Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Den siste tiden har mange fått øynene opp for solenergi, og det er stor etterspørsel etter solceller. Selv om solceller raskt kan monteres på tak og fasader, så kan det være komplekse beslutnings-prosesser man må gjennom i forkant. Solway er et selskap som jobber for å gjøre veien til solceller så enkel som mulig for næringseiendom og boligbygg, og kan ta hånd om hele prosessen fra idé til faktisk strømproduksjon er på plass.
Solcellespesialisten er fornøyde med et partnerskap som sikrer at kundene kan få hjelp til alle steg i prosessen før selve monteringen av solcellene.
– Tanken bak samarbeidet er at Solway og Solcellespesialisten skal gjøre det enklere for alle å etablere bærekraftig lokalprodusert energi på eksisterende og nye bygg. Når det trengs, vil Solway ta seg av den delen av prosessen som skjer før vi kommer inn i bildet, og sammen skal vi levere en sømløs tjeneste, sier daglig leder i Solcellespesialisten, Carl Christian Strømberg.
Solway har de solide og erfarne eierne Obos og Hafslund i ryggen. Når selskapet nå inngår avtale med Solcellespesialisten, har sistnevntes kvalitetssikring av produsenter og leverandører av bestanddeler i solcellepanelene vært en viktig faktor for eierne.
– Solcellespesialisten har gjort en solid jobb med å gå verdikjeden etter i sømmene, og dette har vært en avgjørende faktor for valg av partner som komplementerer oss, sier daglig leder i Solway, Terje Borkenhagen.
Boligsameier har styrer, generalforsamlinger, beboere og andre interessenter som må involveres i en beslutning om å sette opp solceller, og det krever for eksempel analyser, økonomiske beregninger, innsikt i støtteordninger og hjelp til søknader før tar man bestemmer seg for å gå for solcellepaneler.
Solprosjekter koordineres også ofte med utskifting av tak eller fasadeendringer, og det kan være behov for koordinering, byggeoppfølging, gjenbruk av stillaser, riktig timing og prosjektledelse av prosessen kunden skal igjennom.
Et av de første prosjektene Solcellespesialisten og Solway gjør sammen er solceller på taket av Lambertseter senter i Oslo, der solcellene har blitt montert i løpet av mai og juni.
– DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har som samfunnsoppdrag å ivareta elsikkerheten i Norge. Nå har DSB bedt det Det lokale eltilsyn, DLE, om å rette et ekstra fokus mot solcelleanlegg og de arbeider som foregår på denne typen anlegg, forteller Magne Håland, leder av DLE Sør i Glitre Nett.
– På Agder har veksten i antall kunder med solcelleanlegg som skal levere strøm inn på det lokale strømnettet økt med cirka 30 prosent siden nyttår. Vi registrerer flere nye tilbydere i markedet som både selger og installerer solcelleanlegg, og da er det viktig å minne om de forskriftskrav som gjelder for de som bygger solcelleanlegg, sier Magne Håland.
– Et foretak som tilbyr arbeid knyttet til elektriske anlegg, er undergitt særlige regler blant annet om registrering og bruk av kvalifisert personell. Disse bestemmelsene kommer også til anvendelse overfor de som bygger solcelleanlegg, som er et elektrisk anlegg. Det er bare registrerte elektroforetak som tilfredsstiller kravene som settes som kan tilby og utføre elektrisk installasjon av solcelleanlegg, understreker Magne Håland.
Han legger til at det elektriske anlegget i et solcelleanlegg vil være alt av elektriske koblinger og sammenkoblinger, kabling, legging av tilførsler og montasje av inverter og ellers alt som vil være en del av det elektriske anlegget. Dette arbeidet skal utføres av kvalifisert personell, det vil si personer med relevant fagbrev innen elektrofaget.
