Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Kvalitet er grunnsteinen. Smarte løsninger er noe som kommer som en følge av kvalitetsfokuset, sier teknisk sjef i Hathon Holding AS, Martin Almerud.
Hausmanns Hus ligger mellom Grünerløkka og Yongstorget i Oslo, og har de siste årene gjennomgått en betydelig renovering. Første leietaker flyttet inn i februar i fjor, den siste kom inn på nyåret i 2024. Som de første i Norge har Hausmanns Hus blitt tildelt Platinum Smart Building Certificate av nederlandske Smart Building Collective, ifølge Almerud.
– Vi hadde litt berøringsangst med begrepet «smart». Vi opplevde at det har mistet troverdighet. «Smart» er ikke ensbetydende med godt og funksjonelt. Det er en ubeskyttet tittel som det er opp til gårdeiere å titulere bygget med. Derfor ville vi undersøke hvilke muligheter vi hadde for at noen vurderte det for oss. Vi vurderte løsninger fra to ulike sertifisører. Den ene opplevde jeg som en markedsføringspakke, som hadde lite fokus på bygg og mer fokus på at smartsertifiseringen skulle pushes ut i store fonter for omdømmes del, sier Almerud.
Han forteller at de gikk for Smart Building Collective fordi de ville se på bygget som en helhet, med god brukerdesign, teknisk bunnsolide løsninger og fleksibilitet.
Martin Almerud. Foto: Hathon Holdring
– Smart Building Collective vurderer ikke bare enkelt funksjoner, men hvor godt hver løsning er utnyttet så man unngår mer dingser enn nødvendig. Til slutt vurderes helheten. Der må man forklare og vise hvordan hver enkelt løsning og teknologi er knyttet sammen og skal samspille, sier han.
Platinum Smart Building-sertifikatet er den høyeste standarden Smart Building Collective opererer med. Standardene er basert på benchmark-ordning. Man blir vurdert ut fra andre bygg de har sertifisert. Jo flere som kommer inn i en slik ordning, jo høyere blir kravene. Når bygget skal resertifiseres etter to år, vil alle benchmarkene ha blitt flyttet, forteller Almerud.
– Og da må dere høyne standarden ytterligere?
– Ja. Det synes jeg er skikkelig moro! Tiden der leietakere har 20-årskontrakter er over. Men for at de skal bli så lenge som mulig, må det mer til enn at bygget er sentralt plassert i Oslo. Det må ha god design, bunnsolide tekniske løsninger, være gjennomtenkt og fleksibelt, sier han.
Integrert design er en nøkkel i Smart Building Collectives sertifisering. Noe av det viktigste Hathon har gjort i samarbeid med Evotec er å tilrettelegge for at teknologi og system samhandler med andre systemer, ifølge Almerud. Det innebærer også at når den teknologiske og digitale utviklingen fortsetter å skyte fart, vil systemene ha muligheter til å følge etter.
– Grunnleggende automasjon fungerer akkurat som den skal og er superbra allerede fra start. De færreste bygg yter som bestilt når du ferdigstiller det. Ventilasjonsanlegg og temperaturregulering er ofte «sånn cirka», sier Almerud.
Hausmanns Hus er svært behovsbasert, og sparer derfor mye energi. Etasjene kan deles inn i fire soner, der systemet har full kontroll på energiforbruket til enhver tid. Det gjør at brukerne kan få unike energiregnskap. Bruken av sensorer er maksimert. Det er lagt vekt på kamera og adgangskontroll, og disse brukes til arealanalyser og kan koples inn mot ventilasjonsstyring. Kjølesystemene stopper pumpene når ingen soner ber om kjøling, noe som sparer mye pumpeenergi og kjøling. Avtrekkshetten på kjøkkenet styres etter effektene på strømkursene til koketoppene.
Et av de dristigste smarttiltakene er at bygget kutter strømmen i områder som ikke brukes.
