Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Dette er en milepæl, ikke bare for Protan, men for hele takbransjen, sier Martin Debel, Country Manager Danmark for Protan Entreprenør. – Det bekrefter det våre feltdata og laboratorietester har vist i flere tiår: Protan SE yter – og varer – selv under krevende nordiske forhold.
ETA Danmark, et uavhengig teknisk organ anerkjent i byggebransjen, konkluderer i godkjenningen:
«Det ett-lags taksystemet bestående av Protan SE, når det er korrekt installert, har en levetid på minst 50 år.»
Vurderingen er basert på en solid kombinasjon av:
Godkjenningen gjelder for alle Protan SE-membraner med tykkelse fra 1,2 mm og oppover.
Levetid er en nøkkelindikator for langvarig ytelse. Med uavhengig tredjeparts dokumentasjon som bekrefter minst 50 års levetid, setter Protan en ny standard for PVC-baserte ett-lags takmembraner – basert på grundig testing og lang erfaring. Protan SE etablerer nå en ny målestokk i bransjen – forankret i åpenhet og uavhengig validering.
– Denne godkjenningen er mer enn et teknisk stempel, legger Debel til. – Den reflekterer hvem vi er som selskap. Vi ønsker ikke bare å møte forventninger, men å overgå dem – teknisk, miljømessig og etisk.
Prestasjonen samsvarer med Protans kjerneverdier:
Den dokumenterte levetiden på 50 år understreker Protans langsiktige forpliktelse til å beskytte bygg, verdier og miljø. Med denne milepælen bekrefter selskapet sin visjon: Futureproofing Waterproofing.
Fra venstre: Martin Debel country manager Denmark Protan Entreprenør og Hans Erik Kosberg, country manager Norway/Denmark Protan Group. Foto: Protan
På toppen av næringsbygget Økern Portal i Oslo ligger Nord-Europas største spiselige takhage. Den 7 000 kvadratmeter store takparken inneholder tusenvis av spiselige vekster, løpebane, treningsapparater, bikuber, sitteplasser og store arealer for dyrking av frukt, urter og grønnsaker.
– Vi ønsker alle velkommen til Økern Portal, sier Richard Groven. Han er forvaltningsdirektør i Oslo Pensjonsforsikring, som eier bygget.
Groven forteller at om lag 40 000 besøker det grønne taket årlig.
– Visjonen for Økern Portal er å skape et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø. Takparken er et godt eksempel på dette. Her kan man dyrke grønnsaker og samhold, nyte utsikten, eller ta en treningsøkt i høyden, sier Groven.
Det er bybonde i selskapet U.Reist, Erin Dumbauld, som ivaretar plantene på taket. Hun anslår at det i fjor ble produsert nær 2000 kg. spiselige vekster i takåkeren.
– Det er fantastisk å se hvor mye det er mulig å dyrke på et tak midt i byen. Og enda bedre – alt som dyrkes her går til lokal matproduksjon, både til byggets egne restauranter og til medlemmene i samdyrkelaget, sier hun.
Samdyrkelaget er et tilbud der andelshavere får være med og lære om urbant landbruk i høyden sammen med bybonden og hennes kolleger.
– Tilbudet er åpent for alle og populært, men vi har fortsatt noen få plasser igjen for årets sesong, legger hun til.
Gjennom flere år med dyrking i høyden, har Dumbauld høstet verdifulle erfaringer.
– Klatrebønner, salater og selleri er noen eksempler på grønnsaker som trives godt. Vi har prøvd oss frem og lært mye. Det er ikke helt som å dyrke i bakken – på taket må jorden være luftig og lett, og vi er mer utsatt for vind enn nede på bakkeplan, forklarer hun.
Dumbauld brenner for urbant landbruk, og håper at flere eiendomsutviklere får øynene opp for hva takflater faktisk kan brukes til.
