Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Vi er også veldig glad i lokasjonen i Enebakk. Det er den største lokasjonen vi har, sier Ingeborg Beate Svanes og Carsten Pieper i Ramirent. Trolig vil andre Ramirent-bygg komme etter. Foto: Gro Arneberg Thoresen
Ramirent på Gran får det største solcelleanlegget så langt i Enebakk. Det er takket være eier av bygget, som investerer millioner av kroner i solcelleanlegg på sine eiendommer rundt om på Østlandsområdet.
– Vi er heldige.
Det sier Ingeborg Beate Svanes og Carsten Pieper i Ramirent på Gran.
– Dette går rett inn i vårt selskaps tankegang om sirkulærøkonomi og om gjenbruk og bærekraft, sier de.
Nylig kom tillatelsen fra kommunen til å etablere solcelleanlegg på tak og deler av veggparti på den 11 000 m² store Ramirent-bygningen på industriområdet i Ytre Enebakk.
Til sammen skal det installeres 1 900 paneler.
Anlegget vil produsere cirka 930 000 kWh per år, nok til å dekke forbruket til cirka 60 norske husholdninger. Det opplyser selskapet som eier bygget; Pareto Alternative Investments AS.
Dette blir den så langt største solcellesatsingen i Enebakk. For leietaker Ramirent sin del, som har flere lokasjoner rundt om i landet, blir Enebakk det første stedet hvor selskapet kan nyttiggjøre seg en slik teknologi.
– Vi har regnet ut at det vil dekke cirka 40 prosent av vårt årlige strømforbruk her. Videre at vi vil spare 133 tonn CO₂-utslipp per år, forteller Pieper, som er ansvarlig for lokasjonen på Gran.
– Så lenge det er snøfritt kommer vi til å produsere strøm. Når det produseres mer strøm enn vi trenger, om somrene, vil det overskytende føres inn i strømnettet og Pareto kan selge det videre, sier Svanes, som er HUB&prosessdirektør.
Det var i 2017, et år etter at Ramirent bygde verksted og lager på Gran, at de solgte til Pareto.
I august i fjor lanserte ny eier solcelleplanene.
Ramirent nølte ikke med å takke ja.
43 ansatte jobber i dag på verkstedet her, i tillegg til 15 på salg.
– Hva er det dere bruker strøm til?
– Her reparerer og vedlikeholder vi brakker, byggvarmemaskiner som går på biodiesel og strøm og elektroutstyr – som for eksempel trafoer som står på byggeplasser. Den største delen er reparasjon og vedlikehold av byggmaskiner av typen driller, sager, pumper og transportbånd og annet, forklarer Pieper.
De er entusiastiske til solcelleprosjektet.
– Dette blir utrolig spennende. Det er jo dette Ramirent driver med også; gjenbruk. Filosofien vår er at det skal lønne seg å leie. Det er bærekraftig og det er sirkulærøkonomi. Vi er med på det grønne skiftet, og da tenker vi at vi bør være i forkant selv, sier Svanes.
– Rent markedsføringsmessig er det veldig bra for oss at det blir solceller.
– Byggebransjen står for store CO₂ utslipp, men nå blir det fullstendig grønt her. Det vil også si at alt som leies ut er grønt. For eksempel er størsteparten av våre innkjøp i dag grønne maskiner, sier Pieper. (opprinnelig tekst: For eksempel leier vi kun ut gravemaskiner som går på batteri, sier Pieper.)
– Det er moro at vi blir først på solceller. Det er en viktig del av hvordan vi ønsker å fremstå. Vi er også veldig glad i lokasjonen i Enebakk. Det er den største vi har.
Det er OneCo som monterer anlegget. De har rammeavtale med Pareto for installasjon av solcelleanlegg på en rekke av Paretos bygg og opplyser at ni invertere skal monteres på Gran.
En hovedfordeler er allerede på plass.
– I løpet av de to-tre neste ukene starter monteringen av platene. Dette vil pågå fram til høsten, sier Pieper.
Forventet oppstart på når de kan ta i bruk egenprodusert strøm er oktober i år.
Som nevnt er det Pareto som står for investeringen. Ramirent omtaler leien som gunstig.