Veksten i antall solcelleanlegg er også så stor at det enkelte steder kan utfordre dagens strømnett. For noen år siden var et gjennomsnittlig solcelleanlegg 3-4 kW, mens gjennomsnittet i dag er 14 kW. Mange installerer solcelleanlegg på 20 kW, som er størrelsen man kan få maksimal støtte til fra Enova. Med flere slike anlegg tilknyttet en lokal nettstasjon, kan det enkelte steder bli utfordringer med å få levert all strømproduksjonen fra solcelleanleggene.
– For de som vurderer å anskaffe seg solcelleanlegg, er det viktig at de sjekker hvilken kapasitet det er i strømnettet der de bor med tanke på hva som kan leveres inn i nettet. Ønsker kunden å installere et stort anlegg, for eksempel 20 kW, må kunde eller installatør ta kontakt med nettselskapet for å få avklart om det er begrensninger i strømnettet på den aktuelle adressen. De aller fleste solcelleanlegg blir tilknyttet strømnettet uten problemer, og får levert inn strøm kunden ikke bruker selv. Men i noen tilfeller må linjenettet forsterkes både med ny nettstasjon og nye linjer, og dette tar noe tid. Hvis kunden kjøper et stort solcelleanlegg før han har sjekket kapasiteten i strømnettet, risikerer han å ikke får utbetalt maksimal strømstøtte fra Enova når anlegget settes i drift, avslutter Magne Håland.
– Vi er også veldig glad i lokasjonen i Enebakk. Det er den største lokasjonen vi har, sier Ingeborg Beate Svanes og Carsten Pieper i Ramirent. Trolig vil andre Ramirent-bygg komme etter. Foto: Gro Arneberg Thoresen
Ramirent på Gran får det største solcelleanlegget så langt i Enebakk. Det er takket være eier av bygget, som investerer millioner av kroner i solcelleanlegg på sine eiendommer rundt om på Østlandsområdet.
– Vi er heldige.
Det sier Ingeborg Beate Svanes og Carsten Pieper i Ramirent på Gran.
– Dette går rett inn i vårt selskaps tankegang om sirkulærøkonomi og om gjenbruk og bærekraft, sier de.
Nylig kom tillatelsen fra kommunen til å etablere solcelleanlegg på tak og deler av veggparti på den 11 000 m² store Ramirent-bygningen på industriområdet i Ytre Enebakk.
Til sammen skal det installeres 1 900 paneler.
Anlegget vil produsere cirka 930 000 kWh per år, nok til å dekke forbruket til cirka 60 norske husholdninger. Det opplyser selskapet som eier bygget; Pareto Alternative Investments AS.
Dette blir den så langt største solcellesatsingen i Enebakk. For leietaker Ramirent sin del, som har flere lokasjoner rundt om i landet, blir Enebakk det første stedet hvor selskapet kan nyttiggjøre seg en slik teknologi.
– Vi har regnet ut at det vil dekke cirka 40 prosent av vårt årlige strømforbruk her. Videre at vi vil spare 133 tonn CO₂-utslipp per år, forteller Pieper, som er ansvarlig for lokasjonen på Gran.
– Så lenge det er snøfritt kommer vi til å produsere strøm. Når det produseres mer strøm enn vi trenger, om somrene, vil det overskytende føres inn i strømnettet og Pareto kan selge det videre, sier Svanes, som er HUB&prosessdirektør.
Det var i 2017, et år etter at Ramirent bygde verksted og lager på Gran, at de solgte til Pareto.
I august i fjor lanserte ny eier solcelleplanene.
Ramirent nølte ikke med å takke ja.
43 ansatte jobber i dag på verkstedet her, i tillegg til 15 på salg.
– Hva er det dere bruker strøm til?
– Her reparerer og vedlikeholder vi brakker, byggvarmemaskiner som går på biodiesel og strøm og elektroutstyr – som for eksempel trafoer som står på byggeplasser. Den største delen er reparasjon og vedlikehold av byggmaskiner av typen driller, sager, pumper og transportbånd og annet, forklarer Pieper.