– Vi burde utnytte flere tak på denne måten. Det gir både grønnere byer, tilgang til kortreist mat og skaper en arena for fellesskap og læring. Taket her er et bevis på at det går an – og det gir virkelig mening, sier hun.
Siden åpningen i 2021 har takhagen høstet anerkjennelse – blant annet med DOGA-merket for design og arkitektur og Scandinavian Green Roof Award i 2022.
– Utmerkelsene handler ikke bare om matproduksjon – det handler også om bærekraft, trivsel og innovasjon. Taket er en plass for både rekreasjon, trening, læring og samhold, sier Groven.
Han legger til at taket spiller en viktig rolle for å dempe flomfaren i nærområdet da vegetasjonen fanger opp og forsinker regnvann fra å nå avløpssystemet.
Også barnehager og skoler benytter seg av takhagen. Dumbauld forteller at barn blir invitert opp til lek og læring i de grønne omgivelsene.
– Vi har blant annet et meitemarkhotell – en kompostinstallasjon hvor barna kan se hvordan meitemark omdanner mat- og planterester til ny næringsrik jord. Gjennom vinduer kan de følge prosessen og lære om sirkulære kretsløp på en konkret måte, sier hun.
Lørdag 12. april markerer altså både starten på dyrkesesongen og “Barnas påske” i Økern Portal.
– Vi ser frem til en ny sesong i takhagen, og ønsker alle velkommen til Økern Portal, avslutter Groven.
Protan er et tradisjonsrikt familiekonsern som ble startet for 85 år siden. De begynte med redningsvester, men under krigen begynte de i stedet å impregnere blendingsgardiner, og utviklet til ventilasjonsrør, gulvbelegg og takbelegg. I dag produserer de i hovedsak termoplastiske takbelegg og membraner, ventilasjonssystemer til gruver og tunneler og lager- og industrihaller, flombeskyttelse, oppdrettsløsninger for fisk, oljebager, oljelenser med mer.
Til sammen 894 ansatte er fordelt på produksjonslokaler i Norge, Polen og Tyrkia og flere salgskontorer, alt styrt fra hovedsetet i Lier, Drammen. Der er Line Brødremoen Brevig bærekraftansvarlig. I disse dager jubler hun litt ekstra for jobben sin. Protan har nemlig lansert resirkuleringskonseptet PROcycle.
– Det er ganske stort! Det er en annerledes måte å tenke på. Vi har høstet gode ord og hylles internt, sier Brevig.
Brevig peker på at en av de prekære utfordringene i bransjen er den store mengden avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bygg- og anleggsbransjen stod for 3,2 millioner tonn avfall i 2022.
– Det utgjør 26 prosent av alt avfall i Norge. Vi er en del av denne bransjen, og føler stort ansvar for å gjøre noe med situasjonen, sier Brevig.
PROcycle går ut på at Protan henter avkapp og overskuddsmateriale fra takbelegg hos kundene, og frakter det tilbake til egen produksjon i Lier. Der bearbeides og kvernes materialene før de tas inn igjen i produksjonen av nye takbelegg.
– Slik blir det sirkulær bruk, mindre avfall på byggeplass og bedre bruk av ressursene, sier Brevig.
Konseptet er ikke en utgift eller inntekt, men et nullprosjekt, motivert av Protans visjon Futureproofing waterproofing. Kundene betaler ikke for hentingen.
– Vi har et ansvar der vi leverer våre produkter. Disse bærekraftforpliktelsene henger sammen med visjonen vår som selskap, men også forpliktelser vi har ut fra et bærekraftperspektiv.
– Hvor kom ideen fra?
– Vi måtte se hvor vi kunne bidra og påvirke. Da var det naturlig å se hvor vi satte størst fotavtrykk for oss og våre kunder, sier Brevig.
Protan produserer 18–20 millioner kvadratmeter takbelegg hvert år. Per i dag brukes 5–8 prosent resirkulert materiale i produksjon, men potensialet er mye større, særlig etter at Protan gikk ut med garanti for at takbelegg som leveres ut vil kunne hentes tilbake til resirkulering igjen etter endt levetid.