– Vi stenger, kutter og styrer bygget ekstremt strengt. Det har vi gjort uten å få brukerklager. For eksempel legger vi sikringer døde der det ikke har vært bevegelse på en halvtime. Pulter, skjermer og alt annet som bruker strøm blir kuttet. Det er et risky grep, men fokus på teknisk design har bidratt til at vi har forutsetninger for å gjøre det uten at brukeren opplever forstyrrelser, sier Almerud.
NAV-bygget i Namsos åpnet i januar 2023. 1 800 kvadratmeter på tre etasjer, hvor NAV leier 1. og 2. etasje. Bygget er det første mellom Steinkjer og Brønnøysund som oppfyller BREEAM-NOR Very Good-standard. Prislappen på prosjektet var på rundt 50 millioner kroner.
Byggherre Credo Eiendom, startet bygging av NAV-bygget i februar 2022, og var ferdig allerede til jul samme år, forteller daglig leder Sten Anders Øien.
– Vi trodde nesten ikke vi skulle klare det, men tok en råsjanse og søkte om byggetillatelse før vi fikk kontrakten. Byggetillatelsen kom samme dag som vi underskrev kontrakten, sier han.
Å bygge bærekraftig og klimavennlig har Credo Eiendom gjort før. Men å bygge etter BREEAM-NOR-kravene var en ny erfaring for både byggherre og entreprenører.
– Det er bygget få slike bygg i Trøndelag og det var en læringsprosess med bratt kurve. Sertifiseringen innebærer forholdsvis heftig dokumentasjonsarbeid på alle aspekt av byggingen, sier Øien.
For å få sertifiseringen stilles det blant annet krav til godt inneklima, lys- og lydforhold og giftfrie materialer. Bygget er tett som et passivhus, med energikrav klasse B. Spesielle armaturer reduserer vannforbruket med 40 prosent. Det er ekstra isolering i grunnen og taket og krav om energimonitorering slik at energien tilpasses etter hvordan bygget brukes. Denne teknologien er sensorregulert.
– Sju forskjellige sensorer registrerer hvert rom og skal styre ventilasjon, lys og varme. Denne delen har krevd en lærings- og innkjøringsfase. Det har ikke fungert optimalt før nå den senere tiden. Det tar tid å bli kjent med den nye teknologien og få den til å virke etter hensikten, sier Øien.
Smartteknologien regulerer varme, lys og ventilasjon, og tilpasser etter hvor mange som er i rommet. Mens gammel sensorikk målte CO2-nivået og justerte ventilasjonsanlegget når nivået var for høyt, er den nye teknologien i forkant.
– Sensorene teller hvor mange som er i rommet, og justerer ventilasjonen etter antallet. Smartteknologien bidrar til å gjøre bygget mer klimavennlig, men bidrar også til å gjøre de ansatte og besøkendes omgivelser mer behagelig, sier Sten Anders Øien.
I smartløsningene levert av Signify, ligger blant annet energioptimering, oppkoblede LED-lysarmaturer som kan fjernstyres, oppholdssensorer som samler inn data om hvordan plassen på kontoret blir brukt. Innendørs navigasjon gir mulighet til å finne og booke møterom og vise vei dit, bio-adaptiv belysning gjenskaper den naturlige dagslyskurven for kroppens naturlige døgnrytme, det er miljøovervåkning og styring av lysressurser, opplyser Kjell Arild Fjell, markedsområdeleder i NTE Elektro AS.
– Dette er et innovativt og fremtidsrettet bygg med fokus på IoT-løsninger (Internet of Things). Ved full utnyttelse vil dette være Trøndelags smarteste bygg, sier Kjell Arild Fjell.
Prosjektleder Stig Olav Barlien i GL Bygg AS uttaler at samspillet med lokale aktører, byggherre og involverte entreprenører og leverandører gjorde fremdriften god.
