– Skal vi redusere klimaavtrykket må vi se bygg og eiendom i et livsløpsperspektiv. Mye handler om å møte faktisk behov og bygge inn fleksibilitet: bygger vi det vi faktisk trenger, bygger vi også mindre. I tillegg må vi bruke byggene smartere og drifte dem bedre, forteller Hans Kristian Grani, universitetslektor ved Institutt for arkitektur og planlegging på NTNU og daglig leder i programvareselskapet Areo AS.

– Vi bør tidlig gjøre virtuelle analyser av klimaeffekt i eksisterende bygg og i planfasen. Det er kanskje det viktigste grepet.

Må kunne måle resultatene

– Hvor lett er det å selge inn disse tankene til byggherrer, at de bør bygge litt mindre og betale litt mer for kvalitet som varer gjennom hele livsløpet til bygget?

– Miljø er fortsatt viktig, men vi trenger et helhetlig bærekraftsfokus hvor fordeler og ulemper balanseres. Grønne sertifiseringer kan gi grønn finansiering og etterspørsel hos leietakere med kvalitet som kan måles og dokumenteres.

– Økende skepsis til grønnvasking gjør det enda viktigere å måle faktisk effekt. Med riktig teknologi kan vi forutsi og dokumentere mer og dermed utløse mer reell etterspørsel. Det holder ikke lenger at noe bare er grønt. Hvis det også er økonomisk og rasjonelt, kan vi enklere selge inn de riktige løsningene.

– Hvilke teknologier tror du vil få størst betydning? Er det kunstig intelligens, 3D-modellering, videreutvikling eller forbedring av BIM?

– To trender blir særlig viktige: KI-agenter og digitale tvillinger. KI går fra generell kontorstøtte og kostbar maskinlæring til bransjespesifikke agenter som jobber i prosjektteam, knuser tall, finner trender og optimaliserer løsninger. ‘Human in the loop’ består - agentene er assistenter, ikke erstattere.

– Digitale tvillinger spenner fra å vite hva som skal bygges eller er bygget og tilstanden, til å kjøre machine learning- eller kunstig intelligens-analyser på toppen. En smart tvilling blir et samlebegrep for løsninger som optimaliserer prosesser i både prosjekt og drift.

Trenger tydelige byggherrer

– Bør byggherrer være flinkere til å stille krav som inkluderer drift og vedlikehold? Tror du prosjekterende rådgivere og arkitekter vil ta til seg det?

– Byggherrer bør stille tydelige krav som favner drift og vedlikehold. Utfordringen er kombinasjonen av riktige krav, oppdaterte modeller og å berike dem underveis – verktøy-uavhengig og med god overlevering. For eiere med mange bygg bør det være en helhet på tvers for løpende optimalisering. Dette forutsetter god dataflyt fra leverandør via byggeplass og inn i modellen. Jeg forventer mer fokus på energi-styring og inneklima enn på spiker og tapet.

– Er du optimist på vegne av næringen – tror du det blir billigere og bedre å bygge, eller blir det dyrere og mer komplisert?

– Jeg tror vi får flere rehabiliteringsprosjekter og mer løpende, datadrevet optimalisering. Forbildeprosjekter viser at sensorikk og målinger gir grunnlag for gradvis forbedring av porteføljer. Det utfordrer en bransje som liker store signalbygg, men oppgradering av eksisterende blir viktig. Sertifiseringsordninger hjelper oss å peke ut riktige tiltak og balansere brukernes behov mot ressursbruk. Vi er på vei dit – presset fra ombruk, bærekraft og strammere budsjetter virker i samme retning.

Riktig bruk blir avgjørende

– Bygningsinformasjonsmodeller, digitale tvillinger og kunstig intelligens gir store muligheter, men utfordringen er hvordan vi integrerer dem. Det er viktig å forstå hvordan bransjen kan tilpasse seg raskt nok for å dra nytte av teknologiene. I arbeidet mitt ser jeg særlig på organisering og prosesser, og jeg mener vi trenger å forstå både teknologi og verdien den gir i bransjens kontekst, forteller professor i eiendomsforvaltning Carmel Margaret Lindkvist.