– Som leietaker ble vi tilbudt dette, og takket ja umiddelbart. Vi hadde snakket internt om at vi ville ha dette, så det var et bra sammentreff. Vi har også et godt samarbeid med Pareto, sier Svanes.
– Var dere inne på tanken om fremtidige solceller da dere bygde i 2017?
– Vi tror ingen så for seg dette da. Den teknologiske utviklingen går så fort.
– Planlegger Ramirent å etablere solcelleanlegg på andre bygg dere har?
– Andre Ramirent- lokasjoner som ser på dette er Stord og Haugesund. Det er spennende. Vi gjør noe for miljøet og det er kostnadseffektivt. Dette er vinn vinn, avslutter hun.
Solcelleanlegget blir på 1.100 kilowattpeak (kWp). Taket på Ramirent er flatt og alle panelene vil skråstilles noe.
– Det installeres 570 Watts paneler som er bifacial. Dette betyr at man får effekt ved solinnstråling på begge sider av panelene.
Det opplyser Henrik Bull Svarva, som jobber i investeringsteamet i Pareto Alternative Investments, i en e-post til Enebakk Avis
– Det skal også installeres paneler på fasade, og der benyttes det 380 Watts paneler. Disse er i fargen sort og har således et litt finere design enn standardpaneler, fortsetter han.
– Går det an å si hva som er investert i prosjektet?
– Det er gjort en betydelig investering på mange millioner kroner. Bakgrunnen for investeringen er at vi opplever at solcelleanlegg på tak og fasade er blant de beste tiltakene på bygg for å redusere CO₂-utslipp og bidra til det grønne skiftet. Solcelleanlegget i Granittveien produserer nesten like mye strøm som bygget forbruker.
– Hva er Paretos satsing på solceller på andre bygg?
– Vi har som ambisjon å installere solcelleanlegg på alle våre eiendommer, der det er teknisk mulig. Totalt forvalter vi cirka 50 eiendommer i Norge fordelt på cirka 510.000 m². Hoveddelen av våre eiendommer er logistikkbygg på Østlandet. Disse byggene har store flate tak og egner seg godt for solcelleanlegg. Potensialet er beregnet til et installert volum på nesten 50.000 kWp. Dette vil gi en årlig strømproduksjon på 40 millioner kWh. Vi er allerede godt i gang og har innen høsten 2023 ferdigstilt nesten 20.000 kWp.
Nå har selskapet etablert et nytt fond som skal tilby finansiering, drift og vedlikehold av storskala solcelleanlegg på bygg til gårdeiere og leietakere i Norden.
– Vi har selv erfart at installering av storskala solcelleanlegg på tak krever mye tid, kompetanse og kapital. Vi opplevde derfor at dette var et produkt som var etterspurt blant gårdeiere og leietakere. Vi trenger mer fornybar energi og solcelleanlegg på tak er et godt tiltak for å legge til rette for dette, avslutter han.
Den høye etterspørselen etter solceller og mangel på arbeidskraft har ført til at flere nordmenn har måttet vente lenger enn vanlig på å få levert og montert solcelleanlegg.
Når har det heldigvis snudd, ifølge Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten.
– Vi har rekruttert i snitt en ny ansatt om dagen fra januar og har kapasitet til å levere raskt. Vi er nede på rundt 8 uker ventetid i gjennomsnitt, men noen steder i landet er det enda kortere enn det. Bestiller du i dag, kan du få solcellene levert i sommer, sier Strømberg.
Interessen for solceller har virkelig skutt fart de siste årene. Gode paneler med lang holdbarhet og lite behov for vedlikehold er noen av grunnene, tror Strømberg. Dessuten er nedbetalingstiden på bare 10 år, som er omtrent én tredjedel av forventet levetid på anlegget. Om strømprisene ala 2022 i Sør-Norge skulle fortsette, vil det i gjennomsnitt ta 5-6 år før anlegget er nedbetalt.
– I tillegg er det gode muligheter for å tjene penger på overskuddsstrømmen. Mange opplevde det som en trygghet når strømprisene var skyhøye i fjor. Solcellepaneler er en lønnsom og fremtidsrettet investering, og vi forventer at enda flere nordmenn velger solceller i årene fremover.