I tillegg til materiale fra kunder som har blitt med i programmet, bruker Protan avfall fra egen produksjon inn i resirkuleringsprosessen. De har også et samarbeid med marine selskap om innlevering av store, kasserte fendere. Når gamle materialer brukes på nytt, forhindrer man uttak av nye råmaterialer. Takbelegg er laget av blant annet pvc og polyestertekstil.
– Det er positivt for miljøet med mindre uttak av ikke-fornybare ressurser, sier Brevig.
Brevig peker på at de er helt avhengige av godt samarbeid med kundene for å finne gode løsninger. Konseptet ble lansert 19. august, men Protan har jobbet med det i flere år, en stor del av tiden i tett kontakt med Lett-Tak, som er god og trofast kunde.
– De har i flere år samlet opp avkapp og levert til oss. Suksessfaktoren er god dialog og samarbeid slik at premissene for innleveringen fungerer. Det er kun det vi har produsert som skal gå tilbake til oss igjen, slik at resirkuleringen går smidig inn til oss prosessmessig, sier Brevig.
Målet på sikt er at alle kunder vil bruke PROcycle-løsningen. I første omgang tilbys konseptet i Skandinavia, men de jobber med utvidelse til å gjelde for flere land.
Lett-Tak Systemer AS har samarbeidet med Protan om resirkulering av Protan takbelegg fra fabrikk siden rundt år 2000 og har godt innarbeidede rutiner for resirkuleringen, ifølge produksjonssjef/innkjøpssjef i Lett-Tak, Thor-Inge Karlsen.
– Fordelen med PROcycle er at vi reduserer mengden restavfall. Det gir struktur på sorteringen og bidrar til gode rutiner for gjenbruk og ombruk. Dette er viktige verdier i organisasjonen vår, og viktig å ha i orden i anbudsfase. Det er også en fordel med tanke på omdømme. Det er kun fordeler når vi har gode rutiner og opplæring på plass. På denne måten kan vi bidra til en mer bærekraftig bransje, sier Karlsen.
Det er ikke bare miljøet som har godt av resirkuleringen. Karlsen understreker at god logistikk og samarbeid har gjort det mulig å redusere utgifter på sortering.
Bygget, som ligger utsatt til ved havgapet på Jæren i Rogaland, må tåle røffe værforhold. Bærekraftige isolasjonssystem fra ROCKWOOL bidrar og gir mulighet for at bygget kan møte fremtidige krav, -inkludert installasjon av solcellepaneler som skal monteres i januar 2025.
– Vi fikk med byggherren på å heve kvaliteten på isolasjonen, og dette er en investering de neppe vil angre på, sier Oskar Skårland, daglig leder i Vigrestad Bygg AS, som er ansvarlig entreprenør for prosjektet.
Gjesdal Blikk AS har utført takarbeidet på den nye maskineringshallen og meddeler at arbeid og levering har gått etter planen.
Egil Time, distriktssjef i ROCKWOOL, roser samarbeidet mellom alle involverte parter.
– Vi har stor oppmerksomhet på det vi kaller funksjonelle tak. Tak som skal benyttes og brukes til mer enn å holde bygget tett, krever kvalitet tilpasset fremtidige energiløsninger, samt øvrig flerbruk av utvendig flate tak.
Sirevåg Mekaniske AS har siden oppstarten i år 2000, utviklet seg og blitt en solid leverandør innen produksjon og mekaniske tjenester til ulike bransjer knyttet til oljerelatert virksomhet, bygg og anlegg, fiskeri og næringsmiddelindustrien. Den nye maskineringshallen markerer et nytt kapittel for selskapet, som nå har moderne fasiliteter og produksjon i en total bygningsmasse på 8000 kvadratmeter.