Hun underviser på masternivå ved Institutt for arkitektur og planlegging på NTNU, blant annet et introduksjonskurs i eiendomsforvaltning. Lindkvist forsker også på ulike områder innen eiendomsforvaltning, for eksempel digitalisering og bærekraft. Hun tror ikke det er noen stor motvilje til å ta i bruk ny teknologi i næringen, men det finnes det hun kaller en sunn skepsis:

– Skepsis er sunt. Det utfordrer teknologibransjen til å forstå utfordringene i byggebransjen. Det er viktig å vurdere hva teknologien faktisk gir av verdi. Når ny teknologi introduseres, må vi stille spørsmål om verdien, fordi det er store endringsprosesser som kreves, ikke bare innføring av ny teknologi. Vi må også se på hvilke endringer som trengs for å sikre kvalitet i data og informasjon, og hvordan vi kan bygge videre på muligheter som ny teknologi gir.

– Det er et skille mellom selve byggeprosessen og driftsfasen av bygget. Bruksfasen er mer kompleks og varer mye lengre enn prosjektfasen, og jeg mener det bør settes mer fokus på driftsfasen for å utvikle verdien av teknologier som BIM og digitale tvillinger. Kunstig intelligens skiller seg noe fra de andre, men både BIM og digitale tvillinger starter tidlig i prosjektet og bør knyttes tettere til bruk og drift for å gi mest verdi.

– Byggebransjen er svært kompleks, og det finnes alltid aktører som er villige til å prøve og igangsette endring. Disse trenger støtte fra strategisk ledelse og prosjektlederne. Presset kommer ofte fra oppdragsgivere og byggherrer, som gjerne er initiativtakerne.

– Når man ser på digitale tvillinger, er det mange hensyn, blant annet forretningsmodeller. Noen ganger tar arkitekter ansvar for tvillingmodeller og kundestøtte, men oftest er det klienten som har ansvaret. Mange av utfordringene er ikke teknologiske, men organisatoriske.

– Å utvikle bygninger som blir stadig bedre og mer bærekraftige er viktig for at kommende generasjoner skal ha glede av det miljøet vi har hatt. I Norge opplever jeg stor energi og motivasjon hos både fagfolk og studenter, og det er et sterkt ønske om å gjøre bygg mer bærekraftige og møte nasjonale og europeiske mål.

Bringer mer kunnskap

Både Hans Kristian Grani og Carmel Margaret Lindkvist er tilknyttet Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning, også kjent som "Metamorfose"-senteret ved NTNU. «Metamorfose» innebærer transformasjon i løpet av levetiden, og senterets hovedfokus er å se eiendom i et livsløpsperspektiv. Senteret fungerer som et nettverk og møteplass for undervisning og forskning innen fagområdet, basert på et samarbeid mellom flere fakulteter ved NTNU, Sintef Byggforsk, næringsliv og offentlig sektor.

– Samarbeidet med eiendomsbransjen holdes aktivt via partnerskap. Sammen håper vi å bidra til utvikling, verdiskaping og relevant kompetanse for bransjen. Senteret ble etablert i 2005 etter påtrykk fra eiendomsbransjen selv, og hadde utspring fra et forskningsprosjekt. Målet var ambisiøst ved å etablere et senter og to masterprogram på fagområdet, ett på fulltid og ett på deltid tilpasset arbeidslivet, men i år feirer vi 20 års jubileum for gjennomført målsetning. Og dette synes jeg har gitt veldig stor nytteverdi over tid, forteller daglig leder Elin Røsok.

Hovedmålet for senteret er å tilby et forskningsbasert utdanningstilbud og kompetansemiljø for eiendomsutvikling og -forvaltning ved NTNU, som kan bidra til gode løsninger av strategisk verdi for huseiere, byggherrer, eiendomsforvaltere og -utviklere, utbyggere og brukere.

– Vi har siden starten bidratt med profesjonalisering av bransjen ved årlig å sende mange, nyutdannede masterstudenter ut i bransjen, og vi har bidratt i mange forskningsprosjekt. Fagområdet har stadig behov for mer kompetanse, tyngde og forskning. Vi jobber for at næringen kan ta bedre, kunnskapsbaserte valg. Dersom det bare er magefølelsen som rår, er det fare for mange, feilslåtte beslutninger og investeringer.