Strømberg mener dessuten at våren og sommeren er en ypperlig tid å skaffe seg solcellepaneler.
– Selv om panelene vil produsere strøm hele året, er det større muligheter for å kunne selge overskuddsstrøm i sommermånedene. Solkart.no er en tjeneste der du kan se om ditt tak egner seg for solceller eller ikke. Det er en god start hvis du vurderer solceller i år, sier Strømberg.
Brannsikkerheten til et bygg som er utstyrt med solceller avhenger i stor grad av hvordan brannsikkerheten til solcelleanlegget vurderes av de forskjellige aktørene under prosjekterings- og konstruksjonsprosessen.
Forskere tilknyttet forskningssenteret FRIC har derfor sett på hvordan det norske funksjonsbaserte regelverket i kombinasjon med manglende retningslinjer og standarder påvirker brannsikkerheten for solcelleinstallasjoner, og derfor også brannsikkerhetstiltakene som blir valgt.
Både bygningsintegrerte (BIPV) og utenpåmonterte (BAPV) installasjoner er med i undersøkelsen.
Studien gir innblikk i hvordan prosjektering av brannsikkerhet for solcelleinstallasjoner på bygg håndteres i Norge. Den er også et bidrag til utvikling av dybdekunnskap om temaet, som også kan være til nytte for andre land med lignende byggeforskrifter.
– Solcelleanleggenes påvirkning på brannsikkerheten må vurderes i alle byggeprosjekter hvor slike energisystemer etableres, sier Brynhild Garberg Olsø, som er seniorrådgiver i SINTEF og en av forfatterne bak studien.
Forskerne har blant annet benyttet fem case-bygg for å synliggjøre forskjeller i prosjektering og praktiske løsninger, og hvilke faktorer som påvirker valgene som gjøres. I tillegg er det gjennomført intervjuer for å kartlegge hvordan brannsikkerhet knyttet til solcelleinstallasjoner håndteres av ulike interessenter i løpet av byggeprosessen.
Resultatene viser at det er store variasjoner i prosjektering av brannsikkerhet og gjennomføring av brannsikkerhetstiltak knyttet til solcelleinstallasjonene.
Årsaken til disse variasjonene kan være manglende kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak for PV-installasjoner, graden av brannteknisk kjernekunnskap og erfaring med brannteknisk analyse av særskilte forhold hos ingeniører som utarbeider brannsikkerhetsdokumentasjonen. Det kan også være mangel på relevante teststandarder for å dokumentere brannegenskapene til solcellemoduler, og mangel på standardiserte testmetoder for å kunne undersøke hvordan solcelleinstallasjonene som en helhet påvirkes ved brannpåkjenning.
Hovedfaktorene som er funnet å påvirke i hvilken grad PV-installasjoner får den nødvendige oppmerksomheten i brannsikkerhetsprosjekteringen er:
1) Om bygget var det første i sitt slag, det vil si et pionérbygg.
2) Om bygningen er prosjektert før eller etter innføringen av eget kapittel om solcelleanlegg i den nasjonale elektrotekniske normen NEK 400 i 2018.
3) Brannrådgiverens kunnskaps- og erfaringsnivå. Dette avgjør i hvilken grad branntekniske ingeniørverktøy som analyser og beregninger er implementert og riktig benyttet. Det er stor variasjon i detaljeringsgrad i prosjekterings- og installasjonsfasene.
4) Graden av integrering av solcellesystemet i bygget (BAPV eller BIPV). Det ser ut til å være større fokus på brannsikkerhet ved bygningsintegrerte solceller, selv om begge installasjonsmåtene medfører en endring i brannrisiko.
Høgskolen på Vestlandet (HVL) har nylig annonsert at de legger ned den eneste mastergradsutdanningen for brannsikkerhet i Norge på grunn av for få søkere, og at vi med dette antakelig vil få enda færre brannrådgivere som har den riktige formelle kompetansen.
