– Det ble litt kaos, da dette lovforslaget ble kjent. En slik lovendring kan skape utfordringer, både for byggeiere og byggenæringen generelt, forteller salgsdirektør for Norden Frank Utheim i Protan, som blant annet leverer tak, membraner og tilhørende rådgivingstjenester.

– Mange tar kontakt med oss, fordi de har et tak som de skal ha solceller på. Men vi oppdager ofte at de takene ikke er konstruert for det. Det kan være bæreevnen, men det kan også være trykkfastheten på isolasjon. Det kan være valg av membran. Det kan være mange faktorer, som gjør at folk rett og slett må bygge et helt nytt tak.

I 2026 ønsker EU-kommisjonen at et slikt lovpålagt krav om bruk av solcellepaneler er på plass. Lovforslaget er en del av energiplanen REPowerEU, som blant annet skal «innfase en juridisk forpliktelse til å installere solcellepaneler på nye offentlige og næringsbygg og nye boligbygg».

Umodent marked

– Det største utfordringen i dette er at vi fortsatt er i en umoden næring. Privatboliger kan få støtte fra Enova, men eieren får dårlig betalt for salg av eventuell overskuddsstrøm. Ordningene er heller ikke skikkelig etablert i markedet, uten gode rutiner for privathusholdninger. Hvis du har en enebolig, og det koster 250 000 kroner å sette et system for solceller på et tak, så innebærer det temmelig lang tilbakebetalingstid. Det er et spørsmål om det er lønnsomt i lengden. Dette er en uklarhet, fordi det så langt ikke eksisterer forutsigbare rammer for private investorer i egen bolig.

– En annen utfordring er at hvis alle bygg skal bli produksjonenheter, så er det i dag slik at vi ikke har et strømnett som kan håndtere dette. Det betyr at vi trenger betydelige endringer i infrastrukturer rundt solenergi fremover.

– Det positive er at dersom det skjer, får vi økt energiproduksjon. Da får vi et mindre sårbart kraftnett. Vi kan stabilisere en egen strømøkonomi, som er mer forutsigbar.

Nye muligheter

For et år siden snakket veldig mange om solcellepaneler. I løpet av ett år har disse panelene blitt en kommersiell handelsvare. Det er imidlertid kun en liten del av det som blir et langt større marked, påpeker Utheim:

– Det finnes forskjellige typer solcellepaneler, men de er standardiserte og ganske like. Nå er det mer fokus på økonomimodellen bak strømmen. Det gjelder økonomien i å lagre strømmen, med å installere batterifasiliteter for strømlagring, samt å selge strømmen når strømnettet faktisk trenger strøm. Derfor har næringen endret seg vesentlig det siste året. Det ser vi også på samarbeidspartnerne våre. Det handler ikke lenger bare om det å selge solcellepaneler, men det er det å facilitere «power griden»; batteri og salg av energi. Forretningsmodellen utvider seg, altså.

Kollega Bjørn Nordseth i Protan er salgssjef for tekniske løsninger:

– Fremtidens tak må kunne ta høyde for en slik endring. Det vil for eksempel komme nye krav til takbelegget, for det må være bygget for å motstå trykkstyrken og belastningen som det blir utsatt for. Videre er brannsikkerhet viktig, og det legger føringer for valg av løsninger. Vi har erfaringer med at det kan oppstå brann på en annen måte enn det det har gjort før, når det er solcellepanel på taket. Det ligger an til helt egne krav også til isolasjonskvaliteten og dennes ubrennbarhet.

– Til slutt har vi krav til bæreevne, ikke bare for taket, men også for isolasjonen. Dagens krav til installasjoner på tak tar ikke hensyn til nye installasjoner. Disse installasjonene vil nødvendigvis komme med en egenvekt, og som kanskje i mange tilfeller bidrar til forflyttede snøbelastninger. Da kan det oppstå skjevbelastninger på taket.

Må bygge annerledes

– Det er ikke bare taket som må bygges annerledes, men selve bygget må også beregnes annerledes fra et rådgivningsperspektiv, i en tidligfase. Lovforslaget vil – om det blir innført – ha en direkte påvirkning på hvor høyt vi kan bygge, og vi må kanskje ha et logistikklager én meter lavere, fordi vi skal ha solceller på taket. Med andre ord er vi avhengige av en verdikjede, som da også endrer seg. I tillegg vil også tak-konstruksjonsbyggingen være annerledes, opplyser Utheim.