«Metamorfose» er et begrep som innebærer transformasjon i løpet av levetiden, og senterets fokus er å se eiendom i et livsløpsperspektiv.

– Vi har framleis stor tru på desse teknologiane, men ser at vi har eit stykke igjen å gå her til lands. Sjølv om vi no avlyser akkurat dette prosjektet, er det ingen tvil om at nye måtar å designe og produsere på har mykje for seg. På sikt vil det kunne gi store reduksjonar i både materialbruk og CO₂-utslepp, og òg gjere byggeprosjekt meir effektive, seier avdelingsdirektør for forsking og innsikt Morten Dybesland i Statsbygg.

I starten av året inviterte Statsbygg til ein idékonkurranse der NTNU-studentar fritt fekk designe eit bygg, som skulle ha studentføremål, og som Statsbygg sette seg som mål å 3D-printe. Føremålet var å teste ut nye måtar å designe på, og korleis desse designmåtane saumlaust kan flyte inn i industrialiserte produksjonsmetodar i byggjefasen under norske forhold.

Vinnaren av konkurransen blei forslaget Cirkahuset. Etter å ha utforska den norske marknaden og gjennomført marknadsdialog, lyste Statsbygg ut konkurransen i sommar.

– Det var utruleg gøy å sjå dei spennande forslaga som kom inn frå engasjerte studentar. Vi lærte raskt at marknaden er mindre mogen enn vi håpte, og at vi ikkje er komne like langt som i andre europeiske land. Vi fekk få tilbod, og ingen av dei oppfylte dei tekniske krava eller var innanfor kostnadsramma vi hadde sett.

Fleire prosjekt på NTNU

Sjølv om konkurransen om Cirkahuset blir avlyst, jobbar Statsbygg samstundes vidare med teknologiane for å optimalisere design og teste ut robotiserte prosessar i byggjefasen. I samband med megaprosjektet NTNU Campussamling i Trondheim har Statsbygg ambisjonar om å tenkje nytt rundt design og reduksjon av materialbruk på universitetsområdet.

Planen er å 3D-printe ei bru, ei trapp og fleire fundament til lyktestolpar. Det vil gi meir læring om korleis design og produksjon kan optimalisere prosessar og sluttresultat på heilt nye måtar enn bransjen tidlegare har erfaring med.

– Vi har framleis stor tru på å teste ut nye design- og produksjonsmetodar, og på at vi kan hjelpe næringa i Noreg med å ta i bruk denne teknologien. Men å ta i bruk teknologi er ikkje nok. For verkeleg å få utnytta potensialet i framtida, må dette koplast mot forretningsmodell og innovasjon, og heilt andre måtar å tenkje samarbeid, kontraktstrukturar og innkjøp på.

Viktig innsikt

Sjølv om Cirkahuset ikkje blir bygd no, understrekar Dybesland viktigheita av innsikta Statsbygg har fått gjennom prosjektet.

– Vi har lært mykje om rolla vår som bestillar og korleis nye teknologiar i heile verdikjeda utfordrar oss når det kjem til tradisjonelle kontraktar og forretningsmodellar. Innovasjon krev fleksibilitet, og når teknologien er ny, må vi tore å tilpasse krava og akseptere høgare risiko. Det har vi vore villige til å gjere, men ser òg at vi no må gjere vurderingar rundt kva og korleis vi kan ta det vi har lært så langt vidare.

Dybesland ser fram til å halde fram utforskinga av ny teknologi med både store aktørar, små aktørar og akademia.

– Her har vi alle mykje å lære. Kunnskapen vil bidra til ei meir ressurs- og kostnadseffektiv næring, som utnyttar potensialet i ny teknologi på måtar som støttar verdiskaping for alle delar av verdikjeda.

Prosper AI er et norsk teknologiselskap som utvikler programvareløsninger basert på kunstig intelligens (KI). Størst avtrykk har selskapet hittil gjort i eiendomsbransjen, og det er denne delen eiendomsteknologiselskapet Spir Group nå kjøper opp:

– Å skrive salgsoppgaver til boligsalg er en omfattende og manuell jobb for eiendomsmeglere. VI har effektivisert dette betydelig ved hjelp av kunstig intelligens, sier medgrunnlegger Robin Skog i Prosper AI.

