene til at vi har ansatt en dedikert ressurs som blant annet har ansvaret for digitaliseringen av kundereisen vår, sier Mansika-Aanstad.

Både bransjen og myndighetene må bidra til den gode, digitale utviklingen som gir bærekraftig og sirkulær boligbygging, mener hun.

– Bransjen må sette standarden ved å være tydelig på hvor digitalisering kan utgjøre en relevant forskjell, og så må myndighetene gjøre sin del i form av regulering og lovgivning slik at digitalisering kan gjøres på en fornuftig og etisk forsvarlig måte, sier Mansika-Aanstad.

Gjennom miljøselskapet Ragn-Sells AS og teknologiselskapet Sensorita er dette et av de første byggeprosjekter i Norge der en løsning for nivåmåling i åpne containere testes ut i full drift. Tidligere har løsningen kun blitt testet i kontrollerte miljøer, med gode tilbakemeldinger.

Automatiske bestillinger uten manuelle kontroller

Tilbake i 2020 kom Jon Lille-Schulstad og Andreas Brønmo fra Ragn-Sells i kontakt med gründer Ulrikke Lien og hennes selskap Sensorita, en Oslo-basert leverandør av sensorer og programvare til avfallsbransjen. Ragn-Sells hadde et behov om å kunne måle fyllingsgrad i åpne containere på byggeplasser.

Ulrikke Lien tok utfordringen, og sammen med sine folk utviklet de sensorer som var til dette formålet. Det som gjør Sensorita sin teknologi unik, er at den ved hjelp av radarbilder og maskinlæring kan identifisere fyllingsnivået i store åpne avfallskontainere. Dette gjør det mulig for Ragn-Sells å kunne automatisere bestillingen av tømming og bytte av containere, samt lokalisere utstyret.

Nyttig for både miljøselskapet, entreprenøren og miljøet

På byggeplasser, der effektiv avfallshåndtering er avgjørende for et vellykket prosjekt, kan dette spare opp til en hel arbeidsdag hver uke. I dag brukes mye tid på å overvåke fyllingsnivå og å bestille tømminger av containere. Kyrre Sletteberg som er Driftsleder i AF Gruppen sier det er spennende å være med på testing av ny teknologi. Han ser for seg at det kan frigjøre tid som går til overvåking og bestillinger.

Ved å utnytte teknologien til Sensorita samles det inn nye innsikter som bidrar til at Ragn-Sells kan tilby helt nye tjenester i markedet. Ragn-Sells kan nå snakke om kapasitet til kunder istedenfor bare en container som kan fylles. Ved å redusere andelen overfylte containere bidrar det til mer effektive, tryggere anleggsplasser og mindre feilsortering, noe som er bra for alle parter. For Oslobygg er det viktig å kunne sammenligne data og informasjon på tvers av byggeprosjektene. I tillegg er dette miljøvennlig i den forstand at man heller ikke henter halvfulle containere og unngår unødvendig transport.

Godt samarbeid

– Vi er svært glade for å kunne bidra med vår avanserte teknologi til et viktig prosjekt som Tøyenbadet. Ved å automatisere avfallshåndteringen kan vi bidra til å øke effektiviteten og å redusere kostnadene for byggeprosjektet. Vi ser frem til å fortsette og å utvide samarbeidet med Ragn-Sells innenfor avfallshåndtering, sier Ulrikke Lien, gründer og daglig leder i Sensorita.

Digitaliseringsansvarlig i Ragn-Sells, Andreas Brønmo istemmer:

– Samarbeidet med Sensorita passer perfekt med vår målsetning om å tilby innovative avfallshåndteringsløsninger. Vi ser en stor mulighet til å øke kundenytte og å spare tid hos våre kunder ved å automatisere bestillingsprosessen rundt avfallshåndtering. Samtidig ser vi at dette kan redusere mengden overfylte containere, som igjen bidrar til bedre sortering og redusert HMS-risiko på kundens arbeidsplasser og for våre sjåfører.