– I Norge opererer vi stort sett med det som heter snølast, pluss en stikkerhetsmargin. Hvis vi sier at den er på 350 kilo per kvadratmeter, får vi et problem hvis vi plutselig skal installere solcellepaneler som kanskje stjeler 60-70 kilo per kvadratmeter av den kapasiteten. Vi må da øke styrken i bærekonstruksjonen, legger Nordseth til.

Frank Utheim har et klart råd til de som enten skal bygge nytt, eller bygge om:

– Et godt prosjektert tak er en god investering uansett. Selv om vi ikke investerer i solceller de neste årene, er en kvalitetsmessig god takløsning - som tar høyde for en slik installasjon senere - uansett en fin investering. Da har vi et tak som er «fit for the future».

Anlegget består av 1 011 kvm med solceller, med estimert årlig produksjon på 140 500 kWh. Dermed vil kulturhuset få et vesentlig bidrag til eget strømforbruk.

Fornøyd med solceller på signalbygg

Nylig avgåtte ordfører Einar Busterud er svært fornøyd med at kulturhuset nå vil dekke deler av eget strømforbruk med solceller.

– Hamar ønsker å være «framme i skoa» med miljøtiltak. Vi har installert solcelleanlegg på mange kommunale bygg allerede, og at det nå også kommer solceller på et av våre fremste signalbygg er veldig bra, sier han.

Dette er Caverions første oppdrag i en rammeavtale med Hamar kommune for rådgivning og installasjon av solcelleanlegg på kommunale bygg.

– På taket til Hamar kulturhus har vi montert både horisontalt og vertikalt stilte solcellepaneler med et prefabrikkert system, så her får vi to ulike typer anlegg på samme plass, forteller Stig Tore Grønlien, leder for Caverions Hamaravdeling.

Caverion er totalentreprenør for oppdraget. De hadde med seg Norconsult til kvalitetssikring, arbeid med byggesøknad, illustrasjoner og nødvendige beregninger. Solcellepanelene er levert av Sun Net Norge AS.

18. oktober åpner Bygg Reis Deg. Glass og Fasadeforeningen har samlet 16 av sine medlemsbedrifter og inviterer til messens største stand. Bygg Reis Deg sin «Bærekraftscenen» er naturlig plassert på paviljongen VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER sammen med et vidt spekter av utstillere, som bidrar positivt til bærekraftige bygg. Det eneste stedet du kan lære mer om bygningsintegrerte solcelleløsninger (BIPV) er på stand B01-25.

Fremtiden for solkraft i Norge

Klokken 14.00 onsdag 18. oktober kommer Erik Marstein, sjefsforsker Institutt for energiteknikk for å holde innlegget «Oppdatert veikart for solkraft i Norge». Han skal fortelle om hvordan vi sammen kan innfri Stortingets mål

– Store deler av svaret peker ut vår bransje som sterke bidragsytere. Våre utstillere med sine materialer er veien til målet. Vi arbeider i de delene av byggverk hvor solenergien skal fanges og transformeres til ren elektrisitet. Nemlig fasader og tak. Kombinasjonen av vårt foredragsprogram, våre utstillere og BIPV-leverandører gir full valuta for besøkende som er opptatt av bærekraftige bygg, sier Bjørn Glenn Hansen, direktør i Glass og Fasadeforeningen.

Stortinget og Regjeringen er enig om et mål om 8 TWh solenergi i 2030. Spørsmålet rapporten ønsker å besvare er om det nasjonale målet kan nås uten urimelig store nettinvesteringer? Spørsmålet er viktig å besvare for å bidra til et kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse av mulighetene og begrensningene som ligger i å bygge ut mer solkraft i Norge.

Multiconsult har også utarbeidet en ny rapport for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, NBBL, Solenergiklyngen, Nelfo og Byggevareindustriens Forening: «Teknisk-Økonomisk potensial for Solkraft på bygg». Denne rapporten viser hvilke solkraftprosjekter på tak som er lønnsomt å bygge ut under ulike forutsetninger og scenarier.

Denne rapporten blir sammen med hovedrapporten et godt verktøy for utarbeidelse av handlingsplanen for å nå 8TWh i 2030. NVE har fått begge rapportene som innspill til sitt «Oppdrag om solkraft og annen lokal energiproduksjon».

