Høringsnotatet presenterer to alternative forslag til krav i byggteknisk forskrift. Hovedforslaget er et krav om at større yrkesbygg skal være tilrettelagt for solenergiproduksjon. Alternativet er et krav om at nye, større yrkesbygg må ha solceller eller annen lokalprodusert energi.

– Sol er en viktig fornybar energikilde. Når nye, større yrkesbygg er klare for solceller, blir det også enklere å installere solenergianlegg i fremtiden, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

Høringsforslaget er en del av et større arbeid med mulige endringer i energikravene i byggteknisk forskrift, som til sammen skal bidra til økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon.

– Vi har høye ambisjoner og har et klart mål om å redusere energibruk i bygg. Samtidig er det viktig å vurdere hvordan nye krav påvirker byggekostnadene. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å se på mulige forenklinger for å få fart på boligbyggingen. Vi må derfor se mulige nye krav i sammenheng med dette arbeidet, sier Stenseng.

Bane NOR Eiendom er landets største knutepunktutvikler, med et stort spenn i eiendomsporteføljen. Nå skal togstasjoner, verksteder og driftsbygg, sykkelhoteller og boliger utredes for sitt solenergipotensiale.

Krav til bærekraft

Swecos oppgave er i første omgang å produsere beslutningsgrunnlag for hver enkelt eiendom med oversikt over nøkkelparametere. I tillegg til kontantflyt og LCA-beregninger, inkluderer beslutningsgrunnlaget nøkkelparametere på bærekraftsmål og klimaberegninger.

– Hvis beslutningsnotatet inneholder KPI-er på bærekraft, blir du bevisst på hva tiltaket innebærer, ikke bare i kroner og øre. I tillegg har vi i kravspesifikasjon satt strenge krav til leverandør, og det kan by på utfordringer. Men det er bra! På den måten tar vi målene om en bærekraftig utvikling på alvor, vi får en fin diskusjon med kunden og blir tvunget til å finne nye løsninger, forteller energirådgiver Vegard Milde, fagansvarlig SOL.

Fine flater, få hindringer

Noen av eiendommene utmerker seg som egnet for solceller. I tillegg til romslige takarealer, spiller aspekter som skyggeforhold, snølast, vindforhold og temperaturvariasjoner stor rolle for å slippe gjennom nåløyet. Prosjektgruppen setter opp parametere innenfor energi, bærekraft og økonomi, og har utviklet et porteføljesystem som fungerer godt.

– Fos oss i Bane NOR Eiendom har det vært viktig å få en så enkel og strømlinjeformet prosess. Sweco har bidratt både med markedskunnskap og teknisk kompetanse på en veldig god måte i disse prosessene, sier prosjektleder hos Bane NOR Eiendom, Hallvard Ekker.

Jonas Dalby er energirådgiver i Sweco og jobber med å solcellevurdere byggene. Han synes det er spennende at Bane NOR satser på et prosjekt som dette.

– Bane NOR Eiendom er en stor aktør, og med et fremoverlent fornybarprosjekt som dette, sender de et viktig signal til resten av bransjen, sier han.

I januar startet de også opp et nytt prosjekt for Bane NOR Energi, som vil utrede solcellepotensialet på sine eiendommer.

– Dette er større og mer komplekse eiendommer som vil ta lengre tid å beregne. Samtidig åpner det for flere muligheter, som for eksempel bakkemonterte solceller og kombinerte parkeringstak/solcellekonstruksjoner. Alle bygg har ulik utforming, som tvinger oss til å tenke nytt hver gang. Det er spennende og lærerikt, avslutter Jonas.

Mette Kristine Kanestrøm fra Tanum i Bærum er både sivilingeniør og seksjonsleder for sol og smartgrid i Multiconsult. Nylig ble hun nominert til Årets Kraftkvinne 2023 av Kraftkvinnene AS, som utdeles 12. februar. Kraftkvinnene ble etablert i 2019, som er et nettverk for alle kvinner i fornybarnæringen og tilknyttede aktører og miljøer.

− Nå som det begynner å skje en del innen solenergi i Norge, er det ekstra gøy å bli nominert. Fornybarbransjen er en givende bransje som heier på alle former for fornybar energi, sier Mette Kristine.

