Grønne tak med mye vegetasjon bidrar til renere luft i bystrøk, men kan også redusere overvann og flom under stadig hyppigere ekstremvær. Grønne tak forsinker regnvannet slik at det blir mindre belastning på ledningsnettet.

Behov for endringer

– Når man snakker om økosystemer som naturbaserte løsninger leverer, snakker man aller mest om å holde tilbake regnvann. Man kan få hele årsnedbøren på én dag, som i California, noe vi også opplevde i Slovenia sist sommer og i Tyskland for et par år siden, sier David Vernon Brasfield, styreleder i Norsk forening for grønn infrastruktur (NFGI).

– Overvannshåndtering er blant de største utfordringene dette skaper, og det skjer over hele verden. Nå opplever vi også noe av dette i Norge.

– Behovene er like, vi må tilpasse oss klimaendringene, sier Brasfield. Han forklarer at det vi får igjen for å investere i naturbaserte løsninger, overstiger alle andre typer tekniske investeringer.

– Man får en rekke økosystemtjenester i stedet for bare én ting som man ville fått ved for eksempel å bygge sisterner for å magasinere styrtregn, forklarer han.

Økonomi

I byene er mye av infrastrukturen som tar imot overvann allerede på plass. Når styrtregnet kommer, flommer det over fordi rørledningene har for dårlig kapasitet.

– Man kan ikke grave opp alle rørledningene for å utvide dem, det har man ikke råd til. Naturbaserte løsninger supplerer kapasiteten og gjør at man sparer masse penger på å unngå å bygge om den underdimensjonerte infrastrukturen, sier Brasfield.

– Egne økonomiske studier viser at man får ti ganger tilbake investeringene i grønn infrastruktur, legger han til.

Brasfield synes Oslo kommune har vært flink til å grave opp igjen bekker og få dem frem i dagens lys.

– Man får mye større kapasitet ved å åpne bekkene. Et rør med en bestemt dimensjon har et bestemt volum. Men hvis man åpner bekken og graver ut 20-30 grader på begge sider, blir kapasiteten to-tre ganger større enn røret kunne ta, sier David Vernon Brasfield.

Blågrønn struktur

– Det handler om å ta vare på den vegetasjonen som er, supplere den, åpne bekker og bruke overvannet som en ressurs og ikke bare føre det raskest mulig ned under bakken i rør, forklarer førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Kommunen kan kreve at du for eksempel skal ha en bestemt blågrønn faktor. Du får poeng for mengde vegetasjon og tykkelse på vekstjord og hva slags planter og trær det er på en tomt. Oslo kommune krever at all boligbygging i ytre deler av byen skal ha en faktor på 08 og indre by 07, og det gjelder alt som bygges, forklarer Ødegård.

– Man får tilleggspoeng ved å være tilknyttet et grøntområde eller et bekkedrag. Det handler om å få mer natur inn i byen, presiserer hun.

Etter styrtregnet i København i 2011 kom det krav om at alle nye tak under 30 grader skal være grønne. København har gått foran i dette arbeidet.

– Det gjelder å holde vannet igjen, forsinke det. Vi må ikke glemme vegetasjonens evne til å ta opp og forbruke vann. Da er det fint med større vegetasjon, trær som forbruker veldig mye vann for å kunne vokse og drive sin fotosyntese. Trær er viktig for å gi skygge i varme og tørre perioder og for å fordrøye vann i våte perioder. Den nytten kan også få fra trær på tak, men da må taket tåle den belastningen, forklarer Ødegård.

– Men det er klart at konstruksjonen skal jo tåle det. På nybygg burde det være en selvfølge at alle nye bygg skal ha grønne tak – som i København, legger hun til.

Målsetting

Landskapsarkitekt MNLA, Simen Gylseth ved Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, peker på fire ulike faglige vurderinger som grunnlag for målsettingen om blågrønn struktur:

– Det ene er å øke det biologiske mangfoldet, gi flatene biologisk liv, slik at det som skjer på taket blir en del av naturmangfoldet.

– Det andre er å holde igjen vann, bruke grønne tak som en del av overvannshåndteringen, å kunne suge opp, holde igjen og fordampe vann.

– Det brukes mye takmembraner av asfalt. Når du legger grønne tak over, får taket jevn temperatur og membranen økt levetid.

– Det fjerde aspektet er selve bruksflaten, verdien det har for folk å kunne bruke arealene der oppe. Det er mest av flate tak på byggeriene vi er involvert i, større boligprosjekter, større kontorlokaler og industribygg. Ofte er det en regulert gesimshøyde, og da får du utnyttet bruksarealet best, forklarer Gylseth.

– Oslo og Bærum har holdt på med dette i mange år, men nå ser vi at flere og flere kommuner stiller krav til at det skal beregnes blågrønn faktor på et visst nivå. Det at det kommer konkrete krav, er en vesentlig årsak til at utbyggere nå begynner å se mer på grønne tak, konkluderer Simen Gylseth.

