Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Anlegget består av 1 011 kvm med solceller, med estimert årlig produksjon på 140 500 kWh. Dermed vil kulturhuset få et vesentlig bidrag til eget strømforbruk.
Nylig avgåtte ordfører Einar Busterud er svært fornøyd med at kulturhuset nå vil dekke deler av eget strømforbruk med solceller.
– Hamar ønsker å være «framme i skoa» med miljøtiltak. Vi har installert solcelleanlegg på mange kommunale bygg allerede, og at det nå også kommer solceller på et av våre fremste signalbygg er veldig bra, sier han.
Dette er Caverions første oppdrag i en rammeavtale med Hamar kommune for rådgivning og installasjon av solcelleanlegg på kommunale bygg.
– På taket til Hamar kulturhus har vi montert både horisontalt og vertikalt stilte solcellepaneler med et prefabrikkert system, så her får vi to ulike typer anlegg på samme plass, forteller Stig Tore Grønlien, leder for Caverions Hamaravdeling.
Caverion er totalentreprenør for oppdraget. De hadde med seg Norconsult til kvalitetssikring, arbeid med byggesøknad, illustrasjoner og nødvendige beregninger. Solcellepanelene er levert av Sun Net Norge AS.
– Jeg synes det er utrolig gøy å bli kåret til Årets Unge Rådgiver. Jeg jobber med et utrolig bra solenergiteam, og for meg personlig er det viktig å få lov å være nysgjerrig. Og ikke minst å bygge innovasjon i prosjektene, sier Håkon.
Tre finalister var klare før høstkonferansen til RIF ble avholdt tirsdag 24. oktober. I tillegg til Håkon var Ingvild Wang fra Rambøll og Vegard Gavel-Solberg fra Norconsult nominert til finaleplassen. Totalt var 25 nominert. Men det ble altså Håkon som stakk av med seieren. Dette betyr også at han vil delta i den internasjonale finalen til neste år.
Utdrag fra nominasjonen for Håkon Duus:
Håkon Duus er solenergirådgiver og batteriekspert, og brenner for energiomstilling.
«Håkon er en innovativ lagspiller. Han brenner for å få til en raskere energiomstilling fra fossilt til fornybart, noe som fører til at han ofte driver, og deltar i prosjektene som er de første av sitt slag. Håkon er ofte fremst i bransjen og har gjennomført flere internasjonale prosjekter. Med solid erfaring i prosjekter fra Svalbard, via Afrika til Antarktis kan man med rette kalle Håkon en komplett energirådgiver fra pol til pol. Håkon spiller en betydelig rolle i å synliggjøre rådgiverbransjen og faget gjennom sitt eksepsjonelle arbeid innen solenergi, batteriteknologi og energisystemer. Hans engasjement for bærekraftige energiprosjekter og innovative tilnærminger har gjort ham til en ekspert og en betrodd rådgiver i både nasjonale og internasjonale sammenhenger. Med en imponerende portefølje av prosjekter, har Håkon vist hvordan rådgivere kan være drivkrefter for fremtidsrettet energiomstilling og bidra til utviklingen av ny teknologi og beste praksis.»
– Men fortsatt trengs det offentlig støtte for at aktører skal ta risikoen ved å investere i fornybar energi. Gode og forutsigbare rammevilkår styrker omstillingsevnen og viljen til å investere, mener havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Oslo Havn. Han er også styreleder i Norske Havner.
Mathisen er glad for at Oslo bystyre i revidert budsjett den 21. juni bevilget kr 6,3 millioner til et nytt solcelleprosjekt i Oslo Havn. Bevilgningene kan brukes til å installere solceller på to av de største takflatene – Skur 90 og 91 i Sydhavna. Solcellepaneler på disse takene har potensiale til å bli ti ganger større enn prosjektene Oslo Havn har bygd hittil. Kapasiteten kan bli på hele 1 million kWt (1MWp) per år.