Les mer her:

• Solkraft i bygningsmassen og samfunnet
• Vedlegg 1 – Teknisk mulighetsstudie for hvor mye solkraft som kan innmates i dagens lokale distribusjonsnett
• Vedlegg 2 – Teknisk verktøykasse
• Vedlegg 3 – Tekno-økonomisk potensial for solkraft på bygg
• Vedlegg 4 – Samfunnsøkonomiske vurderinger
• Stortingets mål om 8 TWh sol innen 2030 er oppnåelig, i godt samspill med kraftnettet

– Riksantikvarens nye veileder gir et klart signal om at solenergi og historiske bygninger kan eksistere i harmoni. Det er en spennende utvikling som legger til rette for mer miljøvennlig energiproduksjon, også for eiere av verneverdige bygg som ofte er underlagt strenge restriksjoner.

Det sier Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten, som har bidratt inn i den nye veilederen fra Riksantikvaren.

­­Gamle herskapsboliger, kirker og andre verneverdige bygninger har tradisjonelt blitt ansett som lite egnet for moderne energiproduksjon som solceller. De strenge kravene til bevaring har ofte ført til begrensede muligheter for oppgraderinger. Nå skal den nye veilederen gjøre det enklere å tilrettelegge for solcellepaneler også på historiske eiendommer.

– Det er viktig å bryte ned forestillingen om at gamle bygninger og solenergi er motstridende konsepter. Solcelleanlegg kan forbedre energieffektiviteten til gamle bygninger, og det er positivt å se at Riksantikvaren også heier på grønne løsninger, sier Strømberg.

Det visuelle i forsetet

I veilederen trekker Riksantikvaren frem viktigheten av det visuelle. Solcelleanlegget må blant annet stå i stil med bygningens arkitektoniske stil, være symmetrisk lagt og ha et ryddig uttrykk.

Slike hensyn tok Solcellespesialisten allerede i 2018, da de la solceller på fjøset på kulturminnegården og det historiske hotellet Sygard Grytting i Oppland. Fjøset på gården hadde et bølgeblikktak som ikke passet inn med resten av bygningsmiljøet med skifertak, og eierne ønsket dessuten å bidra med sitt i det grønne skiftet.

En solcelleskifer i tråd med resten av gårdens tradisjonsrike utseende ble løsningen.

– Solcellene passer veldig fint inn i bygningsmiljøet her og vi får mange tilbakemeldinger fra våre gjester på at de liker uttrykket, sier Halvor Grytting fra Sygard Grytting.

Solcellene på fjøset i Oppland er ikke bare en suksesshistorie, men også et bevis på at fortidens verdier kan møte fremtidens behov på en bærekraftig måte, ifølge Strømberg.

– Det finnes mange verneverdige tak rundt om i landet som ville kledd, og ikke minst hatt nytte av, solceller. Fjøset i Oppland er et godt eksempel på at det lar seg gjøre, og jeg håper flere lignende eiendommer vil stå for egen energiproduksjon i fremtiden.

Fortsatt søknadsplikt

Til tross for at Riksantikvarens veileder åpner opp for mer innovasjon rundt solenergi på historiske bygninger, må man søke om lov.

– Det er fortsatt viktig å sikre at bygningenes estetiske og kulturelle verdi blir ivaretatt, og det er ikke slik at alle får ja. Den nye veilederen skal imidlertid gjøre det enklere å se mulighetene. Jeg anbefaler alle som har ansvar for et verneverdig bygg å kontakte Riksantikvaren eller fylkeskommunen, sier Strømberg.

– Solceller trenger ikke å være stygt eller massivt. Vi kan tenke grønt, uten at det går på bekostning av bygningens fremtoning.

Solkraft endrer hvordan vi forholder oss til strømproduksjon, og gjør det mulig for eiere av boliger, yrkesbygg, kommuner, industri og landbruket å bli kraftprodusenter, både for å dekke eget behov og for salg på nettet eller i nabolaget. Rapporten, laget av Multiconsult som nå er på høring, viser at 8 TWh solkraft innen 2030 er mulig uten store nettinvesteringer.