– Det ble litt kaos, da dette lovforslaget ble kjent. En slik lovendring kan skape utfordringer, både for byggeiere og byggenæringen generelt, forteller salgsdirektør for Norden Frank Utheim i Protan, som blant annet leverer tak, membraner og tilhørende rådgivingstjenester.

– Mange tar kontakt med oss, fordi de har et tak som de skal ha solceller på. Men vi oppdager ofte at de takene ikke er konstruert for det. Det kan være bæreevnen, men det kan også være trykkfastheten på isolasjon. Det kan være valg av membran. Det kan være mange faktorer, som gjør at folk rett og slett må bygge et helt nytt tak.

I 2026 ønsker EU-kommisjonen at et slikt lovpålagt krav om bruk av solcellepaneler er på plass. Lovforslaget er en del av energiplanen REPowerEU, som blant annet skal «innfase en juridisk forpliktelse til å installere solcellepaneler på nye offentlige og næringsbygg og nye boligbygg».

Umodent marked

– Det største utfordringen i dette er at vi fortsatt er i en umoden næring. Privatboliger kan få støtte fra Enova, men eieren får dårlig betalt for salg av eventuell overskuddsstrøm. Ordningene er heller ikke skikkelig etablert i markedet, uten gode rutiner for privathusholdninger. Hvis du har en enebolig, og det koster 250 000 kroner å sette et system for solceller på et tak, så innebærer det temmelig lang tilbakebetalingstid. Det er et spørsmål om det er lønnsomt i lengden. Dette er en uklarhet, fordi det så langt ikke eksisterer forutsigbare rammer for private investorer i egen bolig.

– En annen utfordring er at hvis alle bygg skal bli produksjonenheter, så er det i dag slik at vi ikke har et strømnett som kan håndtere dette. Det betyr at vi trenger betydelige endringer i infrastrukturer rundt solenergi fremover.

– Det positive er at dersom det skjer, får vi økt energiproduksjon. Da får vi et mindre sårbart kraftnett. Vi kan stabilisere en egen strømøkonomi, som er mer forutsigbar.

Nye muligheter

For et år siden snakket veldig mange om solcellepaneler. I løpet av ett år har disse panelene blitt en kommersiell handelsvare. Det er imidlertid kun en liten del av det som blir et langt større marked, påpeker Utheim:

– Det finnes forskjellige typer solcellepaneler, men de er standardiserte og ganske like. Nå er det mer fokus på økonomimodellen bak strømmen. Det gjelder økonomien i å lagre strømmen, med å installere batterifasiliteter for strømlagring, samt å selge strømmen når strømnettet faktisk trenger strøm. Derfor har næringen endret seg vesentlig det siste året. Det ser vi også på samarbeidspartnerne våre. Det handler ikke lenger bare om det å selge solcellepaneler, men det er det å facilitere «power griden»; batteri og salg av energi. Forretningsmodellen utvider seg, altså.

Kollega Bjørn Nordseth i Protan er salgssjef for tekniske løsninger:

– Fremtidens tak må kunne ta høyde for en slik endring. Det vil for eksempel komme nye krav til takbelegget, for det må være bygget for å motstå trykkstyrken og belastningen som det blir utsatt for. Videre er brannsikkerhet viktig, og det legger føringer for valg av løsninger. Vi har erfaringer med at det kan oppstå brann på en annen måte enn det det har gjort før, når det er solcellepanel på taket. Det ligger an til helt egne krav også til isolasjonskvaliteten og dennes ubrennbarhet.

– Til slutt har vi krav til bæreevne, ikke bare for taket, men også for isolasjonen. Dagens krav til installasjoner på tak tar ikke hensyn til nye installasjoner. Disse installasjonene vil nødvendigvis komme med en egenvekt, og som kanskje i mange tilfeller bidrar til forflyttede snøbelastninger. Da kan det oppstå skjevbelastninger på taket.

Må bygge annerledes

– Det er ikke bare taket som må bygges annerledes, men selve bygget må også beregnes annerledes fra et rådgivningsperspektiv, i en tidligfase. Lovforslaget vil – om det blir innført – ha en direkte påvirkning på hvor høyt vi kan bygge, og vi må kanskje ha et logistikklager én meter lavere, fordi vi skal ha solceller på taket. Med andre ord er vi avhengige av en verdikjede, som da også endrer seg. I tillegg vil også tak-konstruksjonsbyggingen være annerledes, opplyser Utheim.

– I Norge opererer vi stort sett med det som heter snølast, pluss en stikkerhetsmargin. Hvis vi sier at den er på 350 kilo per kvadratmeter, får vi et problem hvis vi plutselig skal installere solcellepaneler som kanskje stjeler 60-70 kilo per kvadratmeter av den kapasiteten. Vi må da øke styrken i bærekonstruksjonen, legger Nordseth til.

Frank Utheim har et klart råd til de som enten skal bygge nytt, eller bygge om:

– Et godt prosjektert tak er en god investering uansett. Selv om vi ikke investerer i solceller de neste årene, er en kvalitetsmessig god takløsning - som tar høyde for en slik installasjon senere - uansett en fin investering. Da har vi et tak som er «fit for the future».

