Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Den stigende interessen for solceller synes på statistikken hos nettstedet Solkart.no, en tjeneste levert av Solcellespesialisten og Norkart AS, som enkelt gir deg svar på om det lønner seg å installere solceller på taket ditt eller ikke.
Nettstedet har hatt en solid økning i antall besøkende de siste to årene, og i fjor var over 1,4 millioner nordmenn innom Solkart.no eller Solcellespesialistens partneres sider for å sjekke sitt tak. Solcellespesialisten sine partnere benytter også motoren bak Solkart.no. Tjenestene viser blant annet hvor stort anlegg det er plass til på takflatene og hvor mye strøm du kan forvente å produsere per år.
Foto: Solcellespesialisten
– Med fortsatt høye strømpriser i årene fremover er solcellepaneler noe du vil tjene penger på i det lange løp. Et raskt søk i tjenesten kan fort bli veldig lønnsomt på sikt, sier Anders Rør, bærekraftansvarlig i Solcellespesialisten.
Søker du på en spesifikk adresse, vil Solkart.no gi deg en oversikt over hustakene i området. Tjenesten har hentet inn all nødvendig informasjon som målinger og snø- og vindlastkrav i den gitte kommunen. Ved hjelp av en egenutviklet algoritme vises takflatenes egnethet. Viser tjenesten taket ditt i blått, er det lite egnet for solcellepanel. Er taket knallrødt, har du et svært godt utgangspunkt.
– Du bør alltid velge takene med oransje eller rød farge dersom disse er tilgjengelige. Generelt kan man installere solceller på alle skrå takflater mot øst, vest og sør, så lenge de ikke er dekket av skygge. Man bør alltid unngå solceller på takflater mot nord, sier Rør.
Tjenesten er først og fremst rettet mot forbrukere, men Rør påpeker at bedrifter med skråtak også kan benytte Solkart.no.
– Tjenesten lar deg velge mellom ulike typer og antall paneler, før den gir deg et produksjonsestimat. Det skal være et nyttig verktøy for både små og store eiendomseiere i Norge.
I 2022 installerte nesten tre ganger så mange nordmenn solcellepanel som året før. Likevel ligger Norge langt bak naboland som Sverige og Danmark på antall solcelleanlegg, det til tross for at mulighetene i Norge er like gode som i flere av de mer utviklede markedene.
– Det er mye uforløst potensial for solcellepaneler på nordmenns tak. Mange tenker at det er for lite sol i Norge til at solceller kan være lønnsomt. Det er helt feil, og det er mange flere egnede tak enn det de fleste tror. Er du nysgjerrig på solceller, er Solkart.no et enkelt sted å starte, sier Rør.
*Alle tallene på Solkart.no er estimater, og lokale skyggeforhold er ikke hensyntatt. Tallmaterialet bør ikke være det eneste grunnlaget du bruker for å investere i solceller.
Globalt står byggenæringen for 40 prosent av alt CO2-utslipp, 40 prosent av energiforbruket og 40 prosent av avfallet. Dette ønsker Lett-Tak Systemer å gjøre noe med. I EU sin handlingsplan for sirkulærøkonomi estimeres det at cirka 80 prosent av et produkts miljøbelastning gjennom livsløpet avgjøres av hvordan det er designet. Med det nye takelementet Lett-Tak Wood vil Larviksbedriften gjøre det enklere å bygge miljøvennlig.
Det nye takelementet gir ca. 24 kg CO₂ekv/m². Dette regnes å være nesten en tredjedel av avtrykket fra massivtredekke, en fjerdedel av avtrykket fra stålprofil, og en femtedel av avtrykket fra hulldekke betong.
– Vi jobber svært bevisst med miljø, og er blant annet ISO 14001-sertifisert, forteller Johan Aas, daglig leder i Lett-Tak Systemer AS.
– Vi velger leverandører som har minst like høye miljøambisjoner som oss, og benytter utelukkende bærekraftig produserte delkomponenter i vår produksjon.
Lett-Tak Systemer har jobbet med utviklingen av Lett-Tak Wood i over 2 år.