– Kort byggetid er bestandig en utfordring, men med godt samspill fikk vi en fin fremdrift og et bygg som ble overlevert til rett tid. Lokale aktører bidro til å forenkle byggeprosessen. Vi har hatt en innkjøringsfase på smartløsningene. Det er bestandig en innkjøringstid på tekniske anlegg når alle systemer skal tunes opp mot hverandre, sier Barlien.
Myndighetene har satt krav om at alle byggeplasser skal ha en sorteringsgrad på minst 60 prosent. Barlien forteller at de er enda mer ambisiøse. De har mål om minimum 90 prosent gjenvinningsgrad på avfallshåndtering på alle sine byggeprosjekter. Noe av utfordringen i prosjektet har, som Øien også trekker frem, vært BREEAM-NOR-sertifiseringen. Barlien er derfor svært fornøyd med at dette gikk i boks, og at prosjektet var det første i området med en slik sertifisering.
Løsningen innebærer at en smartlås installeres på den eksisterende dørlåsen. Personalet som har behov for tilgang, åpner døren med Ease CheckIn – en app for registrering av tilstedeværelse. Installasjonen av Ease Smart Lock går kvikt og skjer helt uten inngrep i døren, låsen flyttes deretter enkelt videre til neste prosjekt. Systemet bygger på plattformen Infobric Ease, noe som gir mulighet til å ha full oversikt over mannskapslister, adgangskontroll og maskinstyring i ett og samme system. Administratoren har innsyn til alt online, med full kontroll over alle låser og rettigheter i samtid. Den ansvarlige kan i tillegg følge med på hvem som har vært på plass og når, ettersom alle aktiviteter logges av systemet.
Effektivisering er både viktig og nødvendig i byggebransjen. En teknologi som bidrar til bedre styring, arbeidsflyt og overvåking har en sentral rolle for økt sikkerhet og effektivitet. Infobrics kunder har lenge etterspurt en lett håndterlig dørlås som gir personale og underleverandører enkel tilgang til midlertidige prosjekter. Alternativene på markedet har vært for avanserte eller krevd inngrep i døren. Ease Smart Lock blir den første helt mobile løsningen på markedet som kun krever en smarttelefon for å bruke låsen.
Norrahammars Bygg i Jönköping, Sverige er et av selskapene som har testet produktet. Det var i forbindelse med utskifting av avløpsrør i en leilighet at de fikk muligheten til å ta i bruk Ease Smart Lock. Tilbakemeldingene har vært svært positive.
Foto: Infobric
– Ved utskifting av avløpsrør er det vanlig å ha 6–8 forskjellige yrkesgrupper innom, og alle trenger tilgang for å få utført arbeidet. Tidligere har mye tid gått bort på å hente og levere nøkler. Med Ease Smart Lock fjernes dette problemet helt. Det går svært raskt å installere låsen, og det er like enkelt å fjerne den når prosjektet er avsluttet. Samtidig blir det ingen inngrep i døren. Produkter vi har testet tidligere, har krevd at man borer nye hull for installasjonen, men her forlater man døren i akkurat samme stand som før, sier Jan Rommedahl, administrerende direktør ved Norrahammars Bygg.
– En annen stor fordel i tillegg til at det er enkelt, er at man fjerner risikoen for at nøkler og koder går tapt eller havner i feil hender, mener Jan Rommedahl.
– Noe av det verste som kan skje, er at du mister en hovednøkkel. Ease Smart Lock gir et sikrere forløp, der alle bruker mobilen til å åpne og låse etter seg med en gang. Man trenger knapt å sette penger på at faren for å miste nøkler, forsvinner. Den følelsen er verdt så mye.
En fordel med Ease Smart Lock er at innbrudd som skyldes at nøkler og koder kommer på avveie unngås. Et system som bidrar til bedre sikkerhet, færre tyveri og god arbeidsflyt er en ressurs for byggeselskaper, uansett størrelse.
