Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Å adressere den økende samfunnsrisikoen knyttet til klimaendringer krever et nyansert og helhetlig perspektiv.
Klima 2050 (2015–2023) var dedikert til å redusere denne samfunnsrisikoen, med fokus spesielt på klimatilpasning og på konsekvensene av økt nedbør og flomvanneksponering i det bygde miljøet.
Men det har vært et gap mellom vitenskapelig kunnskap og borgernes aktive involvering i risikoreduserende strategier.
Nå har forskere utviklet Klima 2050 chatbot, et innovativt KI-drevet verktøy designet for å forbedre kommunikasjonen av klimatilpasningsforskning.
Chatbots kan gi enkel tilgang til forskningsinformasjon for publikum. Sammenlignet med tradisjonelle nettsteder eller søkemotorer, tilbyr chatbots et mer samtalepreget og personlig grensesnitt som lar brukere stille spørsmål og få direkte svar.
– Utviklingen av Klima 2050 chatbot representerer et betydelig skritt mot å øke tilgjengeligheten til kunnskap om klimatilpasning, sier forskningsleder Nathalie Labonnote i SINTEF.
– Ved å utnytte de avanserte egenskapene til store språkmodeller, spesielt GPT-4, vil chatboten tjene som et pålitelig og informativt verktøy for både eksperter og allmennheten, forklarer hun.
Og chatboten leverer ikke bare nøyaktig informasjon, men oppleves som enkel og brukervennlig.
– Det vi har sett er at folk (både partnere og eksterne) som lurer på noe, ofte ikke klarer å finne riktig type publikasjon, den spesifikke publikasjonen eller den riktige siden i rapporter. Ofte har de heller ikke tid til å lete etter den informasjonen de trenger, sier Labonnote.
Den vellykkede pilotfasen har demonstrert chatbotens evne til å sammenfatte vitenskapelig kunnskap til forståelige, sammenhengende svar.
Og der for eksempel ChatGPT har utfordringer knyttet til kildekontroll, da svarene genereres på bakgrunn av en stor mengde tekst fra internett som kanskje ikke alltid er verifiserbar, er Klima 2050 chatbot kun matet med kvalitetssikret tekst.
– Unøyaktigheter er spesielt problematiske i vitenskapelig kommunikasjon, hvor integriteten og nøyaktigheten til informasjon er avgjørende. Derfor har vi utviklet en kvalitetssikret chatbot-løsning, sier Labonnote.
Dette betyr at løsningen inkluderer mekanismer for å velge verifiserte kilder, gjøre dem lett tilgjengelige, og minimere feilinformasjon. På denne måten blir forskningsresultatene som kommuniseres både nøyaktige og troverdige.
Klima 2050 chatbot har følgende fordeler:
– Utviklingen av løsningen har vi gjort internt, da språkmodeller er noe vi jobber mye med i min gruppe. Vi ser også for oss at det er ganske enkelt å tilpasse løsningen til andre forskningssentre, forteller Nathalie Labonnote.
Forskerne har jobbet med SFI Klima 2050 som pilot, med mål om å formidle kunnskapen til «alle» som har behov for det, på en enkel måte. De ønsker nå å teste tjenesten ved andre forskningssentre.
– Fremtidig utvikling skal ta sikte på å utvide datakilder på en skalerbar måte, tilby en robust autentiseringsløsning og finjustere bruk av språkmodeller, påpeker Labonnote.
– Vi ønsker å posisjonere chatboten som en nøkkelressurs i forskningsformidling og et verktøy for å fremme et mer informert samfunn som står klart til å takle de utfordringene som kommer, understreker hun.
– Da kan vi virkelig snakke om å levere på SINTEFs visjon: Teknologi for et bedre samfunn!
Den pågående elektrifiseringen av samfunnet vil på sikt føre til knapphet på elektrisk energi og en økning på strømpriser:
– Med innføringen av det nye energidirektivet, som forutsetter at alle bygg skal være nullutslipp innen 2050, blir renovering av boliger ikke bare et designspørsmål. Blant tiltakene vi bør igangsette er å gjøre våre boliger mer energieffektive og smartere, sier Geir Arne Erikstad, vice president i Schneider Electric og ELKO.
Schneider Electric ser for seg en fremtid hvor det oppstår behov for integrering av trådløse komponenter for smarte hjem, som ELKO Smart Home-serien (Zigbee), i større systemer for styring av bygg som er basert på KNX-standarden.