– Vi har en kultur på at alt vi gjør skal være ordentlig. Dette gjør at utvikling og testing tar tid, men så blir det også kvalitetssikret på alle måter, smiler Aas.
Bedriften har egne spesialister med doktorgrad i statikk og bygningsfysikk til å utføre statiske beregninger og andre nødvendige analyser. For å kunne levere takelementet med ønskede statiske egenskaper, benyttes plater og bjelker i trematerialet Kerto® LVL. Dette er parallellfiner (laminated veneer lumber) med svært høy styrke og gode stivhetsegenskaper.
– Trematerialet vi bruker er sterkere enn en tømmerstokk, og gjør at vi kan levere takelementet i lange spenn, forklarer Aas.
– Vi har også gjennomført full-skala tester av elementene, og fått Europeisk Teknisk Godkjenning (ETA) gjennom det finske test-instituttet Eurofins. Sertifiseringen er gjennomført i et utenlandsk institutt med tanke på det internasjonale potensialet vi ser i produktet.
Takelementet må tåle de belastninger, temperaturer og fukt som det nordiske klimaet byr på.
– Vi har gjennomført utallige klima-simuleringer for å analysere og dokumentere hvordan fukt og temperatur påvirker materialegenskapene over tid, og i ulike temperatur- og klimasoner, forteller Aas.
Gjenbrukbart, resirkulerbart og energivennlig
Det nye takelementet er gjenbrukbart og tilnærmet 100% resirkulerbart. «Lett-Tak Wood er laget for å vare lenger enn bygningen, og kan gjenbrukes som et komplett takelement», sier Aas. Han legger til at takelementet også bidrar til lavt energiforbruk på grunn av god isolering. «Det er også mulig å velge isolasjon av trefiber, for ytterligere optimalisering av CO₂-avtrykket».
Lager miljøkalkulator
Aas kan også fortelle at de for tiden utvikler en miljøkalkulator i samarbeid med Bergfald, og denne blir tilgjengelig i løpet av våren. Med miljøkalkulatoren skal det bli enkelt å beregne klimaavtrykket fra vugge til vugge. «Beregning av miljøbelastning er ikke helt standardisert enda, og vi ønsker å bidra med et verktøy som inkluderer absolutt alt, fra et tre felles til hva som skjer med takelementet om 50 år.»
På toppen av næringsbygget Økern Portal ligger det som er Nord-Europas største spiselige takhage. Den 7 000 kvadratmeter store takparken inneholder tusenvis av spiselige vekster, løpebane, treningsapparater, bikuber, sitteplasser og store arealer for dyrking av frukt, urter og grønnsaker.
– Vi ønsker alle velkommen til toppen av Økern Portal, sier Richard Groven. Han er forvaltningsdirektør i Oslo Pensjonsforsikring, som eier bygget.
Groven forklarer at visjonen for Økern Portal er å skape et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø. Det mener han takparken er et godt eksempel på.
– Taket er åpent for alle, og er en arena for å dyrke grønnsaker og samhold, nyte utsikten og kanskje ta en treningsøkt i høyden. I tillegg fanger vegetasjonen opp regnvann og reduserer risikoen for flom.
Takhagen ble for første gang åpnet i 2021, og i 2022 mottok Økern Portal to utmerkelser for innovativ bruk av takarealer; DOGA merket for design og arkitektur og Scandinavian Green Roof Award.
Det er bybonde og gartner i selskapet U.Reist, Liv Opsahl, som ivaretar plantene. Hun forklarer at beboere i nærområdet kan ta del i dyrkingen gjennom et samdyrkelag.
– Her kommer mennesker i alle aldre sammen for å lære om og praktisere urbant landbruk. Det er fantastisk at vi har så store arealer for å dyrke frukt, urter og grønnsaker. Dette er nyskapende, og jeg mener flere bør tenke nytt om bruk av takarealer, sier Opsahl.
Grønnsakene som dyrkes frem deles ut til medlemmene av samdyrkelaget og brukes av restaurantene i bygget.