– Mange havner har store næringsbygg og arealer som kan utnyttes til å produsere solenergi. Dermed kan elektrifiseringen av havnene gå raskere. Kortreist fornybar energi er svært viktig for å oppnå klimamålene, mener Ingvar M. Mathisen.
En ny nærenergireform og enighet i revidert nasjonalbudsjett kan bety at havner får flere roller innen fornybar energi: De kan elektrifisere egen virksomhet. Oslo Havns virksomhet har vært fossilfri siden 2018, og havnen legger til rette for at kunder skal bli fossilfrie. Videre kan havner produsere solenergi. Oslo Havn har allerede lagt solcellepaneler på taket på Skur 84. I fremtiden kan havnene også selge strøm til leietakere på tvers av gårds- og bruksnummer.
Nærenergireformen ble vedtatt av Stortinget 5. juni. Målet med reformen er å legge til rette for mer lokal energiproduksjon. Reformen skal sikre produksjon av minst fem terawattimer (TWh) lokalprodusert energi innen 2030. Det ble oppnådd enighet om en solpakke i de senere forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Den innebærer at Norge får en handlingsplan om hele 8 TWh innen 2030. Næringsområder kan i fremtiden dele solkraft med høyere grense enn 1 MW. Delingen kan skje mellom nabobygg og eiendommer. Regjeringen må legge fram forslag til endringer som tillater områdeløsninger og deling av lokalprodusert strøm- og energilagring mellom ulike gårds- og bruksnummer.
Lokal solenergiproduksjon vil medføre at havnene reduserer energikostnadene. Oslo Havn ser muligheten for kostnadsbesparelser og bedre effektivitet når havna elektrifiseres.
– En stor barriere har vært at vi ikke kunne dele strømmen mellom næringsbygg. Vi er derfor positive til at regjeringen skal lage en delingsordning tilpasset næringsområder. Det er viktig at ordningen gjør det mulig å dele solstrøm mellom bygg med ulikt gårds- og bruksnummer, sier Jens Eirik Hagen, fagsjef for energiomstilling i Oslo Havn.
Dagens regelverk gjør at man må ha omsetningskonsesjon hvis man selger mer enn 1 GWh på ett organisasjonsnummer. Det er heller ikke mulig å dele strøm mellom bygg som har forskjellig gårds- og bruksnummer.
Oslo Havn har et næringsområde i Sydhavna med stort energibehov. Der er det mange leietakere på ulike gårds- og bruksnumre.
– Istedenfor at hver leietaker skal finansiere solenergi på takene, bør Oslo Havn ta ansvar for infrastrukturen. Slik kan havna i fremtiden optimalisere energibehovet. Vi kan produsere mye strøm på de største takflatene og ha et helhetlig områdeperspektiv. Overskuddet går videre til nabobedrifter med høyt strømforbruk, men som mangler store takflater til egenproduksjon av strøm, sier Hagen.
Oslo Havn skal kutte klimagassutslippene med 85 prosent innen 2030 og bli en nullutslippshavn på sikt. Nettkapasitet kan være en utfordring for å nå klimamålsetningene.
– Fremover må vi bruke nettkapasiteten vår langt smartere. Vi må ha sterkt fokus på energieffektivisering, økt energiproduksjon og felles infrastruktur for landstrøm og ladeløsninger. Felles infrastruktur øker brukstiden og er mer energieffektivt, mener Jens Eirik Hagen.
En konseptutredning fra 2020 viste at potensialet for egenprodusert strøm i Sydhavna i første omgang er tjuefem prosent av det totale elektrisitetsbehovet. 11 bygninger kan være aktuelle for solcellepaneler i fremtiden.
– Oslo Havn kan investere i solcellepaneler på takene og selge strøm tilbake til kunder. Øvrig lokalprodusert strøm fordeles til andre formål i Sydhavna, for eksempel til kranene på containerterminalen eller til produksjon av kortreist betong til Oslo-regionens byggeplasser, sier Hagen.