Naturlige avrenningsmønstre for regnvann endres som følge av byvekst, fortetting og klimaendringer. Dette påvirker blant annet grunnvannsnivå og vannføring i by-vassdrag.

En måte å redusere disse uheldige konsekvensene på, er å basere overvannshåndtering på naturens prinsipper for håndtering av vann.

– Blågrønne tak er et eksempel på slike overvannstiltak, som kan brukes på mange typer tak på både eksisterende og nye bygg. Tak dekker opp mot 40 prosent av arealet i byer, og løsninger som plasseres på tak har den store fordelen at de ikke tar opp andre arealer i tettbebygde områder, forklarer seniorforsker Edvard Sivertsen i SINTEF.

Løsninger for norsk klima

Blågrønne tak håndterer overvann på to måter. Det kan skje ved fordrøyning, også kalt detensjon, som er den naturlige forsinkelsen som skjer når vann renner igjennom ulike lag og materialer, og dreneres sakte ut fra taket i løpet av timer eller dager etter en regnhendelse.

Den andre måten er ved retensjon, altså tilbakeholdelse, og er vann som taket forbruker gjennom fordampning og transpirasjon fra vegetasjon som er en del av takløsningen.

– For å inkludere disse effektene av blågrønne tak i overvannsberegninger, har det vært behov for økt kunnskap om hvordan blågrønne tak virker i norsk klima, som er både våtere og kaldere enn andre steder der blågrønne tak tradisjonelt har vært brukt, sier professor Tone Muthanna ved NTNU.

Har samlet kunnskap

Forskningssenteret SFI Klima 2050 har viet stor oppmerksomhet til fordrøyende tak, og testfeltet Høvringen utenfor Trondheim har spilt en viktig rolle i forskningen.

Nå har senteret gitt ut rapporten Overvannshåndtering med fordrøyende tak, som gir en oversikt over vitenskapelige artikler som omhandler temaet, og hvordan resultatene kan brukes.

Forskningsresultatene kan oppsummeres slik:

• En sammenligning av avrenningskoeffisienter målt på lignende takoppbygninger både i laboratoriet og i felt viste store variasjoner. Den store variasjonen i målte avrenningskoeffisienter mellom lab og felt illustrerer utfordringene med å beregne effekten av fordrøyende tak med en enkel parameter.
• En større sammenligning av ulike fordrøyende tak viste noen generelle trekk: Takene med grønt toppdekke hadde større variasjon i det målte fuktighetsinnholdet enn takene med toppdekke av belegningsstein. Dette gav økt retensjon av vann (nedbør som ikke blir avrenning) fra takene med toppdekke av vegetasjon. Videre hadde løsninger som kombinerte grønt toppdekke med et fordrøyningslag under, både god fordrøyning og betydelig evapotranspirasjon. Dette viste seg å være den beste løsningen for både flomtoppreduksjon og retensjon av vann.
• Det er undersøkt om modelleringsverktøyet SWMM, et mye brukt modelleringsverktøy for avrenning fra urbane områder, kan brukes til å modellere fordrøyende tak. SWMM LID-modellen ble kalibrert ved å bruke avrenningsdata fra ulike byer, og det er gjengitt en rekke ulike parameter-sett som kan brukes. Basert på resultatene er det imidlertid vanskelig å overføre modeller mellom ulike geografiske steder.
• Fordrøyende tak har betydelig konsentrasjonstid selv under ekstreme forhold, der vanninnhold i det fordrøyende taket ved starten av hendelsen har større påvirkning enn nedbørsprofilen, intensitet og varighet på korttids-nedbørhendelsen.
• Det er undersøkt om ulike maskinlæringsmodeller egner seg til å modellere fordrøyende tak og sammenlignet disse med en forenklet konseptuell nedbøravrenningsmodell. Det anbefales foreløpig å bruke en konseptuell modell framfor maskinlæringsmodellene.

Har utviklet nyttige støtteverktøy og modeller 

Som et resultat av testingen på Høvringen har forskerne utviklet modeller for å anslå retensjonen fra fordrøyende tak med et toppdekke av sedum. Særlig effekten av geografisk beliggenhet og klima er studert, og det gis anbefalinger om hvordan ta hensyn til dette.

Det er også utviklet en konseptuell nedbør-avrenningsmodell som kan brukes til å beregne den hydrologiske ytelsen til fordrøyende tak. Modellen er kalibrert med data fra tak lokalisert i fire norske byer, og resultatene har vist at modellen kan simulere avrenning fra fordrøyende tak på tvers av flere klimatiske soner og ulike versjoner av fordrøyende tak. Det er også mulig å beregne ytelsen til lignende takkonstruksjoner i andre byer.

Ikke minst er det utviklet et støtteverktøy som kan brukes av prosjektorganisasjoner som jobber med fordrøyende tak. Sjekklister og referanser til andre verktøy finnes for alle fasene i et prosjekt, og det gis en enkel oversikt over kritiske punkter.