Bygg- og anleggsbransjen genererer mest avfall i Norge. Bransjens bidrag til avfall er en betydelig utfordring, og Protan er dedikert til å bidra til å minimere det. Ifølge SSB ble det samlet inn hele 3,2 millioner tonn bygg- og anleggsavfall i 2022. Dette tilsvarer 582 kilo per innbygger.
Som svar på denne utfordringen introduserer Protan PROcycle, designet for å redusere avfall fra takprosjekter. Protans initiativ gir kunder som kjøper Protans takbelegg muligheten til gratis å returnere avkapp og overskuddsmaterialer fra sine prosjekter. Videre er en viktig del av konseptet at Protan nå garanterer at Protan takbelegg solgt fra august 2024 tas i retur for resirkulering ved endt levetid.
Line Brødremoen Brevig. Foto: Protan
– Her vil det etter hvert bli snakk store volumer, så dette vil virkelig monne. Vi har en levetid på våre termoplastiske tak på minst 40 år, så det vil gå noen tid før dette for alvor vil slå inn, men vi starter nå. Vi skal ta tilbake det første taket nå i august som et testprosjekt. Dette taket ble produsert for 15 år siden, og det vil bli grundig undersøkt før vi kjører det tilbake i produksjonen. Alle tak vi produserer nå garanterer vi at vi kan og vil resirkulere. PROcycle er et konkret eksempel på at Protan er dedikert til vårt kjernebudskap – Futureproofing Waterproofing, konstaterer Erik Øyno, CEO Protan.
I dag er rundt 5–8 prosent av råmaterialet i Protans produksjonen resirkulert, og potensialet er mye større.
Med PROcycle kan kunder samle avkapp og overskuddsmaterialer i Big bag levert av Protan. Avkappet og overskuddet henter vi uten ekstra kostnad og frakter det til vår fabrikk i Drammen, hvor vi resirkulerer avfallet til nye produkter. Denne resirkuleringsprosessen sikrer at materialene gjenbrukes noe som bidrar til en sirkulær økonomi.
Line Brødremoen Brevig, Protans bærekraftsansvarlig uttaler:
– Ved å returnere avkapp og overskuddsmateriale, sørger vi for at produktene inngår i et sirkulært kretsløp. Ved å gjenbruke materialene, reduserer vi både klimautslipp og forbruket av ikke-fornybare naturressurser. Dette er et enkelt, men viktig tiltak for å sikre at produkter som ellers ville blitt avfall, blir gjenbrukt, og bidrar til en mer sirkulær økonomi. Lanseringen inkluderer Norge, Sverige og Danmark nå, med påfølgende utvidelse til andre land.
Protans PROcycle-program representerer et betydelig skritt mot bærekraft i byggebransjen.
– Vi mener at felles innsats og samarbeid på tvers av grenser og bransjer er essensielt for å redusere avfallsmengder. Vi er stolt og entusiastiske for å samarbeide med våre kunder om dette initiativet og ser frem til å skape endring sammen, melder Protan.
– Nå kan vi endelig tilby markedet noe vi vet de har etterspurt – ferdigmonterte tak- og veggelementer i ett og samme produkt. Det vil gjøre det enda enklere for kundene å være sikre på at de får den beste, billigste, mest bærekraftige og effektive løsningen å bygge på. Ingen tilbyr et slikt komplett klimaskall prefabrikkert i Norge i dag. Med dette unike produktet tar vi hele prefabrikasjonsmarkedet et langt steg fremover, sier direktør for Woodfab, Ståle Sagstuen.
Mens Optimera-eide Woodfab i en årrekke har vært markedsleder innenfor produksjon av elementer, takstoler og konstruksjonspakker (precut), har Larviks-bedriften Lett-Tak i over 40 år levert prefabrikkerte, skreddersydde og bærekraftige takelementer med lange spenn til alle typer bygg i hele Norden.