De er entusiastiske til solcelleprosjektet.
– Dette blir utrolig spennende. Det er jo dette Ramirent driver med også; gjenbruk. Filosofien vår er at det skal lønne seg å leie. Det er bærekraftig og det er sirkulærøkonomi. Vi er med på det grønne skiftet, og da tenker vi at vi bør være i forkant selv, sier Svanes.
– Rent markedsføringsmessig er det veldig bra for oss at det blir solceller.
– Byggebransjen står for store CO₂ utslipp, men nå blir det fullstendig grønt her. Det vil også si at alt som leies ut er grønt. For eksempel er størsteparten av våre innkjøp i dag grønne maskiner, sier Pieper. (opprinnelig tekst: For eksempel leier vi kun ut gravemaskiner som går på batteri, sier Pieper.)
– Det er moro at vi blir først på solceller. Det er en viktig del av hvordan vi ønsker å fremstå. Vi er også veldig glad i lokasjonen i Enebakk. Det er den største vi har.
Det er OneCo som monterer anlegget. De har rammeavtale med Pareto for installasjon av solcelleanlegg på en rekke av Paretos bygg og opplyser at ni invertere skal monteres på Gran.
En hovedfordeler er allerede på plass.
– I løpet av de to-tre neste ukene starter monteringen av platene. Dette vil pågå fram til høsten, sier Pieper.
Forventet oppstart på når de kan ta i bruk egenprodusert strøm er oktober i år.
Som nevnt er det Pareto som står for investeringen. Ramirent omtaler leien som gunstig.
– Som leietaker ble vi tilbudt dette, og takket ja umiddelbart. Vi hadde snakket internt om at vi ville ha dette, så det var et bra sammentreff. Vi har også et godt samarbeid med Pareto, sier Svanes.
– Var dere inne på tanken om fremtidige solceller da dere bygde i 2017?
– Vi tror ingen så for seg dette da. Den teknologiske utviklingen går så fort.
– Planlegger Ramirent å etablere solcelleanlegg på andre bygg dere har?
– Andre Ramirent- lokasjoner som ser på dette er Stord og Haugesund. Det er spennende. Vi gjør noe for miljøet og det er kostnadseffektivt. Dette er vinn vinn, avslutter hun.
Solcelleanlegget blir på 1.100 kilowattpeak (kWp). Taket på Ramirent er flatt og alle panelene vil skråstilles noe.
– Det installeres 570 Watts paneler som er bifacial. Dette betyr at man får effekt ved solinnstråling på begge sider av panelene.
Det opplyser Henrik Bull Svarva, som jobber i investeringsteamet i Pareto Alternative Investments, i en e-post til Enebakk Avis
– Det skal også installeres paneler på fasade, og der benyttes det 380 Watts paneler. Disse er i fargen sort og har således et litt finere design enn standardpaneler, fortsetter han.
– Går det an å si hva som er investert i prosjektet?
– Det er gjort en betydelig investering på mange millioner kroner. Bakgrunnen for investeringen er at vi opplever at solcelleanlegg på tak og fasade er blant de beste tiltakene på bygg for å redusere CO₂-utslipp og bidra til det grønne skiftet. Solcelleanlegget i Granittveien produserer nesten like mye strøm som bygget forbruker.
– Hva er Paretos satsing på solceller på andre bygg?
– Vi har som ambisjon å installere solcelleanlegg på alle våre eiendommer, der det er teknisk mulig. Totalt forvalter vi cirka 50 eiendommer i Norge fordelt på cirka 510.000 m². Hoveddelen av våre eiendommer er logistikkbygg på Østlandet. Disse byggene har store flate tak og egner seg godt for solcelleanlegg. Potensialet er beregnet til et installert volum på nesten 50.000 kWp. Dette vil gi en årlig strømproduksjon på 40 millioner kWh. Vi er allerede godt i gang og har innen høsten 2023 ferdigstilt nesten 20.000 kWp.