Brenner for fornybar energi

Mette Kristine har alltid brent for fornybar energi, og synes det er heldig at solenergi vokser såpass mye. Selv har hun jobbet i fornybarbransjen siden 2008 i Lyse Produksjon. I Lyse ledet hun både vindkraft og havvind i tidlig fase. Hun fikk tidlig ansvar for å se på forretningsutvikling innen solenergi. Mette Kristine har også vært med og bygget solkraft i entreprenørselskapet Solenergi FUSenon, der utvikling av Asko-byggene bestående av solenergi på større næringsbygg var en sentral del av arbeidshverdagen.

− I utviklingene av Asko-byggene fra Solenergi FUSen sitter jeg igjen med mye forretningserfaring og utbyggingserfaring.

Nye rekorder innen sol

Hun presiserer at solenergi er den strømkilden som vokser raskest i verden, også i Europa. I 2023 kuttet Europa over tjue prosent fossil strømproduksjon.

− Årsakene til rekordene innen solenergi som kommer i land etter land, kan blant annet skyldes at det er en veldig enkel og spennende teknologi som alle kan ta i bruk. Til eksempel kan du selv installere solenergi i egen enebolig, på næringsbygg og langs vei og jernbane. I tillegg har all utbygging av fornybar energi et eget fotavtrykk. Det som er fint med solenergi er at det kan installeres på eksisterende infrastruktur der forbruket er, og på den måten også minimere bruk av natur. Du kan både kombinere solenergi med bærekraft og utbygging av fornybar energi, samt produksjon der forbruket er, forteller hun.

− I følge IEA (det internasjonale energibyrået) JA vil solkraft gå forbi olje i nye investeringer. Selv om vi er helt i startfasen i Norge, har installert effekt på sol doblet seg i løpet av de to siste årene. Solenergi er plutselig en del av energimiksen i Norge, sier hun.

Mette Kristine understreker at hvis vi skal nå regjeringens solkraftstrategi på at cirka fem prosent av Norges strømproduksjon skal komme av solenergi innen 2030, må det skje mange endringer innen sol i løpet av de neste årene.

− For å nå målene vi har satt oss i Norge, er vi blant annet nødt til å dele kunnskap som den norske bransjen allerede er flinke til, sier hun.

Verdifulle teamarbeid

Gjennom bransjeorganisasjonen Solenergiklyngen, som hun i 2023 ble valgt som styreleder for, møtes alle som jobber med solenergi. Her deler de flittig kunnskap.

− Å dele kunnskap er utrolig viktig for å kunne nå våre fornybare mål. Multiconsults delingskultur gjør hverandre bedre rustet til å lykkes, og at alle i teamet kan være i front, sier hun.

Mette Kristine har vært ansatt i Multiconsult i halvannet år. Helt fra starten av har hun vært opptatt av at gruppen i større grad skal kunne jobbe i team.

− Ett av målene jeg har hatt, er at jeg skal synliggjøre hele teamet og ikke bare enkeltpersoner. Eksempelvis er det flere som har holdt innlegg på Arendalsuka. I tillegg til at Håkon Duus vant pris for årets rådgiver, ble Oda Andrea Hjelme på sol i fjor nominert til Årets Solkraftkvinne. Det er viktig for meg at alle som ønsker å synes i debatten, får lov til å bidra til å bygge teamet, sier hun.

En bransje for kvinner

Som sivilingeniør i fornybarbransjen, har Mette Kristine opplevd at hun som kvinne alltid har vært i mindretall. Da hun startet i Multiconsult var det kun en jente i hennes seksjon.

− Jeg har vært utrolig heldig med å få være med i rekrutteringsprosesser, der jeg har vært med å rekruttere mange jenter både i Multiconsult, og i tidligere jobber jeg har hatt. I løpet av ett år har jeg rekruttert tre jenter, slik at vi nå er fem på avdelingen. Jeg opplever at mange kvinner synes fornybarbransjen er attraktivt å jobbe i.

I regi av Solenergiklyngen, som hun er styreleder av, har hun sammen med andre opprettet et solenergikvinnenettverk, som de har som mål å få fart på i 2024. Blant annet er Kraftkvinne et nettverk for fornybarbransjen, som de har som mål å samarbeide med.

Jobber med innovasjon

Mette Kristines team jobber med innovasjon, der hun forsøker å legge til rette for interessante prosjekter.

− Jeg er opptatt av at alle i mitt solkraftteam, og Multiconsult kontinuerlig skal få muligheten til å lykkes og bli kjent for solteamet. Det er spennende å få være med å utvikle solenergibransjen i Norge, og ofte få være med på prosjekter som er de aller første i sitt slag.