Det jobbes imidlertid med en omstrukturering for å opprette en digital mastergradsutdanning i brannsikkerhet som et alternativ til den samlingsbaserte masteren, men løsningen er avhengig av økonomisk støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
– Hvis fagfolk som jobber med prosjektering av brannsikkerhet ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn for å utføre brannsikkerhetsanalysen som et funksjonsbasert regelverk åpner for , kan dette bidra til å svekke den generelle brannsikkerheten i bygget , sier Garberg Olsø.
– Vi trenger mer oppmerksomhet rundt brannprosjektering knyttet til solcelleanlegg i alle faser av et byggeprosjekt. Dette bør initieres av industrien og støttet av myndigheter og forskning, sier hun.
En vekt på å utvikle relevante teststandarder og retningslinjer vil muliggjøre en større andel i markedet for solcelleinstallasjoner, samtidig som det opprettholdes et tilstrekkelig og enhetlig brannsikkerhetsnivå, ifølge studien.
Fire Research and Innovation Centre (FRIC) er et forskningssenter startet i 2019, som et svar på utfordringen med at brann hvert år fører til store skader – både i form av omkomne og skadde mennesker, og i form av tapte verdier. Målet er å øke den brannfaglige kunnskapen for å bidra til optimale valg og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger. FRIC styrker samarbeid, langsiktig kompetansebygging og kunnskapsspredning innenfor brannområdet.
Flerfaglig samarbeid er en forutsetning for utvikling av gode løsninger i senteret. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. Senteret har partnere fra brann og redning, offentlig virksomhet, rådgivende ingeniører, produsenter av byggevarer og bygningsinstallasjoner, samt eiendomsutvikling og -forvaltning. En viktig partner er Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT), som representerer en sentral målgruppe for forskningen.
FRIC er finansiert av partnerne og Forskningsrådet. Midlene fra Forskningsrådet inkluderer blant annet en betydelig gave donert av Gjensidigestiftelsen som del av "Det store brannløftet".
– NBBL er godt tilfreds med at Stortinget ber regjeringen innføre områdeløsninger og økt deling av lokalprodusert strøm og energilagring mellom bygg med ulike gårds- og bruksnummer, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.
NBBL har mange forslag til regjeringen om virkemidler som gir økt produksjon av fornybar kraft på nedbygde arealer som flerbolighus.
– Ett av de viktigste grepene Regjeringen bør gjøre raskt er å fjerne søknadsplikten til kommunen for solkraftanlegg på tak på boligblokker. Det er unntak fra søknad for solkraftanlegg på småhus, og det er ingen grunn til å forskjellsbehandle boligblokker og småhus, sier Fredriksen.
Den stigende interessen for solceller synes på statistikken hos nettstedet Solkart.no, en tjeneste levert av Solcellespesialisten og Norkart AS, som enkelt gir deg svar på om det lønner seg å installere solceller på taket ditt eller ikke.
Nettstedet har hatt en solid økning i antall besøkende de siste to årene, og i fjor var over 1,4 millioner nordmenn innom Solkart.no eller Solcellespesialistens partneres sider for å sjekke sitt tak. Solcellespesialisten sine partnere benytter også motoren bak Solkart.no. Tjenestene viser blant annet hvor stort anlegg det er plass til på takflatene og hvor mye strøm du kan forvente å produsere per år.
Foto: Solcellespesialisten
– Med fortsatt høye strømpriser i årene fremover er solcellepaneler noe du vil tjene penger på i det lange løp. Et raskt søk i tjenesten kan fort bli veldig lønnsomt på sikt, sier Anders Rør, bærekraftansvarlig i Solcellespesialisten.
Søker du på en spesifikk adresse, vil Solkart.no gi deg en oversikt over hustakene i området. Tjenesten har hentet inn all nødvendig informasjon som målinger og snø- og vindlastkrav i den gitte kommunen. Ved hjelp av en egenutviklet algoritme vises takflatenes egnethet. Viser tjenesten taket ditt i blått, er det lite egnet for solcellepanel. Er taket knallrødt, har du et svært godt utgangspunkt.
– Du bør alltid velge takene med oransje eller rød farge dersom disse er tilgjengelige. Generelt kan man installere solceller på alle skrå takflater mot øst, vest og sør, så lenge de ikke er dekket av skygge. Man bør alltid unngå solceller på takflater mot nord, sier Rør.