Gode fordrøyende egenskaper ved alle løsningene

En gjennomgang av alle løsningene som er testet på Høvringen, viser gode fordrøyende egenskaper ved alle løsningene. Løsninger med vegetasjon har som forventet høyere evne til å holde tilbake regnvann enn løsninger uten vegetasjon.

– Klima 2050 har dokumentert at ulike blågrønne tak bidrar til å håndtere overvann i urbane områder, spesielt er reduksjon i avrenningstoppen høy og det er en lang forsinkelse av mesteparten av vannet som renner ut. Ved hjelp av ekstremtester har vi også økt forståelsen av hvordan slike tak påvirkes av regnintensitet og takets tilstand ved starten av hendelsen, sier Sivertsen.

Industripartnerne i prosjektet har også hatt god nytte av forsøkene.

– For oss som industriaktør og leverandør av fordrøyende tak har Klima 2050 og disse årene med eksperimentelle forsøk vært svært nyttig i produktutviklingen, og vi har fått dokumentert ytelsen til løsningene våre, sier daglig leder Rune Egeland i Skjæveland.

Verdens første hus med tak laget av fossilfritt stål skal bygges i Klaukkala i Finland. Ruukki Classic-taket, som er produsert ved Ruukkis Vimpeli-anlegg i Finland, er laget av fossilfritt stål belagt med et biobasert belegg. Taket kompletterer Honkas økologiske og lavkarbon tømmerbygning som er konstruert av fornybart tre fra bærekraftig forvaltede og sertifiserte skoger.

Ruukki jobber, sammen med utvalgte husfabrikkkunder, for å utvikle bærekraftige hus med Ruukki Classic-tak laget av fossilfritt stål. Foruten valg av råmateriale, ønsker Ruukki å minimere livssyklusutslipp ved å bruke grønn energi i produksjonen av produktene, biobaserte eller resirkulerte materialer i emballasjen og biobasert drivstoff i logistikken der det er mulig.

– I tillegg til sunnheten og den lange levetiden til våre bygninger av massivt tømmer, setter kundene verden over pris på økologisk bærekraft, hvor selve kjernen er reduksjon av CO2-utslipp og lavkarbonkonstruksjon. Tømmer er et supermateriale for lavkarbonkonstruksjon, og Ruukkis lavkarbontakprodukter er et betydelig skritt mot mer bærekraftig konstruksjon, sier Eino Hekali, Vice President, Product hos Honkarakenne.

– Honkarakenne er vår strategiske partner og en trendsetter innen trekonstruksjon, hvis virksomhet er styrt av bærekraft. Hos Ruukki engasjerer vi oss i langsiktig samarbeid med kundene, slik at vi sammen kan redusere miljøpåvirkningen av bygging, sier Jorma Korhonen , Business Director ved Ruukks Roofing-virksomhet i Finland.

Ruukki leverte verdens første pilotprodukter av fossilfritt stål i tredje kvartal av 2023 og vil senere i år også pilotere SSAB Zero™-stål laget av resirkulert stål i byggeprodukter. Selskapet har ambisjon om å være den første til å lansere toppmoderne resirkulerte stålbaserte produktfamilier i 2024. Produkter laget med fossilfritt stål vil bli tilbudt i kommersiell skala fra 2026.

Arne Strypet, prosjektleder og avdelingsingeniør i Os kommune, understreker viktigheten av samarbeid for å håndtere klimaendringene.

– I vår region har vi sterke samarbeidstradisjoner, og vi tror at vi sammen kan nå nasjonale klimamål og bygge bærekraftige samfunn for fremtiden, sier han.

Derfor har kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tynset, Tolga og Os gått sammen om en ny klima- og energiplan for perioden 2023-2030.

Strypet påpeker at byggingen av Os Helsehus spiller en sentral rolle i denne planen.

– Bærekraft var en nøkkelfaktor i anbudsbeskrivelsen, og andel tre i konstruksjoner og isolasjon var vektet med 20 prosent. Os Entreprenør inkluderte Lett-Tak Wood i anbudet, og dette avgjorde tildelingen.

Lønnsom investering

Energiforbruket er optimalisert gjennom effektiv isolering, og både helsehuset, kommunehuset og delvis sykehjemmet vil bli selvforsynte med fornybar energi.

– Vi må redusere energiforbruket, og er veldig fornøyd med at vi endte opp med Lett-Tak Wood på det nye helsehuset. I tillegg til at takløsningen er trebasert, får vi også en veldig bra U-verdi på bygget, forteller han.

Kommunen planlegger også å montere solcellepaneler på taket av helsehuset og har boret fem brønnparker, som til sammen vil produsere mer energi enn bygningene forbruker.

– Politikere har trykket på for å redusere kostnader, og fra driftsperspektiv blir dette en lønnsom investering som vil rettferdiggjøre byggekostnadene. Vi ser at dette gir en lav totalkostnad over tid.»

Visjon om å bygge for fremtiden

Også ordfører i Os kommune, Runa Finborud, gleder seg over det nye byggeprosjektet.