Nå har selskapet etablert et nytt fond som skal tilby finansiering, drift og vedlikehold av storskala solcelleanlegg på bygg til gårdeiere og leietakere i Norden.
– Vi har selv erfart at installering av storskala solcelleanlegg på tak krever mye tid, kompetanse og kapital. Vi opplevde derfor at dette var et produkt som var etterspurt blant gårdeiere og leietakere. Vi trenger mer fornybar energi og solcelleanlegg på tak er et godt tiltak for å legge til rette for dette, avslutter han.
Den høye etterspørselen etter solceller og mangel på arbeidskraft har ført til at flere nordmenn har måttet vente lenger enn vanlig på å få levert og montert solcelleanlegg.
Når har det heldigvis snudd, ifølge Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten.
– Vi har rekruttert i snitt en ny ansatt om dagen fra januar og har kapasitet til å levere raskt. Vi er nede på rundt 8 uker ventetid i gjennomsnitt, men noen steder i landet er det enda kortere enn det. Bestiller du i dag, kan du få solcellene levert i sommer, sier Strømberg.
Interessen for solceller har virkelig skutt fart de siste årene. Gode paneler med lang holdbarhet og lite behov for vedlikehold er noen av grunnene, tror Strømberg. Dessuten er nedbetalingstiden på bare 10 år, som er omtrent én tredjedel av forventet levetid på anlegget. Om strømprisene ala 2022 i Sør-Norge skulle fortsette, vil det i gjennomsnitt ta 5-6 år før anlegget er nedbetalt.
– I tillegg er det gode muligheter for å tjene penger på overskuddsstrømmen. Mange opplevde det som en trygghet når strømprisene var skyhøye i fjor. Solcellepaneler er en lønnsom og fremtidsrettet investering, og vi forventer at enda flere nordmenn velger solceller i årene fremover.
Strømberg mener dessuten at våren og sommeren er en ypperlig tid å skaffe seg solcellepaneler.
– Selv om panelene vil produsere strøm hele året, er det større muligheter for å kunne selge overskuddsstrøm i sommermånedene. Solkart.no er en tjeneste der du kan se om ditt tak egner seg for solceller eller ikke. Det er en god start hvis du vurderer solceller i år, sier Strømberg.
Brannsikkerheten til et bygg som er utstyrt med solceller avhenger i stor grad av hvordan brannsikkerheten til solcelleanlegget vurderes av de forskjellige aktørene under prosjekterings- og konstruksjonsprosessen.
Forskere tilknyttet forskningssenteret FRIC har derfor sett på hvordan det norske funksjonsbaserte regelverket i kombinasjon med manglende retningslinjer og standarder påvirker brannsikkerheten for solcelleinstallasjoner, og derfor også brannsikkerhetstiltakene som blir valgt.
Både bygningsintegrerte (BIPV) og utenpåmonterte (BAPV) installasjoner er med i undersøkelsen.
Studien gir innblikk i hvordan prosjektering av brannsikkerhet for solcelleinstallasjoner på bygg håndteres i Norge. Den er også et bidrag til utvikling av dybdekunnskap om temaet, som også kan være til nytte for andre land med lignende byggeforskrifter.
– Solcelleanleggenes påvirkning på brannsikkerheten må vurderes i alle byggeprosjekter hvor slike energisystemer etableres, sier Brynhild Garberg Olsø, som er seniorrådgiver i SINTEF og en av forfatterne bak studien.
Forskerne har blant annet benyttet fem case-bygg for å synliggjøre forskjeller i prosjektering og praktiske løsninger, og hvilke faktorer som påvirker valgene som gjøres. I tillegg er det gjennomført intervjuer for å kartlegge hvordan brannsikkerhet knyttet til solcelleinstallasjoner håndteres av ulike interessenter i løpet av byggeprosessen.