– Oslo Havns nullutslippsvisjon oppfylles ikke uten at innseilingen til utenriksferger og en del andre skipssegmenter blir utslippsfrie. Om få år må havnene levere både ladestrøm og landstrøm til de store skipene. I Oslo kan nettkapasiteten i Sydhavna bli brukt opp før klimamålene nås. Derfor er forbedret nettkapasitet viktig, og nærenergireformen er et skritt i riktig retning, mener havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
Stortinget har bedt regjeringen legge fram en plan med mål og virkemidler for blant annet næringsarealer. En vurdering av konsekvenser og kostnader, herunder konsekvenser for strømnettet, vil være en naturlig del av oppfølgingen av dette vedtaket, har olje- og energiminister Terje Aasland uttalt (stortinget.no).
Den siste tiden har mange fått øynene opp for solenergi, og det er stor etterspørsel etter solceller. Selv om solceller raskt kan monteres på tak og fasader, så kan det være komplekse beslutnings-prosesser man må gjennom i forkant. Solway er et selskap som jobber for å gjøre veien til solceller så enkel som mulig for næringseiendom og boligbygg, og kan ta hånd om hele prosessen fra idé til faktisk strømproduksjon er på plass.
Solcellespesialisten er fornøyde med et partnerskap som sikrer at kundene kan få hjelp til alle steg i prosessen før selve monteringen av solcellene.
– Tanken bak samarbeidet er at Solway og Solcellespesialisten skal gjøre det enklere for alle å etablere bærekraftig lokalprodusert energi på eksisterende og nye bygg. Når det trengs, vil Solway ta seg av den delen av prosessen som skjer før vi kommer inn i bildet, og sammen skal vi levere en sømløs tjeneste, sier daglig leder i Solcellespesialisten, Carl Christian Strømberg.
Solway har de solide og erfarne eierne Obos og Hafslund i ryggen. Når selskapet nå inngår avtale med Solcellespesialisten, har sistnevntes kvalitetssikring av produsenter og leverandører av bestanddeler i solcellepanelene vært en viktig faktor for eierne.
– Solcellespesialisten har gjort en solid jobb med å gå verdikjeden etter i sømmene, og dette har vært en avgjørende faktor for valg av partner som komplementerer oss, sier daglig leder i Solway, Terje Borkenhagen.
Boligsameier har styrer, generalforsamlinger, beboere og andre interessenter som må involveres i en beslutning om å sette opp solceller, og det krever for eksempel analyser, økonomiske beregninger, innsikt i støtteordninger og hjelp til søknader før tar man bestemmer seg for å gå for solcellepaneler.
Solprosjekter koordineres også ofte med utskifting av tak eller fasadeendringer, og det kan være behov for koordinering, byggeoppfølging, gjenbruk av stillaser, riktig timing og prosjektledelse av prosessen kunden skal igjennom.
Et av de første prosjektene Solcellespesialisten og Solway gjør sammen er solceller på taket av Lambertseter senter i Oslo, der solcellene har blitt montert i løpet av mai og juni.
Den høye etterspørselen etter solceller og mangel på arbeidskraft har ført til at flere nordmenn har måttet vente lenger enn vanlig på å få levert og montert solcelleanlegg.
Når har det heldigvis snudd, ifølge Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten.
– Vi har rekruttert i snitt en ny ansatt om dagen fra januar og har kapasitet til å levere raskt. Vi er nede på rundt 8 uker ventetid i gjennomsnitt, men noen steder i landet er det enda kortere enn det. Bestiller du i dag, kan du få solcellene levert i sommer, sier Strømberg.
Interessen for solceller har virkelig skutt fart de siste årene. Gode paneler med lang holdbarhet og lite behov for vedlikehold er noen av grunnene, tror Strømberg. Dessuten er nedbetalingstiden på bare 10 år, som er omtrent én tredjedel av forventet levetid på anlegget. Om strømprisene ala 2022 i Sør-Norge skulle fortsette, vil det i gjennomsnitt ta 5-6 år før anlegget er nedbetalt.