– Da Os kommune tok fatt på dette byggeprosjeket hadde vi en visjon om å bygge for fremtiden, og ta bevisste valg i tråd med den nye klima- og energiplanen vår», forteller hun. «Det nye helsehuset vårt blir et løft for oss, for her samler vi legekontor, helsestasjon, fysioterapi, rus og psykiatri på ett sted. Det har vært behov for oppgradering av legekontoret vårt i mange år nå, og det har vært en bred involvering av ansatte i utviklingen av det nye helsehuset. Vi er mange som følger denne byggeprosessen med interesse.

Finborud er svært fornøyd med valget av bærekraftige løsninger i bygget.

– Her blir det fornybar energi, og i tillegg så blir det jo et bygg med lavt energiforbruk - det sørger blant annet takløsningen Lett-Tak Wood for.

Utfordrende å finne konstruksjoner om tilfredsstilte kravene

Per Torgeir Oshaug, daglig leder i Os Entreprenør forteller at det var utfordrende å finne egnede konstruksjoner som tilfredsstilte de strenge kravene om treinnhold.

– I tillegg skulle taket være godt isolert, slik at energien kunne bevares inne i bygget på en best mulig måte.

Han forteller at Os Helsehus er et bygg som skal stå i generasjoner, så taket måtte også oppfylle høye krav til styrke og holdbarhet.

– For oss er det også en fordel at taket kan monteres på kort tid, slik at vi får bygget raskt inntettet. Valget vårt falt på Lett-Tak Wood, en trebasert takløsning med lav U-verdi, som har lange spenn og kort monteringstid.

Har jobbet med utvikling av takelementet i over to år

Simen Gulbrandsen, salgsansvarlig Norge i Lett-Tak Systemer AS, forteller at de har jobbet med utviklingen av Lett-Tak Wood i over to år.

– Vi er stolte over å være en del av dette miljøvennlige prosjektet, som er det første bygget denne nye takløsningen brukes på. Med tanke på handlingsplanene i Os kommune sin nye klima- og energiplan, passer Lett-Tak Wood meget godt inn, sier Gulbrandsen.

Takelementet er produsert i Metsä Woods´s Kerto LVL, som er et stabilt materiale i laminert fibertre.

– Materialet har svært høy styrke og gode stivhetsegenskaper, god dimensjonsstabilitet og lav vekt, fortsetter Gulbrandsen.

– Overflaten er fast, hvilket gjør det optimalt for innfesting av solcellepanelene som skal monteres på dette bygget. Taket får en U-Verdi på 0,09 W/m2K. Det er brukt Hunton trefiberisolasjon, som har lav klimabelastning og binder opp klimagasser i hele produktets levetid, avslutter Gulbrandsen.

– Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å få på plass et nytt og moderne hovedbad i Oslo med hele sju nye bassenger. Jeg gleder meg over at prosjektet har kommet så langt, og teller dager til jeg kan stupe ut i bassengene, sier Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for næring og eierskap.

Unikt arkitektonisk puslespill

Den iøynefallende takkonstruksjonen består av 34 boksdragere i massivtre, og er utviklet spesielt for det nye Tøyenbadet. I et stort arkitektonisk puslespill er 3 000 ulike deler satt sammen med millimeterpresisjon.

– Alle delene er produsert eksakt i fabrikk, og har fått hver sin unike nummerering ut fra sin form. De 3 000 delene er så nøyaktig tilpasset hverandre at det kun er et slingringsmonn på ± 20mm for hele den samlede takkonstruksjonen, forteller direktør Eli Grimsby i Oslobygg, som er byggherre.

I tillegg til å være konstruktiv bæring med store spennvidder, fungerer også taket som et teknisk sjikt hvor rommene inne i boksdragerne gir plass til lyddempende plater, ventilasjon og belysning, samt tilkomst for drift og vedlikehold.

– Takets underside har et sterkt arkitektonisk fingeravtrykk, der kassettformene i massivtre gir et romlig markant uttrykk sett både innenfra og utenfra. Både konstruktivt og som uttrykk er taket et bærende element i prosjektet, og totaliteten gjør det unikt i verdenssammenheng, sier ansvarlig arkitekt for det nye Tøyenbadet i Asplan Viak, Halvard Heskestad Waage.

Små vink til det gamle Tøyenbadet og nabolaget

Parallelt med å ha ferdigstilt den innvendige takkonstruksjonen, er prosjektet i sluttfasen med å montere den 11 meter høye glass- og aluminiumfasaden. Fasaden skal senere i høst påmonteres limtrefinner som en del av det estetiske uttrykke.

– De åpne, store glassflatene gir et lett uttrykk og en jevn fasaderytme. Sammen med taket, som bæres av søyler i tre og danner en samlende form over alle innvendige funksjoner, kan det gi assosiasjoner til en «paviljong i parken», forteller Heskestad Waage.

Glassfasaden er montert over en base i betong som er et prinsipp videreført fra det gamle Tøyenbadet. I hovedinngangen skal det monteres et spektakulært undervannsglass inn til stupebassenget som et vink til de runde glassvinduene i det tidligere badeanlegget. Flislagte overflater og garderober skal kles med fargesterk flis og kompaktlaminat i røde og oransje toner, som små drypp av farger vi finner igjen i nabobebyggelse, gatemiljø og taklandskap på Tøyen.