Mette Kristine er stolt over at teamet har vært med på å levere batterier på Svalbard for energiomstillingen der. I tillegg har de oppholdt seg mye på Svalbard, og bygget verdens nordligste solkraftverk i permafrost. For tiden bygger de et fornybart energisystem på forskningsstasjonen Troll på Sydpolen. I tillegg jobber teamet internasjonalt med å utvikle solkraftsystemer.

− Nå kommer også bakkemontert sol i Norge for fullt, der vi er med i utviklingen helt fra starten av. I planleggingen forsøker jeg å tilrettelegge for at vi får til å utvikle bransjen sammen. Internt har vi laget en kompetanse-hub, kalt Solportalen. Her passer vi kontinuerlig på at vi har oppdatert kompetanse på det vi gjør og som alle har anledning til å ta i bruk, forteller hun.

Forespørsler fra Solenergiklyngen

Hun fremhever at teamet også får en rekke forespørsler fra Solenergiklyngen, om å lage kunnskapsgrunnlag og rapporter for å belyse om det er teknisk mulig å installere solenergi.

− Mange lurer på om det går an å installere solenergi på området de ønsker, eller om det vil være problematisk for nettet. I sommer lagde vi derfor en teknisk verktøykasse som vi presenterte på Arendalsuka, slik at nettselskapene kan ta det til bruk. Kunnskapsdeling ut er viktig.

− Vi i Multiconsult ligger i front og er med på å forme næringen, både på sol, vindkraft og internasjonalt. Det er spennende å få jobbe med et så dyktige team her i Multiconsult. En av mine største oppgaver er å tilrettelegge for at vi sammen skal lykkes, og at det blomstrer i avdelingen.

Økt kompetanse på solkraft

Gjennom styrelederrollen i Solenergiklyngen bidrar Mette Kristine til å øke kompetansen på solkraft i Norge, og er med på å drive klyngen videre.

− I denne spennende rollen representerer jeg hele bransjen. Jeg holder en del innlegg og foredrag og snakker ut til myndighetene og bransjen. I tillegg er jeg med i flere fora i regi av Solenergiklyngen mot nettselskap, der jeg jeg forsøker å dra bransjen til neste steg slik at vi lykkes i Norge, sier hun.

Finner roen utendørs

Når Mette Kristine har tid til overs utover jobb tilbringer hun mye tid i marken. Med boadresse like i nærheten av langrennssporet, så blir det mange turer på ski.

− Jeg har en tendens til å løse utfordringer når jeg er ute i skog og mark. Skogen er en slags meditasjon for meg. Om høsten er jeg også veldig glad i å gå på sopptur, i tillegg til jakt og turer i fjellet. På vinterstid tar jeg gjerne en kitetur med telt. Om sommeren liker jeg også å padle og være ved sjøen, enten på jakt eller på langrenn.

− Mitt neste mål som leder er å få mer tid med teamet mitt, og sammen videreutvikle vår kompetanse slik at vi er konkurransedyktige til en hver tid. Og så skal vi sammen med resten av de som jobber med solenergi i Norge, bidra til at vi når målet om 8TWh solkraft innen 2030 på en trygg og kostnadseffektiv måte. Målet er også å jobbe med økt bruk av fornybar energi også i andre deler av verden, slik at vi kan bidra til å nå våre klimamål. Å bidra til at vi kan nå våre klimamål er jo vårt store målet.

Torsdag 8. februar avholdes landsfinalen i EY Entrepreneur of The Year. Carl Christian Strømberg fra Solcellespesialisten er sammen med 14 andre finalister nominert til årets vekstskaperpris.

– Vi har vært først ute i Norge på det meste innen solceller, fra det å montere de første panelene på hus og hytter, til å nå å bygge Norges første storskala solkraftverk. Målet vårt er å bli blant de beste i Europa. Sånn sett er det ekstra hyggelig å bli nominert, sier grunnlegger i Solcellespesialisten Carl Christian Strømberg.

I sin omtale av nominasjonen av Solcellespesialisten og Strømberg skriver EY at “Carl Christian Strømberg fra Solcellespesialisten har de siste årene vært mye i mediene grunnet sin ekspertise på solcellepaneler. Men Strømberg var ikke opptatt av å bygge et stort selskap. Han ville bygge de beste solcelleanleggene, og alltid være først ute med nye løsninger.”