Resultatene viser at det er store variasjoner i prosjektering av brannsikkerhet og gjennomføring av brannsikkerhetstiltak knyttet til solcelleinstallasjonene.
Årsaken til disse variasjonene kan være manglende kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak for PV-installasjoner, graden av brannteknisk kjernekunnskap og erfaring med brannteknisk analyse av særskilte forhold hos ingeniører som utarbeider brannsikkerhetsdokumentasjonen. Det kan også være mangel på relevante teststandarder for å dokumentere brannegenskapene til solcellemoduler, og mangel på standardiserte testmetoder for å kunne undersøke hvordan solcelleinstallasjonene som en helhet påvirkes ved brannpåkjenning.
Hovedfaktorene som er funnet å påvirke i hvilken grad PV-installasjoner får den nødvendige oppmerksomheten i brannsikkerhetsprosjekteringen er:
1) Om bygget var det første i sitt slag, det vil si et pionérbygg.
2) Om bygningen er prosjektert før eller etter innføringen av eget kapittel om solcelleanlegg i den nasjonale elektrotekniske normen NEK 400 i 2018.
3) Brannrådgiverens kunnskaps- og erfaringsnivå. Dette avgjør i hvilken grad branntekniske ingeniørverktøy som analyser og beregninger er implementert og riktig benyttet. Det er stor variasjon i detaljeringsgrad i prosjekterings- og installasjonsfasene.
4) Graden av integrering av solcellesystemet i bygget (BAPV eller BIPV). Det ser ut til å være større fokus på brannsikkerhet ved bygningsintegrerte solceller, selv om begge installasjonsmåtene medfører en endring i brannrisiko.
Høgskolen på Vestlandet (HVL) har nylig annonsert at de legger ned den eneste mastergradsutdanningen for brannsikkerhet i Norge på grunn av for få søkere, og at vi med dette antakelig vil få enda færre brannrådgivere som har den riktige formelle kompetansen.
Det jobbes imidlertid med en omstrukturering for å opprette en digital mastergradsutdanning i brannsikkerhet som et alternativ til den samlingsbaserte masteren, men løsningen er avhengig av økonomisk støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
– Hvis fagfolk som jobber med prosjektering av brannsikkerhet ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn for å utføre brannsikkerhetsanalysen som et funksjonsbasert regelverk åpner for , kan dette bidra til å svekke den generelle brannsikkerheten i bygget , sier Garberg Olsø.
– Vi trenger mer oppmerksomhet rundt brannprosjektering knyttet til solcelleanlegg i alle faser av et byggeprosjekt. Dette bør initieres av industrien og støttet av myndigheter og forskning, sier hun.
En vekt på å utvikle relevante teststandarder og retningslinjer vil muliggjøre en større andel i markedet for solcelleinstallasjoner, samtidig som det opprettholdes et tilstrekkelig og enhetlig brannsikkerhetsnivå, ifølge studien.
Fire Research and Innovation Centre (FRIC) er et forskningssenter startet i 2019, som et svar på utfordringen med at brann hvert år fører til store skader – både i form av omkomne og skadde mennesker, og i form av tapte verdier. Målet er å øke den brannfaglige kunnskapen for å bidra til optimale valg og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger. FRIC styrker samarbeid, langsiktig kompetansebygging og kunnskapsspredning innenfor brannområdet.
Flerfaglig samarbeid er en forutsetning for utvikling av gode løsninger i senteret. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. Senteret har partnere fra brann og redning, offentlig virksomhet, rådgivende ingeniører, produsenter av byggevarer og bygningsinstallasjoner, samt eiendomsutvikling og -forvaltning. En viktig partner er Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT), som representerer en sentral målgruppe for forskningen.
FRIC er finansiert av partnerne og Forskningsrådet. Midlene fra Forskningsrådet inkluderer blant annet en betydelig gave donert av Gjensidigestiftelsen som del av "Det store brannløftet".
