Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
ZEB-laboratoriet ved NTNU og SINTEF er et levende laboratorium for fremtidens nullutslippsbygg. Det vil si at menneskene som bruker det som kontorbygg eller til utdanningsformål, blir en del av eksperimentene som til enhver tid foregår i bygget.
Nå blir dataene fra ZEB-laboratoriet gjort tilgjengelige på nye og spennende måter. Målet er å gi forskere og andre bedre verktøy for å teste, visualisere og styre bygninger – uansett hvor i verden de befinner seg.
Et viktig steg i denne utviklingen er Smart Building Hub, som er en nasjonal, elektronisk infrastruktur (dataplattform) under utvikling. Gjennom denne skal detaljerte bygningsdata gjøres tilgjengelige for forskning og utvikling. Utviklingen av dataplattformen har pågått siden 2022, og den vil settes i drift sent i 2027.
Plattformen skal fungere som en samlende infrastruktur hvor data fra ulike bygg, som ZEB-laboratoriet, kan lagres, deles og utforskes.
– Ved å koble ZEB-laboratoriet til denne plattformen åpner man for nye måter å arbeide med byggdata på både for akademia, næringsliv og offentlig sektor, sier prosjektleder Kamilla Heimar Johra i SINTEF.
Smart Building Hub skal gjøre det enklere å dele og gjenbruke data i forskningsprosjekter og teknologisk utvikling.
– Dataene kan for eksempel brukes til å utvikle kunstig intelligens som optimaliserer energibruken i bygninger eller tekniske systemer, eller til å skape realistiske simuleringer gjennom digitale tvillinger av bygninger, forklarer Heimar Johra.
I arbeidet med Smart Building Hub har ZEB-laboratoriet gjort det enda enklere for utviklere og forskere å få tilgang til data fra bygget. Ved hjelp av en åpen datatjeneste (MQTT) kan brukere både sende og motta data fra bygningen – på en måte som passer med programmeringsspråket de selv foretrekker.
Denne funksjonaliteten støtter et bredt spekter av applikasjoner, fra å kjøre modellbasert kontroll hvor som helst i verden til å vise data i bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og utforske datavisualisering og rapporteringsverktøy.
Ved å gjøre byggets datastrømmer tilgjengelige på en standardisert og åpen måte, senkes terskelen for innovasjon. Både små og store aktører kan teste ut nye konsepter, applikasjoner og tjenester uten å måtte bygge egne systemer fra bunnen av.
– Dette kan være alt fra intelligente algoritmer for energisparing, til apper som hjelper brukere med å forstå inneklimaet sitt bedre, forklarer professor Francesco Goia ved NTNU.
I en verden som i økende grad preges av urbanisering og klimautfordringer, er smarte og bærekraftige bygg en nøkkelkomponent, og tilgang til data blir viktigere. Arbeidet med å gjøre ZEB-laboratoriets data tilgjengelige gjennom Smart Building Hub er et konkret og viktig skritt mot bærekraftige byer og samfunn.
– Ved å åpne opp for datadeling og fleksibel bruk, legger Smart Building Hub og ZEB-laboratoriet til rette for en fremtid hvor bygg ikke bare er fysiske konstruksjoner – men intelligente systemer som lærer, tilpasser seg og samhandler med omgivelsene, sier Goia.
Infrastrukturene er støttet av Forskningsrådet gjennom deres infrastrukturprogram.
Løsningen bygger på teknologi fra Wenn Property, en Sandnes-basert startup som forenkler befaringer for byggebransjen med bruk av kunstig intelligens. Benedicte Økland, daglig leder i Wenn Property, forklarer at målet med prosjektet er å gi alle som jobber med oppussing et verktøy som gjør det enklere å ta riktige valg før skadene skjer.
– Om vi lykkes, blir det lettere å ta vare på byggene våre, spare kostnader og unngå verditap over tid, forklarer Økland.
Verktøyet skal være enkelt i bruk, også for dem uten byggteknisk kompetanse. Ved å svare på maks fem spørsmål fra appen skal det bli mulig å analysere byggskader, foreslå skreddersydde gjenopprettingstiltak og avdekke risiko i det enkelte bygg.
Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer, og skal etter planen sluttføres i 2028. I tillegg til Wenn Property og SINTEF, er Sykehusbygg, Polygon, Geodata, Stavanger kommune, Norsk Kommunalteknisk Forening og Construction City Cluster partnere i prosjektet.
Konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community forteller at SINTEFs bidrag er å sikre at løsningen er praktisk anvendbar samt sikre at verktøyet kan gi bedre bygningsforvaltning og redusert klimarisiko. Prosjektet skal også se på hvordan løsningen kan kobles mot kunnskap i Byggforskserien:
– Ved hjelp av AI og klimamodeller basert på faktiske byggskadedata og scenarier, er målet å utvikle nye forretningsmodeller og samtidig styrke Norges konkurranseevne innen klimavennlig bygningsteknologi, forteller hun.
Hun understreker betydningen av tverrfaglig samarbeid når man skal utvikle kunnskap og løsninger i møtet med fremtidens klimautfordringer:
– Samarbeidet med aktører i bygge- og eiendomsnæringen helt avgjørende, understreker Hunnes Blakstad.
Bravida, en av Norges ledende tekniske entreprenører, har ansvar for varme- og sanitærinstallasjonene i Leangenbuktaprosjektet. For å møte både plassbegrensninger og høye krav til systemytelse, valgte selskapet en alt-i-ett-løsning fra Grundfos.
– Prosjektet omfatter mange bygninger, så vi trengte en løsning som både sparer plass og er enkel å installere. I stedet for flere separate komponenter, kan vi med denne løsningen bruke kun to – som settes opp raskt uten omfattende programmering. Det er en tydelig fordel, sier Fred Erik Haugen, prosjektleder VVS, Bravida.
Løsningen, som kombinerer pumpe og shunt, er installert i åtte bygg i Leangenbukta per september 2024. Flere enheter er planlagt fremover. Dette er første gang teknologien benyttes i et større prosjekt i Norge.
– Det at Bravida gikk for denne løsningen, viser både innovasjonsvilje og et blikk for fremtidens bygg. For oss er det også et viktig prosjekt som viser hvordan teknologien fungerer i praksis i større skala, sier Jon Olav Eidsmo i Grundfos. Han utdyper:
– Dette er vår første MIXIT-bestilling i Norge – og en betydelig en. Jeg synes det er et modig og spennende valg av Bravida å gå for MIXIT fremfor en tradisjonell shuntgruppe. Det sier mye om deres evne til å tenke nytt, og viser samtidig at Grundfos er forbundet med kvalitet og effektivitet.
Teknologien muliggjør automatisk regulering av vannmengde og temperatur basert på bygningenes behov, noe som gir stabil varmefordeling og bedre energieffektivitet. Ifølge Haugen er dette en nøkkelfunksjon i et prosjekt som stiller høye krav til ytelse og bærekraft:
– Du setter ønsket temperatur, og systemet justerer seg automatisk. Det er enkelt i bruk, men teknisk avansert. Samtidig reduserer det behovet for rør og komponenter, noe som også gjør dette til et mer miljøvennlig valg, sier han.
Eidsmo i Grundfos legger til at løsningen gir fordeler i hele verdikjeden:
– Denne løsningen gir fordeler både for montøren og sluttbrukeren – rask montering, enkel idriftsettelse og full kontroll over energiforbruket for beboerne.
Også samspillet mellom aktørene har vært avgjørende for fremdriften.
– Vi har hatt en åpen og god dialog gjennom hele prosessen. Når det har dukket opp spørsmål underveis, har Grundfos vært raske til å følge opp og finne løsninger sammen med oss. Det setter vi stor pris på, og vi gleder oss til å jobbe sammen videre gjennom resten av prosjektet, avslutter Haugen.
– Vi har sett hvor brukervennlig Dalux er gjennom møter med både byggherrer og underentreprenører. Dalux møter våre funksjonelle behov, er en hyllevare og kan vise til en imponerende rask utvikling – det gjør at vi har stor tro på Dalux som en strategisk og fremadrettet samarbeidspartner. Vi ser allerede en tett oppfølging fra flinke folk som gjør oss trygge på valget vårt, sier Sverre Engelstad, sjefsrådgiver i Skanska
Fremover skal alle Skanska sine nye bygg prosjekter kjøres i Dalux. For Dalux er det en milepæl å by velkommen til Skanska.