Kvalitet avgjørende

– Det som har gjort oss store er fokuset på kvalitet, at vi virkelig bryr oss om total miljøbelastning, og har kontroll på verdikjedene våre. Vi har en strategisk satsning på bærekraft, som vi vet kundene setter pris på og gjør at de kommer tilbake til oss gang på gang, sier Strømberg.

Og Strømberg vektlegger at den indre motivasjonen hans handler om solceller, ikke nødvendigvis bygge det største selskapet.

– Vi ser nå at solceller blir allemannseie. Derfor må vi være mer tilstede lokalt. Nylig vedtok vi opprettelsen av åtte nye kontorer fra Trondheim og sørover, slik at vi kommer nærmere kunden og kan levere enda bedre og raskere, avslutter Strømberg.

De nye kontorene vil ligge i Trondheim, Ålesund, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Porsgrunn, Hamar og Drammen. Fra før har Solcellespesialisten kontorer i Fredrikstad, Oslo og Bergen.

– Det går ut på å spille norsk næring god, for det er ganske mye industri som prøver å posisjonere seg i solbransjen internasjonalt akkurat nå. Vår jobb er å bidra til at de ligger i front rent teknologisk, sier Erik Stensrud Marstein, sjefsforsker innen solkraft ved IFE.

– Norsk industri var blant de første som satset tungt i solbransjen og er godt posisjonert internasjonalt. De norske silisiumprodusentene er kjempegode, de beste i Europa, mener Marstein.

Flytende solkraft i vekst

– Det er veldig mye mer flytende sol i verden enn flytende havvind, for å si det sånn. Flytende solkraftverk ligger som oftest på oppdemmede vann og reservoarer, så det er ikke snakk om store bølgehøyder, sier Marstein.

Han synes det er overraskende få anlegg i Norge.

– Det var to slike anlegg på Vestlandet, men de ble tatt ned etter at pilotperiodene var ferdige. Det er ute i verden det skjer, og norske aktører er med:

– Statkraft har et vannkraftverk med flytende solkraft i Albania, Scatec har et tilsvarende vannkraftverk i drift på Filippinene. Ellers skjer det ekstremt mye i Kina og India. Det er mye flytende solkraft i verden nå, sier Marstein.

Solkraft på bygg

– Det teoretiske potensialet for solkraft i bygg i Norge er helt enormt, sier Marstein.

– Den siste analysen fra Multiconsult beregner et potensial på 66 Terrawattimer (TWh) hvis vi fyller opp takflater fullt ut. Dette tilsvarer nesten halvparten av norsk kraftproduksjon. Men det er et teoretisk potensial, forklarer han.

– Det realistiske potensialet er mindre, men fortsatt veldig høyt, legger han til.

Både tak, fasader og rekkverk er egnet for installasjon av solkraft og er allerede i bruk. Forskerne regner med at tak vil stå for det største volumet. Men ikke bare tak.

– Solen står så lavt i Norge at fasadene bør vurderes i mye større grad enn tidligere, sier Marstein.

Svart er best

Det er en del veggmonterte anlegg i Norge i dag, de største på offentlige bygg og næringsbygg. I Drammen har vi Solsmaragden, et næringsbygg med grønn fasade av solceller. Oljedirektoratet i Stavanger har hele fasaden dekker av hvite solcellepaneler. Flere skoler i Oslo har bygningsintegrerte solceller på fasader, deriblant Sofienberg skole, Brynseng skole og Voldsløkka skole og kulturstasjon.

– Vi bruker mye på fasademateriale her i landet, og hvis vi får fine, nye fasadeelementer som samtidig lager strøm, er jo det en god idé. Vi kan i prinsippet få hvilken farge eller bilde som helst på disse panelene, forklarer Stensrud Marstein.

Og den beste fargen?

– Svartt! Alt lys du ser er egentlig tapt solkraftproduksjon, slå han fast.

– Spør du solcelleteknologen, skal det være sort, men spør du naboen, kan oppfatningen være en annen. Vi kan ikke redde verden med bare å lage svarte klosser.

– Det meste av solkraftkapasiteten ligger ute av syne på tak, men det er jo lov å ønske seg vakre solcelleanlegg på fasadene også.

Bolighus

Private hus utgjør et stort potensial for solkraft, ikke bare fra taket, men også fra veggene.