Eiendomsmeglere kan nå spare 3-4 timer per salgsoppgave ved bruk av Prospers programvare.

– Hvis man ganger dette med over 100 000 transaksjoner årlig i Norge så er tidsbesparelsen enorm. I tillegg lukes det bort menneskelige feil slik at kvaliteten på salgsoppgaven øker, sier Lomsdalen.

Rendyrket mot eiendom

Spir Group kjøpte 15 prosent av aksjene i Prosper AI i fjor. Siden har produktet blitt videreutviklet, testet og tatt i bruk av flere eiendomsmeglerkjeder. Fasiten viser at disse sparer betydelig tid per bolig.

– I Spir har vi et ledende fagmiljø på KI og eiendom, og våre løsninger blir benyttet av nesten alle parter i bolighandelen. Som en del av Spir får Prospers løsning bredere distribusjon og større slagkraft. Vi har store forventninger til denne satsingen fremover, sier Lomsdalen.

Eiendomsdelen av Prosper AI blir skilt ut som Prosper AI Eiendom AS, og Spir kjøper resten av aksjene i Prosper Eiendom gjennom datterselskapet Ambita AS. Dette verdsetter Prosper AI Eiendom AS til 50 millioner kroner. Selgerne kan få en ytterligere betaling (earn-out) på opptil 60 millioner kroner, basert på et omsetningsmål i Norge på 30 millioner i 2026, og opptil 81 millioner kroner, basert på et omsetningsmål på 81 millioner kroner i Sverige i 2027.

Full gass på utvikling

Prosper AI skal fortsatt ha et ansvar for å utvikle produktet sammen med Spir – og vinne flere kunder i eiendomsmarkedet både i Norge og Sverige.

For Prosper AI betyr avtalen også økte ressurser til å investere i nye forretningsmuligheter.

– Vi skal fortsette å jobbe etter suksessoppskriften vår som er å bruke KI til å løse konkrete problemer. Vi har alltid tenkt stort – og derfor har vi også sett store muligheter. Blant annet ser vi konkrete muligheter innen både eiendom og forsikring i Norden. For å lykkes med dette må vi også tiltrekke oss flere kloke hoder fremover, sier Skog.

– Proptech, eller eiendomsteknologi, er blitt verktøykassen som gjør det mulig for eiendomsbransjen å møte EU-taksonomiens krav til bærekraft. Samtidig kan næringen høste økonomiske gevinster, forteller Daniel G. Butenschøn, daglig leder i Proptech Norway.

Vokter bygg med digitale tvillinger

Sanntidskopien av en bygning skapes når dets digitale tvilling kobles med kunstig intelligens (KI). KI-modellene, som tolker datastrømmen fra byggets sensorer, kan forutse feil før de oppstår. Det reduserer risikoen for havari, og bygget kan driftes bedre og billigere.

– En internasjonal studie nylig viste at man muliggjør energibesparelser på nesten 20 prosent i eksisterende bygg bare ved å optimalisere kjølesystemer og tidsstyre belastningene, sier Butenschøn.

Andre eksempler er å la KI lytte etter begynnende feil i tekniske komponenter som pumper eller vifter, eller detektere framtidige vannlekkasjer.

Sparer energi

Effektivt energiforbruk kutter kostnader og karbonavtrykk. Basert på data samlet inn fra sensorer for aktivitet, luftkvalitet, og temperatur, kan belysning, ventilasjon og oppvarming automatisk tilpasses hvert roms behov.

– I «Proptech Bergen»-bygget gjorde man noe så enkelt som å senke temperaturen med 4 grader om natten og i helger. Det reduserte energikostnaden med 20 prosent uten å fjerne eksisterende systemer, kun ved å utnytte dem smartere. Enkelte bygg kan redusere energibruken med opptil 70 prosent på den måten, sier Butenschøn.

Likevel ser han at flere eiendomsaktører ikke tar nyvinningene i bruk, og at myndighetene ikke gir grønne insentiver.