– Historisk sett har vi levert ferdig takelementer til mange av de samme prosjektene som Woodfab har levert ferdige veggelementer til. Nå kan kundene henvende seg ett sted, til en kontraktspartner, og få en ferdigmontert løsning fra Norges ledende prefab-aktører. Tidspunktet for lansering kunne ikke vært bedre. Dette er et marked som vil vokse mye og som trenger forenkling, sier daglig leder hos Lett-Tak Systemer, Johan Aas.
De to store aktørene mener markedspotensialet for prefab er stort i Norge, spesielt med den nye løsningen som gir tett bygg raskt, uavhengig av om bæresystemet er i tre, stål eller betong. De store utbyggerne og entreprenørene har allerede i økende grad valgt bort plassbyggeri, og bruker prefab når de bygger nytt.
– Våre kjernekunder vil være de som bygger store bygg – om det er private eller offentlige aktører. Samtidig merker vi også en økende etterspørsel på mindre prosjekter. Med EasyBuild vil vi tilby markedet en uslåelig måte å bygge på – både når det gjelder pris, tidsbruk, bærekraft, teknisk kompetanse og effektivitet, sier Aas.
Ifølge Woodfabs direktør er det fremdeles slik at i andre markeder, som Sverige USA og Asia, brukes langt mer prefab på byggeplassen enn det som er tilfelle i Norge.
–Dette skjer til tross for at det er både økonomisk mer lønnsomt, mer effektivt og bedre for miljøet – både i forhold til avfall, energiforbruk og transportbehov med prefab. Vi har imidlertid stor tro på at vårt nye enkle og unike klimaskallprodukt enda tydeligere synliggjør fordelene med prefabrikkerte elementer, montert sammen av oss på byggeplassen.
– Vi kommer til å se mer energiproduksjon på norske tak. Samtidig er det krav i bynære strøk om å håndtere overvann på egen eiendom. Da blir vi ganske enkelt nødt til å ta taket i bruk. I mange tilfeller finnes det ikke hage eller noe annet på eiendommen hvor du kan fordrøye eller drenere bort overvann. Da representerer taket en løsning, mener seniorrådgiver John Einar Thommesen hos SINTEF Community.
Hos SINTEF ser de for seg mange ulike typer takløsninger, avhengig av størrelse, behov og beliggenhet. Thommesen spår en periode fremover, hvor utbyggere vil teste ut flere ting, på jakt etter det som på sikt kanskje blir en slags gyllen middelvei for flerbrukstak.
– Vi vil se en blanding av energiproduksjon og oppholdsarealer, som kanskje også fungerer som lagerplass og fordrøyning av nedbør. Det eksisterer et rammeverk, altså et sett lover og regler som må oppfylles. Det kan av og til gjøre ting litt vanskelig og komplisert. Vi jakter med andre ord på løsninger som kan ivareta flere funksjoner samtidig. Løsningen må ivareta lover og regler, og samtidig åpne for at taket kan være noe mer enn bare et godkjent tak.
– Flerbrukstak fører med seg en del problemstillinger, i hvert fall med tanke på bæreevne, fukt- og brannsikkerhet. Allerede nå ser vi at de takene som har en del nye løsninger, som takhager eller noe annet, er langt vanskeligere å reparere, dersom det først oppstår en lekkasje. Det blir vanskeligere å finne ut av problemet. Det oppstår altså en avveiing; å lage noe bra ut av takarealet, men også sikring mot skader.
– Energiproduksjon på tak er blitt ganske vanlig. Utfordringen er ikke nødvendigvis å få solceller på taket, men hvordan og hvor vi bruker strømmen. Det vanlige er at strømmen blir brukt lokalt, og at den i minst mulig grad blir sluppet ut på nettet. Kanskje blir strømmen utelukkende brukt i bygningen, eller at den blir brukt i et avgrenset område, som for eksempel et boligfelt eller borettslag.
