Veidekke har startet byggingen av OBOS sitt boligprosjekt Oen, øst i Oslo. Nå er det klart at Enny er valgt som solcellepartner for prosjektet.

– Det er en stor fjær i hatten å være en del av dette spektakulære boligprosjektet. Dette blir vår største leveranse for et enkeltstående boligbygg. Byggets sirkelform og skråtak har utfordret oss på nye måter, innleder Terje Borkenhagen, daglig leder i Enny.

Boligprosjektet består av 133 borettslagsleiligheter med to til fem rom, er fire etasjer høyt og skal stå ferdig våren 2027. Byggingen starter uten at en eneste bolig er solgt.

– Vi ser frem mot å realisere dette nyskapende boligprosjektet der solenergi er en viktig energibærer. Den store produksjonen av fornybar solenergi, kombinert med at bygningskroppen bygges i passivhusnivå med energiklasse A, vil bidra til lavere strømutgifter for de som flytter inn, sier konserndirektør i OBOS, Ingunn Andersen Randa.

Hun forteller at energiproduksjonen skal overgå energiforbruket og at solenergien er helt avgjørende for å muliggjøre visjonen om et nullutslippsbygg.

Bærekraft preger ikke bare det ferdige bygget, men også byggeprosessen. Prosjektet tar grep for å redusere miljøpåvirkningen i alle faser av utviklingen, og solcelleanlegget vil spille en viktig rolle.

Verdens første sirkelformede solcelleanlegg bygget som et saltak for et boligbygg

Prosjektleder i Enny, Lars Johansen, forteller at selskapet skal levere i alt 1440 solcellepaneler som årlig estimeres til å produsere hele 540 000 kilowatt timer.

– Så vidt meg bekjent er dette verdens første sirkelformede solcelleanlegg bygget som et saltak for et boligbygg, sier Johansen.

Han forklarer at den runde bygningskroppen kombinert med skråtak gjør prosjektet både nyskapende og krevende.

– Saltaket fører til at vi får plass til flere solcellepaneler fordi de løftes i høyden, panelene blir mer synlige og energiproduksjonen bedre, enn om panelene hadde blitt lagt flatt på tradisjonelt vis, sier han og fortsetter:

– Den runde bygningskroppen gjør at det blir solcellepaneler i alle himmelretninger. Det vil derfor produseres ren solenergi fra soloppgang til solnedgang.

Danner solsirkelen med 24 spesialtilpassede stålrigger

Johansen forteller at det har vært gjort et grundig stykke forarbeid for å løse den spesielle utfordringen. Løsningen er å bygge 24 spesialtilpassede stålrigger hvor det plasseres 60 solcellepaneler på hver rigg. Det vil danne en sirkel av solceller som ligger som en krone på bygget.

– Til sommeren bygges det en prototype, og første halvdel av taket skal være ferdig allerede i mars 2026. Det medfører at vi kan starte opp solinstallasjonen før bygget står helt klart, og med det forsyne byggearbeidet med ren solenergi, avslutter Johansen.

Boligene legges ut for salg før sommeren 2025 med planlagt innflytning fra våren 2027.

Pareto Solar Fund AS («PSF»), under forvaltning av Pareto Alternative Investments AS («Pareto»), skal etablere Norges største solcelleanlegg på en av Norges største og mest komplekse logistikkeiendommer som er under utvikling av Logistic Contractor Norge AS («LC») ved Nebbenes, nord for Gardermoen. Eiendommen eies av Niam. Solcelleanlegget vil levere over 6 millioner kWh årlig energiproduksjon til leietakeren Ahlsell Norge AS («Ahlsell»), hvilket tilsvarer energiforbruket til om lag 375 norske husholdninger.

– Vi er stolte av å utvikle og bygge Norges største lagerbygg i én etappe, og vi er ikke mindre stolte av å etablere Norges største solcelleanlegg i nært samarbeid med Ahlsell, Pareto og Niam. Eiendommen har også et bergvarmeanlegg som gjør at bygget produserer mye mer energi enn det bruker. Dette gir Ahlsell et moderne og effektivt hovedlager som er klart for fremtidens energibehov, sier Jonas Fløtre, Forretningsutvikler i LC.