SpaceLogic KNX Hybrid revolusjonerer og forenkler denne integrasjonen.
– En oppgradering med Spacelogic KNX hybridmodul gir et mer intelligent, komfortabelt og energieffektivt hjem på enklest mulig måte, uten å installere nye kabler, sier Erikstad.
Løsningen sørger for sømløs kommunikasjon mellom KNX-styresystem for bygg, som er pålitelig og brukt til styring av små og mellomstore bygg, og en rekke ELKO Smart produkter, som med sitt tidsriktig design gir interiør et moderne preg.
Løsningen er perfekt for renovering av bolig eller små næringsbygg, men passer selvfølgelig også for nybygg.
– På denne måten kan du enkelt utvide en KNX-installasjon og integrere trådløse brytere, sensorer eller stikkontakter i områder som tidligere var vanskelig å nå, fortsetter Erikstad.
Med smarte stikkontakter kan du også overvåke og administrere energiforbruket:
– Med en slik løsning får du oversikt over energiforbruket og muligheten til å fjernstyre enhetene dine. Og med ELKO Smart VVB puck kan du også automatisere bruken av varmtvannsberederen slik at vannet varmes opp når andre elektriske enheter ikke krever strøm.
Løsningen baserer seg på sensorene til ELKO Smart, som blir enkelt integrert i styresystemet og gjør boliger sikrere og mer brukervennlige.
Schneider Electric SpaceLogic KNX Hybrid leveres med en tilkoblingskabel og en ekstern antenne som plasseres utenfor sikringsskapet for å sikre optimal signalstyrke. Konfigurering gjøres via SpaceLynk eller Wiser for KNX kontroller:
– Med automatisk gjenkjenning og tillegg av Zigbee-enheter kan du teste funksjonaliteten deres før du konfigurerer dem. Dette lar deg verifisere ytelsen deres helt fra starten.
– Enten du foretrekker påliteligheten og fleksibiliteten til KNX eller den trådløse bekvemmeligheten til ELKO Smart, kan du med hybridløsningen oppnå en perfekt synergi og forene fordelene ved begge teknologiene, avslutter Geir Arne Erikstad.
Det norske gründerselskapet Prosper AI har utviklet en banebrytende tjeneste som ved hjelp av kunstig intelligens genererer detaljerte boligprospekter basert på tilstandsrapporter, egenerklæringer og nabolagsprofiler. Teknologien er laget for å markant øke effektiviteten på eiendomsmeglernes mest langtrekkende og repetitive jobb; salgsoppgaven.
– Spir Group, gjennom datterselskapet Ambita, investerer nå 5 millioner kroner i en femten prosents aksjeandel av Prosper AI. Det gjør vi fordi vi har en sterk tro på at dette er en teknologi for fremtiden. Tjenesten frigjør ikke bare verdifull tid for eiendomsmegleren, men den luker også ut menneskelige feil når salgsoppgavene produseres, forteller Spir Groups konsernsjef, Per Haakon Lomsdalen.
– Investeringen er også en understrekning av at Spir Group fortsetter å posisjonere seg som det ledende selskapet innen eiendomsteknologi. Derfor er det viktig for oss å knytte til oss de klokeste hodene i bransjen, som folkene i Prosper AI, fortsetter Lomsdalen.
Det er først og fremst datterselskapet Ambita som kommer til å nyttiggjøre seg av Prosper AI-teknologien, men Lomsdalen lover at de kommer til å jobbe aktivt for å kunne nyttiggjøre seg av den i konsernets andre datterselskaper. Disse er Boligmappa og Sikri, i tillegg til Metria AB i Sverige.
– Spir Group og Ambita er en helt ideell samarbeidspartner for oss på både kort og lang sikt. De fremstår som en seriøs og sterk partner som vi deler visjon og verdier med, uttaler Prosper AIs daglige leder, Robin Skog.
– Partnerskapet gir oss muligheten til å utvikle og tilby enda bedre tjenester til kundene våre, og fortsette å holde Prosper AI i front på teknologisk innovasjon og AI-produkter, legger han til.