– Dette kommer med en del utfordringer når det gjelder lagring. Fordi mesteparten av energien vi bruker i norske bygg blir brukt til oppvarming, det blir derfor gjerne slik at det blir et overskudd av strøm på sommeren, som kan brukes når det blir kaldt. Spørsmålet blir hvordan vi sparer mest mulig av den energien best mulig, akkurat slik vi tenker når det gjelder vannkraft. Kanskje er ikke kapasiteten på batteriet god nok, men solceller og batteri ser ut til å fungere godt lokalt. Da unngår vi disse betalingssystemene, som dukker opp så fort strømmen skal ut og inn av det store strømnettet.
– Strøm og nettleie er komplisert i Norge, og systemet er ikke det samme som ellers i Europa. Ofte skal netteier ha betalt for at du benyttet det nettet. Alle skal ha sin del av den kaken, og et gjør ting komplisert.
Jaran R. Wood er produktsjef hos Leca, Europas ledende produsent av lettklinker. Han mener takarealet i mange tilfeller er en ubenyttet ressurs. Dette er imidlertid i endring.
Jaran R. Wood. Foto: Leca Norge
– Vi ser at Oslo kommune nå stiller krav til en viss andel grønne tak på nye bygninger, og vi venter at andre kommuner vil følge etter. Kravene kommer først og fremst på grunn av behovet for vannfordrøyning, men det er også andre årsaker – som for eksempel bio-diveriset og kjøling av byen, sier Wood.
– Det som er viktig, er at det ikke bare blir et grønt tak for å imøtekomme kommunale krav, men at taket også har en flerfunksjon, som for eksempel et uteareal, slik at vi i større grad «får igjen» for investeringen. Ikke bare går eiendomsverdien opp, men vi får samtidig en anledning til å tilbringe mer tid utendørs – også i byområder som Oslo.
– Økern Portal er et opplagt eksempel på et vellykket prosjekt når det gjelder flerbruk og smarte løsninger på tak. Der er det 5000 kvadratmeter grønt tak, med friareal og urban farming på toppen, og det er et rent næringsbygg for bedrifter. Maten som serveres i restaurantene i bygget, er tildels dyrket på taket. Jeg har vært der mange ganger, medgir Wood.
– Det er mye bra med blågrønne tak og utearealer. Det bidrar til biodiversitet, dersom området blir beplantet. Det vil kjøle bygget, slik at kostnadene til det blir lavere om sommeren. Luftkvaliteten blir også bedre, fordi slike tak binder partikler. Slike tak kan også gi lavere forsikringspremier, der hvor det er stor sannsynlighet for flom. I mange tilfeller er det også billigere enn å bygge dreneringsrør og vanntanker i bakken.
– Ideelt sett burde det være støtteordninger tilgjengelig for å bygge grønne tak, som i det er Danmark. I København Kommune er det krav om 50 prosent grønne tak for alle nybygg, og beboerne i eksiterende boligkomplekser mottar støtte for ombygging til grønne tak. Danske myndigheter gir da tilskudd på opptil 50 prosent, slik at investeringen blir lønnsom på sikt. Det hjelper.
Flere grønne tak og fasader bidrar til at naturen får mer plass i byene våre. Ikke minst har grønne tak stor evne til å håndtere overvann, noe som er viktig når vi går et våtere klima med mer styrtregn i møte.
Nå har SINTEF utarbeidet en veileder for etablering av grønne tak i samarbeid med Oslo kommune.
– Vi håper veilederen vil redusere terskelen for å etablere grønne tak på eksisterende bygg. Veilederen kan brukes av både bygningseiere og rådgivende ingeniører til å undersøke hva som er mulig å få til på taket uten å samtidig måtte forsterke byggets bæreevne, sier prosjektleder Ingrid Marie Finstad i Oslo kommune.
Veilederen kan brukes over hele landet, og den kan brukes for både flate og lett skrånende tak på ulike typer bygg.