Med en total installert kapasitet på over 7 500 kWp og hele 12 000 solcellepaneler, vil anlegget bli Norges desidert største innen både tak- og bakkemonterte solcelleanlegg.

Jonathan Barfod, Henrik Bull Svarva og Christian Gjæver Rendall som forvalter fondet PSF, har gjennom det siste året benyttet sin tverrfaglige kompetanse i tett samarbeid med LCs prosjektorganisasjon for å realisere prosjektet. Prosessen har inkludert omfattende forhandlinger med alle kontraktsparter.

– Dette prosjektet demonstrerer hvordan Pareto bidrar til å fremskynde overgangen til fornybar energiproduksjon ved å kombinere solid investeringserfaring for strategisk utnyttelse av eiendommens potensial, samt fremhever hvor avgjørende tverrfaglig samarbeid er for å realisere ambisiøse bærekraftsmål, sier Christian Gjæver Rendall, Technical Manager Solar i Pareto.

Dette initiativet markerer et viktig skritt mot desentralisert fornybar kraftproduksjon og styrker Paretos rolle som landets ledende eier og forvalter av solcelleanlegg. Med en total installert kapasitet på over 50 MWp og ytterligere 25 MWp under utvikling, fungerer dette prosjektet som et viktig springbrett mot målet om å nå 100 MWp i nær fremtid, legger Henrik Bull Svarva til.

Eiendommen ble ervervet våren 2024 av fondsforvalteren Niam før den var ferdig utviklet.

– Da vi gjorde våre kjøpsvurderinger ble eiendommens miljøprofil, med bergvarme som oppvarmingskilde og et solcelleanlegg som virkelig monner, vurdert som et av flere sentrale kjøpskriterier. For Niam er det helt naturlig at tak- og veggarealer benyttes til grønn kraftproduksjon når dette er mulig og regningssvarende, og en tredjepartsløsning med Pareto ble en god løsning for alle involverte parter, sier en fornøyd Morten Roland, landssjef for Niam.

PSF finansierer og eier solcelleanlegget, mens installasjonen utføres av solcelleentreprenøren Solcellespesialisten. Dette betyr at verken Ahlsell, Niam eller LC pådrar seg noen kostnader for prosjektet. Et solcelleanlegg av denne størrelsen hadde ikke vært mulig uten en profesjonell aktør som Pareto, som sikrer tilfredsstillende vilkår for alle parter.

– Samarbeidet med Pareto er både spennende og lærerikt. Deres høye krav til teknologi og løsninger motiverer oss til kontinuerlig forbedring og innovasjon. Dette partnerskapet bidrar sterkt til vår utvikling som Norges ledende solcelleentreprenør," sier Hans Fr. Harbitz, Key Account Manager – Industri for Solcellespesialisten.

Solcelleanlegget er dimensjonert for å produsere mer energi enn det eiendommen forbruker, og ettersom så mye som om lag 60 til 70 prosent av produksjonen går ut på nett, har Ahlsell valgt å leie omtrent halvparten av solcelleanlegget, og kjøpe kun det eiendommen forbruker til spotpris fra den andre halvparten.

– I Ahlsell har vi som mål å være ledende innen bærekraftig utvikling i vår bransje. Med Paretos solcelleanlegg på eiendommen får vi forutsigbarhet på kostnader tilknyttet strøm, men vi legger også samtidig til rette for videre elektrifisering og bærekraftighet for vår drift på nytt hovedlager. Paretos fleksibilitet og kompetanse i prosessen har lagt til rette for en kontraktsform som ga muligheten til et vesentlige større prosjekt – dette har de vært alene om å tilby, sier Jonas Ebbestad, Eiendoms- og Administrasjonssjef i Ahlsell.