– I tillegg er det gode muligheter for å tjene penger på overskuddsstrømmen. Mange opplevde det som en trygghet når strømprisene var skyhøye i fjor. Solcellepaneler er en lønnsom og fremtidsrettet investering, og vi forventer at enda flere nordmenn velger solceller i årene fremover.
Strømberg mener dessuten at våren og sommeren er en ypperlig tid å skaffe seg solcellepaneler.
– Selv om panelene vil produsere strøm hele året, er det større muligheter for å kunne selge overskuddsstrøm i sommermånedene. Solkart.no er en tjeneste der du kan se om ditt tak egner seg for solceller eller ikke. Det er en god start hvis du vurderer solceller i år, sier Strømberg.
– De siste to-tre årene har solenergi tatt helt av, med en ekstra boost etter at strømprisene økte kraftig. I 2022 ble det installert rundt 150 megawatt peak, en tredobling i forhold til 2021, sier daglig leder Yngvar Søetorp i Norsk solenergiforening.
Solenergi er i full fremmarsj, aktualisert av høye strømpriser og krig i Ukraina. Europakommisjonen har foreslått en RePower EU-plan for å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass. I Stortingets strømkrisemøte i høst ble det foreslått en rekke tiltak knyttet til solenergi. Av 94 forslag var 36 knyttet til solkraft, ifølge Klima og Energi.
Den største utfordringen er ikke å få nok aktører til å investere i solenergianlegg; for pågangen fra næringlivet, det offentlige og privatpersoner er stor. Problemer ligger i å fylle den stadig økende etterspørselen. Aktørene i solenergibransjen er rett og slett ikke rustet til å ta «boomen», ifølge Søetorp. Han peker på flere utfordringer: Det mangler folk som kan planlegge og prosjektere. Det mangler komponenter. Og det mangler fagfolk til å montere.
Søetorp mener det er på tide med handling, fordi bransjen på flere nivåer ikke har kapasitet. Noen av utfordringene er elementer utenfor «hvermannsens» kontroll, som krig og pandemi. Men han peker på tre hovedmomenter der det kan settes inn et støt for å få fortgang på utbyggingen av solenergi: Insentivene må bedres, kompetansen må heves og solid kvalitetssikring må komme på plass.
– Vi har prøvd å trykke på for å få en skikkelig satsing på solenergi siden 1981, men fra myndighetshold skjer det lite. Alle sier de skal satse på solenergi, men det er ofte planløst, sier Søetorp.
Søetorp etterlyser fagutdanning og høyere utdanning spesifikt rettet mot solenergi. Han mener det må satses fra bunnen. Solenergifaget består av flere elementer: solenergikunnskap, bygningsteknikk og elektro. Bransjen kommer til å ha behov for 30.000-40.000 folk de neste årene. Da hviler det et særskilt ansvar på det offentlige.
Yngvar Søetorp, daglig leder i Norsk solenergiforening. Foto: Privat
– Solenergi i Norge vil skape mange arbeidsplasser og generere inntekter til det offentlige gjennom merverdiavgift, skatter og avgifter. I tillegg sikrer vi norsk energiforsyning med fornybar kraft. Det gir muligheter for eksport av kompetanse og kraft. Norsk solenergiforening mener det må komme politiske vedtak på plass for å gjøre det mer attraktivt å installere i solenergi.
– Den viktigste argumentet for at Norge skal satse på solenergi i stor skala er at verden skal klare å holde global oppvarming i sjakk og unngå de verste konsekvensene av klimakrisen, sier Gaute Stokkan, forskningsleder Bærekraftig energiteknologi i SINTEF.
Klimaeffekten av å erstatte kullkraft med solenergi er enorm. Stokkan påpeker at 1 gigawatt solceller i Norge vil produsere opp mot 1 terawattime strøm årlig. I løpet av levetiden på 25 år, har de sørget for at over 20 millioner tonn CO2 ikke har sluppet ut i atmosfæren.