– Videreutvikling av løsningen kan bidra til at vi sikrer renere materialer, og etter hvert utvikler nye tjenester til markedet, det må vi om vi skal over til et mer sirkulært samfunn, avslutter Brønmo.

Bergensgruppen har nylig inngått et samarbeid med Adaptic, et teknologiselskap som digitaliserer manuelle prosesser i eiendomsbransjen. Selskapet har utspring fra Kokstad og får stadig flere lokale og nasjonale eiendomsaktører på kundelisten.

Enkelt forklart samler Adaptic inn data om energi- og vannforbruk og avfall i næringsbygg. Forbruksdataene overvåkes digitalt slik at systemet automatisk oppdager energityver og andre driftsavvik. Videre kan rapporteringsbehovene digitaliseres, og man sikrer en helt rettferdig og automatisk fordeling av energikostnadene til leietakerne. Teknologien er nylig tatt i bruk i Kokstadflaten 19a og b i form av en utbedret strømmålerstruktur som samhandler med Adaptics programvare.

– I mange næringsbygg er det utfordrende å skille leietakernes strømforbruk og ofte betaler de for mye eller for lite. Nå kan vi til enhver tid dokumentere den enkeltes energiforbruk slik at alle betaler for reelt forbruk og riktig andel av felleskostnadene, forteller Thomas Taklo, daglig ledere i Bergensgruppen.

Teknologien bidrar også til å redusere leiekostnadene, ifølge Taklo.

– Nå får vi varsler ved overforbruk av energi og kan gjøre tiltak raskt, eksempelvis hvis ventilasjonsanlegget feilaktig går for fullt når det ikke er folk i byggene. Dette bidrar til lavere strømforbruk og følgelig mindre CO2-utslipp, forklarer han.

Bergensgruppen ser allerede positive effekter og både strømforbruket og nettleien er redusert med ti prosent.

Kokstadflaten 19b er et kontor/lager/logistikkbygg på 2100 kvm og har 30 parkeringsplasser. Nabobygget Kokstadflaten 19a er et totalrehabilitert kombinasjonsbygg på tre etasjer for lager, butikk og kontor. Byggene har sentral beliggenhet på Kokstad, som er bergenregionens største næringsområde, og umiddelbar nærhet til bybanestopp. Det er fortsatt noen ledige arealer for leie i byggene.

– Det er gledelig at nok en eiendomsaktør ser fordelene med vår digitaliseringsteknologi. Den er allerede i bruk i flere av byggene til WCI og Odfjell Eiendom på Kokstad og vi opplever at eiendomsaktørene her er veldig opptatt av det grønne skiftet, og at de ønsker å ligge foran på digitalisering, sier Mathias Pedersen, leder for forretningsutvikling i Adaptic.

– SINTEF har en sterk merkevare, og oppleves som en svært attraktiv arbeidsgiver og en viktig samarbeidspartner for kunder og myndigheter. Til tross for den sterke samfunnsposisjonen ser vi behov for en tettere dialog for å sikre at forskningen treffer strategiske kundebehov, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv og utdyper:

– Vi befinner oss i en tid med stort fokus på digital teknologi og taktskifte, og der økonomisk press har ført til endringer i rammebetingelser som utfordrer vår posisjon. Derfor har vi besluttet å jobbe mer målrettet med vårt marked og våre kunder som vi mener trenger et sterkt forskningsinstitutt for å lykkes med den grønne, digitale og sirkulære omstillingen, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.

Forsterker samarbeid

Til å lede dette viktige arbeidet har hun utpekt konserndirektør og instituttleder for SINTEF Digital, Morten Dalsmo. Han har ledet SINTEF Digital i syv år, og bringer med seg betydelig erfaring og innsikt i organisasjonens virksomhet. Han vil forsterke den strategiske kundedialogen og samarbeidet med eksisterende og potensielle nye nøkkelkunder.