– Det som virkelig kan gjøre en forskjell på pris er å finne synergier med bygge- og rehabiliteringsprosesser. Dersom de som i dag leverer bygningselementer får solcellepaneler i komponentene i sitt standardsortiment, er mye gjort. Når en arkitekt tegner et hus og legger opp til solceller på sørveggen, ønsker man seg en standardisert vegg som passer inn i bygget for å holde kostnadene nede, forklarer forskeren.

Forskerkolleger ved IFE, NTNU og SINTEF i FME SUSOLTECH har sett på mulighetene for å redusere kostnader for bygningsintegrerte solcellepaneler ved å utvikle dem med et begrenset antall farger som passer til de mest brukte bygningsfargene.

– Da dekker du en veldig stor del av markedet og fleksibiliteten som skal til, og da begynner det å bli litt fasong på tingene!

Konfliktfri kraftproduksjon

– Vind og solkraftverk på bakken er for tiden ofte den billigste måten å etablere ny kraftproduksjon på. Vi kommer til å se flere bakkemonterte solkraftverk i Norge i nær fremtid. Men er viktig å få prosjekter folk vil ha, og vind på land har jo fått en god del folkelig motstand som gjør at den bransjen står veldig stille for tiden, sier han.

– Det er naivt å tro at bakkemontert solkraft vil bli skånet fra tilsvarende konflikter, mener Marstein.

Det fine med bygg er at det er en konfliktfri måte å etablere nye kraftverk på, spesielt hvis det meste skjer på tak ingen ser eller som fine fasader som folk ønsker seg. Da får du et kraftverk alle vil ha.

– Norge har jo knapt installert solkraft hittil, så vi kan installere relativt store bøtter av solkraft før vi begynner å merke særlig store utfordringer, sier Stensrud Marstein.

På installasjonssiden er vel 0,3 prosent av kraften solkraft i dag. På verdensbasis kommer 6-7 prosent av kraften fra solkraftverk. Flere land ligger langt foran, Spania har alt 20 prosent solkraft i sitt nett.

– I Norge er det ingen grunn til å satse under 10 prosent, mener han.

Mange vanlige solcelleanlegg lider under de stadig kraftigere værfenomenene som snø, hagl og vind. Selv konvensjonelle takbelegg som takstein eller metallplater er ikke immune mot kraftige haglhendelser, noe som ble demonstrert mange steder i Europa i sommer.

– Det er enorme energier som oppstår når et haglkorn treffer taket, sier Kay Blechschmidt, leder for testlaboratoriet hos P+F Expert AG, og legger til:

– Vi simulerer disse energiene 1:1 i testlaboratoriet vårt ved hjelp av kunstig genererte iskuler.

Solcelletaket "Level" fra den sveitsiske solcelleprodusenten Megasol ble også bombardert med slike iskuler. 

– Det ble avfyrt hagl med en diameter på 5 cm og en hastighet på 110 km/t, forklarer Michael Reist, kommunikasjonssjef i Megasol.

– Vi har utviklet solcelletaket 'Level' spesielt for å motstå krevende værforhold som kraftig hagl, høy snølast og vindsug.

Systemet er basert på solcellemoduler av glass, som har spesielt høy motstandskraft. Ifølge produsenten oppnår "Level"-soltaket dermed den høyeste haglbeskyttelsesklassen 5. 

Et solcelletak er billigere enn et konvensjonelt tak

– Soltillegget" utgjør bare en drøy fjerdedel av kostnadene for et tak. Det betyr at dette "soltillegget" allerede er avskrevet etter noen år. Etter det betaler solcelleanlegget for taket, legger Reist til. "Level-soltaket er derfor billigere enn et vanlig tak.

Den korte installasjonstiden og systemets enkelhet spiller også en stor rolle for de lave kostnadene. Systemet består kun av tre komponenter: solcellemoduler, festekroker og korte tetningsskinner. Dette gjør også systemet spesielt enkelt å transportere. Ifølge Megasol er systemet tilgjengelig i store mengder direkte fra lageret i Deitingen, Solothurn (CH). 

Når det gjelder kompliserte takflater, sier Reist:

– Disse kan også utføres svært kostnadseffektivt takket være monteringsdeler av komposittplater i aluminium.