– Når eiendomsbransjen står for 40 prosent av energibruken er det nesten oppsiktsvekkende at den ikke er en større del av den nasjonale energidebatten vår, sier han.

Gjør sirkulær økonomi mulig

Med ny teknologi kan man gå fra å se på gjenbruk som enkeltstående prosjekt, til å integrere gjenbruken som en målbar del av eiendomsdriften. Ifølge Butenschøn er norske selskap kommet langt i å levere løsninger som blant annet strukturerer dokumentasjonen og gjør den søkbar, tilbyr plattformer med oversikt over byggets materialer, og etablerer digitale markedsplasser.

– Det som binder disse initiativene sammen, er at teknologien fjerner friksjon. Den gjør dokumentasjonen enklere, kartleggingen mer presis og logistikken mer effektiv. På den måten blir sirkulær økonomi ikke bare et ideal, men et praktisk og lønnsomt grep for en mer bærekraftig byggenæring, sier han.

Flere barrierer må brytes

Selv om ny teknologi kan effektivisere driften av et bygg, er det krevende å være den første til å gå opp løypen. De som er først ute utvikler gjerne egne, ofte dyre, proptech-løsninger. At hver jobber for seg, gir treg og kostbar utvikling.

Standardjungelen er et annet problem. Mangel på felles tekniske standarder gjør det krevende å oppskalere løsninger på tvers av porteføljer og selskap.

– Det rammer ikke bare eiendomsselskapene, men også proptech-leverandørene som helst skulle utviklet løsninger for alle samtidig, sier Butenschøn.

Legg til en kaotisk integrasjon, tekniske løsninger som ikke er plug-and-play, og få arenaer der leverandørene kan utveksle erfaringer.

Brukerne kan også være hindre. Det hjelper lite med felles standard hvis de ansatte ikke er med.

– Man trenger champions inne i organisasjonene som er opptatt av innovasjon og ivrer for å finne den reelle verdien ved å ta det i bruk, sier han.

Kutte tid

Gevinsten er mer effektive prosesser. I nettverk som Proptech Norway, Building Innovation og Nordic Edge, kan store eiendomsselskap samarbeide og samkjøre tilnærmingen til teknologivertikaler som innendørs 5G, energistyringssystem og cybersikkerhet.

Prosessen for planlegging og design av eiendom er fortsatt ofte analog. Men hvis alle beslutningstakere i prosjektet kan være inne i samme digitale tvilling, og sanntidssimulere løsninger, kan prosessen effektiviseres.

– Tenk på hvor mye tid og utgifter som kan spares i en by som Oslo, der reguleringsprosessene gjerne tar sju år eller mer, og PDF-er sendes på kryss og tvers, sier Butenschøn.

Ifølge Herman Bjørn Smith, daglig leder i teknologiselskapet Volve, handler grønn omstilling i byggebransjen om å bygge smartere, mer effektivt og på en mer bærekraftig måte. For å oppnå det vil KI spille en sentral rolle.

– Det handler om å optimalisere beslutninger og prosesser. Ved hjelp av KI kan vi ta bedre valg på et tidligere tidspunkt og få kontroll på all informasjon i prosjektene. Da kan vi også korrigere og redusere sløsing underveis, sier han.

Start enkelt

Byggebransjen får ofte kritikk for å være lite innovativ. Smith synes det likevel er mye positivt å se nå, selv om implementering av ny teknologi tidligere ikke alltid gjorde byggeprosessen enklere. Han mener KI både kan bidra med små, raske gevinster på kort sikt, og større løft på lengre sikt.

Først kan man prøve seg fram med språkmodeller som ChatGPT. Det kan effektivisere mange manuelle rutineoppgaver.

– Med KI som en smart assistent får man en sparringspartner som kan hjelpe deg til å ta bedre beslutninger, sier Smith

Samtidig generer byggeprosjekter mye informasjon som må håndteres riktig. Derfor kommer det dedikerte KI-løsninger for byggeprosjekt.

– Det sies at 20 prosent av tiden går med til å lete etter informasjon. Ved å kutte ned på manuelle oppgaver kan man få en morsommere hverdag og heller fokusere på det som skaper verdi, sier han.