Veilederen gir retningslinjer for vurdering av bæreevne for eksisterende takkonstruksjoner hvor det er ønskelig å etablere grønt tak.
– Etablering av grønt tak på eksisterende bygg er ofte ønskelig og aktuelt i forbindelse med større rehabiliteringer eller ved omtekking av tak. Det vil da være mulig å gjøre noen tilpasninger på det eksisterende taket samtidig, siden etablering av grønne tak bygger mer i høyden, sier seniorrådgiver Kristin Elvebakk i SINTEF.
Det finnes i dag mange standarder og veiledere som gir råd for oppbygning av grønne tak, men disse handler i stor grad om hvordan den grønne oppbygningen skal bygges opp og lite på hvordan dette påvirker underliggende bærekonstruksjon.
– Denne veilederen skal derfor bidra til å redusere barrierene mot å etablere grønne tak ved at den angir en metodikk for beregning og dokumentasjon av takets og tilhørende konstruksjoners bæreevne, forklarer Elvebakk.
1) Et verktøy/veileder for tidligvurdering av potensial og mulighet for etablering av grønt tak på en gitt eksisterende takkonstruksjon – rettet mot byggeiere
2) Et verktøy/veileder som sikrer at endelig dokumentasjon av stivhet og bæreevne for eksisterende konstruksjoner (dekker, bjelker, søyler og vegger) som bærer denne type ny grønn takoppbygging utføres i henhold til samme sikkerhetsfilosofi – rettet mot rådgivere i byggeteknikk (RIB) som er ansvarlig prosjekterende.
Veilederen viser hvordan man kan gjøre enkle forundersøkelser for å vurdere mulighetsrommet for etablering av grønt tak.
Dette er kontroller som angir hvilke grønne takoppbygginger (påførte egenlaster) som kan være, eller ikke være, gjennomførbare for ulike hovedtyper av bærende takkonstruksjoner. Disse undersøkelsene er rettet mot byggeiere og deres kunnskap om eget tak.
Forundersøkelsene vil gi et beslutningsgrunnlag for hvorvidt det er hensiktsmessig å involvere en byggteknisk rådgiver og gå videre med lastberegninger og dokumentasjon av stivhet og bæreevne for det eksisterende taket.
– Plan- og bygningsetaten i Oslo tar gjerne imot tilbakemeldinger fra dere som tar i bruk veilederen, oppfordrer Ingrid Marie Finstad.
Veilederen er finansiert med klimatilpasningsmidler fra Miljødirektoratet.
Last ned veilederen: Bæreevne for eksisterende takkonstruksjoner med ny grønn takoppbygging – Kartlegging og beregning
På toppen av næringsbygget Økern Portal ligger det som er Nord-Europas største spiselige takhage. Den 7 000 kvadratmeter store takparken inneholder tusenvis av spiselige vekster, løpebane, treningsapparater, bikuber, sitteplasser og store arealer for dyrking av frukt, urter og grønnsaker.
– Vi ønsker alle velkommen til toppen av Økern Portal, sier Richard Groven. Han er forvaltningsdirektør i Oslo Pensjonsforsikring, som eier bygget.
Visjonen for Økern Portal er å skape et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø. Det mener Groven takparken er et godt eksempel på.
– Taket er åpent for alle, og er en arena for å dyrke grønnsaker og samhold, nyte utsikten og kanskje ta en treningsøkt i høyden. I tillegg fanger vegetasjonen opp regnvann og reduserer risikoen for flom, sier han, og legger til at takhagen ble besøkt av om lag 40 000 personer i fjor.
Takhagen ble for første gang åpnet i 2021, og i 2022 mottok Økern Portal to utmerkelser for innovativ bruk av takarealer; DOGA merket for design og arkitektur og Scandinavian Green Roof Award.
Det er bybonde og gartner i selskapet U.Reist, Erin Dumbauld, som ivaretar plantene. Hun forklarer at beboere i nærområdet kan ta del i dyrkingen gjennom et samdyrkelag.