Tjenesten er først og fremst rettet mot forbrukere, men Rør påpeker at bedrifter med skråtak også kan benytte Solkart.no.
– Tjenesten lar deg velge mellom ulike typer og antall paneler, før den gir deg et produksjonsestimat. Det skal være et nyttig verktøy for både små og store eiendomseiere i Norge.
I 2022 installerte nesten tre ganger så mange nordmenn solcellepanel som året før. Likevel ligger Norge langt bak naboland som Sverige og Danmark på antall solcelleanlegg, det til tross for at mulighetene i Norge er like gode som i flere av de mer utviklede markedene.
– Det er mye uforløst potensial for solcellepaneler på nordmenns tak. Mange tenker at det er for lite sol i Norge til at solceller kan være lønnsomt. Det er helt feil, og det er mange flere egnede tak enn det de fleste tror. Er du nysgjerrig på solceller, er Solkart.no et enkelt sted å starte, sier Rør.
*Alle tallene på Solkart.no er estimater, og lokale skyggeforhold er ikke hensyntatt. Tallmaterialet bør ikke være det eneste grunnlaget du bruker for å investere i solceller.
Christoffer Pihl, ansvarlig for Ragde Innovation, har store ambisjoner for satsingen.
– Eiendomsporteføljen vår består av rundt 300 eiendommer og vi har ambisjoner om å legge solceller på alle tak der det er teknisk sett mulig, sier Pihl.
Det første delmålet er å få på plass solceller på 12 til 15 eiendommer. Dette vil gi en estimert årlig produksjon på mellom 5 og 6 GWh. Men det er bare begynnelsen.
– I Ragde tenker vi helhetlig og langsiktig om hvordan vi skal gjøre hele eiendomsmassen vår mer energioptimal. Investeringen vi nå gjør i solceller passer godt inn i denne strategien og på sikt skal vi ha solceller på alle nærings- og industribygg der det er teknisk mulig, sier han.
Han forteller at de gjør dette for å være en bidragsyter til det grønne skiftet og at det er noe de har jobbet med i flere år. Ragdes mål er å tilby en god pakke av energibesparende tiltak til sine leietakere.
– Vi har sett mye på hva som kan gjøres utenfor byggenes fire vegger. Vi startet med Ragde charge-hurtigladestasjoner og nå går vi altså videre på solceller. Disse to i kombinasjon med høye strømpriser er en vinn-vinn-vinn-situasjon for oss, leietakerne våre og for å utvikle bærekraftige samfunn, forteller Pihl.
Solcellespesialisten er veldig glade for ambisjonene til Ragde Eiendom. Solceller er en helt avgjørende del av miksen om vi skal klare å dekke behovet vi har for strøm de neste årene.
– Vi har ambisiøse mål både på egne og våre kunders vegne og fra 2030 vil våre kunders anlegg bidra med mellom 3 og 4 TWh per år. Vi er veldig fornøyde med at Ragde Eiendom ser potensialet som ligger i solceller og for at de har valgt oss som partner i sin satsing, sier CEO i Solcellespesialisten Carl Christian Strømberg.
Så langt er vi langt bak våre naboland når det gjelder produksjon av solkraft og i Sverige produserer de syv ganger så mye solkraft som i Norge. Strømberg sender derfor også en oppfordring til resten av solcellebransjen.
– Gjør våre konkurrenter det like bra som oss framover, er det mulig at sol i Norge kan bidra med minst 10 TWh i 2030.
Solcellespesialisten er Norges største aktør på solceller og installerer solceller både for private aktører og i bedriftsmarkedet. Bedrifter med store bygninger og flate tak har svært godt potensiale for effektiv strømproduksjon.
– Det er masse potensiale for produksjon av strøm på industritak, og bare på Østlandsområdet (NO1) har vi beregnet at det er 84 millioner kvadratmeter med tak på næringsbygg som egner seg meget godt for solceller. Disse arealene kunne ha produsert i størrelsesorden 14 TWh per år, omtrent 10 % av Norges totale strømproduksjon i dag.
Ragde er godt fornøyd med det de ser så langt og planene for framtida er mange. Blant annet ønsker de å knytte satsningene sine sammen ved å lagre egenprodusert solstrøm i batterier, som de kan forsyne elbiler med gjennom deres lang- og hurtigladekonsept Ragde Charge.