– Vi er ydmyke og stolte over å møte kravene til Skanska som vi ser som en viktig og toneangivende aktør. Vi ser det betyr noe å kunne gi støtte til våre kunder med lokal tilstedeværelse på våre 4 kontorer i Norge med faglig kompetanse som kjenner igjen problemstillingene våre kunder møter. Det betyr vi er tett på Skanska prosjektene nesten uansett hvor de er samtidig som vi støtter Skanska sentralt i standardiseringen. Bare gjennom å forstå utfordringene våre kunder møter klarer vi å hjelpe de til å oppnå det de søker som her med standardisering og effektivisering, uttaler Søren Hilligsøe, country manager for Dalux Norge.
Før påske samlet Construction City Cluster (CCC) byggenæringen til samlingen «Fra hype til virkelighet» – med mål om å utforske hvordan kunstig intelligens (KI) kan skape verdi og endre arbeidsprosesser i næringen.
– Dette var en flyvende start på vår KI-satsing. Nå handler det om å gjøre ideene konkrete og ta dem videre i praksis, sier prosjektleder Alessia Bellini i CCC.
Samlingen tok utgangspunkt i en felles utfordring: En fragmentert verdikjede med lite tverrfaglig samhandling. Beslutninger tas ofte uten helhetlig forståelse av designvalg, og det finnes et kompetansegap i å tolke og bruke tilgjengelig data. Digitale modeller brukes fortsatt i liten grad til planlegging og fremdrift.
De ni prosjektforslagene som ble utviklet dekker et bredt spekter av utfordringer og muligheter, blant annet:
Deltakerne peker på tre hovedgevinster ved KI: Automatisering av manuelle oppgaver, bedre kvalitet på data og mer presis og effektiv informasjonsflyt mellom faggrupper. Målet er at alle i et prosjekt til enhver tid har tilgang til oppdatert og relevant informasjon for å ta riktige beslutninger.
– Problemstillingene bedriftene og forskerne har avdekket, lar seg ikke løse av den enkelte bedrift. Vi må samarbeide på tvers for å skape varige løsninger, og håper derfor flere ønsker å stille opp til et krafttak for KI, sier prosjektlederen i Construction City Cluster.
Med ny industriell KI-teknologi skal selskapet sikre smartere ressursbruk og mer fleksibel produksjonsstyring. En av hovedårsakene til oppgraderingen er plattformens avanserte funksjoner for sporing av materialer gjennom hele verdikjeden. Dette gir Bergene Holm full kontroll på råvarer fra innkjøp til ferdig produkt, samtidig som nye verktøy muliggjør gjenbruk av verdifulle materialer. Dermed minimeres svinn, og enda mer av tømmeret kan brukes i nye produkter.
Selskapet, som har vært IFS-kunde siden 2011, investerer nå i skybaserte løsninger for å styrke sin posisjon i en stadig mer krevende bransje. Ved å ta i bruk KI-drevet planlegging kan produksjonen raskt tilpasses markedsendringer, noe som sikrer effektiv drift og optimal ressursallokering.
Med den nye skyplattformen IFS Cloud får Bergene Holm en fleksibel og modulær løsning som kan skreddersys for deres spesifikke behov. Dette gir enklere integrering av nye funksjoner innen lagerstyring, produksjonsplanlegging og reguleringskrav – uten at eksisterende arbeidsflyt forstyrres.
– Dette vil bidra til å finjustere våre produksjonsprosesser og styrke planleggingen, samtidig som vi kutter avfall og fremmer bærekraft, sier Sindre Damgaard, leder for digitalisering i Bergene Holm.
Løsningen rulles ut til 220 brukere på selskapets syv produksjonsanlegg i Sør-Øst Norge, og vil gi en mer digital og bærekraftig byggenæring.
– Med dette tar Bergene Holm grep for å øke sin digitalisering. Dette får igjen konsekvenser for bærekraften i sektoren og motstandsdyktighet mot endringer i markedet, sier Ann-Kristin Sander, Nordensjef i IFS.
IFS er en ledende leverandør av industriell KI og forretningsprogramvare for selskaper som produserer, vedlikeholder komplekse eiendeler og driver servicebaserte operasjoner. IFS ble grunnlagt i 1983 og har over 7 000 ansatte i 80 land.
Noovas teknologi identifiserer og analyserer forbruk av energi, avfall og vann, og viser tydelig hvor det kan reduseres. Den automatiserer og forenkler også prosessen med leietakerfordeling og fakturering.