Disruptive Technologies er et norskeid selskap som har utviklet en av verdens minste sensorer. Kundene trekker frem at sensorene er enkle å sette opp, bruke og vedlikeholde. Sensorene settes opp med solid tape, og har opp til 15 års batteritid, som gjør tilgang på bygningsdata enda enklere. BLDNG.ai sin plattform tar imot dataen, behandler og rapporterer så kundene får enda bedre innsikt og data fra eiendommen sine.
BLDNG.ai er heleid av Telenor Group, og tilbyr en proptech-plattform som samler, behandler og rapporterer data. Data benyttes deretter som beslutningsgrunnlag for leietagere og eiendomsaktører for optimalisering av areal og drift.
– BLDNG.ai har meget høy kunnskap om dataanalyse. Det sammen med verdensledende sensorer fra Disruptive Technologies gir våre kunder stor verdi i form av meget innsiktsfulle og gode visuelle rapporter. Drifts- og beslutningsdata basert på fakta, ikke synsing, sier Nils Morten Ringheim, sales director Northern Europe, i Disruptive Technologies.
Ved å tydeliggjøre samarbeidet, mener partene at de verdiøker hverandre tjenester, og gir kundene både større mulighetsrom og bedre tilgang på data av høy kvalitet.
Oslo Kommune, Bydel Nordstrand har startet testing av sensorer for rekvisitastatus.
– Målet er mer oversikt og større effektivitet knyttet til bestillingsrutiner og ikke minst skape en forutsigbarhet . Vi ser mange bruksområder for løsningen og BLDNG ser mulighetene der bydelen har et behov, sier Kjell Skrefsrud, i bydel Nordstrand, teamleder – avdeling utvikling og organisering.
– Partnerskapet med Disruptive Technologies åpner opp et bredere tilbud til kundene. Kunder som allerede har oppdaget og tatt i bruk Disruptive Technologies sine sensorer, kan videreføre og verdiøke denne investeringen ved å koble de til BLDNG.hub. Med dette får de markedets beste digitale arbeidsplass-analyse. Nye kunder kan løse mange av sine “use-case” med Disruptive Technologies sensorer, i kombinasjon med de andre samarbeidspartnerne og løsningene som allerede er integrert med oss,sier CPO, Magne Gabrielsen i BLDNG.ai.
– Vi er svært glade for at vi skal bistå sykehusene med å forbedre og styrke arbeidet med å sørge for god dokumentasjon når prosjekter overleveres til byggherren. For oss er det spennende å bruke avansert teknologi for å hjelpe sykehus-Norge med dette, og vi vil kombinere tekniske løsninger med vår omfattende fagkompetanse innen bygg og eiendom, sier Ibrahim Temel, avdelingsleder eiendomsrådgivning i Multiconsult.
Gjennom rammeavtalen skal Multiconsult bistå med å kvalitetssikre krav til videre forvaltning, drift og vedlikehold av sykehusbygg, samt FDV-dokumentasjon fra leverandører, entreprenører og prosjekterende. Gjennom arbeidet er det ønskelig at all slik informasjon om byggene samles i en informasjonsmodell, og at manuelt arbeid blir automatisert. Rammeavtalen strekker seg over en periode frem til 2026, og det foreligger også en opsjon for ytterligere utvidelse av omfanget i kontrakten.
Sykehusbygg HF og de fire regionale helseforetakene har en felles målsetning om en effektiv verdikjede fra byggeprosjekt til drift og forvaltning, noe som bidrar til å minimere de totale livsløpskostnadene for eiendom i spesialisthelsetjenesten.
– Denne teknologien vil være et godt tilskudd for å strukturere informasjon fra byggefase til drift og vedlikehold av sykehus, sier sjef for digitalisering i Sykehusbygg HF, Kenth Hårsaker.
– Vi er svært fornøyde med å være en av de første aktørene innen rådgivning i bygg- og eiendomsnæringen som har tatt i bruk generativ kunstig intelligens i leveranser til kunden. Kunstig intelligens er med på å gradvis automatisere og forbedre prosessene slik at vi kan skape merverdi for våre kunder, sier Hanne Tangen, direktør for By- og områdeutvikling i Multiconsult.
Multiconsult i Norge har rundt 2700 medarbeidere og tilbyr multifaglig rådgivning, design, prosjektering, prosjektoppfølging, verifikasjon og kontroll. Innen bygg og eiendom bistår Multiconsult i hele prosessen fra utvikling av prosjekter, til drift og vedlikehold av bygg. Selskapet er involvert i en rekke sykehusoppdrag i Norge.