– Tøyenbadet har i en generasjon vært Oslos største og mest kjente badeanlegg, og for mange var det et ikonisk bygg. Jeg er veldig fornøyd med at vi viderefører noen prinsipper og tar med oss noen minner, samtidig som det nye bygget får sin helt egen identitet, sier Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap.

Planlagt ferdig i 2024

De innvendige arbeidene er i full gang, og i løpet av høsten skal rundt 5 800 kvadratmeter med vegger og gulv flislegges i det nye anlegget. Samtidig skal prosjektet montere innendørs og utendørs vannsklie, samt ferdigstille stålbassengene innendørs frem mot jul. På nyåret er planen å begynne å fylle bassengene innendørs med vann.

Det er god aktivitet på byggeplassen med rundt 200 personer som nå jobber for at det nye Tøyenbadet skal stå ferdig sommeren 2024. Etter at badet er ferdigstilt vil det imidlertid være behov for en periode hvor Oslobygg tester og går gjennom det nye bygget med Bymiljøetaten som skal drifte det. Det nye Tøyenbadet er et unikt og komplisert bygg, men planen er å åpne badeanlegget for publikum i 2024.

Økt bassengkapasitet

Det nye Tøyenbadet skal bestå av både et innendørsanlegg, et utendørsanlegg og en fullverdig flerbrukshall. Med totalt sju bassenger og en vannflate på 2 700 kvadratmeter, vil det nye anlegget bli Oslos største badeanlegg og gi et variert badetilbud til idretten, skole, helse, mosjon, lek og velvære. Det nye anlegget vil få 2,5 ganger større vannflate enn det gamle Tøyenbadet, og bidra med økt bassengkapasitet i Oslo.

Riktig vedlikehold og drift, kostnadskontroll og energiforvaltning er noen av utfordringene eiendomsbransjen står overfor. Gjennom et unikt samarbeid mellom Lett-Tak Systemers ekspertise innen takvedlikehold og Inoteks spesialisering innen energi- og tilstandskartlegging, vil de bidra til en enklere hverdag i bransjen.

Morten Øien, service- og ettermarkedsansvarlig i Lett-Tak Systemer, forklarer at det kan føles krevende for byggforvaltere å sikre at bygningene er i god stand og fungerer optimalt, spesielt når det gjelder eldre eller komplekse bygninger.

– Å opprettholde bygningens kvalitet samtidig som kostnadene må holdes under kontroll, oppleves nok ofte som en utfordring, sier han.

– Nettopp derfor er regelmessig takettersyn så viktig. Dette gir en trygghet for å forhindre større skader på taket, samt de økonomiske konsekvensene dette kan medføre.

Eneste i Norge

I samarbeidet kartlegger og termograferer Inotek byggets klimaskjermer ved hjelp av drone, og identifiserer avvik og lekkasjer som påvirker energiforbruket og takets tilstand. Fredrik Rist, daglig leder i Inotek, påpeker at Inotek sannsynligvis er det eneste selskapet i Norge som analyserer og rapporterer feil og mangler ved klimaskjermen til et tak på denne måten.

– Den termografiske energi- og tilstandskartleggingen gir en rask og nøyaktig analyse av takets tilstand. Vi presenterer funn og avvik i en egen rapport, gir et anslag over eventuelle energitap, og anbefaler tiltak for utbedring av feil og mangler. Rapporten blir dermed et viktig støtte- og beslutningsgrunnlag for eiere, forvaltere og de som drifter bygget, forklarer han.

Sømløst og kostnadseffektivt

Basert på analysen og rapporten fra Inotek, utbedrer Lett-Tak eventuelle skader. Ved å dele sin fagekspertise vil Inotek og Lett-Tak Systemer tilby en sømløs og kostnadseffektiv løsning for vedlikehold og reparasjon. Serviceavtalene skal skreddersys etter kundenes behov og gi økonomisk forutsigbarhet.

Fokus på bærekraft

– Dette skal gi kundene trygghet og kontroll over sine eiendomsinvesteringer, samtidig som det vil bidra til å bevare eksisterende bygningsmasse og redusere miljøbelastningen, forklarer Rist.

Begge selskapene har et tydelig fokus på sirkulær økonomi og bærekraftige løsninger, og gjennom samarbeidet ønsker de å bidra til å redusere materiell- og ressursforbruket. Med godt vedlikehold av tak vil byggenes levetid forlenges, konfliktnivået i forsikringssaker dempes, og verdiene i regnskapene øke.

Tommy Nilsen, salgs- og markedssjef i Lett-tak Systemer, gleder seg til det nyskapende samarbeidet:

–Vi deler samme visjon om å drive bransjen fremover med bærekraftige løsninger, uttaler han fornøyd.