Tidkrevende rutiner og nye krav for rapportering vekket behovet for å tenke nytt, og samle alt i én digital plattform.
– Nå blir alt digitalisert, effektivt og smidig. Løsningen skal gi betydelige administrative besparelser og forbrukskutt. Ny og bedre oversikt og kommunikasjon for leietakere vil dessuten bidra til en bedre kundeopplevelse, sier Pål Oroszko, leder av teknisk fagteam i Entra.
Eiendomsbransjen må bidra med nødvendige klimakutt, og strengere krav fra EU vil kreve nye teknologiløsninger.
– Entra søker alltid fremtidsrettede partnere. Vi har jobbet målrettet med innovasjon og gjennomført piloter med flere selskaper, deriblant Noova. Bygg står globalt for 40 prosent av energiforbruket. Forbruket må ned, og det skal også dokumenteres. Det får vi til på en veldig god måte med teknologien fra Noova, sier Oroszko.
De siste årene har Noova posisjonert seg som en ledende aktør innen energi- og bærekraftsløsninger for næringsbygg. De ser på hvert eneste samarbeid som en mulighet til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp.
Pål-Amund Mathiesen, regionleder i Noova, forteller at den digitale satsningen til Entra er et viktig skritt på veien for et vellykket grønt skifte.
– Skal vi lykkes med det grønne skifte til et nullutslippssamfunn, er det behov for digital satsning. Entra er et forbilde i eiendomsbransjen som alltid søker løsninger for å drive smart og miljøvennlig. For oss har de blitt en viktig innovasjonspartner, og vi gleder oss til å skape resultater sammen med dem, avslutter Mathiesen.
Sammen med teknologiselskapet 7Analytics har Fremtind utviklet et produkt og en datamodell som gir ny innsikt rundt overvannsrisiko og hvordan denne forplanter seg i takt med urbanisering og klimaendringer. Nå har selskapene blitt enige om en langsiktig samarbeidsavtale.
– Med stadig flere tilfeller av styrtregn og andre værhendelser som gjør skade, har det stor betydning for oss å forstå og prise produktene mer presist, og ikke minst foreslå forebyggende tiltak. Samarbeidet med 7Analytics hjelper oss med å bli markedsledende på klimarisiko, sier Pål Sætershagen, som er avdelingsleder for eiendomsprodukter i Fremtind.
– Samarbeidet med Fremtind har vært en bærebjelke for satsningen vår innen forsikringsbransjen. Nå skal produktet bli enda bedre og da er vi glade for at vi har fått på plass et langsiktig kundeforhold og samarbeid med Fremtind, sier Jonas Aas Torland, én av grunnleggerne i 7Analytics.
Ekstremvær forårsaker allerede enorme skader og kostnader for folk og bedrifter rundt om i landet. Skadene blir stadig mer omfattende og dyre, og øker for hvert tiår.
– Vi ser stadig flere tilfeller av styrtregn og andre værhendelser som gjør skade. Det kommer plutselig og det inntreffer på nye steder som ikke er dimensjonert for all nedbøren. Vi må håndtere et mer komplekst risikobilde fremover, og da vil ny teknologi og naturbaserte løsninger hjelpe oss, sier Arne Skjærholt, som er prisanalytiker i Fremtind.
– 2023 var et rekordår for styrtregn, ikke bare her i Norge. Vi ser et økende behov fra en global forsikringsbransje etter dypere analyser. Flomdatabasen vi har utviklet er i første omgang bygget på toppen av norske skadedata, men med kraften til å løse globale utfordringer, sier Aas Torland.
Pretakst har utviklet en ny og banebrytende teknologi som effektiviserer tilstandsrapporteringen for boliger ved hjelp av kunstig intelligens og avansert maskinlæring. Teknologien er skreddersydd for å generere nøyaktige og grundige tilstandsrapporter basert på takstmannens funn under inspeksjon, og gir samtidig intelligent støtte basert på oppdatert kunnskap fra byggeforskrifter og bransjestandarder. Teknologien sikrer ikke bare raskere, men også mer nøyaktige rapporter som gir et helhetlig bilde av boligens tilstand.