– Da vi etablerte Praktisk Proptech for noen år siden, var KI og AI, eller Kai, som vi kaller det, fortsatt et fremmedord. Ingen hadde noe forhold til begrepet eller hva det betydde. I dag er situasjonen en helt annen og Ai er på full fart inn i mange bygg, sier Tommy Hagenes og Martin McGloin.
Sammen står de bak podkasten Praktisk Proptech. Begge jobber også aktivt med ny teknologi, og Hagenes jobber til daglig i selskapet Energy Control, hvor en levende lab for testing av ny eiendomsteknologi er blant det han bruker tid på.
– Vi har sett en utvikling hvor flere og flere av løsningene i stadig større grad blir selvgående og smarte. De utvikler seg med andre ord i en helt tydelig AI-retning, sier McGloin.
– Dette er en utvikling vi bare har sett begynnelsen av. Vi tror at den utviklingen vi har sett innen proptech, kommer til å gå enda raskere innen AI. Vi er derfor ganske overbevist om at vi de neste årene kommer til å se en bølge av ulike AI-løsninger skylle over eiendomsbransjen, sier Hagenes.
På FDVkongressen for et år siden, tok de to proptech-ekspertene, initiativ til den største dugnaden norsk eiendomsbransjen noen gang har sett. De inviterte en samlet bransje til Maritimt Museum på Bygdøy for å vise hvordan ny teknologi i praksis kunne gjøre gamle bygg nye. Nå har det gått et år. Hva har egentlig skjedd både i bygget og i bransjen?
– Fra utsiden er bygget akkurat som det var, men på innsiden er det et helt nytt bygg. Maritimt Museum har ikke bare fått kontroll over dataene i bygget, de er også i ferd med å bli selvstyrt og er med det godt på vei inn i AI-verdenen, sier McGloin.
– Inneklima og energiforbruk er betydelig redusert og bygget er i dag mye billigere å drifte enn for bare et år siden, legger Hagenes.
På årets FDVkongress skal de og alle som har vært involvert, ikke bare vise hva de har gjort og hvordan, samt hva det har resultert i, men de skal vise det «live» fra bygget.
– Det betyr at vi fra scenen kan koble oss opp mot bygget og se sanntidsdata fra bygget. disse skal vi sammenligne med før og etter tiltak for å dokumentere og synliggjøre alt som er gjort. Dette er ikke en tørr powerpoint-presentasjon, men live edutainmant, sier McGloin.
– Vi vil også vise hvordan AI i praksis allerede er godt på vei inn i norske bygg. Mange tror kanskje at det bare er prat, men fremoverlente gårdeiere ser mulighetene og benytter seg av kunstig intelligens for å gjøre byggene enklere og bedre å drifte, sier Hagenes.
– Dette vil kunne bidra til å spare miljø og penger, sier prosjektleder Dennis Haffner.
– At Kristiania benytter arealene sine på en enda mer gjennomtenkt måte vil komme alle ansatte og studenter til gode, eksempelvis i opplevelsen av å være i riktig rom for klassens størrelse, færre overfylte eller tomme rom, eller at rommene oppleves som rengjort til rett tid. Effektiv bruk av arealer kan også spare penger, som igjen kan komme studenter til gode ved at pengene kan benyttes til andre formål, fortsetter han.
Hensikten med denne installasjonen er å få en bedre oversikt over faktisk bruk av Kristiania sine undervisningsrom. Denne innsikten vil kunne hjelpe skolen med å effektivisere bruken av ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, bruk av lys, renholdsfrekvenser, rett rom til rett klassestørrelse etc. Dette vil være viktig for å sikre en mer bærekraftig drift og samtidig bidra til lavere energikostnader. Innsikten fra BLDNG.ai kan benyttes til å effektivisere driften med tanke på arealer som midlertidig eller permanent kan unngås å bruke, som begge deler er energi og ressurser spart. De kan også rapportere mer nøyaktig på hvordan de benytter kvadratmeterne sine. Skolen har også muligheten til å benytte innsikten til å justere renhold, som kan bidra til unødvendig bruk av vann og vaskemidler.
Sensorikken er selvsagt i samsvar med personvernloven og GDPR. Ingen personopplysninger behandles eller lagres om brukerne av rommene.