– Dette er et viktig budskap å få frem til myndigheter, nettselskaper og beslutningstakere. Erfaringene til nå er også at de aller fleste solkraftanlegg kan kobles til strømnettet uten problemer. Samtidig har nettselskaper meldt om utfordringer, og nettinvesteringer kan være nødvendig. Men ikke alltid. I rapporten presenteres en lang meny med tiltak som kan løse utfordringene, ofte enklere, raskere og billigere. Ved å ta i bruk denne verktøykassen kan enda mer av det norske solkraftpotensialet bygges ut i effektivt samspill med kraftnettet, sier Mette Kristine Kanestrøm, oppdragsansvarlig og leder for Sol og Smartgrid hos Multiconsult.

Solkraft utgjorde kun 0,25 prosent av strømproduksjonen ved inngangen til 2023, og på få år skal solkraften vokse 20 ganger til 5 prosent av den norske kraftmiksen.

– For å nå målet er vi helt avhengig av få folk og bedrifter, som skal investere store midler i solkraftanlegg, med oss på dette løftet, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL og medlem av regjeringens Energikommisjon.

Handlingsplan er varslet

Regjeringens og Stortingets ferske mål om 8 TWh solenergi innen 2030 skal følges opp med en konkret handlingsplan våren 2024.

– Denne planen blir ekstremt viktig da solkraft på bygg kan realiseres rask, og uten konflikt. Selv om vi får en bedring i reglene for å dele lokalprodusert strøm senere i høst, er ett av de viktige funnene i rapporten at høyest mulig andel egen- og lokalbruk av solkraften er bra for alle, også for kraftnettet. Da må grensene for deling raskt økes og utvides slik at strømsalg mellom bygg og eiendommer blir enkelt og ubyråkratisk, sier Fredriksen.

Samarbeid om sol og nett

Solenergiklyngen, Nelfo og NBBL har det siste året deltatt i et uformelt sol- og nettforum, med både myndighetene, Fornybar Norge og flere nettselskaper.

– Hensikten har vært å få dialog og anerkjenne problemene som faktisk finnes – men også å redusere bekymringen som flere nettselskap har, sier Trine Kopstad Berentsen, CEO i Solenergiklyngen.

80 % av prosjektene bygges ut i tettbygde strøk, hvor kapasiteten i de fleste tilfeller er god nok. De utfordrende prosjektene er lokalisert i de siste 20 prosent, og ofte er det i grisgrendte områder med svake nett.

– Da kan flytting av fleksibelt forbruk, som elbiler og varmtvannsberedere, til tidspunkt når sola skinner, være et godt og billig tiltak. Og er ikke det tilstrekkelig kan dynamisk struping være et annet tiltak, altså at anlegget begrenses til å bare leverer så mye strøm som nettet kan ta imot til enhver tid, sier Berendsen.

Rapporten beskriver mange sluttbrukertiltak i tillegg til nettinvesteringer.

– I tiden fremover blir debatten om virkemidler for utrulling av solkraft på bygg viktig. For eksempel må nettreguleringen endres for å gi nettselskapene krav og rom til å tilrettelegge for solkraftutbygging i stort volum, vi må få en storskala støtte til boliger utover støtten Enova i dag kan gi til markedsintroduksjon, og det må komme krav om solkraft i teknisk byggforskrift, , sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo.

Rapporten går også inn på den betydelige samfunnsnytten solkraft vil ha, forteller Strandskog.

– Utbygging til 8 TWh solkraft i 2030 vil gi en sysselsetting på mellom 3 000 og 5 500 årsverk og en verdiskaping på inntil 6 milliarder norske kroner i 2030. I tillegg vil det komme en drøss av andre samfunnsøkonomiske nytteeffekter; som sterkere forsyningssikkerhet og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, bygninger og grå arealer, sier Strandskog.

Den siste tiden har mange fått øynene opp for solenergi, og det er stor etterspørsel etter solceller. Selv om solceller raskt kan monteres på tak og fasader, så kan det være komplekse beslutnings-­prosesser man må gjennom i forkant. Solway er et selskap som jobber for å gjøre veien til solceller så enkel som mulig for næringseiendom og boligbygg, og kan ta hånd om hele prosessen fra idé til faktisk strømproduksjon er på plass.

Solcellespesialisten er fornøyde med et partnerskap som sikrer at kundene kan få hjelp til alle steg i prosessen før selve monteringen av solcellene.

– Tanken bak samarbeidet er at Solway og Solcellespesialisten skal gjøre det enklere for alle å etablere bærekraftig lokalprodusert energi på eksisterende og nye bygg. Når det trengs, vil Solway ta seg av den delen av prosessen som skjer før vi kommer inn i bildet, og sammen skal vi levere en sømløs tjeneste, sier daglig leder i Solcellespesialisten, Carl Christian Strømberg.