– Selv om vi kan se for oss å eksportere solenergi til Europa, er det nødvendig å tenke nytt om kraftforsyningen i Norge. Norge trenger så mye ny kraft at det kan se ut som vi går i kraftunderskudd allerede i 2027, sier han.
Ola Elvestuen (V) sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og ønsker også fortgang på solenergiløsninger.
– Myndighetene må fjerne regulatoriske barrierer som Stortinget alt har vedtatt. Regjeringer jobber for sakte med å følge opp vedtakene fra Stortinget for å utløse mer solenergi. Det viktigste blir likevel at EUs vedtak innenfor RePowerEU- og Fit for 55-pakker gjennomføres i Norge samtidig med at det gjøres i EU, sier Elvestuen.
Slik enigheten ser ut nå innebærer det blant annet at alle nye offentlige og kommersielle bygg på over 250 kvadratmeter skal ha solceller i løpet av 2026, at alle eksisterende offentlige og kommersielle bygg på over 250 kvadratmeter skal ha solceller innen utgangen av 2027 og at alle nye bolighus skal ha solceller i løpet av 2029. Elvestuen mener Enovas støtteordninger fungerer, men at den kan utvides.
– Venstre mener at Enova må få et tilleggsoppdrag og øremerkede midler til energieffektivisering og installasjon av energibesparende tiltak, som solceller. Vi har foreslått at en milliard årlig må gå til dette, i minst tre år fremover.
Elvestuen peker på at blant annet oljenæringen binder ressurser med kompetanse som er overførbar til fornybarsektoren. Han mener det må bygges fullverdige verdikjeder for solenergi utenfor Kina, og at produksjon av solceller må komme i gang med land Norge ønsker sterkere samarbeid med. Mangelen på folk gjør at en må sikre nok studie- og læreplasser. Det må også gjøres attraktivt å jobbe med solenergi.
– Bør det etableres utdanningsløp for solenergi?
– Det finnes flere populære utdanningsløp innen fornybar energi. Flere linjer bør opprette spesialisering innen solenergi. Skal vi nå Paris-avtalens mål, må det satses.
Christoffer Pihl, ansvarlig for Ragde Innovation, har store ambisjoner for satsingen.
– Eiendomsporteføljen vår består av rundt 300 eiendommer og vi har ambisjoner om å legge solceller på alle tak der det er teknisk sett mulig, sier Pihl.
Det første delmålet er å få på plass solceller på 12 til 15 eiendommer. Dette vil gi en estimert årlig produksjon på mellom 5 og 6 GWh. Men det er bare begynnelsen.
– I Ragde tenker vi helhetlig og langsiktig om hvordan vi skal gjøre hele eiendomsmassen vår mer energioptimal. Investeringen vi nå gjør i solceller passer godt inn i denne strategien og på sikt skal vi ha solceller på alle nærings- og industribygg der det er teknisk mulig, sier han.
Han forteller at de gjør dette for å være en bidragsyter til det grønne skiftet og at det er noe de har jobbet med i flere år. Ragdes mål er å tilby en god pakke av energibesparende tiltak til sine leietakere.
– Vi har sett mye på hva som kan gjøres utenfor byggenes fire vegger. Vi startet med Ragde charge-hurtigladestasjoner og nå går vi altså videre på solceller. Disse to i kombinasjon med høye strømpriser er en vinn-vinn-vinn-situasjon for oss, leietakerne våre og for å utvikle bærekraftige samfunn, forteller Pihl.
Solcellespesialisten er veldig glade for ambisjonene til Ragde Eiendom. Solceller er en helt avgjørende del av miksen om vi skal klare å dekke behovet vi har for strøm de neste årene.
– Vi har ambisiøse mål både på egne og våre kunders vegne og fra 2030 vil våre kunders anlegg bidra med mellom 3 og 4 TWh per år. Vi er veldig fornøyde med at Ragde Eiendom ser potensialet som ligger i solceller og for at de har valgt oss som partner i sin satsing, sier CEO i Solcellespesialisten Carl Christian Strømberg.