Dette er et skritt mot en mer bærekraftig fremtid og et eksempel på hvordan, bedrifter, så vel som enkeltpersoner, kan bidra til energisparing og miljøvennlighet.

– Vi er stolte av å se at våre investeringer i solenergi gir så gode resultater, sier Stefan Axemark, Eiendomssjef, Biltema Real Estate Norway AS.

– Dette viser at med de riktige verktøyene og ressursene kan alle ta del i overgangen til grønn energi. Vår visjon er å gjøre bærekraftige løsninger tilgjengelige for alle, og dette er bare begynnelsen.

Biltema oppfordrer alle sine kunder til å vurdere hvordan de også kan ta i bruk fornybare energikilder. Enten det er gjennom solcelleanlegg, energieffektive produkter, reparere og gjenbruke produkter man allerede har – eller ved å delta i lokale miljøprosjekter, er det mange muligheter for å bidra til en grønnere fremtid. Sammen kan vi skape et mer bærekraftig samfunn for kommende generasjoner.

De 15 000 kvadratmeter med solcellemoduler gir til sammen en installert effekt på hele 2 843 kWp. Det er dermed, ifølge Norconsult, det fjerde største solcelleanlegget på bygg i Norge.

– Med denne satsingen tilbyr vi kundene våre enda mer bærekraftige logistikkoperasjoner. Hovedmålet i første omgang er å kutte egne utslipp og å lade opp vår stadig voksende flåte av elektriske semitrailere, kranbiler og trucker med egen solcellestrøm.  Det er selvsagt også god økonomi å produsere 40 prosent av strømmen vi forbruker selv, spesielt når strømprisene er høye, sier logistikkdirektør i Optimera, Gard Erik Dahl.

De har allerede i drift to 184 kW hurtigladere og en rekke 50 kW depotladere ved sitt hovedlager, ladere som nå skal få all sin energi fra solcellene.

Produserer årlig strøm tilsvarende årsforbruket til 150 husstander

Årlig produserer de 5650 solcellepanelene på taket av det 23 000 kvadratmeter store sentrallageret 2,35 GWh strøm. Det tilsvarer årsforbruket til mer enn 150 norske gjennomsnittshusstander. Det er også betydelig mer enn det eiendommen forbruker av strøm på et år.

Som Norges ledende aktør innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør er Optimera blant de virksomhetene i Norge som har svært god tilgang til takflater som kan være egnet for solceller. Ifølge Dahl er satstingen på Vestby et viktig erfaringsgrunnlag for byggevaregigantens videre solcellestrategi.

– Vi har et stort potensial med alle de flate takene vi har tilgang på, og jobber med en strategi for dette. Per i dag er solceller definitivt positivt i en bærekraftsammenheng. Samtidig må vi se på økonomien. Foreløpig lagrer vi for eksempel ikke overskuddsenergien som solcelleanlegget på Vestby gir oss, men sender dette tilbake på nettet. Det skyldes blant annet kostnader knyttet til batterier for lagring – som fremdeles er høy. Samtidig har vi en klar ambisjon, sammen med gårdeier Pareto, å ta i bruk dette på sikt.

Skal være karbonnøytrale i 2030

Målet til Optimera er å være karbonnøytrale i 2030. Spesielt innenfor logistikk leder de utviklingen i bransjen med sin overgang til helelektrisk transport, samt satsing på gjenbruk og tredjepartslogistikk. Ved utgangen av fjoråret hadde selskapet 13 elektriske kranbiler og to elektriske semitrailere. Fra og med i år er det også slutt på avtaler med transportører på nyinnkjøpte kranbiler som ikke er utslippsfrie.

OBOS og Hafslund dannet i 2022 solcelleselskapet Enny. Selskapet bistår borettslag og næringsbygg med planlegging, installasjon og drift av solcelleanlegg, og vil i løpet av 2024 ha levert rundt 20 solcelleanlegg.