– NBBL er godt tilfreds med at Stortinget ber regjeringen innføre områdeløsninger og økt deling av lokalprodusert strøm og energilagring mellom bygg med ulike gårds- og bruksnummer, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.
NBBL har mange forslag til regjeringen om virkemidler som gir økt produksjon av fornybar kraft på nedbygde arealer som flerbolighus.
– Ett av de viktigste grepene Regjeringen bør gjøre raskt er å fjerne søknadsplikten til kommunen for solkraftanlegg på tak på boligblokker. Det er unntak fra søknad for solkraftanlegg på småhus, og det er ingen grunn til å forskjellsbehandle boligblokker og småhus, sier Fredriksen.
Den stigende interessen for solceller synes på statistikken hos nettstedet Solkart.no, en tjeneste levert av Solcellespesialisten og Norkart AS, som enkelt gir deg svar på om det lønner seg å installere solceller på taket ditt eller ikke.
Nettstedet har hatt en solid økning i antall besøkende de siste to årene, og i fjor var over 1,4 millioner nordmenn innom Solkart.no eller Solcellespesialistens partneres sider for å sjekke sitt tak. Solcellespesialisten sine partnere benytter også motoren bak Solkart.no. Tjenestene viser blant annet hvor stort anlegg det er plass til på takflatene og hvor mye strøm du kan forvente å produsere per år.
Foto: Solcellespesialisten
– Med fortsatt høye strømpriser i årene fremover er solcellepaneler noe du vil tjene penger på i det lange løp. Et raskt søk i tjenesten kan fort bli veldig lønnsomt på sikt, sier Anders Rør, bærekraftansvarlig i Solcellespesialisten.
Søker du på en spesifikk adresse, vil Solkart.no gi deg en oversikt over hustakene i området. Tjenesten har hentet inn all nødvendig informasjon som målinger og snø- og vindlastkrav i den gitte kommunen. Ved hjelp av en egenutviklet algoritme vises takflatenes egnethet. Viser tjenesten taket ditt i blått, er det lite egnet for solcellepanel. Er taket knallrødt, har du et svært godt utgangspunkt.
– Du bør alltid velge takene med oransje eller rød farge dersom disse er tilgjengelige. Generelt kan man installere solceller på alle skrå takflater mot øst, vest og sør, så lenge de ikke er dekket av skygge. Man bør alltid unngå solceller på takflater mot nord, sier Rør.
Tjenesten er først og fremst rettet mot forbrukere, men Rør påpeker at bedrifter med skråtak også kan benytte Solkart.no.
– Tjenesten lar deg velge mellom ulike typer og antall paneler, før den gir deg et produksjonsestimat. Det skal være et nyttig verktøy for både små og store eiendomseiere i Norge.
I 2022 installerte nesten tre ganger så mange nordmenn solcellepanel som året før. Likevel ligger Norge langt bak naboland som Sverige og Danmark på antall solcelleanlegg, det til tross for at mulighetene i Norge er like gode som i flere av de mer utviklede markedene.
– Det er mye uforløst potensial for solcellepaneler på nordmenns tak. Mange tenker at det er for lite sol i Norge til at solceller kan være lønnsomt. Det er helt feil, og det er mange flere egnede tak enn det de fleste tror. Er du nysgjerrig på solceller, er Solkart.no et enkelt sted å starte, sier Rør.
*Alle tallene på Solkart.no er estimater, og lokale skyggeforhold er ikke hensyntatt. Tallmaterialet bør ikke være det eneste grunnlaget du bruker for å investere i solceller.
Christoffer Pihl, ansvarlig for Ragde Innovation, har store ambisjoner for satsingen.
– Eiendomsporteføljen vår består av rundt 300 eiendommer og vi har ambisjoner om å legge solceller på alle tak der det er teknisk sett mulig, sier Pihl.