– Mortens omfattende erfaring innen salg og strategisk kundedialog har vært avgjørende for vårt valg om å satse på denne rollen. Hensikten er å styrke vår evne til en koordinert strategisk kundedialog som skal bidra til målet om samskaping med kunder og koble deres behov til forskningsfronten, som er sentralt i SINTEFs målbilde, forklarer konsernsjefen.

– Jeg er svært motivert for å ta fatt på dette arbeidet og gleder meg til å tre inn i denne nye stillingen. Arbeid med kunder og marked ligger mitt hjerte nær, og med SINTEFs sterke merkevare er det er stort potensiale, sier Dalsmo.

Endringer i SINTEF Digital

Morten Dalsmo går over i den nye rollen 1. desember. Samtidig vil stillingen som konserndirektør og instituttleder for SINTEF Digital bli lyst ut. Forskningssjef Trond Runar Hagen er konstituert direktør til stillingen besettes permanent.

Disse strategiske endringene markerer SINTEFs dedikasjon til å styrke kundekontakten og sikre en enda mer effektiv og målrettet tilnærming i møte med dagens komplekse forsknings- og teknologilandskap. SINTEF ser frem til å fortsette å lede an i innovasjon og banebrytende løsninger for å møte samfunnets utfordringer.

Ny bølgemaskin til Skipsmodelltanken er den første og største enkeltleveransen av spesialutstyr i byggingen av Norsk havteknologisenter i Trondheim. Denne uken kom den over 10 meter brede og 30 tonn store bølgemaskinen fra Nederland på plass på Tyholt.

Den nye bølgemaskinen skal inn i Skipsmodelltanken fra 1939 som er bygget om for å gjøre plass til det nye Bassengbygget på området.

– Ny bølgemaskin i Skipsmodelltanken er nødvendig for å opprettholde NTNU og Sintefs forskning og testing på flytende konstruksjoner i havlignende omgivelser frem til Bassengbygget står ferdig og overtar disse oppgavene i 2027, sier prosjektdirektør Arild Mathisen i Statsbygg.

Den nye bølgemaskinen er utviklet av Van Halteren Technologies og fraktet sjøveien til Trondheim. Størrelsen på maskina illustrerer omfanget av vannmasser maskina skal håndtere. Design og teknologi illustrerer nødvendigheten av godt samarbeid mellom fagmiljøene i byggeprosjektet, både i Norge og Nederland.

Det er Van Halteren Technologies som designer og leverer bølgemaskinen, og fagmiljøet i NTNU/SINTEF og Statsbygg med entreprenørene har hele tiden vært med for å sikre riktig kvalitet på leveransen.

– Det må både spesialtransport, egen kran og høyt presisjonsnivå til hos alle involverte når den store bølgemaskinen skal på plass i den ombygde Skipsmodelltanken. Denne leveransen viser mye av det unike med dette byggeprosjektet. Her er det en stor andel høyspesialisert utstyr som skal på plass og ingen hyllevarer, sier prosjektdirektøren i Statsbygg.

Mer nøyaktig

Skipsmodelltanken på Tyholt har vært helt sentral i utviklingen av den moderne sjøfartsnasjonen Norge, i tillegg til utvikling av ny teknologi for havbruks- og petroleumssektoren. Med årene har det blitt testet og forbedret et stort antall skipsmodeller og modeller av offshore- og andre havkonstruksjoner.

I det nye havteknologisenterets bassenglaboratorier vil det bli testet og forsket på modeller av for eksempel vindturbiner, fiskemerder og skip. Senteret vil gi nye muligheter til å bedre overvåkning av havet, utvikling av mer bærekraftig mat, fornybar energi og klimavennlige skip.

– Med den nye bølgemaskinen blir vi i stand til å simulere og teste enda mer nøyaktig i ulikt type vær enn tidligere, både når det gjelder energieffektivitet og sjødyktighet. Vi får mer kunnskap om bølgelaster og bevegelser i ekstremvær for både skip og havkonstruksjoner i kontrollerte omgivelser. Alt dette er viktig for å ivareta sikkerhet av konstruksjon og mannskap og for å bidra til en bærekraftig utvikling av havnæringene, sier Dariusz Fathi som er forskningssjef i Sintef Ocean og som samarbeider tett med ulike aktører i havnæringene.