Nå er det klart at selskapet inngår et digitaliseringssamarbeid med Sandefjord-bedriften Guard Automation. Målet er å forbedre drift og vedlikehold av solceller gjennom kontinuerlig overvåkning og smart bruk av driftsdata.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått på plass et samarbeid med Guard. Det sikrer oss pålitelige driftsdata fra alle solcelleanlegg i sanntid uavhengig av solcelleleverandør. Digitaliseringen skaper store muligheter for smartere drift og energistyring, sier teknisk ansvarlig i Enny, Ørjan Bakkland.

Han legger til at selskapet har store ambisjoner for videre vekst, og at det ferske digitaliseringssamarbeidet med Guard er en viktig del av dette.

Smart drift gjør solproduksjonen mer lønnsom

Enkelt forklart vil samtlige solcelleanleggene fra Enny kobles opp mot den norsk-utviklede skyplattformen Guard Cloud. Det fungerer som et drift- og overvåkningssystem for Enny og deres kunder.

– Solproduksjonen overvåkes i sanntid og dataen presenteres i et brukervennlig «dashboard». Teknologien gjør det mulig å sammenligne produksjonen mot tidligere perioder, og predikere energiproduksjonen frem i tid. Skyplattformen kan nemlig hente data fra alle mulige kilder, eksempelvis værdata fra Meteorologisk Institutt og strømpriser fra Nord Pool, sier Hanne Torp Nilsen i Guard Automation.

Det støtter Bakkland i Enny:

– Hvis noe er galt, vil vi og kunden bli varslet slik at feilen kan rettes raskt. Og etter hvert vil vi bevege oss i retning av mer overvåking av tilstanden til solcelleanleggene, for å kunne løse utfordringer før de blir et reelt problem, sier han og fortsetter:

– Løsningen er et kjempeskritt for å forbedre drift og vedlikehold. Tidligere måtte vi forholde oss til en rekke ulike driftsverktøy, fremover blir alt samlet i Guard Cloud. Det vil spare oss for mye tid. I sum gjør denne digitaliseringen det mer lønnsomt å investere i solceller fordi vi kan drifte mye smartere, og få mer innsikt om den fornybare energiproduksjonen, sier Bakkland.

Han mener det er en stor fordel å samarbeide med en norsk aktør da det er lettere å utvikle løsningen i fellesskap, og gir trygghet om at dataen er lagret i Norge. Guard Automation bistår nær 40 prosent av norske kommuner med systemer for kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem mot å samarbeide videre for å gjøre det enklere og mer lønnsomt å investere i solproduksjon, avslutter Torp Nilsen og Bakkland.

Torsdag 8. februar avholdes landsfinalen i EY Entrepreneur of The Year. Carl Christian Strømberg fra Solcellespesialisten er sammen med 14 andre finalister nominert til årets vekstskaperpris.

– Vi har vært først ute i Norge på det meste innen solceller, fra det å montere de første panelene på hus og hytter, til å nå å bygge Norges første storskala solkraftverk. Målet vårt er å bli blant de beste i Europa. Sånn sett er det ekstra hyggelig å bli nominert, sier grunnlegger i Solcellespesialisten Carl Christian Strømberg.

I sin omtale av nominasjonen av Solcellespesialisten og Strømberg skriver EY at “Carl Christian Strømberg fra Solcellespesialisten har de siste årene vært mye i mediene grunnet sin ekspertise på solcellepaneler. Men Strømberg var ikke opptatt av å bygge et stort selskap. Han ville bygge de beste solcelleanleggene, og alltid være først ute med nye løsninger.”

Kvalitet avgjørende

– Det som har gjort oss store er fokuset på kvalitet, at vi virkelig bryr oss om total miljøbelastning, og har kontroll på verdikjedene våre. Vi har en strategisk satsning på bærekraft, som vi vet kundene setter pris på og gjør at de kommer tilbake til oss gang på gang, sier Strømberg.

Og Strømberg vektlegger at den indre motivasjonen hans handler om solceller, ikke nødvendigvis bygge det største selskapet.