Opsahl forteller at barnehager og skoler inviteres opp i høyden for en annerledes dag i takåkeren. Takets nyeste attraksjon er et «meitemarkhotell», en kompostinstallasjon, som viser barna hvordan meitemarken fråtser i matrester og danner ny næringsrik jord til resten av plantene på taket.
– Gjennom to vinduer får barna se med egne øyne hvordan meitemarken arbeider med jorda. Det lærer dem om sirkulære kretsløp – at kompost og matrester kan skape næringsrik jord som er viktig for å lage nye grønnsaker, sier Opsahl.
– Vi gleder oss til en ny sesong med dyrking, kunnskapsformidling, trening og moro på taket. Alle er velkomne, avslutter Opsahl.
Christoffer Pihl, ansvarlig for Ragde Innovation, har store ambisjoner for satsingen.
– Eiendomsporteføljen vår består av rundt 300 eiendommer og vi har ambisjoner om å legge solceller på alle tak der det er teknisk sett mulig, sier Pihl.
Det første delmålet er å få på plass solceller på 12 til 15 eiendommer. Dette vil gi en estimert årlig produksjon på mellom 5 og 6 GWh. Men det er bare begynnelsen.
– I Ragde tenker vi helhetlig og langsiktig om hvordan vi skal gjøre hele eiendomsmassen vår mer energioptimal. Investeringen vi nå gjør i solceller passer godt inn i denne strategien og på sikt skal vi ha solceller på alle nærings- og industribygg der det er teknisk mulig, sier han.
Han forteller at de gjør dette for å være en bidragsyter til det grønne skiftet og at det er noe de har jobbet med i flere år. Ragdes mål er å tilby en god pakke av energibesparende tiltak til sine leietakere.
– Vi har sett mye på hva som kan gjøres utenfor byggenes fire vegger. Vi startet med Ragde charge-hurtigladestasjoner og nå går vi altså videre på solceller. Disse to i kombinasjon med høye strømpriser er en vinn-vinn-vinn-situasjon for oss, leietakerne våre og for å utvikle bærekraftige samfunn, forteller Pihl.
Solcellespesialisten er veldig glade for ambisjonene til Ragde Eiendom. Solceller er en helt avgjørende del av miksen om vi skal klare å dekke behovet vi har for strøm de neste årene.
– Vi har ambisiøse mål både på egne og våre kunders vegne og fra 2030 vil våre kunders anlegg bidra med mellom 3 og 4 TWh per år. Vi er veldig fornøyde med at Ragde Eiendom ser potensialet som ligger i solceller og for at de har valgt oss som partner i sin satsing, sier CEO i Solcellespesialisten Carl Christian Strømberg.
Så langt er vi langt bak våre naboland når det gjelder produksjon av solkraft og i Sverige produserer de syv ganger så mye solkraft som i Norge. Strømberg sender derfor også en oppfordring til resten av solcellebransjen.
– Gjør våre konkurrenter det like bra som oss framover, er det mulig at sol i Norge kan bidra med minst 10 TWh i 2030.
Solcellespesialisten er Norges største aktør på solceller og installerer solceller både for private aktører og i bedriftsmarkedet. Bedrifter med store bygninger og flate tak har svært godt potensiale for effektiv strømproduksjon.
– Det er masse potensiale for produksjon av strøm på industritak, og bare på Østlandsområdet (NO1) har vi beregnet at det er 84 millioner kvadratmeter med tak på næringsbygg som egner seg meget godt for solceller. Disse arealene kunne ha produsert i størrelsesorden 14 TWh per år, omtrent 10 % av Norges totale strømproduksjon i dag.
Ragde er godt fornøyd med det de ser så langt og planene for framtida er mange. Blant annet ønsker de å knytte satsningene sine sammen ved å lagre egenprodusert solstrøm i batterier, som de kan forsyne elbiler med gjennom deres lang- og hurtigladekonsept Ragde Charge.
– Dette er noe vi har høyt på prioriteringslisten og vi har som ambisjon å få opp et pilotanlegg i løpet av året. Vi mener det vil være med å differensiere Ragde Charge fra de andre ladeaktørene, avslutter Pihl.