Norsk havteknologisenter er på cirka 45 000 kvadratmeter og erstatter det gamle Marinteknisk senter på Tyholt. Havteknologisenteret blir et nasjonalt senter med hovedsete for NTNU og SINTEFs utdanning og forskning innen havteknologi. Byggeprosjektet startet under navnet Ocean Space Centre, men endret navn til Norsk havteknologisenter i november 2022. Det nye senteret vil etter planen stå ferdig i 2028.

Det er en kjent sak at mange skybaserte løsninger tilbys via amerikansk-eide selskaper, som eksempelvis Azure, Amazon eller Google. Offentlige byggherrer i Sverige har lenge vært oppmerksomme på de potensielle utfordringene knyttet til lagring av data i utlandet, og alle som jobber med sensitive prosjektdata bør nøye vurdere sine nåværende løsninger med tanke på datasikkerhet.

I tråd med strenge svenske og europeiske standarder leverer Tribia nå sin løsning, Interaxo Project, med full drift, lagring og leveranse også fra Sverige. Vi har vår norske skyløsning og driftssenter for vår markedsledende samhandlingsløsning Interaxo, men dette svenske ikke-amerikanske alternativet sikrer ikke bare etterlevelse av lokale og europeiske reguleringer, men gir også trygghet for de svenske prosjektdataens integritet.

Tilbys også som on-prem løsning for høysikkerhets-prosjekter

Tribia har gått inn for å møte et sterkt behov i markedet, der mange offentlig byggherrer har søkt etter en sikker og pålitelig måte å kunne bruke et samhandlingsverktøy for sine sikkerhetsklassifiserte projekter. Tribia kan nå levere Interaxo Project som en on-prem løsning, som legger til rette for at offentlige byggherrer også kan samhandle effektivt i prosjekter med høy grad av sensitivitet og sikkerhet. Det er spesielt viktig for byggherrer med vann og avløpsprosjekter, forsvar, fengsler, regjeringsbygg og andre prosjekter som håndterer klassifisert informasjon.

– Vi forstår den økende bekymringen rundt datasikkerhet, spesielt i offentlige byggeprosjekter. Når vi nå lanserer vår SaaS løsning med drift og lagring også i Sverige gir vi våre kunder lokal lagring, men også trygghet for sikkerheten til sin prosjektdata. Tribia forplikter seg til å tilby prosjektløsninger som ikke bare er effektive og nyskapende, men også ivaretar sikkerheten til prosjektene vi leverer til, sier Steinar Svinø, CEO i Tribia.

Det nye selskapet skal videreutvikle en digital plattform som knytter sammen en rekke ulike kontortjenester og tekniske løsninger.

– En felles utfordring i vår bransje er liten grad av standardisering av tekniske systemer i byggene. Det gjør det vanskelig å ta i bruk og skalere nye tekniske løsninger som kan bidra til bedre kundeopplevelser, miljøtiltak eller driftsforbedringer på en kostnadseffektiv måte. Aktørene i eiendomsbransjen er derfor tjent med å jobbe sammen for å utvikle noen felles standarder, sier Sonja Horn, administrerende direktør i Entra.

Med det nyetablerte teknologiselskapet ønsker Entra, Storebrand Eiendom og Malling & Co å sette en ny standard for digitale tjenester i eiendomsbransjen. Samarbeidet er unikt i norsk sammenheng med tre ledende eiendomsselskaper som har funnet tonen med ambisjon om et felles digitalt løft. Selskapet skal videreutvikle en allerede etablert tjenesteplattform som Entra har utviklet og tatt i bruk på enkelte av sine bygg med store effektivitetsgevinster.