– Dette er noe vi har høyt på prioriteringslisten og vi har som ambisjon å få opp et pilotanlegg i løpet av året. Vi mener det vil være med å differensiere Ragde Charge fra de andre ladeaktørene, avslutter Pihl.
Investeringen i solparken utenfor Gislaved i Jönköpings län blir det første storskala solkraftverket i Aneos portefølje. Anlegget skal etter planen stå ferdig og produsere strøm i siste halvdel av 2023. Prosjektet er utviklet av Sunna Group, hvor Aneo gikk inn på eiersiden i september ifjor.
– Vi er godt fornøyd med å realisere vårt første storskala solkraftprosjekt i Sverige allerede et halvt år etter investeringen vår i Sunna Group. Aneo har som mål å bygge ut opp mot 2 TWh solkraft innen 2030. Dette tilsvarer det årlige strømforbruket til cirka 125.000 norske husstander. Sverige er et svært sentralt satsingsområde for oss, sier konstituert konsernsjef Olav Sem Austmo i Aneo.
Solparken bygges på et areal på 270 mål, tilsvarende cirka 45 fotballbaner, i prisområde SE3 i Sverige. Parken vil anlegges i et skogsområde som er skadet etter brann. Anlegget vil ha vil ha en installert effekt på 15 megawatt (MW), og en årlig produksjon på 15 gigawatt-timer (GWh). Dette tilsvarer årsforbruket til over 3.000 husstander.
– Området er svært godt egnet for en solpark, uten nevneverdige naturinngrep. Solparker av denne størrelsen er arealkrevende, og vi ønsker en mest mulig skånsom utbygging av ny fornybar kraftproduksjon. Vi ser det som positivt å kunne utnytte en brannskadet skogseiendom til solkraftproduksjon, sier Aneos konserndirektør for vekst fornybar, Kari Skeidsvoll Moe.
Aneo kjøpte i september i fjor 23 prosent av aksjene i det svenske utviklerselskapet Sunna Group. Den nye solparken ved Gislaved er Sunna Groups første byggeklare prosjekt.
– Vi er svært glade for at finansieringen av vår første solpark er sikret. Dette prosjektet er et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere avhengigheten av fossile energikilder og bidra til en mer bærekraftig framtid. Vi er takknemlige for støtten og tilliten fra Aneo, og ser fram til både å starte byggingen av denne parken, men også til å fortsette å utvikle flere prosjekter sammen fremover, sier Marcus Qviberg, administrerende direktør i Sunna Group.
Prosjektet i Sverige vil bidra til verdifull kompetanseutvikling i Aneo, mener Skeidsvoll Moe.
– Vårt prosjektutviklingsmiljø innen solenergi er godt i gang med utvikling av nye solparker, også i Norge. Allerede til neste år forventer vi å ha godkjenning til å starte bygging av de første solparkene på norsk side. Erfaringene vi tar med oss fra vårt første prosjekt i Sverige blir gull verd i så måte.
Aneo kjøpte i januar i år Grimsås og Brännliden vindparker i Sverige. Kjøpet representerer en økning på nær 30 prosents av Aneos eierskap i vindkraftproduksjon, og var et viktig første steg i etableringen av Aneo som fullintegrert fornybaraktør i Sverige. Nøyaktig to måneder senere er investeringen i den første solparken et faktum.
Salget av solcelleanlegg har virkelig skutt fart det siste året. Ifølge tall fra Elhub via NVE har antall registrerte anlegg i Norge nesten tredoblet seg fra 2021. Til tross for høy etterspørsel og stor vekst, har bransjen slitt med å finne mange nok hoder.
Nå ser det ut til at rekrutteringstørken er over og trenden har snudd.
Det sier Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten, som er markedsleder på solcelleanlegg i Norge.
– I fjor slet vi med å få tak i mange nok folk. Nå har vi så mange interesserte søkere at vi har ansatt flere til å jobbe med HR. Dette er gode nyheter for oss, solcellemarkedet og den grønne omstillingen.