– Vi har opplevd BLDNG.ai som fremoverlente, kunnskapsrike, hjelpsomme med å løse våre ønsker og problemstillinger, og som en erfaren og solid aktør vi kan stole på i dag og i tiden fremover, og konkurransedyktige, sier Haffner.
– Vi har spart enormt med tid og ressurser ved å løse det meste digitalt og på lag med innbyggerne. Med en mer oppdatert og nøyaktig takst på alle boliger, blir skattebyrden mer rettferdig fordelt, sier prosjektleder Stine Borge Nordskag. Hun er avdelingsleder for eiendom og adresse i Trondheim kommune.
I høst mottok Trondheim den høythengende publikumsprisen for maskinlæringsprosjektet på NOKIOS 2023.
Thomas H. Thoresen, som er spesialist på maskinlæring og kunstig intelligens i Sopra Steria, sier at dette er svært fortjent:
– Med begrensede ressurser har kommunens avdeling for eiendomsbeskatning fått taksert alle boliger i hele Trondheim på en nøyaktig og rettferdig måte. Andre kommuner bør kaste seg på: Her kommer de nesten til dekket bord, sier han.
I 2019 stod Trondheim kommune overfor et vanskelig valg. Siden den forrige takseringsrunden ved begynnelsen av årtusenskiftet, hadde verdien på boligene i kommunen i snitt økt med mer enn det dobbelte siden forrige omtaksering. Kommunen har i snitt tilvekst av cirka 2000 til 2500 boliger årlig siden 2003/2004.
Skulle kommunen bruke store ressurser på en ny manuell omtaksering? Eller var det bedre å beregne verdi utfra en nasjonal modell for boligverdier som i liten grad tok hensyn til lokale forhold? I tillegg manglet kommunen verdi på cirka 10 prosent av boligmassen med denne beregningsmetodikken.
Kommunen valgte i stedet en tredje vei: Å taksere boligmassen ved hjelp av maskinlæring, kunstig intelligens. En tidlig konseptutprøving ga lovende resultater, og prosjektgruppen gikk i gang med å identifisere og sile parametere.
– Vi startet med et digert sett med parametere, som eksempelvis plandata, helning på tomt, nærhet til skole, og bygningsdata Så valgte vi gradvis bort de faktorene som hadde lite innvirkning på modellens prestasjon, forteller Stine Borge Nordskag.
Etter et større arbeid med maskinlæringsmodellen og tilhørende lover og forskrifter, var det behov for en integrasjon mellom modellen og kommunens fagsystem for eiendomsskatt, samt MinSide. Oppdraget ble etter hvert gitt til Sopra Steria.
– I tillegg til å være en god sparringspartner på maskinlæring, har Sopra Steria hjulpet oss å få på plass en fagapplikasjon som håndterer maskinlæringsmodellen og takster ned på bruksenhetsnivå. Vi er nå i stand til å taksere samtlige 103 000 bruksenheter i kommunen på om lag 20 minutter, sier Nordskag.
Takket være integrasjonen med MinSide kan boligeierne levere innspill og korrigere faktainformasjon om egen bolig fra sofakroken. I tillegg til større nøyaktighet har dette også bidratt til å gjøre ordningen mer transparent og inkluderende.
2023 ble første år da den nye metoden ble brukt til å beregne eiendomsskatt i Trondheim kommune. Da økte skattegrunnlaget for boliger med hele 260 milliarder kroner sammenlignet med forrige omtaksering. Under klageperioden fikk kommunen inn under halvparten så mange klager som i 2004.
Nordskag nøler ikke med å kalle prosjektet en stor suksess.
– Dette er en god og spennende løsning som viser hvordan maskinlæring kan brukes i offentlig forvaltning. Vi mener den potensielt kan være veldig nyttig for andre kommuner. Selv om modellen selvsagt må tilpasses med lokale data, er det ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt. Vi er åpne for dialog og kontakt, sier hun.
Når transaksjonen er gjennomført vil Assemblin Caverion Group operere i ti land, ha en årlig omsetning på ca. EUR 3,8 milliarder/SEK 43,5 milliarder, og ha om lag 21 900 dyktige medarbeidere. Assemblin Caverion Group vil bli markedsleder og en pioner som kan tilby de mest omfattende og banebrytende løsningene til alle slags bygg og infrastruktur og gjennom hele deres levetid.