– Innovasjon og forskning i næringslivet er avgjørende for å at vi skal nå våre ambisiøse klima og energimål. Årets siste tildelinger går blant annet til spennende og viktige prosjekter innen hydrogen, solenergi, batterier og havvind. Det gjør oss bedre rustet til å nå våre mål og bidrar godt i vår satsing på grønt industriløft, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

– Vi er på vei inn i en ny tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

31 millioner til fire prosjekter på solenergi

Bedriftene Norsun AS og Raams AS leder begge prosjekter som skal utvikle teknologi og løsninger for kostnadseffektiv produksjon av silisiumwafer-materialer til solindustrien. Prosjektene vil kunne bidra til å bygge opp europeiske verdikjeder på solenergi.

Skyfri Technologies AS tildeles 11 millioner kroner til et prosjekt som skal utvikle automatisere drift- og vedlikeholdsystemer for mindre socelleanlegg (1-10 MW). Drift og vedlikehold av mindre solcelleanlegg overlates ofte til byggeiere uten spesifikk kompetanse på området. Den nye teknologien vil kunne få ned levetidskostnadene for denne typen anlegg, og dermed øke utbredelsen.

Scatec ASA er en stor, internasjonal aktør innen solenergi og har i dag 4,3 GW solenergi installert i solparker over hele verden. Nå får de finansiering til å utvikle nye løsninger for kostnadseffektiv planlegging og drift av storskalaparker med tosidige solcellepaneler.

Alle prosjektene vil styrke konkurransekraften og eksportpotensialet til bedriftene. De vil også kunne bidra til å få ned kostnadene for drift av solanlegg og styrke energisikkerheten i Norge og Europa.

Stort behov for nye løsninger for mer effektiv bruk av energi

Den nystartede bedriften Cartesian AS tildeles 7,2 millioner kroner for å videreutvikle sin termiske energilagringsteknologi. Prosjektet er basert på 10 års forskning og utvikling ved SINTEF. Cartesian utvikler løsninger som gir byggeiere og industriaktører mulighet til å optimalisere energibruken for økt fleksibilitet og bedre balansering av nettkapasiteten.

Energieffektivisering og mer fleksibel energibruk er det som forventes å gi raskest effekt og som vil bli avgjørende for i hvor stor grad vi lykkes i å redusere klimautslippene, ifølge Energikommisjonen.

DISSE FÅR STØTTE:

Bedrift	Prosjekttittel	Innstilt beløp (i 1000)	Fylke	Kommune
ABB ELECTRIFICATION NORWAY AS	SF6- and PFAS-free MV switchgear	16 000	Vestfold og Telemark	Skien
BERGEN ENGINES AS	Innovative design and material solutions for robust hydrogen gas fuelled combustion engines	10 000	Vestland	Bergen
Cartesian AS	IPN Competes: Competitive and environment-friendly thermal energy storage technology	7 200	Trøndelag	Trondheim
CEALTECH AS	Silicon-Graphene Nanoengineered Anode for Li-ion batteries 2	6 054	Rogaland	Sola
CENATE AS	Avansert Silisium-Anode-Produkt med Resirkulering	18 000	Viken	Indre Østfold
CIGNUS INSTRUMENTS AS	Direkte massestrømsmåler for storskala rørtransport av H2 og H2-gassblandinger	7 375	Oslo	Oslo
Elkem ASA, Technology	BioCarbon for Silicon and MicroSilica Quality	15 000	Oslo	Oslo
ELMEA AS	Prognosering av fremtidig etterspørsel etter energi og effekt	6 000	Nordland	Vågan
FORNYBARAKADEMIET AS	Sanntidsprekvalifisering av FCR	6 470	Oslo	Oslo
Freyr Battery Norway AS	Platform for computational battery design	8 850	Nordland	Rana
GENOFUEL AS	Bio2Fuel – Sustainable biofuel for the future	5 500	Oslo	Oslo
HYSTAR AS	Low cost, high efficiency PEM electrolyser stack.	17 625	Viken	Bærum
HØIAX AS	Next generation smart hot water tanks with integrated latent energy storage	6 685	Viken	Fredrikstad
JØTUL AS	WOOD//MATTER/S//NOW	10 300	Viken	Fredrikstad
MORROW TECHNOLOGIES AS	Novel Oxidation-Resistant Stable Electrolytes for High Voltage	8 055	Agder	Arendal
MOSS MARITIME AS	Flexible Liquid HYdrogen Tank	5 250	Viken	Bærum
Nordic Electrofuel	SAFIRE	3 200	Viken	Bærum
NORSUN AS	Increased silicon ingot diameter and enhanced energy efficiency through numerical simulations	6 000	Oslo	Oslo
Oceaneering AS	Reusable Lid Suction Anchor	4 619	Rogaland	Stavanger
RAAMS AS	Ultra-efficient people-friendly Czochralski technology for western solar value chain	9 625	Oslo	Oslo
SAFETEC NORDIC AS	Hydrogen Ignition CONtrol	6 450	Trøndelag	Trondheim
SCATEC ASA	Advanced Modelling and Performance Evaluation of Really large-scale bifacial solar Energy systems	4 500	Oslo	Oslo
SKYFRI TECHNOLOGIES AS	SCADA and digital tools for cost-effective O&M of C&I-scale PV power plants and battery systems (PVCIOM)	11 000	Oslo	Oslo
STATKRAFT ENERGI AS	SnowInflow: Optimized inflow forecast for the snowmelt period	12 603	Oslo	Oslo
STATKRAFT ENERGI AS	Graphic Processing Unit-accelerated optimization of hydropower	4 000	Oslo	Oslo