Ifølge Fredrikstadbedriftens beregninger fra i fjor høst, ville solcellebransjen trenge over 1000 kompetente fagfolk for å kunne installere nok solcelleanlegg for å komme opp på samme installasjonsnivå som Sverige.
Nå er situasjonen annerledes, og den siste tiden har Solcellespesialisten mottatt 10-15 søknader hver eneste dag. I tillegg har selskapets egen karriereside i snitt hatt over 25 000 besøkende i uka.
– Bare i disse dager ansetter vi rundt 50 personer, sier Strømberg.
Til tross for at det ikke lenger er mangel på fagfolk i bransjen, håper Strømberg på fortsatt gode søkertall til yrkesfag.
– Det er viktig å sikre en jevn strøm av nyutdannede med interesse for faget, og mye tyder på at det fortsatt vil være et stort behov for folk med yrkesfaglig kompetanse i årene som kommer, sier Strømberg.
Forskere ved SINTEF jobber nå med å bygge et pilotanlegg for flytende sol. Dette er laget med en spesiell teknologi som fanger såkalt konsentrert sol ved hjelp av speil, skriver forskningsmagasinet Gemini.
Konseptet er laget slik at det kan roteres i vannet ved hjelp av propeller, sånn at man får best utnyttelse av sola, og fanger opp mest mulig dagslys.
Den konsentrerte solen vil generere mye varme. Denne varmen skal solanlegget samle opp ved å legge en væske inne i rørene med solceller.
– På dagens anlegg for flytende sol kjøler vannet solcellene ned, og dermed mister man denne varmen. Dette anlegget vil derfor skille seg ut ved å ta vare på varmen i tillegg til den elektriske strømmen, forteller Bellmann.
Strøm og varme fra solanlegget skal brukes i et anlegg for CO2-fangst. Ettersom varmen fra solanlegget ikke får høy nok temperatur skal det også kobles på en varmepumpe. Denne skal utvikles av SINTEF Energi.
-Målet er å demonstrere et solarassistert karbonfangstsystem som helt eller delvis gir den nødvendige termiske energien for gasseparasjon, sier Bellmann.
– Prosjektet bærer navnet Trineflex og er et stort fireårig EU-prosjekt som startet opp i september 2022. Hovedmålet med prosjektet er å hjelpe tungindustri i omstilling til å oppnå sine bærekraftmål gjennom integrasjon av fornybar energi og digitalisering.
Prosjektet har en totalkostnad på 19,3 millioner euro og involverer 28 partnere, deriblant norske SINTEF.
Der solcellepaneler har blitt et velkjent begrep, viser derimot spørreundersøkelsen at hele 61 prosent av norske forbrukere ikke har hørt om hjemmebatterier, samt energilagring og -distribusjon ved hjelp av disse.
Enkelt forklart gjør smart batteriteknologi at strøm automatisk kan lagres til slike batterier når strømprisen er på sitt laveste gjennom døgnet. Når strømtoppene er på sitt høyeste, vil boligen derimot bruke den batterilagrede strømmen, i stedet for nettstrømmen. Slik kan privatpersoner kutte i strømregningen sin, samtidig som de bidrar til å jevne ut strømforbruket.
– Vi trenger å iverksette flere gode og smarte tiltak innen fornybar energi i hjemmene våre. Utfordringen er at disse per i dag ikke er godt nok kjent. Virksomhetene som selger løsninger innen strømsparing, energilagring og smart strømstyring bør derfor i større grad formidle løsningenes muligheter og fordeler til forbrukerne. Videre må staten, gjennom Enova, sørge for gode støtteordninger, sier direktør for nett og kraftsystem i Fornybar Norge, Kristin H. Lind.
Undersøkelsen viser videre at én av tre er interesserte i kombinasjonen solceller og batterier for produksjon av egen, fornybar energi.
Bjarne Tveit. Foto: May Elin Aunli
En som virkelig benytter seg av markedets smarte strømsparingsløsninger, er Bjarne Tveit på Fevik utenfor Grimstad. Familiens enebolig har blant annet vannbåren varme i gulvene, solcelletakstein, solvegg med solcellepanel, smarthus-system og en stor, roterende «solblomst» i hagen, som følger sola fra øst til vest og gir solcellene optimal energifangst.