Det første delmålet er å få på plass solceller på 12 til 15 eiendommer. Dette vil gi en estimert årlig produksjon på mellom 5 og 6 GWh. Men det er bare begynnelsen.
– I Ragde tenker vi helhetlig og langsiktig om hvordan vi skal gjøre hele eiendomsmassen vår mer energioptimal. Investeringen vi nå gjør i solceller passer godt inn i denne strategien og på sikt skal vi ha solceller på alle nærings- og industribygg der det er teknisk mulig, sier han.
Han forteller at de gjør dette for å være en bidragsyter til det grønne skiftet og at det er noe de har jobbet med i flere år. Ragdes mål er å tilby en god pakke av energibesparende tiltak til sine leietakere.
– Vi har sett mye på hva som kan gjøres utenfor byggenes fire vegger. Vi startet med Ragde charge-hurtigladestasjoner og nå går vi altså videre på solceller. Disse to i kombinasjon med høye strømpriser er en vinn-vinn-vinn-situasjon for oss, leietakerne våre og for å utvikle bærekraftige samfunn, forteller Pihl.
Solcellespesialisten er veldig glade for ambisjonene til Ragde Eiendom. Solceller er en helt avgjørende del av miksen om vi skal klare å dekke behovet vi har for strøm de neste årene.
– Vi har ambisiøse mål både på egne og våre kunders vegne og fra 2030 vil våre kunders anlegg bidra med mellom 3 og 4 TWh per år. Vi er veldig fornøyde med at Ragde Eiendom ser potensialet som ligger i solceller og for at de har valgt oss som partner i sin satsing, sier CEO i Solcellespesialisten Carl Christian Strømberg.
Så langt er vi langt bak våre naboland når det gjelder produksjon av solkraft og i Sverige produserer de syv ganger så mye solkraft som i Norge. Strømberg sender derfor også en oppfordring til resten av solcellebransjen.
– Gjør våre konkurrenter det like bra som oss framover, er det mulig at sol i Norge kan bidra med minst 10 TWh i 2030.
Solcellespesialisten er Norges største aktør på solceller og installerer solceller både for private aktører og i bedriftsmarkedet. Bedrifter med store bygninger og flate tak har svært godt potensiale for effektiv strømproduksjon.
– Det er masse potensiale for produksjon av strøm på industritak, og bare på Østlandsområdet (NO1) har vi beregnet at det er 84 millioner kvadratmeter med tak på næringsbygg som egner seg meget godt for solceller. Disse arealene kunne ha produsert i størrelsesorden 14 TWh per år, omtrent 10 % av Norges totale strømproduksjon i dag.
Ragde er godt fornøyd med det de ser så langt og planene for framtida er mange. Blant annet ønsker de å knytte satsningene sine sammen ved å lagre egenprodusert solstrøm i batterier, som de kan forsyne elbiler med gjennom deres lang- og hurtigladekonsept Ragde Charge.
– Dette er noe vi har høyt på prioriteringslisten og vi har som ambisjon å få opp et pilotanlegg i løpet av året. Vi mener det vil være med å differensiere Ragde Charge fra de andre ladeaktørene, avslutter Pihl.
Investeringen i solparken utenfor Gislaved i Jönköpings län blir det første storskala solkraftverket i Aneos portefølje. Anlegget skal etter planen stå ferdig og produsere strøm i siste halvdel av 2023. Prosjektet er utviklet av Sunna Group, hvor Aneo gikk inn på eiersiden i september ifjor.
– Vi er godt fornøyd med å realisere vårt første storskala solkraftprosjekt i Sverige allerede et halvt år etter investeringen vår i Sunna Group. Aneo har som mål å bygge ut opp mot 2 TWh solkraft innen 2030. Dette tilsvarer det årlige strømforbruket til cirka 125.000 norske husstander. Sverige er et svært sentralt satsingsområde for oss, sier konstituert konsernsjef Olav Sem Austmo i Aneo.