– Det spiller ingen rolle om du er en stor eller liten aktør, dette systemet gir deg uansett et smidigere prosjekt med færre bekymringer når du arbeider på steder der folk blir boende. Beboeren har fortsatt sin egen nøkkel og har tilgang til leiligheten akkurat som før. Samtidig gir Ease Smart Lock enkel tilgang for alle med rettighet til å komme inn, sier Jan Rommedahl.
Norges største boligbygger, Veidekke, satser stort på smarthusteknologi. Nylig gjorde Veidekke om på allerede vedtatte planer for et av selskapets større boligprosjekter i Oslo.
– Vi har høstet gode erfaringer med trådløs smarthusteknologi i andre prosjekter. Derfor stilte vi oss spørsmålet: «Hvorfor installerer vi ikke dette i leilighetene på Storo også?», innleder digitaliseringsdirektør i Veidekke Eiendom, Mikkel Nielsen.
Vedtatte planer ble endret, og den elektriske infrastrukturen i leilighetene ble tegnet på nytt. Tradisjonelle kablede løsninger ble erstattet med trådløs styring i boligprosjektet som skal være ferdig i utgangen av 2020.
– Smarthusteknologien er så viktig at vi ønsket å ta tilleggskostnaden for omprosjekteringen. For oss er det kritisk å levere fremtidsrettede hjem; leilighetene vi selger skal være moderne også om 5 til 10 år. Fordi vi tok grep, kan boligeierne enkelt installere smarthusteknologi i sine leiligheter. Lys styres trådløst og leilighetene er klare for smarthusoppgraderinger, sier han.
Med trådløs grunninstallasjon kan boliger bygges raskere og mer kostnadseffektivt fordi arbeidsmengden reduseres for elektrikere, flisleggere og byggentreprenøren. Det reduserer også sannsynligheten for å gjøre feil.
Illustrasjon: Veidekke
– Samtidig får man en mer moderne bolig som er tilrettelagt for smarthusteknologi. Med trådløse multifunksjonelle brytere slipper boligeier å ta hensyn til hvor lysbrytere er plassert når leiligheten skal innredes. I sum får man en mer fremtidsrettet bolig til samme pris. Trådløs grunninstallasjon burde derfor være en «no-brainer» for alle som bygger boliger i 2019, sier Jon Helsingeng som er administrerende direktør i energistyringsselskapet Eaton.
Eaton har produsert trådløse smarthusløsninger i over 16 år, og har Norges mest solgte smarthussystem, xComfort.
– Det var viktig for oss å velge en stor og erfaren samarbeidspartner, sier Nielsen.
Digitaliseringsdirektøren mener Veidekke Eiendom kan doble sine resultater frem mot 2025, blant annet ved å inkludere mer teknologi inn i sine prosjekter.
– Byggeprosessen vil effektiviseres når man planlegger for trådløs smarthusteknologi tidlig i prosessen. Det viktigste er at boligene får en helt annen fleksibilitet der teknologi kan skape bedre bo-opplevelser, sier Nielsen og forklarer at bo-opplevelsen står sentralt i hvordan Veidekke vil bygge fremover:
– Vi endrer måten vi tenker på. Tanken om å bygge bygg for bygg erstattes med et tankesett om å bygge varme nabolag der folk har en følelse av identitet og tilhørighet, forklarer Nielsen.
Jon Helsingeng håper flere vil følge etter Veidekke og satse på smarthus.
– Veidekke setter her standarden for leiligheter som bygges i 2019. Jeg håper og tror vi vil se en markant økning i smarthusprosjekter fremover! For meg er det helt uforståelig at «dumme-bygg» fortsatt reises når bedre løsninger finnes på markedet, sier Helsingeng, som mener boligbyggere har et ansvar for å bygge fremtidsrettede boliger.
Helsingeng støttes av Nielsen.