Så langt er vi langt bak våre naboland når det gjelder produksjon av solkraft og i Sverige produserer de syv ganger så mye solkraft som i Norge. Strømberg sender derfor også en oppfordring til resten av solcellebransjen.
– Gjør våre konkurrenter det like bra som oss framover, er det mulig at sol i Norge kan bidra med minst 10 TWh i 2030.
Solcellespesialisten er Norges største aktør på solceller og installerer solceller både for private aktører og i bedriftsmarkedet. Bedrifter med store bygninger og flate tak har svært godt potensiale for effektiv strømproduksjon.
– Det er masse potensiale for produksjon av strøm på industritak, og bare på Østlandsområdet (NO1) har vi beregnet at det er 84 millioner kvadratmeter med tak på næringsbygg som egner seg meget godt for solceller. Disse arealene kunne ha produsert i størrelsesorden 14 TWh per år, omtrent 10 % av Norges totale strømproduksjon i dag.
Ragde er godt fornøyd med det de ser så langt og planene for framtida er mange. Blant annet ønsker de å knytte satsningene sine sammen ved å lagre egenprodusert solstrøm i batterier, som de kan forsyne elbiler med gjennom deres lang- og hurtigladekonsept Ragde Charge.
– Dette er noe vi har høyt på prioriteringslisten og vi har som ambisjon å få opp et pilotanlegg i løpet av året. Vi mener det vil være med å differensiere Ragde Charge fra de andre ladeaktørene, avslutter Pihl.
Investeringen i solparken utenfor Gislaved i Jönköpings län blir det første storskala solkraftverket i Aneos portefølje. Anlegget skal etter planen stå ferdig og produsere strøm i siste halvdel av 2023. Prosjektet er utviklet av Sunna Group, hvor Aneo gikk inn på eiersiden i september ifjor.
– Vi er godt fornøyd med å realisere vårt første storskala solkraftprosjekt i Sverige allerede et halvt år etter investeringen vår i Sunna Group. Aneo har som mål å bygge ut opp mot 2 TWh solkraft innen 2030. Dette tilsvarer det årlige strømforbruket til cirka 125.000 norske husstander. Sverige er et svært sentralt satsingsområde for oss, sier konstituert konsernsjef Olav Sem Austmo i Aneo.
Solparken bygges på et areal på 270 mål, tilsvarende cirka 45 fotballbaner, i prisområde SE3 i Sverige. Parken vil anlegges i et skogsområde som er skadet etter brann. Anlegget vil ha vil ha en installert effekt på 15 megawatt (MW), og en årlig produksjon på 15 gigawatt-timer (GWh). Dette tilsvarer årsforbruket til over 3.000 husstander.
– Området er svært godt egnet for en solpark, uten nevneverdige naturinngrep. Solparker av denne størrelsen er arealkrevende, og vi ønsker en mest mulig skånsom utbygging av ny fornybar kraftproduksjon. Vi ser det som positivt å kunne utnytte en brannskadet skogseiendom til solkraftproduksjon, sier Aneos konserndirektør for vekst fornybar, Kari Skeidsvoll Moe.
Aneo kjøpte i september i fjor 23 prosent av aksjene i det svenske utviklerselskapet Sunna Group. Den nye solparken ved Gislaved er Sunna Groups første byggeklare prosjekt.
– Vi er svært glade for at finansieringen av vår første solpark er sikret. Dette prosjektet er et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere avhengigheten av fossile energikilder og bidra til en mer bærekraftig framtid. Vi er takknemlige for støtten og tilliten fra Aneo, og ser fram til både å starte byggingen av denne parken, men også til å fortsette å utvikle flere prosjekter sammen fremover, sier Marcus Qviberg, administrerende direktør i Sunna Group.
Prosjektet i Sverige vil bidra til verdifull kompetanseutvikling i Aneo, mener Skeidsvoll Moe.