– Dette viser at det er et stort potensial for solkraftproduksjon i næringsparker og at mesteparten kan brukes lokalt. Det betyr at vi kan slippe å bygge ut mye kraftnett, men det forutsetter at vi har ordninger som gjør at vi kan dele solkraften som blir produsert lokalt, sier Bjørn Thorud i fornybarkonsernet Aneo.

Kartleggingen er utført av fire sommerstudenter i Multiconsult på oppdrag av fornybarkonsernet Aneo. Den viser at lokal kraftproduksjon kan bidra til mer kraft og effekt i næringsparker, uten at det må bygges mer nett. Dagens regelverk setter imidlertid begrensninger og solkraft må brukes sammen med andre energiløsninger for å dekke perioder med stort kraftbehov.

– I dag er det begrenset hvor mye kraft som kan deles lokalt, og det er behov for å finne ordninger for mer deling av solenergi lokalt. Da tror vi det er mulig at solenergi kan bidra til mer næringsutbygging lokalt, samtidig som solkraft kan bli en betydelig kraftressurs for Norge, sier Mette Kristine Kanestrøm, seksjonsleder for Sol og Smartgrid hos Multiconsult

Stortinget og regjeringen ble i revidert statsbudsjett enige om et mål på 8 TWh solkraft i Norge i 2030. I august ble en rapport lansert som viser at det er mulig å nå målet, uten å utløse store nettinvesteringer, men det krever målrettet politisk og teknisk tilrettelegging og regulering.

Solkraft utgjorde kun 0,25 prosent av strømproduksjonen ved inngangen til 2023, og på få år er planen at solkraften vokser 20 ganger til 5 prosent av den norske kraftmiksen.

Å Energi investerte første gang i Otovo samme år som selskapet ble etablert, i 2016. Siden da har Otovo utviklet seg til å bli en ledende leverandør av sol på tak i privatmarkedet i Europa, med salg av tilleggstjenester som batterier, elbilladere og varmepumper.

– Solenergi vil spille en viktig rolle i overgangen til et fornybart samfunn. Utvikling av solkraft er et av de viktigste tiltakene for å imøtekomme samfunnets behov for mer kraft. Dersom Otovo lykkes med sin strategi har selskapet en unik mulighet til å kapitalisere på denne veksten, sier Atle Knudsen, konserndirektør i Ny Industri i Å Energi, og legger til;

– Kombinasjonen av høy inflasjon, økt rentenivå og lave strømpriser har ført til en midlertidig nedgang i markedet for solanlegg i privatmarkedet. Det ventes imidlertid en vesentlig vekst i etterspørsel etter solceller på tak i årene fremover. Solkraft er det raskest voksende fornybarsegmentet i Europa.

Gjennom deltakelse i emisjonen øker Å Energi sin eierandel i Otovo fra 6,80 prosent til i overkant av 31 prosent, og blir med det den største aksjonæren i selskapet.

Å Energi er engasjert i hele verdikjeden for fornybar energi og har lang erfaring med fornybare energiprosjekter og energimarkedet. Konsernet er en stor aktør i både privat- og bedriftsmarkedet for strømsalg og leverer bærekraftige energiløsninger som forenkler, sikrer og effektiviserer kundens energibruk.