Solway har de solide og erfarne eierne Obos og Hafslund i ryggen. Når selskapet nå inngår avtale med Solcellespesialisten, har sistnevntes kvalitetssikring av produsenter og leverandører av bestanddeler i solcellepanelene vært en viktig faktor for eierne.

– Solcellespesialisten har gjort en solid jobb med å gå verdikjeden etter i sømmene, og dette har vært en avgjørende faktor for valg av partner som komplementerer oss, sier daglig leder i Solway, Terje Borkenhagen.

Hjelp på veien til egenprodusert strøm

Boligsameier har styrer, generalforsamlinger, beboere og andre interessenter som må involveres i en beslutning om å sette opp solceller, og det krever for eksempel analyser, økonomiske beregninger, innsikt i støtteordninger og hjelp til søknader før tar man bestemmer seg for å gå for solcelle­paneler.

Solprosjekter koordineres også ofte med utskifting av tak eller fasadeendringer, og det kan være behov for koordinering, byggeoppfølging, gjenbruk av stillaser, riktig timing og prosjektledelse av prosessen kunden skal igjennom.

Et av de første prosjektene Solcellespesialisten og Solway gjør sammen er solceller på taket av Lambertseter senter i Oslo, der solcellene har blitt montert i løpet av mai og juni.

– DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har som samfunnsoppdrag å ivareta elsikkerheten i Norge. Nå har DSB bedt det Det lokale eltilsyn, DLE, om å rette et ekstra fokus mot solcelleanlegg og de arbeider som foregår på denne typen anlegg, forteller Magne Håland, leder av DLE Sør i Glitre Nett.

Bruk kvalifisert personell

– På Agder har veksten i antall kunder med solcelleanlegg som skal levere strøm inn på det lokale strømnettet økt med cirka 30 prosent siden nyttår. Vi registrerer flere nye tilbydere i markedet som både selger og installerer solcelleanlegg, og da er det viktig å minne om de forskriftskrav som gjelder for de som bygger solcelleanlegg, sier Magne Håland.

– Et foretak som tilbyr arbeid knyttet til elektriske anlegg, er undergitt særlige regler blant annet om registrering og bruk av kvalifisert personell. Disse bestemmelsene kommer også til anvendelse overfor de som bygger solcelleanlegg, som er et elektrisk anlegg. Det er bare registrerte elektroforetak som tilfredsstiller kravene som settes som kan tilby og utføre elektrisk installasjon av solcelleanlegg, understreker Magne Håland.

Han legger til at det elektriske anlegget i et solcelleanlegg vil være alt av elektriske koblinger og sammenkoblinger, kabling, legging av tilførsler og montasje av inverter og ellers alt som vil være en del av det elektriske anlegget. Dette arbeidet skal utføres av kvalifisert personell, det vil si personer med relevant fagbrev innen elektrofaget.

Utfordrer strømnettet

Veksten i antall solcelleanlegg er også så stor at det enkelte steder kan utfordre dagens strømnett. For noen år siden var et gjennomsnittlig solcelleanlegg 3-4 kW, mens gjennomsnittet i dag er 14 kW. Mange installerer solcelleanlegg på 20 kW, som er størrelsen man kan få maksimal støtte til fra Enova. Med flere slike anlegg tilknyttet en lokal nettstasjon, kan det enkelte steder bli utfordringer med å få levert all strømproduksjonen fra solcelleanleggene.

– For de som vurderer å anskaffe seg solcelleanlegg, er det viktig at de sjekker hvilken kapasitet det er i strømnettet der de bor med tanke på hva som kan leveres inn i nettet. Ønsker kunden å installere et stort anlegg, for eksempel 20 kW, må kunde eller installatør ta kontakt med nettselskapet for å få avklart om det er begrensninger i strømnettet på den aktuelle adressen. De aller fleste solcelleanlegg blir tilknyttet strømnettet uten problemer, og får levert inn strøm kunden ikke bruker selv. Men i noen tilfeller må linjenettet forsterkes både med ny nettstasjon og nye linjer, og dette tar noe tid.  Hvis kunden kjøper et stort solcelleanlegg før han har sjekket kapasiteten i strømnettet, risikerer han å ikke får utbetalt maksimal strømstøtte fra Enova når anlegget settes i drift, avslutter Magne Håland.