– Tilbudet er veldig populært, og vi ser at mange som har vært med en sesong, melder seg på igjen. Vi har noen få ledige plasser igjen for årets sesong, sier Dumbauld.
Bybonden har jobbet som profesjonell gartner i mange år, både i Australia og USA. Hun mener takhagen på Økern Portal er nyskapende, og håper det etableres flere grønne tak i årene som kommer.
– Det er fantastisk at vi har så store arealer for å dyrke frukt, urter og grønnsaker. At takparken i tillegg er åpent for alle og fungerer som en arena for å bygge samhold og kunnskap om matproduksjon er helt unikt, sier hun.
Grønnsakene som dyrkes frem deles ut til medlemmene av samdyrkelaget og brukes av restaurantene i bygget.
Dumbauld forteller at barnehager og skoler inviteres opp i høyden for en annerledes dag i takåkeren.
– Det syntes barna er veldig moro. Skoler og barnehager bruker takhagen for både lek og læring, sier hun, og peker på «meitemarkhotellet».
– Det er en kompostinstallasjon, som viser barna hvordan meitemarken fråtser i planterester og danner ny næringsrik jord til resten av plantene på taket, sier hun og fortsetter:
– Gjennom to vinduer får barna se med egne øyne hvordan meitemarken arbeider med jorda. Det lærer dem om sirkulære kretsløp, altså at kompost og matrester kan skape næringsrik jord som er viktig for å lage nye grønnsaker.
Hun legger til taket har bikuber og at det i disse dager etableres informasjonsskilt der besøkende kan lære om takparken og viktigheten av planter og levende økosystem i byen.
– Vi gleder oss til en ny sesong med dyrking, kunnskapsformidling, trening og moro på taket. Alle er velkomne, avslutter Dumbauld.
Mange vanlige solcelleanlegg lider under de stadig kraftigere værfenomenene som snø, hagl og vind. Selv konvensjonelle takbelegg som takstein eller metallplater er ikke immune mot kraftige haglhendelser, noe som ble demonstrert mange steder i Europa i sommer.
– Det er enorme energier som oppstår når et haglkorn treffer taket, sier Kay Blechschmidt, leder for testlaboratoriet hos P+F Expert AG, og legger til:
– Vi simulerer disse energiene 1:1 i testlaboratoriet vårt ved hjelp av kunstig genererte iskuler.
Solcelletaket "Level" fra den sveitsiske solcelleprodusenten Megasol ble også bombardert med slike iskuler.
– Det ble avfyrt hagl med en diameter på 5 cm og en hastighet på 110 km/t, forklarer Michael Reist, kommunikasjonssjef i Megasol.
– Vi har utviklet solcelletaket 'Level' spesielt for å motstå krevende værforhold som kraftig hagl, høy snølast og vindsug.
Systemet er basert på solcellemoduler av glass, som har spesielt høy motstandskraft. Ifølge produsenten oppnår "Level"-soltaket dermed den høyeste haglbeskyttelsesklassen 5.
– Soltillegget" utgjør bare en drøy fjerdedel av kostnadene for et tak. Det betyr at dette "soltillegget" allerede er avskrevet etter noen år. Etter det betaler solcelleanlegget for taket, legger Reist til. "Level-soltaket er derfor billigere enn et vanlig tak.
Den korte installasjonstiden og systemets enkelhet spiller også en stor rolle for de lave kostnadene. Systemet består kun av tre komponenter: solcellemoduler, festekroker og korte tetningsskinner. Dette gjør også systemet spesielt enkelt å transportere. Ifølge Megasol er systemet tilgjengelig i store mengder direkte fra lageret i Deitingen, Solothurn (CH).
Når det gjelder kompliserte takflater, sier Reist:
– Disse kan også utføres svært kostnadseffektivt takket være monteringsdeler av komposittplater i aluminium.
SE BLADARKIV