Solparken bygges på et areal på 270 mål, tilsvarende cirka 45 fotballbaner, i prisområde SE3 i Sverige. Parken vil anlegges i et skogsområde som er skadet etter brann. Anlegget vil ha vil ha en installert effekt på 15 megawatt (MW), og en årlig produksjon på 15 gigawatt-timer (GWh). Dette tilsvarer årsforbruket til over 3.000 husstander.
– Området er svært godt egnet for en solpark, uten nevneverdige naturinngrep. Solparker av denne størrelsen er arealkrevende, og vi ønsker en mest mulig skånsom utbygging av ny fornybar kraftproduksjon. Vi ser det som positivt å kunne utnytte en brannskadet skogseiendom til solkraftproduksjon, sier Aneos konserndirektør for vekst fornybar, Kari Skeidsvoll Moe.
Aneo kjøpte i september i fjor 23 prosent av aksjene i det svenske utviklerselskapet Sunna Group. Den nye solparken ved Gislaved er Sunna Groups første byggeklare prosjekt.
– Vi er svært glade for at finansieringen av vår første solpark er sikret. Dette prosjektet er et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere avhengigheten av fossile energikilder og bidra til en mer bærekraftig framtid. Vi er takknemlige for støtten og tilliten fra Aneo, og ser fram til både å starte byggingen av denne parken, men også til å fortsette å utvikle flere prosjekter sammen fremover, sier Marcus Qviberg, administrerende direktør i Sunna Group.
Prosjektet i Sverige vil bidra til verdifull kompetanseutvikling i Aneo, mener Skeidsvoll Moe.
– Vårt prosjektutviklingsmiljø innen solenergi er godt i gang med utvikling av nye solparker, også i Norge. Allerede til neste år forventer vi å ha godkjenning til å starte bygging av de første solparkene på norsk side. Erfaringene vi tar med oss fra vårt første prosjekt i Sverige blir gull verd i så måte.
Aneo kjøpte i januar i år Grimsås og Brännliden vindparker i Sverige. Kjøpet representerer en økning på nær 30 prosents av Aneos eierskap i vindkraftproduksjon, og var et viktig første steg i etableringen av Aneo som fullintegrert fornybaraktør i Sverige. Nøyaktig to måneder senere er investeringen i den første solparken et faktum.
Salget av solcelleanlegg har virkelig skutt fart det siste året. Ifølge tall fra Elhub via NVE har antall registrerte anlegg i Norge nesten tredoblet seg fra 2021. Til tross for høy etterspørsel og stor vekst, har bransjen slitt med å finne mange nok hoder.
Nå ser det ut til at rekrutteringstørken er over og trenden har snudd.
Det sier Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten, som er markedsleder på solcelleanlegg i Norge.
– I fjor slet vi med å få tak i mange nok folk. Nå har vi så mange interesserte søkere at vi har ansatt flere til å jobbe med HR. Dette er gode nyheter for oss, solcellemarkedet og den grønne omstillingen.
Ifølge Fredrikstadbedriftens beregninger fra i fjor høst, ville solcellebransjen trenge over 1000 kompetente fagfolk for å kunne installere nok solcelleanlegg for å komme opp på samme installasjonsnivå som Sverige.
Nå er situasjonen annerledes, og den siste tiden har Solcellespesialisten mottatt 10-15 søknader hver eneste dag. I tillegg har selskapets egen karriereside i snitt hatt over 25 000 besøkende i uka.
– Bare i disse dager ansetter vi rundt 50 personer, sier Strømberg.
Til tross for at det ikke lenger er mangel på fagfolk i bransjen, håper Strømberg på fortsatt gode søkertall til yrkesfag.
– Det er viktig å sikre en jevn strøm av nyutdannede med interesse for faget, og mye tyder på at det fortsatt vil være et stort behov for folk med yrkesfaglig kompetanse i årene som kommer, sier Strømberg.
SE BLADARKIV