BMI har i ere år, sammen med en av verdens ledende kjemikalieleverandør, utviklet en innovativ over atebehandling på all betongtakstein fra varemerket Zanda.
– Den tradisjonelle måten å forhindre tilgroing av mose og alger på malte overfater har vært å tilsette filmkonserverende kjemikalier i malingen. I likhet med utemaling for hus, har dette også vært den tradisjonelle metoden for betongtakstein. Den nye overfatebehandlingen har så gode mekaniske egenskaper at de filmkonserverende kjemikaliene ikke er nødvendige lenger for å oppnå beskyttelse mot tilgroing. Derfor får du en like god beskyttelse som før, bare mer skånsom mot naturen, sier Mikael Berg, ansvarlig for BMIs Zanda produktportefølje for skråtak i Norden.
Den nye overflatebehandlingen er hardere og absorberer mindre vann, noe som resulterer i at mindre smuss fester seg til overflaten. Overflaten tørker også hurtigere etter at den har blitt våt. Synergien mellom disse to egenskapene bidrar til å redusere biologisk vekst på taksteinen.
BMI har med sitt kjente varemerke Zanda, et bredt utvalg av takstein som kommer i flere ulike farger. Zanda betongtakstein selges i de fleste byggevarekjeder, men kan også bestilles direkte hos håndverkeren.
Med Zandas nye overflatebehandling blir det enklere for håndverkeren og privatpersoner å velge en betongtakstein som er mer skånsom mot miljøet. I løpet av kort tid er hele Zandas produksjon av takstein i Norge skiftet til den nye innovative overflatebehandlingen.
Astrid Kathrine Liaaen tar over HR-ansvaret i BMI Norge (tidligere Zanda, Monier og Icopal). Hun har jobbet med organisasjonsutvikling, HR og ledelse nesten hele sin karriere.
– Astrid har en forretningsorientert tilnærming til HR som vi likte vi svært godt. Hun er opptatt av at ressursene i selskapet skal samspille, og at HR spiller en viktig rolle for å gjøre BMI bedre gjennom selskapets mennesker og ressurser. I tillegg har hun en strategisk tilnærming til lederskap, der HR-direktøren har en aktiv rolle for å utvikle lederskapet i selskapet videre. Det mener jeg er viktig og riktig, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI Norge.
Liaaen kommer fra stillingen som HR-ansvarlig i Specsavers Norge, der hun har jobbet tett med ledergruppen i fire og et halvt år. Før det jobbet hun 15 år i Lindorff med særlig ansvar for organisasjonsutvikling, kulturprogram og effektiviseringsprosesser.
– Hun har en positiv utstråling og energi som vil være et godt bidrag til vårt arbeidsmiljø. Vi gleder oss til å få nye krefter og ideer inn i ledergruppen, og er sikre på at hun vil videreføre HR-strategien vår i riktig retning, sier Fritzsønn.
Liaaen vil lede et team på tre personer i BMI Norge. Selskapet er en av landets største leverandører av takprodukter, med over 400 ansatte i hele Norge.
– Jeg ønsker å bidra til å ivareta BMI som en attraktiv og trygg arbeidsplass. Mitt første mål er å lære organisasjonen og menneskene godt å kjenne. Deretter ser jeg frem til at vi sammen skal implementere en HR-strategi som bygger opp under målene til selskapet, sier Liaaen.
– Det som er spennende med BMI er at de tenker fremover og satser på innovasjon og bærekraft, samtidig som at selskapet forvalter sterke tradisjoner. Her dreier det seg om håndverk og en jobb der man virkelig er avhengig av mennesker i en verden som stadig digitaliseres. Jeg ser frem til å lære bransjen å kjenne, og til å sette agendaen sammen med dyktige folk til det beste for selskapet.
Asker Entreprenør er entreprenør for prosjektet som blir en grønn kombinasjon av solenergi og tak som renser luften.
– Ettersom vi ønsker en helhetlig miljøprofil på tilbygget, passer et miljøvennlig tak her som hånd i hanske. Når taket i seg selv bidrar til mindre klimagassutlipp, ble Noxite et naturlig valg, sier Rune Skjennum, kalkulasjonsleder i Asker Entreprenør.