– Eatons smarthusteknologi kommer ferdig konfigurert. Det gjør at elektroentreprenøren Guriby kan installere de trådløse lysbryterne lynraskt, sier Nielsen.
Han tror flere boligeiere vil få øynene opp for hvordan teknologi kan forbedre bo-opplevelsen.
– Smarthusteknologien er i ferd med å gå fra «kjekt å ha» til noe man «må ha». Det stiller krav til boligentreprenørene om å tenke nytt. Vi deler gjerne våre erfaringer med konkurrenter, sier Nielsen som forventer at prosjektet på Storo vil oppnå bærekraftsertifiseringen «BREEAM very good».
Nyegaardskvartalet på Storo bygges av Veidekke bygg og utvikles av Veidekke Eiendom. Det er elektroentreprenøren Guriby som installerer de trådløse smarthusløsningene som er produsert av Eaton.
Byggetiden gikk fra september 2017 til april 2019, med en totalentreprisekostnad på 205 millioner kroner. KLP planla Lyngården i rundt 20 år før det endelig ble en realitet i vår.
– Det var viktig for både oss og byggherren at vi tenkte bærekraft i hele byggeprosessen. Ja, også før bygget i det hele tatt begynte å reise seg. I stedet for å plassbygge ytterveggene på byggeplassen, rasjonaliserte vi materialbruken betraktelig ved å prefabrikere dem ved Talgø Møretre. Svært mange av materialene ble prekuttet for å unngå for mye svinn på byggeplassen: Stendere, gipsplater med mer. For å sørge for bærekraft i avfallshåndteringen, klarte vi å oppnå 94 prosent gjenvinningsgrad av alt avfall generert på byggeplassen. Kravet fra myndighetene var 60 prosent, mens kravet fra BREEAM var 90 prosent. Den høye kildesorteringsgraden på Lyngården-prosjektet, ga bygget innovasjonspoeng innenfor BREEAM. I tillegg har all byggeplassbelysning vært LED, for å sørge for mer energieffektivitet, sier Thomas Giertsen, prosjektleder for Lyngården, hos NCC Building i Trondheim.
Foto: NCC
NCC er et av Nordens ledende virksomheter på bygg- og anlegg, infrastruktur og eiendomsutvikling. Lyngården er NCCs tredje miljøbygg for KLP Eiendom. NCC overleverte miljøfyrtårnet Abels Hus i mars 2017, og Dokken på Solsiden blir bygget nå. PIR II er arkitektfirmaet bak Lyngården.
De siste 5 til 8 årene har det skjedd et skifte i holdningene rundt bærekraft og miljø hos byggebransjen, forteller prosjektingeniør Andrea Nes hos NCC Building i Trondheim.
– Når man jobber i en konkurranseutsatt bransje, så må man tenke bærekraft i alle ledd av driften: Fra produksjon av materialer til håndtering av avfall på byggeplassen. Bærekraftig er egentlig mer en selvfølge, enn et alternativ, sier Andrea Nes, prosjektingeniør og BREEAM-koordinator.
BREEAM Nor-sertifiseringer er etterspurte: Andrea Nes og Thomas Giertsen sier mange byggherrer og leietagere i Norge ønsker bygg som kan skilte med en sertifisering.
– Selv om det koster mer på kort sikt å investere i miljøbygg som holder den høyeste standarden, så lønner det seg. Byggene blir energieffektive, og her ligger det også et konkurransefortrinn for å gjøre seg attraktive for leietagere. Helhetlige miljøbygg som er bygget for fremtidig flerbruk, vil i tillegg ha et lengre livsløp, sier Nes.
Med fasadelys som skifter farge, grønt tak med bar og sykkelverksted i kjelleren. Trondheim vil se at bygget har humør: For på Lyngården har NCC montert RGB-lys på utvendige lysmaster som sørger for at fasaden skifter farge.