I tillegg har familien Tveit investert i et intelligent energilagringssystem fra energistyringsselskapet Eaton. Installasjonen inneholder et 50 kWh-batteri koblet sammen med avansert styringsteknologi.
For Tveit betyr dette at boligen kan bruke mer egenprodusert solstrøm. Dersom solcelleinstallasjonen produserer mer energi enn familien bruker, kan batteriet lagre fornybar overskuddsstrøm som en energireserve.
– Denne grønne, egenproduserte energien kan vi så forbruke når strømnettet er sterkt belastet. På vinterstid kan batteriet i teorien forsyne boligen med all nødvendig energi i åtte til ti timer, sier Tveit.
Med alle spare- og energitiltakene på plass og innkjørt, kunne Tveit fortelle til NRK i 2021 at de hadde klart å halvere familiens strømregning. Siden den gang har strømprisene stadig slått nye rekorder. I februar 2023 kan han fortelle om en svært gunstig utvikling.
– Særlig kombinasjonen solceller og batteri gjør oss i stand til å jevne ut dyre effekttopper, samt at all overskuddsproduksjon lagres på batteriet. Vi har nå gått forbi målet vårt, og har redusert strømregningen med omtrent 80 prosent.
De mange smarte løsningene som finnes i dag legger til rette for mer miljøvennlig energiforbruk, mindre belastning på et sårbart strømnett, og lavere strømregninger. Mulighetene for privathusholdningers innsparing er store, mener Tveit, men det krever at man kan og er villig til å gjøre en investering. Med de rådende strømprisene er derimot ikke nedbetalingstiden lang.
– Ifølge egne utregninger ender jeg opp med en nedbetalingstid på 15 år, til tross for at jeg har brukt omtrent 1,5 millioner kroner på disse installasjonene, sier han fornøyd.
Til solcelleanlegg kan privatpersoner kan få inntil 47 500 kroner i Enova-tilskudd, men foreløpig gis det ikke tilskudd til batterier. Av omtalte undersøkelse kommer det også frem at over halvparten av den voksne, norske befolkningen mener Enova bør tilby privatpersoner en tilsvarende støtteordning for batterier som for solcelleanlegg.
– Når Enova støtter boligeiere med installasjoner for solenergi, bør det også gis statlig støtte til batterier og smart strømstyring for å gi forbrukerne reelle muligheter til å produsere sin egen strøm og bidra til det grønne skiftet, sier Lind.
Forbrukere som ønsker batterier for energilagring, må altså betale hele summen fra egen lomme.
Det synes Lind er uheldig.
– Å kun installere solcellepaneler, løser ikke utfordringen for strømnettet. Strøm er en ekstrem ferskvare som må brukes umiddelbart om den ikke kan lagres i en fryseboks, i form av et batteri, eller som på en termos i form av varmtvannstank. Uten lokal lagring kan faktisk en stor økning i bruk av solcellepaneler bidra ytterligere til kapasitetsutfordringen for strømnettet.
Selv om en betydelig andel av norske husholdninger installerer solcellepaneler og dermed kan produsere egen solkraft, vil altså ikke dette tiltaket i seg selv løse utfordringen med et tungt belastet, nasjonalt strømnett.
– Vi har et tydelig behov for å få mer fornybar energi inn i det norske kraftsystemet, men solkraft alene er ikke løsningen. Hva gjelder landets husstander, ser vi i Fornybar Norge på batterier som et godt tiltak for å få lagret og dermed gjort større nytte av energien som produseres. Privatpersoner kan med en slik kombinasjonsløsning spare både avgifter, nettleie og kostnad for selve strømmen, forklarer Lind.
Utbygging av det nasjonale strømnettet er et kostbart og naturinngripende tiltak med miljøkonsekvenser. Slik situasjonen er per i dag med lite ledig kapasitet må nettet likevel bygges ut, særlig på de høyere spenningsnivåene.
– Det er effekt som koster og som gjør at utbygging er nødvendig. Å redusere eget effektuttak med hjemmebatterier vil dermed kunne bidra til utsettelse av utbyggingen i lavspenningsnettet, avslutter Lind.
SE BLADARKIV