Sol, regn og vind er alt som trengs for at den revolusjonerende takløsningen skal bidra til bedre miljø. Skadelige NOx-partikler, omdannes til ufarlig nitrat ved hjelp av solen, og som deretter vaskes vekk av regnet. Denne nyttige miljøjobben varer like effektivt i hele takets levetid.
– Takbelegget er behandlet med teknologi som renser luften ved hjelp av sol, vind og regn. Teknologien sørger for at miljøskadelige NO-partikler blir nøytralisert til ufarlig nitrat, forklarer Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI.
Over 85 prosent av de skadelige NOx-partiklene blir nøytralisert når UV-stråler fra solen treffer taket. De vaskes deretter bort av regn og snø. På denne måten kan Noxite-taket medvirke til å redusere sur nedbør og minimere forekomsten av helseproblemer forårsaket av NOx.
Miljøfyrtårn-sertifiserte Mester Grønn har stort fokus på miljø i sin drift. Miljøvennlige løsninger praktiseres, både når det gjelder avfallshåndtering og transport, hvor kun fornybar biodisel benyttes.
– Vi forsøker å opptre miljøvennlig i alt vi gjør, også hva gjelder investeringer i nye byggekonstruksjoner, sier Jon Tore Fuglevik, innkjøper og prosjektleder i Mester Grønn.
Det to etasjes store bygget får totalt 2000 kvadratmeter med Noxite takbelegg. Til våren 2020 planlegges montering av solcellepaneler på takbelegget.
– I første runde vil solenergien dekke omtrent 20 prosent av byggets energibehov, og overskuddet vil gå ut på strømnettet til det lokale e-verket. Deretter er målet å justere opp bruken av fornybar energi, ved å montere solceller også i byggets veggpaneler.
Det at solceller enkelt kan installeres på Noxite takbelegg, har bidratt til at Mester Grønn kan gjøre taket enda grønnere.
– Solenergi i kombinasjon med luftrensing blir så grønt vi kan få det. Et solid og robust tak som samtidig hjelper oss med å redusere vårt karbonfotavtrykk, er for oss en ypperlig løsning, sier Fuglevik.
Omtrent 100 meter fra den trafikkerte E18 ligger det nye tilbygget til Mester Grønn. NOx-partikler kommer hovedsakelig fra forbrenning av drivstoff, som diesel, olje og gass. Takbelegget hjelper med å reduserer luftforurensingen og bidrar til en renere luft . Valg av miljøvennligtak utgjør derfor en stor forskjell.
– Om ett kjøretøy kjører 2000 kilometer på denne E18-strekningen i løpet av et år, blir dette kjøretøyets klimagassutslipp nøytralisert ved hjelp av 50 kvadratmeter med Noxite. I løpet av ett år gjør taket, på 2000 kvadratmeter, dermed opp for i underkant av 100 000 kilometers kjøring av biler og tungtransport som går på diesel, forklarer Fritzsønn.
Administrerende direktør i BMI, Andreas Fritzsønn, mener Mester Grønn og Asker Entreprenør har gjort gode valg.
– At disse aktørene utøver et slikt miljøfokus, er virkelig flott. Med miljøutfordringene vi står ovenfor i dag, håper jeg at flere vil tenke i samme baner, avslutter Fritzsønn.
I flere år har BMI produsert ståltakpanner på lisens. Ståltakpanner fra BMI dekker allerede tusenvis av norske hustak. Fra 2020 vil det populære takproduktet være kjent som BMI AeroDek.
– Vi har lenge ønsket mer kontroll i forbedringen og videreutviklingen av ståltakpannene, spesielt i et klima som stadig blir våtere. Det får vi med et egeneid produkt som BMI AeroDek, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i BMI (tidligere Zanda, Monier og Icopal).
I et våtere klima er boligen utsatt for vannskader. Forsikringen dekker derimot ikke en vannlekkasje utenfra, som vannlekkasje gjennom taket. Antall registrerte vannskader utenfra var ifølge Finans Norge 36 855 i 2018 og 2019. Til sammenligning var tallet 19 194 i 2008 og 2009.