– Store tak gir romslige dyrkningsareal. Med kunnskap, og nye produkter på markedet, kan det legges til rette for overvannshåndtering og vegetasjon både på nye og eksisterende tak. Prosjektering av grønne tak krever høy grad av tverrfaglig samarbeid, hvor det blant annet må tas hensyn til takets bæreevne og vokseforholdene på taket. Generelt kan det sies at nye bygg tåler mer last og dermed kan ha tykkere jordlag enn eldre bygg. Det er likevel gode muligheter for å legge til rette for overvannshåndtering og vegetasjon på eldre bygg. Det finnes mange planter som tåler å stå i tynne jordlag med porøs jord, sier Ringstad.

Blågrønne tak

– Klimaendringene fører til mer ekstremvær, mer styrtregn, sier Ringstad.

Hun forteller at mange norske kommuner krever at utbyggere håndterer overvann på egen tomt. Årsaken er at avløpsnettet ikke kan håndtere så store mengder vann. For nybygg i Oslo kreves en dokumentert løsning for hvordan overvann skal håndteres.

– Blågrønne tak er en slik løsning. Dekket av vekstmasser og hardføre, bievennlige planter kan mye av regnvannet absorberes naturlig. Overflødig vann renner ned mot et sluk med en strupemekanisme som holder vannet tilbake og bare slipper ut litt om gangen, sier hun. I tillegg til overvannshåndtering får vi en bit bynatur med habitat for både planter og dyr.

Vega scene

Kulturhuset i Oslo sentrum ble på mange måter en døråpner for etableringen av blågrønne tak i Oslo. Etablert i 2019 er det i dag et skinnende eksempel på et klimatilpasningstiltak og tiltak for økt naturmangfold i by.

– Det er fylt av planter fra øyene i Oslofjorden. Slik bidrar vi også til at stedstypisk vegetasjon ikke forsvinner, forteller Ringstad, som selv tegnet planteplanen for Vega.

– Taket har blitt et eget habitat for planter og dyr og en ressurs for humler og bier som flyr forbi og trenger plantene for å overleve. Insektene tar takene veldig fort i bruk, på Vega har vi nå 120 dyrearter, hovedsakelig insekter. Asplan Viak har forsket på plante og dyrelivet på taket sammen med NIBIO, sier Ringstad.

– Vega Scene kan skilte med BREEAM sertifisering, bransjens system for miljøsertifisering. Det gir en ettertraktet miljøambisiøs status og eieren får et betydelig omdømmeløft, sier Ringstad.

Grønne fasader er utfordrende

Plan- og bygningsetatens strategi for grønne tak og fasader ble vedtatt i bystyret i 2022. Den mer konkrete handlingsplanen har vært på høring og skal behandles i bystyret før sommeren.

– Planene gjelder til 2030. Handlingsplanen er delt i to faser og inneholder konkrete tiltak fram til 2027, sier Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

– Vi har foreløpig få virkelig frodige grønne fasader å vise til i Norge, men jeg håper det snart endrer seg. Mange bygg har klatre- og slyngplanter på fasadene, men det er ikke noe nytt. Det vi tenker mest på når vi sier grønne fasader er plantevegger der plantene vokser i moduler som er montert på fasaden, sier Mauseth.

Han forteller at utvikling av alternative lette vekstmedier forenkler etablering av grønne tak og fasader. Siden vekt og bæreevne er begrensende faktorer, blir det et problem med våt og tung jord. Nå utvikles nye vekstblandinger av bla teglstein, knust stein og biokull som absorberer vann, men holder lavere vekt.

Trenger mer forskning

– Vegetasjon på vegg og tak er et utviklingsfelt. Vi trenger mer kunnskap om hvilke planter som klarer seg på fasader og tak, hvilken jordtykkelse de krever og hvor mye næring de må ha. I Bergen er det etablert en plantevegg der en del planter måtte byttes ut fordi de ikke tålte å stå i veggen. Vi må fortsette å prøve og våge å feile, slår han fast.

I dag finnes det omkring tusen grønne tak i Oslo. De er ofte fylt av bievennlige vekster, men det er foreløpig få som dyrker mat.

– Vi ønsker flere urbane landbruksprosjekt, ikke bare på bakken men på tak og vegger. Grønne fasader kan gjerne oppføres på grønne takflater, sier Tore Mauseth. Han peker på heis- og trappebygg eller levegger som kan dekkes av moduler der grønnsaker spirer og gror.

– Klimaendringene fører til større og hyppigere regnskyll. De store vannmengdene kan medføre oversvømmelser og er et godt argument for flere grønne tak og fasader. De absorberer mye vann, og med riktig vekstmedier kan vannet holdes over tid og forbrukes litt etter litt uten at det blir skader på bygget, sier Mauseth.

Møteplasser med landbruk og utsikt

– I byområder med lite friareal og få møteplasser kan grønne tak være løsningen. Både offentlige bygg, skoler og barnehager kan brukes som alternativ park. Men vi må finne gode løsninger for å gjøre takene tilgjengelig for offentligheten uten at det kommer i strid med byggenes funksjon. Da vil jeg tro kommersielle aktører snart etablerer seg på takene, en kafé med frukt-, bær- og grønnsakshage og panorama utsikt blir nok populært, tror han.