Også for det nye konsernet Assemblin Caverion Group vil det være viktig å ivareta sine dedikerte ansatte på godt vis i alle landene der konsernet er til stede. Assemblin Caverion Group har som mål å være anerkjent som bransjeleder og den mest attraktive arbeidsgiveren for teknisk og rådgivende fagpersonell. Kundene skal møte et selskap som er en pålitelig partner med ekstra muligheter til å møte markedets stadig økende krav og forventninger til bærekraftige løsninger.
Ledergruppen for det nye konsernet vil bestå av ledere fra både Assemblin og Caverion. Assemblins konsernsjef, Mats Johansson, blir konsernsjef i Assemblin Caverion Group. Caverions konsernsjef, Jacob Götzsche, blir arbeidende styreleder. Assemblin- og Caverion-navnene blir videreført i sine respektive markeder.
Jacob Götzsche og Mats Johansson, som representerer den nye toppledelsen i Assemblin Caverion Group, sier:
– Assemblin og Caverion er sterkt forpliktet til å levere ledende teknisk ekspertise, utmerket kundeservice og smarte og bærekraftige løsninger. I begge selskapene setter vi menneskene i sentrum, og sammen skaper vi et selskap med unike evner, kraft og en felles visjon.
Assemblin Caverion Group er godt posisjonert for trender i markedene, og inn mot Europas aldrende bygningsinfrastruktur. Konsernet vil tilby førsteklasses løsninger på kundens krav om energieffektivitet, bærekraft og automatisering av bygninger, infrastruktur og industri.
Det nye konsernet vil bli markedsleder i Sverige, Finland og Norge. Caverion har fra før også tilstedeværelse andre steder i Nord-Europa. Det innebærer at Assemblin Caverion Group vil ha gode muligheter for organisk vekst og fortsatt strategisk M&A i flere markeder.
Hans Petter Hjellestad, Investment Advisory Professional i Triton og styremedlem i Caverion, sier:
– Vi er virkelig glade for å forene disse virksomhetene som utfyller hverandre så godt i et nytt konsern. Vi bygger videre på de velkjente prinsippene som har styrt investeringene våre i tjenestesektoren fram til nå. Sammenslåingen er et logisk skritt, ettersom Assemblin og Caverion bygger på samme kulturer og verdier. De tilbyr komplementære tjenester og muligheter, og de har en felles visjon. Vi skal utnytte vår operasjonelle kompetanse og sektorkunnskap og styre begge selskapene mot å bli en sterkere og mer fremtidsrettet virksomhet.
Konsernledelsen i Assemblin Caverion Group vil ha følgende sammensetning.
Den nye gruppen vil få hovedkvarter i Sverige.
Alle juridiske formaliteter er ivaretatt og vil bli fullført i løpet av april.
Assemblin Caverion Norge AS får 3 500 ansatte og en omsetning på 6,4 milliarder kroner. Dette plasserer det nye selskapet blant de ti største i den norske byggebransjen målt i omsetning, og blant de fem største i antall ansatte.
Torkil Skancke Hansen, administrerende direktør i Assemblin AS, er tildelt rollen som leder for Assemblin Caverion Norge. Han fortsetter som operativ sjef for Assemblin AS og vil også tre inn som styreleder i Caverion Norge AS. Knut Gaaserud fortsetter i stillingen som administrerende direktør i Caverion Norge.
Mats Johansson, konsernsjef i Assemblin, blir konsernsjef for Assemblin Caverion Group. Jacob Götzsche, konsernsjef i Caverion, blir operativ styreleder for det sammenslåtte selskapet. Han får hovedansvar for det europeiske markedet, og i oppstarten også Finland.
Sammenslåingen innebærer at Assemblins og Caverions norske selskaper blir formelt samlet i Assemblin Caverion Norge AS.
I første fase vil de norske virksomhetene bli drevet videre som selvstendige enheter under dagens merkenavn. Det er et mål at selskapene gradvis skal kunne utnytte hverandres styrker for å optimalisere resultatene og tilføre hverandre kompetanse.
Juridisk vil endringen være gjeldende fra april. I perioden frem til dette vil det bli etablert en styringsgruppe for Norge med representanter fra begge selskapene. Styringsgruppen vil jobbe med å fastsette ledelsesstruktur og bestemme rammene og det videre aktivitetsløpet for det første driftsåret. Høsten 2024 vil det utarbeides en felles, langsiktig strategiplan som setter retningen for de neste tre årene.