– Dette er da nesten en fordobling på ti år. BMI AeroDek er testet og utviklet for å stå imot et barskt og vått klima, og er markedets mest fleksible system for de som ønsker tette og pene tak i værutsatte områder. Vi skal forsterke oss som den ledende aktøren i Europa på ståltakpanner.
BMI AeroDek finnes i ulike design og prisklasser. Fellestrekket er at de benytter en egenutviklet kombinasjon av galvanisering og akrylbelegg/pulverlakk for å beskytte stålet fra korrosjon i flere generasjoner.
– Vi er svært stolte av å presentere to produkter med 40 års garanti i Pluss-kategorien. Det er en av markedets beste garantiordninger, forteller Fritzsønn.
Det er AeroDek Tradition Plus og AeroDek Robust Plus som får utvidet garantien under nytt navn.
Om takflatene i landet ble utnyttet bedre vil de kunne skape nye områder for rekreasjon og fritidsaktiviteter.
– De fleste takflater i Norge i dag er ikke tiltenkt flerbruk. Takene på både privatboliger og næringsbygg har et enormt, uforløst potensial. Takflater forblir ofte død-areal, noe som er ganske merkelig, siden den mest attraktive lokasjonen til et bygg er taket. Her er den beste utsikten, med store arealer som kan benyttes til flere typer aktiviteter. Dessuten vil tilrettelegging for flerbruk gi verdiøkning på bygget. La oss heller ikke glemme tak-teknologien som nå er tilgjengelig for effektiv overvannshåndtering, sier Frank Utheim, salgsdirektør for tak, membraner og tekniske tekstiler hos Protan i Drammen.
Protan AS er et norskeid selskap innen tak- og membraner. Produksjonen er i Norge, og Protan har Nordens største nettverk av tilknyttede takentreprenører.
Med moderne, flate konstruksjoner er det mulig å få på plass flere typer aktiviteter på et tak.
– Egentlig er det kun fantasien som setter grenser. Vi har teknologien og kunnskapen tilgjengelig for å konstruere mange flere tak som egner seg til flerbruk. På tak kan det bygges opp hageanlegg med både åpne hager og vinterhager. Lekeplassen til sameiet kan plasseres oppe på taket. Fotballbaner og skiløyper kan også få plass på et tak, sier Frank Utheim.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Han trekker frem Protans takleveranse til Baglerbyen (FUS) barnehage i Oslo. Barnehagen fikk plass til en stor lekeplass i et fortettet byområde: Ved å plassere hele lekeplassen på taket. Tak-lekeplassen var blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris i 2015. Takflater som ikke egner seg til rekreasjon og lek, kan likevel gi tilbake: I form av energiproduksjon fra solcellepaneler og solfangere.
– Solenergianlegg er en av de beste langsiktige energiinvesteringer på bygg. De betaler seg selv tilbake innen 10 år. Kullkraftverkene i Tyskland skal eksempelvis avvikles innen 2030, og solenergi skal erstatte en betydelig andel av denne energiproduksjonen, sier han.
Men flerbruk av tak betyr ikke kun aktiviteter på et tak. Tak kan benyttes til håndtering av overvann, sier Frank Utheim.
– Overvann er et økende problem flere steder i Norge. Taket leder normalt sett alt regnvann rett ned i sluk, mens det nå finnes takløsninger for å holde igjen ekstremnedbør. Teknologien kan gradvis forsinke avrenningen over flere timer: Alt fra 8 til 20 timer avhengig av taket, sier Frank Utheim.
– Om teknologien og kunnskapen er tilgjengelig? Hvorfor har ikke flerbrukstak bredt om seg i omfang i Norge?
– Det er nok mange årsaker til dette. Men byggebransjen er fragmentert, og det er svært mange aktører og fagfelt involvert i et byggeprosjekt. De har ofte helt forskjellige tilnærminger. En del utbyggere har nok heller ikke sett det økonomiske potensialet i å investere noe mer penger i en flerfunksjonell takløsning. Ved marginalt å øke investeringen på bygget vil man kunne få flere funksjoner på taket og øke eiendom- og bruksverdi sier Frank Utheim.