– Sammen med Storebrand Eiendom og Malling vil vi sikre selskapet stabil og solid kundemasse som muliggjør en betydelig satsning der vi er enige om målet, sier Horn.

Samlet har de tre eiendomsselskapene til sammen rundt 4,5 millioner kvadratmeter kontoreiendom i sine eiendomsporteføljer.

Skal gjøre kontoret mer attraktivt

Eiendomsselskapene opplever at kontorbrukerne har endret sine vaner etter pandemien. Det stiller større krav for å gjøre kontoret attraktivt for arbeidstakerne og for bedrifter som ønsker sine ansatte tilbake på arbeidsplassen. Enklere digitale brukergrensesnitt vil være viktig i denne prosessen.

–  Som en ledende eiendomsforvalter har vi stort fokus på eiendomsteknologi og innovasjon. Vi ser frem til å bidra i utviklingen av en felles digital plattform for kontoreiendommer som knytter en rekke ulike løsninger sammen. Ny teknologi gir oss mulighet til å tilby en mer sømløs og bedre kontoropplevelse for leietakere og deres ansatte, forbedre vårt forvaltningsprodukt samt forenkle vår egen administrasjon, sier Anders Berggren, administrerende direktør i Malling & Co.

Sikkerhet og personvern i høysetet

Som finanskonsern har Storebrand svært høye krav til sikkerhet og personvern. De har gjennomført betydelig due diligence av plattformen som er utviklet, og resultatet er overbevisende.

– For oss vil denne plattformen bidra til at vi kan tilby sikrere og mer transparente tjenester til våre leietakere og kontorbrukere. Når mesteparten av administrasjonen skjer i én plattform, vil det bli lettere å kontrollere at alt skjer i henhold til gjeldende GDPR-lovverk. Ved at brukerne, og tilhørende data, importeres og fjernes automatisk, erstattes flere manuelle prosesser for import av brukerdata til lignende løsninger, sier Truls Nergaard, CEO i Storebrand Eiendom.

En digital plattform for tjenester

Selskapet skal levere en digital plattform som dekker basisbehovet av digitale tjenester for moderne bruk av et kontorbygg. Funksjonene vil være egenutviklede, men der det er behov for ytterligere tjenester, vil den belage seg på tredjepartsløsninger som kobles sammen med plattformen.

– Vi vet at våre kunder ønsker seg mer funksjonalitet som gjør arbeidshverdagen både enklere og mer tilrettelagt. Testfasen har vist oss at teknologien fungerer og løser behovene til kontorbrukerne på en mer smidig måte, samtidig som den forenkler og effektiviserer driften av bygget, sier Horn.

Effektiviseringsgevinst for leietaker og gårdeier

Teknologiselskapet, som foreløpig ikke har et navn, henvender seg til tre målgrupper: kontorbrukere, leietakere og gårdeiere selv. For kontorbrukerne vil plattformen tilby de best brukte digitale tjenestene i et kontorbygg. Eksempler på dette er besøksregistering, digitale adgangskort, møteromsbooking og betaling i kantine, som er utviklet i selve plattformen.

– Løsningen inneholder også innebygget funksjonalitet for å samle inn data fra sensorer i byggene som gjennom å koble opp mot driftsanleggene kan bidra til å sikre et godt innemiljø samtidig som byggene driftes mest mulig energieffektivt, sier Nergaard.

Plattformen vil fortløpende rulles ut på Storebrand Eiendom, Malling og ytterligere av Entra sine bygg, samtidig som den videreutvikles i takt med nye behov.

Ser mot utlandet

– Det nye selskapet har en kommersiell strategi som innebærer at vi ser for oss en ekspansjon, både i Norge så vel som internasjonalt. Skal vi flytte bransjen i riktig retning må vi samarbeide bredt slik at vi alle kan løfte kundeopplevelsen til det neste nivået, sier Horn.

De tre eierselskapene ser etter ytterligere strategiske partnere som kan investere og samtidig bidra med kundegrunnlag i form av flere eiendommer.