– Vår programvare er utviklet for å hjelpe takstmenn med å redusere tiden de bruker på rapportskriving, slik at de kan fokusere mer på den faktiske inspeksjonen av boligen. Ved hjelp av avansert maskinlæring, som er trent opp med kunnskap fra leverandørsiden og annen bransjespesifikk data, har vi skapt en løsning som ikke bare hjelper til med skriveprosessen, men også gir den bygningssakkyndige intelligent støtte. Denne støtten er basert på en dyp forståelse av byggeforskrifter og monteringsanvisninger, som igjen er forankret i løsninger i tråd med leverandørenes retningslinjer og anbefalinger. Dette er resultatet av snart ett års intensivt arbeid, hvor vi har utviklet en løsning som ikke enkelt kan kopieres, med inngående dataanalyser og algoritmer som kontinuerlig oppdateres for å sikre at våre brukere alltid er utrustet med de nyeste og mest effektive verktøyene for å utføre sine vurderinger, melder Pretakst.
Denne tilnærmingen sikrer at takstmenn ikke bare sparer tid, men også øker nøyaktigheten og kvaliteten på sine rapporter.
– Vår målsetting er å levere et verktøy som forbedrer kvaliteten på tilstandsrapportene, samtidig som det gjør hverdagen enklere for takstmannen.
– Vårt mål er å gi takstmannen mer tid til den viktige undersøkelsen av boligen, mens teknologien sørger for at rapportene oppfyller alle nødvendige forskrifter, sier Bård Rosenberg Brustad, gründer i Pretakst.
Brustad har utdanning fra både Byggmestrenes Takseringsforbund og Norsk Takst/Norges Eiendomsakademi, og bringer i tillegg med seg flere års erfaring fra noen av byggebransjens ledende byggevareprodusenter, der han blant annet har jobbet med innovasjon og utvikling, tyngre reklamasjoner, og utarbeidet monteringsanvisninger. Han har også sittet med komitearbeid i Norsk Standard og samarbeidet med SINTEF om tekniske godkjenninger. Denne kunnskapen tar han nå med seg inn i takstbransjen for å bidra til en mer effektiv og enda tryggere bolighandel.
Med seg på laget og eiersiden har han teknologiselskapet Get On Net, som har designet og utviklet løsningen.
– Vi har jobbet intensivt for å utvikle en løsning som er både teknisk avansert og brukervennlig. Vår teknologi sikrer at tilstandsrapportene er nøyaktige, konsise og i tråd med bransjens høyeste standarder, sier Gjermund Kittilsen, som er medeier i Get On Net og styremedlem i Pretakst.
Pretaksts tilstandsrapport tar også for seg energieffektivisering, i tråd med EUs reviderte bygningsdirektiv. Direktivet krever at alle nye bygninger skal være nullutslippsbygninger innen 2030, og at eksisterende bygninger gradvis skal oppgraderes for å oppnå dette innen 2050. Bygninger med de dårligste energiklassene må oppgraderes innen 2033. Brustad, som nylig har fullført tilleggsutdanning som energirådgiver, sikrer at Pretaksts rapporter foreslår konkrete tiltak for å møte disse kravene, basert på informasjon avdekket av bygnignssakkyndig.
– Pretakst har i tillegg spurt kjøpere, selgere og eiendomsmeglere for å forstå hva som skal til for å senke konfliktnivået ytterligere i bransjen. Svarene var tydelige: Klar og tydelig informasjon med oppsummering først, minimal bruk av bransjesjargong, færre fraskrivninger og bort med statiske tekster som forvirrer leseren. Mange kjøpere opplever at de faller av midt i rapporten og mister viktig informasjon. Pretakst tar dette på alvor ved å levere rapporter med god struktur og lettleselige visuelle fremstillinger med gode oppsummeringer.
– Ved å effektivisere skriveprosessen kan vi inkludere flere undersøkelsespunkter i tråd med NS 3600, noe som gir en mer grundig vurdering av boligen. Dette gjør at takstmenn kan bruke mer tid på selve inspeksjonen i stedet for skrivearbeid og informasjonsinnhenting. Resultatet er mer nøyaktige og detaljerte rapporter, noe som også gir forsikringsselskapene bedre grunnlag for sine vurderinger. På sikt planlegger vi å samarbeide med forsikringsselskaper for å sikre at denne grundigheten også kommer selskapene, kjøperne og selgerne til gode.