– Vårt prosjektutviklingsmiljø innen solenergi er godt i gang med utvikling av nye solparker, også i Norge. Allerede til neste år forventer vi å ha godkjenning til å starte bygging av de første solparkene på norsk side. Erfaringene vi tar med oss fra vårt første prosjekt i Sverige blir gull verd i så måte.
Aneo kjøpte i januar i år Grimsås og Brännliden vindparker i Sverige. Kjøpet representerer en økning på nær 30 prosents av Aneos eierskap i vindkraftproduksjon, og var et viktig første steg i etableringen av Aneo som fullintegrert fornybaraktør i Sverige. Nøyaktig to måneder senere er investeringen i den første solparken et faktum.
Salget av solcelleanlegg har virkelig skutt fart det siste året. Ifølge tall fra Elhub via NVE har antall registrerte anlegg i Norge nesten tredoblet seg fra 2021. Til tross for høy etterspørsel og stor vekst, har bransjen slitt med å finne mange nok hoder.
Nå ser det ut til at rekrutteringstørken er over og trenden har snudd.
Det sier Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten, som er markedsleder på solcelleanlegg i Norge.
– I fjor slet vi med å få tak i mange nok folk. Nå har vi så mange interesserte søkere at vi har ansatt flere til å jobbe med HR. Dette er gode nyheter for oss, solcellemarkedet og den grønne omstillingen.
Ifølge Fredrikstadbedriftens beregninger fra i fjor høst, ville solcellebransjen trenge over 1000 kompetente fagfolk for å kunne installere nok solcelleanlegg for å komme opp på samme installasjonsnivå som Sverige.
Nå er situasjonen annerledes, og den siste tiden har Solcellespesialisten mottatt 10-15 søknader hver eneste dag. I tillegg har selskapets egen karriereside i snitt hatt over 25 000 besøkende i uka.
– Bare i disse dager ansetter vi rundt 50 personer, sier Strømberg.
Til tross for at det ikke lenger er mangel på fagfolk i bransjen, håper Strømberg på fortsatt gode søkertall til yrkesfag.
– Det er viktig å sikre en jevn strøm av nyutdannede med interesse for faget, og mye tyder på at det fortsatt vil være et stort behov for folk med yrkesfaglig kompetanse i årene som kommer, sier Strømberg.
Forskere ved SINTEF jobber nå med å bygge et pilotanlegg for flytende sol. Dette er laget med en spesiell teknologi som fanger såkalt konsentrert sol ved hjelp av speil, skriver forskningsmagasinet Gemini.
Konseptet er laget slik at det kan roteres i vannet ved hjelp av propeller, sånn at man får best utnyttelse av sola, og fanger opp mest mulig dagslys.
Den konsentrerte solen vil generere mye varme. Denne varmen skal solanlegget samle opp ved å legge en væske inne i rørene med solceller.
– På dagens anlegg for flytende sol kjøler vannet solcellene ned, og dermed mister man denne varmen. Dette anlegget vil derfor skille seg ut ved å ta vare på varmen i tillegg til den elektriske strømmen, forteller Bellmann.
Strøm og varme fra solanlegget skal brukes i et anlegg for CO2-fangst. Ettersom varmen fra solanlegget ikke får høy nok temperatur skal det også kobles på en varmepumpe. Denne skal utvikles av SINTEF Energi.
-Målet er å demonstrere et solarassistert karbonfangstsystem som helt eller delvis gir den nødvendige termiske energien for gasseparasjon, sier Bellmann.
– Prosjektet bærer navnet Trineflex og er et stort fireårig EU-prosjekt som startet opp i september 2022. Hovedmålet med prosjektet er å hjelpe tungindustri i omstilling til å oppnå sine bærekraftmål gjennom integrasjon av fornybar energi og digitalisering.
Prosjektet har en totalkostnad på 19,3 millioner euro og involverer 28 partnere, deriblant norske SINTEF.
SE BLADARKIV