– Vi ser nå at solceller blir allemannseie. Derfor må vi være mer tilstede lokalt. Nylig vedtok vi opprettelsen av åtte nye kontorer fra Trondheim og sørover, slik at vi kommer nærmere kunden og kan levere enda bedre og raskere, avslutter Strømberg.

De nye kontorene vil ligge i Trondheim, Ålesund, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Porsgrunn, Hamar og Drammen. Fra før har Solcellespesialisten kontorer i Fredrikstad, Oslo og Bergen.

– Det går ut på å spille norsk næring god, for det er ganske mye industri som prøver å posisjonere seg i solbransjen internasjonalt akkurat nå. Vår jobb er å bidra til at de ligger i front rent teknologisk, sier Erik Stensrud Marstein, sjefsforsker innen solkraft ved IFE.

– Norsk industri var blant de første som satset tungt i solbransjen og er godt posisjonert internasjonalt. De norske silisiumprodusentene er kjempegode, de beste i Europa, mener Marstein.

Flytende solkraft i vekst

– Det er veldig mye mer flytende sol i verden enn flytende havvind, for å si det sånn. Flytende solkraftverk ligger som oftest på oppdemmede vann og reservoarer, så det er ikke snakk om store bølgehøyder, sier Marstein.

Han synes det er overraskende få anlegg i Norge.

– Det var to slike anlegg på Vestlandet, men de ble tatt ned etter at pilotperiodene var ferdige. Det er ute i verden det skjer, og norske aktører er med:

– Statkraft har et vannkraftverk med flytende solkraft i Albania, Scatec har et tilsvarende vannkraftverk i drift på Filippinene. Ellers skjer det ekstremt mye i Kina og India. Det er mye flytende solkraft i verden nå, sier Marstein.

Solkraft på bygg

– Det teoretiske potensialet for solkraft i bygg i Norge er helt enormt, sier Marstein.

– Den siste analysen fra Multiconsult beregner et potensial på 66 Terrawattimer (TWh) hvis vi fyller opp takflater fullt ut. Dette tilsvarer nesten halvparten av norsk kraftproduksjon. Men det er et teoretisk potensial, forklarer han.

– Det realistiske potensialet er mindre, men fortsatt veldig høyt, legger han til.

Erik Stensrud Marstein. Foto: IFE

Både tak, fasader og rekkverk er egnet for installasjon av solkraft og er allerede i bruk. Forskerne regner med at tak vil stå for det største volumet. Men ikke bare tak.

– Solen står så lavt i Norge at fasadene bør vurderes i mye større grad enn tidligere, sier Marstein.

Svart er best

Det er en del veggmonterte anlegg i Norge i dag, de største på offentlige bygg og næringsbygg. I Drammen har vi Solsmaragden, et næringsbygg med grønn fasade av solceller. Oljedirektoratet i Stavanger har hele fasaden dekker av hvite solcellepaneler. Flere skoler i Oslo har bygningsintegrerte solceller på fasader, deriblant Sofienberg skole, Brynseng skole og Voldsløkka skole og kulturstasjon.

– Vi bruker mye på fasademateriale her i landet, og hvis vi får fine, nye fasadeelementer som samtidig lager strøm, er jo det en god idé. Vi kan i prinsippet få hvilken farge eller bilde som helst på disse panelene, forklarer Stensrud Marstein.

Og den beste fargen?

– Svartt! Alt lys du ser er egentlig tapt solkraftproduksjon, slå han fast.

– Spør du solcelleteknologen, skal det være sort, men spør du naboen, kan oppfatningen være en annen. Vi kan ikke redde verden med bare å lage svarte klosser.

– Det meste av solkraftkapasiteten ligger ute av syne på tak, men det er jo lov å ønske seg vakre solcelleanlegg på fasadene også.

Bolighus

Private hus utgjør et stort potensial for solkraft, ikke bare fra taket, men også fra veggene.

– Det som virkelig kan gjøre en forskjell på pris er å finne synergier med bygge- og rehabiliteringsprosesser. Dersom de som i dag leverer bygningselementer får solcellepaneler i komponentene i sitt standardsortiment, er mye gjort. Når en arkitekt tegner et hus og legger opp til solceller på sørveggen, ønsker man seg en standardisert vegg som passer inn i bygget for å holde kostnadene nede, forklarer forskeren.