– Beslutningen fra Triton kom for kort tid siden. Det er derfor mange detaljer og forhold som fortsatt må avklares. Vi skal nå sikre at den videre prosessen skjer smart, kontrollert og med riktig fokus. Målet er å styrke både Assemblin og Caverion gjennom å hente ut det beste fra begge organisasjonene, sier Torkil Skancke Hansen.
Norden er den eneste regionen hvor begge selskaper er representert side om side. De to lederne er opptatt av mulighetene det gir i markedet.
– I Caverion har vi vært gjennom 150 år med utvikling og endringer. Nå gjør vi oss nå klare til en ny og spennende fase. Assemblin har en tung posisjon innenfor spesielt rørfaget i Østlandsområdet. Caverion har hatt fokus på teknisk flerfaglighet, landsdekkende prosjekt- og serviceavdelinger og nasjonale avtaler, med hovedtyngden av omsetning innen elektro, sier Knut Gaaserud.
– Summen av tilstedeværelse, geografi og faglig tyngde gir oss mulighet til å gjøre hverandre gode gjennom å rendyrke spisskompetanse og egenartene våre, og jeg ser mange muligheter for å betjene begge selskapenes kunder på en enda bedre måte fremover. Etter de første, innledende møtene har vi også sett at vi har mye felles når det gjelder kultur, noe som vil være avgjørende for å få ut synergier gjennom å bygge en ny, stor og trygg aktør, sier Gaaserud.
Det står mange tomme næringslokaler og kommunale bygg rundt om i landet. Disse har et enormt potensial for ombruk, og med skanning kan man på en enkel måte definere og kategorisere bygningselementer som kan brukes om igjen.
Dette er kjernen i LINK Arkitekturs forskningsprosjekt som ledes av doktorand Povl Filip Sonne Frederiksen. Prosjektet startet i 2021 med arbeidstittelen «Fremme ombruk av funksjonelt tomme bygninger». Prosjektet har som mål å minimere risiko og øke effektiviteten i ombruksprosessen ved å gi bedre innsikt tidlig i prosjektfasen.
En av hovedutfordringene i dag er å oversette rå kartleggingsdata til anvendbare 3D-modeller som fagfolk kan jobbe med. I forskningsprosjektet søkes derfor å utvikle et verktøy som kan transformere disse dataene til anvendbare formater, som vil gi mer effektive og nøyaktige analyser av prosjekter.
Den første delen av forskningsprosjektet fokuserer på å utvikle en prototype, som skal testes av ulike brukere for å samle tilbakemeldinger og forbedre verktøyet. Når forskningsprosjektet er ferdig, om ca ett år, skal verktøyet være klart til bruk i praksis. Det er planer for fremtidige funksjoner som klassifisering av materialer og dataeksport i formater som er kompatible med BIM og CAD-program som brukes av arkitekter, ingeniører og konstruksjonsfagfolk.
Verktøyet skal kunne brukes av kommuner og eiendomsutviklere i alle typer bygg for å få oversikt over ombrukspotensialet og beregning av CO2-besparelser.
Forskningsprosjektet involverer flere sentrale aktører i byggebransjen; Multiconsult, Alexandra Instituttet, Digital Lead, Upcycling Forum og Tvinn Solution. Denne tverrfaglige tilnærmingen sikrer at verktøyet utvikles med innsikt fra ulike fagfelt og med fokus på brukervennlighet og funksjonalitet.
Verktøyet forventes å være et verdifullt bidrag til byggenæringen som vil øke effektivitet og presisjon i prosjekter og dermed fremme bærekraftig utvikling.
– Å benytte AI for å finne uutnyttede potensial i eksisterende bygninger er en gamechanger! En rask analyse viser brukbarheten i bygget. Det gir et riktig grunnlag til å ta en avgjørelse på, som innebærer å redusere Co2-avtrykket. Tenk hvilken mulighet det gir for å blåse nytt liv i eksisterende bygg. Dette er et viktig skritt mot å gjøre byggebransjen mer bærekraftig og effektiv. Vi er stolte over å være en del av dette prosjektet, og ser frem til å se resultatene av forskningen, sier Grethe Haugland, administrerende direktør i LINK Arkitektur.
Et enkelt brukergrensesnitt er sentral i utviklingen av det nye verktøyet. Slik fungerer det:
SE BLADARKIV