Når KI kan finne relevant informasjon fra tusenvis av sider, kan det for eksempel forbedre kontraktsarbeidet siden KI kan analysere avtaledokumentene og fremheve uklarheter og svakheter.

– Risiko forsvinner ikke, men håndteres bedre når alle sitter med samme kunnskapsgrunnlag. KI gir stort potensiale for å redusere antall konflikter, mener Smith.

Må integreres fra topp til bunn

På lengre sikt kan KI endre hvordan bransjen jobber. Når man fjerner rutineoppdrag man bruker mye tid på i dag, endres behovet for fagekspertise.

– At den kortsiktige gevinsten med økt effektivitet er interessant for folk er helt åpenbart. Men KI satt i større perspektiv handler om å kunne ta bedre, og ikke minst andre, beslutninger. Det vil endre prosessene og hvordan verdi skapes, sier Smith.

Det fordrer at KI løftes fra å være et praktisk verktøy til å bli en strategisk satsing, eid av toppledelsen og forankret hele veien ned til fagarbeideren.

– Skal man få en grønn byggenæring må man se på totalen. Det hjelper ikke å bare legge teknologi på toppen av eksisterende rutiner og prosesser, sier han.

Må dele informasjon

KI blir ikke smartere enn dataene den mates med. Derfor gjør dagens prosjektbaserte arbeidsform, med begrenset deling på tvers av prosjekt og selskaper, utviklingen vanskelig.

– Kulturen i en fragmentert og prosjektorientert byggebransje, gjør det krevende å innføre ny teknologi. Bransjen må lære seg å skille mellom informasjon som er konkurransesensitiv, og data som bør deles på tvers. I dag ser vi for ofte naivitet eller overdreven redsel når det gjelder datadeling, sier Smith.

Et eksempel på informasjon han mener bør kunne deles, er data om grunnforhold.

– Grunnforhold er en stor risiko i byggeprosjekt. Det finnes viktige initiativ for å samle og gjøre slik informasjon tilgjengelig, men ofte blir data liggende utilgjengelig hos de ulike aktørene, sier han.

Ny kompetanse

KI får konsekvenser for kompetansebehovet, men byggebransjen må se på teknologien som en medspiller, ikke en trussel. Alle må lære å bruke den.

– KI vil utfordre bransjen på mange måter. For eksempel må man komplementere den tradisjonelle fagkunnskapen som allerede finnes blant folk i bransjen. Å kunne bruke KI må bli en like naturlig basiskunnskap som å bruke e-post. Samtidig må det rekrutteres folk med datakunnskap, sier Smith.

For utviklere som Volve blir oppgaven å lage løsninger med kunstig intelligens som er enkle å bruke, slik at terskelen for bruk senkes og verdien tydeliggjort.

– Dette er ikke farlig. Den beste måten å lære på er å starte og utforske. KI gir fantastiske muligheter til å utvikle byggebransjen og løse risiko på bedre måter, sier han.

Mestergruppen driver totalt 20 kjeder innen blant annet byggevarehandel, overflatebehandling, VVS og bolig i Norge og Sverige. Kjedene får nå tilgang til bredere kompetanse og mer målrettet utnyttelse av AI-teknologi, som skal bidra til å gjøre sterke merkevarer enda mer synlige i markedet.

– Vi står midt i den største omstillingen markedsføringsfaget har sett på over 20 år. Ved å samle ressurser hos TRY, gir vi oss selv bedre forutsetninger for å forsterke merkevarene våre, forstå kundene bedre og skape kampanjer som flytter markedet i vår retning, sier direktør for marked og digitale flater i Mestergruppen, Nicolai Malling.

Overgang til AI-drevet markedsmodell

TRY vil levere spesialistkompetanse innen kreativitet, teknologi, dataanalyse og innholdsproduksjon, i en modell der kjedene får tilgang til ressursene de trenger – når de trenger dem. AI og ny teknologi er en del av verktøykassen, men ambisjonen er klar: å frigjøre tid og ressurser til mer målrettet merkevarebygging for å styrke kjedene og deres medlemmer.