Forskerkolleger ved IFE, NTNU og SINTEF i FME SUSOLTECH har sett på mulighetene for å redusere kostnader for bygningsintegrerte solcellepaneler ved å utvikle dem med et begrenset antall farger som passer til de mest brukte bygningsfargene.

– Da dekker du en veldig stor del av markedet og fleksibiliteten som skal til, og da begynner det å bli litt fasong på tingene!

Konfliktfri kraftproduksjon

– Vind og solkraftverk på bakken er for tiden ofte den billigste måten å etablere ny kraftproduksjon på. Vi kommer til å se flere bakkemonterte solkraftverk i Norge i nær fremtid. Men er viktig å få prosjekter folk vil ha, og vind på land har jo fått en god del folkelig motstand som gjør at den bransjen står veldig stille for tiden, sier han.

– Det er naivt å tro at bakkemontert solkraft vil bli skånet fra tilsvarende konflikter, mener Marstein.

Det fine med bygg er at det er en konfliktfri måte å etablere nye kraftverk på, spesielt hvis det meste skjer på tak ingen ser eller som fine fasader som folk ønsker seg. Da får du et kraftverk alle vil ha.

– Norge har jo knapt installert solkraft hittil, så vi kan installere relativt store bøtter av solkraft før vi begynner å merke særlig store utfordringer, sier Stensrud Marstein.

På installasjonssiden er vel 0,3 prosent av kraften solkraft i dag. På verdensbasis kommer 6-7 prosent av kraften fra solkraftverk. Flere land ligger langt foran, Spania har alt 20 prosent solkraft i sitt nett.

– I Norge er det ingen grunn til å satse under 10 prosent, mener han.

Mange vanlige solcelleanlegg lider under de stadig kraftigere værfenomenene som snø, hagl og vind. Selv konvensjonelle takbelegg som takstein eller metallplater er ikke immune mot kraftige haglhendelser, noe som ble demonstrert mange steder i Europa i sommer.

– Det er enorme energier som oppstår når et haglkorn treffer taket, sier Kay Blechschmidt, leder for testlaboratoriet hos P+F Expert AG, og legger til:

– Vi simulerer disse energiene 1:1 i testlaboratoriet vårt ved hjelp av kunstig genererte iskuler.

Solcelletaket "Level" fra den sveitsiske solcelleprodusenten Megasol ble også bombardert med slike iskuler. 

– Det ble avfyrt hagl med en diameter på 5 cm og en hastighet på 110 km/t, forklarer Michael Reist, kommunikasjonssjef i Megasol.

– Vi har utviklet solcelletaket 'Level' spesielt for å motstå krevende værforhold som kraftig hagl, høy snølast og vindsug.

Systemet er basert på solcellemoduler av glass, som har spesielt høy motstandskraft. Ifølge produsenten oppnår "Level"-soltaket dermed den høyeste haglbeskyttelsesklassen 5. 

Et solcelletak er billigere enn et konvensjonelt tak

– Soltillegget" utgjør bare en drøy fjerdedel av kostnadene for et tak. Det betyr at dette "soltillegget" allerede er avskrevet etter noen år. Etter det betaler solcelleanlegget for taket, legger Reist til. "Level-soltaket er derfor billigere enn et vanlig tak.

Den korte installasjonstiden og systemets enkelhet spiller også en stor rolle for de lave kostnadene. Systemet består kun av tre komponenter: solcellemoduler, festekroker og korte tetningsskinner. Dette gjør også systemet spesielt enkelt å transportere. Ifølge Megasol er systemet tilgjengelig i store mengder direkte fra lageret i Deitingen, Solothurn (CH). 

Når det gjelder kompliserte takflater, sier Reist:

– Disse kan også utføres svært kostnadseffektivt takket være monteringsdeler av komposittplater i aluminium.