– Vi trenger en veileder for drift og skjøtsel av planter på fasader og tak, sier Mauseth. Han påpeker at i tillegg til å velge planter som tåler vær og vind, gjerne lokale arter som er tilpasset  værforholdene på stedet, er riktig stell viktig.

Brannsikkerheten til et bygg som er utstyrt med solceller avhenger i stor grad av hvordan brannsikkerheten til solcelleanlegget vurderes av de forskjellige aktørene under prosjekterings- og konstruksjonsprosessen.

Forskere tilknyttet forskningssenteret FRIC har derfor sett på hvordan det norske funksjonsbaserte regelverket i kombinasjon med manglende retningslinjer og standarder påvirker brannsikkerheten for solcelleinstallasjoner, og derfor også brannsikkerhetstiltakene som blir valgt.

Både bygningsintegrerte (BIPV) og utenpåmonterte (BAPV) installasjoner er med i undersøkelsen.

– Må vurderes i alle byggeprosjekter

Studien gir innblikk i hvordan prosjektering av brannsikkerhet for solcelleinstallasjoner på bygg håndteres i Norge. Den er også et bidrag til utvikling av dybdekunnskap om temaet, som også kan være til nytte for andre land med lignende byggeforskrifter.

– Solcelleanleggenes påvirkning på brannsikkerheten må vurderes i alle byggeprosjekter hvor slike energisystemer etableres, sier Brynhild Garberg Olsø, som er seniorrådgiver i SINTEF og en av forfatterne bak studien.

Mangel på kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak

Forskerne har blant annet benyttet fem case-bygg for å synliggjøre forskjeller i prosjektering og praktiske løsninger, og hvilke faktorer som påvirker valgene som gjøres. I tillegg er det gjennomført intervjuer for å kartlegge hvordan brannsikkerhet knyttet til solcelleinstallasjoner håndteres av ulike interessenter i løpet av byggeprosessen.

Resultatene viser at det er store variasjoner i prosjektering av brannsikkerhet og gjennomføring av brannsikkerhetstiltak knyttet til solcelleinstallasjonene.

Årsaken til disse variasjonene kan være manglende kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak for PV-installasjoner, graden av brannteknisk kjernekunnskap og erfaring med brannteknisk analyse av særskilte forhold hos ingeniører som utarbeider brannsikkerhetsdokumentasjonen. Det kan også være mangel på relevante teststandarder for å dokumentere brannegenskapene til solcellemoduler, og mangel på standardiserte testmetoder for å kunne undersøke hvordan solcelleinstallasjonene som en helhet påvirkes ved brannpåkjenning.

Dette styrer i hvilken grad PV-installasjoner vektlegges i prosjekteringen

Hovedfaktorene som er funnet å påvirke i hvilken grad PV-installasjoner får den nødvendige oppmerksomheten i brannsikkerhetsprosjekteringen er:

1) Om bygget var det første i sitt slag, det vil si et pionérbygg.

2) Om bygningen er prosjektert før eller etter innføringen av eget kapittel om solcelleanlegg i den nasjonale elektrotekniske normen NEK 400 i 2018.

3) Brannrådgiverens kunnskaps- og erfaringsnivå. Dette avgjør i hvilken grad branntekniske ingeniørverktøy som analyser og beregninger er implementert og riktig benyttet. Det er stor variasjon i detaljeringsgrad i prosjekterings- og installasjonsfasene.

4) Graden av integrering av solcellesystemet i bygget (BAPV eller BIPV). Det ser ut til å være større fokus på brannsikkerhet ved bygningsintegrerte solceller, selv om begge installasjonsmåtene medfører en endring i brannrisiko.

Nødvendig med oppmerksomhet rundt temaet

Høgskolen på Vestlandet (HVL) har nylig annonsert at de legger ned den eneste mastergradsutdanningen for brannsikkerhet i Norge på grunn av for få søkere, og at vi med dette antakelig vil få enda færre brannrådgivere som har den riktige formelle kompetansen.

Det jobbes imidlertid med en omstrukturering for å opprette en digital mastergradsutdanning i brannsikkerhet som et alternativ til den samlingsbaserte masteren, men løsningen er avhengig av økonomisk støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Hvis fagfolk som jobber med prosjektering av brannsikkerhet ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn for å utføre brannsikkerhetsanalysen som et funksjonsbasert regelverk åpner for , kan dette bidra til å svekke den generelle brannsikkerheten i bygget , sier Garberg Olsø.

– Vi trenger mer oppmerksomhet rundt brannprosjektering knyttet til solcelleanlegg i alle faser av et byggeprosjekt. Dette bør initieres av industrien og støttet av myndigheter og forskning, sier hun.

En vekt på å utvikle relevante teststandarder og retningslinjer vil muliggjøre en større andel i markedet for solcelleinstallasjoner, samtidig som det opprettholdes et tilstrekkelig og enhetlig brannsikkerhetsnivå, ifølge studien.

Les mer: Factors Affecting the Fire Safety Design of Photovoltaic Installations Under Performance-Based Regulations in Norway