Overgangen til en AI-drevet markedsmodell markerer starten på en ny reise for både Mestergruppen og TRY. Partnerskapet handler om å utvikle en ny måte å jobbe på. Det vil kreve tett samarbeid og omstilling fra begge parter for å etablere en fremtidsrettet markedsorganisasjon som kontinuerlig lærer, justerer og utvikler seg i takt med markedet.

– Mange selskap eksperimenterer med AI. Vi er allerede i gang, og utvikler oss som en AI-orientert organisasjon der teknologien gir målbare gevinster. Sammen med TRY bruker vi teknologien strategisk for å frigjøre tid til mer målrettet merkevarearbeid i kjedene – til fordel for ansatte, medlemmer og sluttkunder, sier Nicolai Malling.

Kjededirektørene og markedssjefene i de respektive kjedene beholder det overordnete, strategiske og taktiske ansvaret, men nå med tilgang til et bredere kompetansemiljø og raskere leveranser fra 350 fagfolk på TRY-huset.

– Et av de mest ambisiøse partnerskapene vi har inngått

Mestergruppen og TRY kartlegger nå sammen hvor teknologi, innsikt og tydeligere koordinering kan skape størst verdi. Målet er en dynamisk og skreddersydd modell som gir mer målrettet ressursbruk for kjedene, bedre kundeopplevelser og sterkere posisjoner i alle medlemmenes markeder.

– AI endrer spillereglene for alle – og Mestergruppen viser mot ved å sette kjedenes merkevarer i front av denne utviklingen. Dette er et av de mest ambisiøse partnerskapene vi har inngått, og sammen skal vi bygge en markedsorganisasjon som både løfter medlemmene og utnytter teknologien fullt ut, sier Sindre Beyer, CEO i TRY.

– Med sin dype bransjekunnskap og TRYs spesialister i ryggen kan Mestergruppen gjøre AI til et reelt konkurransefortrinn – ikke bare som teknologi, men som en driver for sterkere merkevarer i markedet, sier Beyer.

ZEB-laboratoriet ved NTNU og SINTEF er et levende laboratorium for fremtidens nullutslippsbygg. Det vil si at menneskene som bruker det som kontorbygg eller til utdanningsformål, blir en del av eksperimentene som til enhver tid foregår i bygget.

Nå blir dataene fra ZEB-laboratoriet gjort tilgjengelige på nye og spennende måter. Målet er å gi forskere og andre bedre verktøy for å teste, visualisere og styre bygninger – uansett hvor i verden de befinner seg.

Smart Building Hub – en ny digital plattform for byggdata

Et viktig steg i denne utviklingen er Smart Building Hub, som er en nasjonal, elektronisk infrastruktur (dataplattform) under utvikling.  Gjennom denne skal detaljerte bygningsdata gjøres tilgjengelige for forskning og utvikling. Utviklingen av dataplattformen har pågått siden 2022, og den vil settes i drift sent i 2027.

Plattformen skal fungere som en samlende infrastruktur hvor data fra ulike bygg, som ZEB-laboratoriet, kan lagres, deles og utforskes.

– Ved å koble ZEB-laboratoriet til denne plattformen åpner man for nye måter å arbeide med byggdata på både for akademia, næringsliv og offentlig sektor, sier prosjektleder Kamilla Heimar Johra i SINTEF.

Smart Building Hub skal gjøre det enklere å dele og gjenbruke data i forskningsprosjekter og teknologisk utvikling.

– Dataene kan for eksempel brukes til å utvikle kunstig intelligens som optimaliserer energibruken i bygninger eller tekniske systemer, eller til å skape realistiske simuleringer gjennom digitale tvillinger av bygninger, forklarer Heimar Johra.

En bro mellom fysisk bygg og digitale verktøy

I arbeidet med Smart Building Hub har ZEB-laboratoriet gjort det enda enklere for utviklere og forskere å få tilgang til data fra bygget. Ved hjelp av en åpen datatjeneste (MQTT) kan brukere både sende og motta data fra bygningen – på en måte som passer med programmeringsspråket de selv foretrekker.