Gode flerbrukstak som tilfredsstiller flere behov, vil kunne bli attraktive, grønne rekreasjonsområder.
– Se for deg et bærekraftig, fremtidsrettet aldershjem, der takflatene gjøres om til takhager med terrasser – til dyrking av grønnsaker, med blomster, gress og busker. Benker, bord og drivhus. Kanskje et lite minigolf-anlegg. Slike anlegg øker trivselen og gjør det mindre nødvendig med hyppig bruk av transport av beboerne, ut til andre rekreasjonsområder og parker, sier Frank Utheim.
Forsker hos SINTEF Byggforsk, Jørn Emil Gaarder, forteller at fremtidens vær vil kreve mye mer av alle typer takkonstruksjoner: Dette gjelder både privatboliger og næringsbygg.
– Tak er veldig regnutsatte, og fuktlekkasjer kan ødelegge isolasjonsevnen. Når vi nå i Norge kommer til å få mye mer regn og også kraftigere regnskyll i perioder, sier det seg selv at taket må holde stand, sier Jørn Emil Gaarder, som er forsker ved SINTEF Byggforsks avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. SINTEF er et av Europas største, uavhengige forskningsinstitutter.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Råte og muggvekstfaren øker med mer regn, fordi små lekkasjer som før rakk å tørke opp - fuktes opp i stedet.
– Eldre boligbygg er ofte utette, slik at luft lekker gjennom vegger og tak. De har derfor bedre uttørkingsevne enn nye og mer energieffektive bygg. Halvgode tetteløsninger som før gikk bra, vil derfor kunne føre til vannskader i nye bygg. Derfor er det blitt viktigere å fokusere på innvendig luft- og damptetting og utvendig regntetting, sier Gaarder.
Boliger som er konstruerte for de lokale værforholdene, vil bli viktige i fremtidens Norge.
– En bolig som fungerer godt på Røros vil ikke nødvendigvis fungere i Bergen. Røros har et kaldt og tørt klima der høy isoleringsevne og innvendig lufttetting er ekstra viktig, mens i Bergen er utvendig regntetting viktigst på grunn av store nedbørsmengder og kortere perioder med uttørking, sier Jørn Emil Gaarder.
Nye og mer energieffektive isolasjonsmaterialer til både tak og vegger har blitt utviklet. Men hovedproblemet med dem er kostnaden.
– Det finnes blant annet flere typer silikat-baserte isolasjonsprodukter. Slik som vakuumisolasjons-paneler og aeorogel-plater. Vakuumisolasjonsplater har eksistert i lang tid, men det er først de siste årene de har blitt anvendt i større grad. Med disse platene oppnås den samme isolasjonseffekten med kun 5 centimeter, som ved 20 centimeter tradisjonelle isoleringsmaterialer. Men de koster nok ti ganger mer, og er også sårbare for punkteringer, sier han.
«Eiendomssektorens veikart mot 2050», utarbeidet av bransjeforeningen Norsk Eiendom, har flerbrukstak som et viktig strakstiltak for bærekraftig eiendomsutvikling.
– Byggeiere og boligutviklere oppfordres til å utrede takflatenes bruksområder til blant annet overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsarealer, urbant landbruk eller faktisk også birøkt, sier Frank Utheim.
På Norges til nå største grønne takløsning, sedumtaket til IKEA på Åsane i Bergen, ble 6 bikuber plassert i 2015, men ble etter hvert fjernet fordi biene ikke klarte å produsere nok honning. Det 22 000 kvadratmeter store sedumtaket dekket av sukkulentarten bergknapp ser nesten ut som et fjellandskap.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Oppe på IKEA-taket har den utrydningstruede fuglearten, viper, funnet det attraktivt å hekke. Her holder også tjelder og sildemåker til. I en 2016-rapport fra Bergen kommune, omtaler miljøsjef Håvard Bjordal IKEA-taket som en fredelig biotop for flere arter.
SE BLADARKIV