Pretakst har også mottatt støtte fra Innovasjon Norge, noe som reflekterer selskapets potensial til å heve standarden for tilstandsrapporter i en bransje preget av lite innovasjon de siste årene. Pretakst er forberedt på å bringe ny innsikt og innovative løsninger til bransjen, med mål om å sette en ny standard for tilstandsrapporter.
– Vi er klare til å gjøre bolighandelen tryggere og mer effektiv for alle parter, avslutter Brustad.
Både boenheter og fellesarealer er utstyrt med en rekke smarte og bærekraftige løsninger. Hensikten er å utforske nye boformer, øke livskvaliteten til beboerne og minimere byggets klimafotavtrykk. Innovative løsninger, smart teknologi, bærekraft, nye boformer og mennesket i sentrum er kjernen av Norges mest eksperimentelle bofellesskap.
Seks av leilighetene i OBOS Living Lab er utstyrt med smarte boløsninger fra energistyringsselskapet Eaton, som alle er koblet til et av landets mest solgte smarthjemsystemer, xComfort.
Kyrre Edquist-Hansen. Foto: OBOS Living Lab
– Vi er veldig glade for samarbeidet vårt med Eaton, som lar oss og beboerne utforske xComfort-systemet. Sammen med de andre løsningene i boenhetene bidrar systemet til verdifull innsikt om hvordan vi kan bo i årene fremover, sier partneransvarlig Kyrre Edquist-Hansen i OBOS Living Lab.
Denne månedenble xComfort-porteføljen på Living Lab utvidet med vannsikringsløsningen xComfort LeakageStop.
– Vi har allerede utstyrt leilighetene med smarte løsninger for varme, belysning og solskjerming. Nå får beboerne en smart vannsikringsløsning de kan koble sammen til de andre løsningene i xComfort-systemet, sier Ine Dagfinrud, Eatons produktsjef for xComfort i Norge.
Tidligere i år kunne Finans Norge fortelle om rekordmange forsikringsmeldte vannskader i 2023, med gjennomsnittlig ti vannskader meldt inn per time. Erstatningene for boliger og hytter endte på i underkant av hele 5,1 milliarder kroner. LeakageStop-løsningenskal sørge for at de seks Living Lab-leilighetene ikke bidrar til denne statistikken.
xComfort LeakageStop forhindrer vannskader ved at sensorer, fra enten hovedenheten eller trådløse tilknyttede sensorer, oppdager fuktighet og sender et elektronisk signal til magnetventilen som kutter lekkasjen fra hovedkilden. Løsningen er en kombinasjon av en sensorenhet fra Eaton og en miljøvennlig magnetventil fra Danfoss. Sammen er produktene testet og godkjent som fellesløsning av SINTEF.
– Vannlåsen er en del av den faste installasjonen og kutter lekkasjer umiddelbart fra hovedkilden. Dette er en stor fordel sammenlignet med andre lekkasjestoppere, forklarer Edquist-Hansen.
Varsles på mobilen
Løsningen styres via en trådløs bryter, eller fjernstyres og overvåkes via en app. Ved en lekkasje sendes et varsel umiddelbart til brukerens telefon.
– Dermed kan beboeren komme seg raskt hjem eller ringe en nabo som kan sørge for å begrense skadeomfanget, sier Dagfinrud.
Vannsikringen kan enkelt installeres i flere rom og kobles til hovedenheten. Systemet indikerer også hvilket rom lekkasjen befinner seg i.
I OBOS Living Lab er enheten som stenger vannet plassert i vannskapet, med lekkasjesensorene plassert under kjøkkenbenken og på toalettet. LeakageStop er deretter montert til magnetventilen på både kaldt- og varmtvann.
– Selv om TEK17 kun krever stenging av kaldtvann, gir det beboerne en ekstra trygghet at også varmtvannet garderes, forteller xComfort-sjefen.
– Ventiler i andre lekkasjestoppere kan stivne og sette seg fast hvis de ikke brukes på lang tid, mens LeakageStop har såkalt integrert ventilmosjonering som holder den «i form». Dette vil si at ventilen åpner og lukker seg jevnlig, og det kan stilles inn så det skjer automatisk. Alt i alt er det et proft system som installeres av elektrikere, så kvaliteten er høy og levetiden lang, lover Dagfinrud.
SE BLADARKIV