Denne funksjonaliteten støtter et bredt spekter av applikasjoner, fra å kjøre modellbasert kontroll hvor som helst i verden til å vise data i bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og utforske datavisualisering og rapporteringsverktøy.

Fra forskning til innovasjon

Ved å gjøre byggets datastrømmer tilgjengelige på en standardisert og åpen måte, senkes terskelen for innovasjon. Både små og store aktører kan teste ut nye konsepter, applikasjoner og tjenester uten å måtte bygge egne systemer fra bunnen av.

– Dette kan være alt fra intelligente algoritmer for energisparing, til apper som hjelper brukere med å forstå inneklimaet sitt bedre, forklarer professor Francesco Goia ved NTNU.

Et skritt mot smarte, bærekraftige byer

I en verden som i økende grad preges av urbanisering og klimautfordringer, er smarte og bærekraftige bygg en nøkkelkomponent, og tilgang til data blir viktigere. Arbeidet med å gjøre ZEB-laboratoriets data tilgjengelige gjennom Smart Building Hub er et konkret og viktig skritt mot bærekraftige byer og samfunn.

– Ved å åpne opp for datadeling og fleksibel bruk, legger Smart Building Hub og ZEB-laboratoriet til rette for en fremtid hvor bygg ikke bare er fysiske konstruksjoner – men intelligente systemer som lærer, tilpasser seg og samhandler med omgivelsene, sier Goia.

Infrastrukturene er støttet av Forskningsrådet gjennom deres infrastrukturprogram.

Bravida, en av Norges ledende tekniske entreprenører, har ansvar for varme- og sanitærinstallasjonene i Leangenbuktaprosjektet. For å møte både plassbegrensninger og høye krav til systemytelse, valgte selskapet en alt-i-ett-løsning fra Grundfos.

– Prosjektet omfatter mange bygninger, så vi trengte en løsning som både sparer plass og er enkel å installere. I stedet for flere separate komponenter, kan vi med denne løsningen bruke kun to – som settes opp raskt uten omfattende programmering. Det er en tydelig fordel, sier Fred Erik Haugen, prosjektleder VVS, Bravida.

Først i Norge

Løsningen, som kombinerer pumpe og shunt, er installert i åtte bygg i Leangenbukta per september 2024. Flere enheter er planlagt fremover. Dette er første gang teknologien benyttes i et større prosjekt i Norge.

– Det at Bravida gikk for denne løsningen, viser både innovasjonsvilje og et blikk for fremtidens bygg. For oss er det også et viktig prosjekt som viser hvordan teknologien fungerer i praksis i større skala, sier Jon Olav Eidsmo i Grundfos. Han utdyper:

– Dette er vår første MIXIT-bestilling i Norge – og en betydelig en. Jeg synes det er et modig og spennende valg av Bravida å gå for MIXIT fremfor en tradisjonell shuntgruppe. Det sier mye om deres evne til å tenke nytt, og viser samtidig at Grundfos er forbundet med kvalitet og effektivitet.

Energieffektivitet og enkel tilpasning

Teknologien muliggjør automatisk regulering av vannmengde og temperatur basert på bygningenes behov, noe som gir stabil varmefordeling og bedre energieffektivitet. Ifølge Haugen er dette en nøkkelfunksjon i et prosjekt som stiller høye krav til ytelse og bærekraft:

– Du setter ønsket temperatur, og systemet justerer seg automatisk. Det er enkelt i bruk, men teknisk avansert. Samtidig reduserer det behovet for rør og komponenter, noe som også gjør dette til et mer miljøvennlig valg, sier han.

Eidsmo i Grundfos legger til at løsningen gir fordeler i hele verdikjeden:

– Denne løsningen gir fordeler både for montøren og sluttbrukeren – rask montering, enkel idriftsettelse og full kontroll over energiforbruket for beboerne.

Også samspillet mellom aktørene har vært avgjørende for fremdriften.

– Vi har hatt en åpen og god dialog gjennom hele prosessen. Når det har dukket opp spørsmål underveis, har Grundfos vært raske til å følge opp og finne løsninger sammen med oss. Det setter vi stor pris på, og vi gleder oss til å jobbe sammen videre gjennom resten av prosjektet, avslutter Haugen.