Foto: NCC
– Fargen på fasaden vil variere med utetemperaturen og sesongene. Du skal ikke se bort fra at det blir rosa på rosa sløyfedager og veldig fargerikt på pride-dager, sier Thomas Giertsen.
Taket er konstruert for flerbruk, med kantine i 5. etasje som leder ut til en 300 kvadratmeter stor takterrasse: Den har egen utebar for servering. På takterrassen er det lagt opp til flere aktiviteter for brukerne.
– På taket er byggets beste utsikt, utover fjorden og Fosenalpene, sier Giertsen.
Hovedfunksjonen til sedumtaket er å tilføre fauna til lokale fugle- og insektsarter, men også for å forlenge levetiden til taket, og håndtere overvann.
– Sedum sørger for at regnvann slippes ut saktere. Bonusen er at det også binder støv i lufta, sier Andrea Nes hos NCC.
Solcellepanelet dekker 450 kvadratmeter av taket til Lyngården, som forsyner de 25 ladestasjonene til el-bil som er plassert i kjelleren.
KLP har satset på å tilrettelegge for økt sykkelbruk: Lyngården har et eget kjellerrom med 160 sykkelparkeringer. Her er også sykkelverksted, vaskestasjon og ladestasjon for elsykler.
All luft og varme i Lyngården er behovsstyrt ned til arbeidsplassnivå, som involverer hele 500 bevegelsessensorer.
– Bygget har desentralisert ventilasjon med 14 ventilasjonsaggregater, som sørger for at kun mindre deler av bygget er i drift de gangene det trengs, sier prosjektleder Thomas Giertsen.
Tommy Hagenes fra Energy Control AS og Roar Smelhus fra 6CST samarbeider i rehabiliteringsprosjektet PropTech Bergen, en kombinasjon av co-work og PropTech. Næringsbygget fungerer som en «living lab», blant annet med testing av trådløs eiendomsteknologi.
Norge har mange små næringsbygg. Ifølge Hagenes skal det ikke mye til for å gjøre et lite næringsbygg smart. Første punkt er å kun bruke energi når det trengs. Da må man vekk fra kalenderstyring og la sensorer fortelle når det er folk til stede. Det viktigste er å sørge for godt klima og god luft når folk er på jobb. Ellers kan bygget være i standby modus.
– 80 % av bygg står uten styring i dag. Jeg er ikke overrasket over at man kan spare opptil 40 % med skikkelig styring, sier Hagenes.
Først må man hente inn informasjon fra eksisterende systemer og supplere med sensorikk der det trengs. Det finnes en jungel av sensorer, så det er viktig med en god plan og å velge formålstjenlige sensorer.
– Vi har en masse trådløse varmeovner, de har stått der lenge og varmer basert på kalenderen. De snakker heller ikke med ventilasjon eller kjøling. Vi prøver å få dem til å snakke med resten. Vi har «hackaton» der vi prøver å hente ut informasjon. Da kaster vi ikke brukbare ovner, forteller Hagenes.
Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13
Man må selvfølgelig se hvert tilfelle an, men han er overbevist om at trådløs teknologi er tingen. Selv i nye bygg trekkes det kilometervis med kabel. Med trådløse løsninger blir det lettere å gjøre endringer for nye leietakere.
– Begrensningene er ikke lenger teknologien. Teknologien er der, slår Hagenes fast, men understreker at målet ikke er at det skal være fullspekket med teknologi.
Man må ha en overordnet strategi på datainnsamling der alt går til en datasjø. Når man supplerer med sensorikk og nytt utstyr er det også viktig med åpne protokoller. Data fra sensorer skal videre til andre systemer som lys, ventilasjon og varme.
Dobbelt utstyr er ikke uvanlig. Ikke bare er det dyrt, men man risikerer å både varme og kjøle samtidig. Rehabilitering kan derfor innebære å kutte ut komponenter.
Videre har eldre styringssystemer med gamle protokoller ofte sikkerhetshull.
– Vi konverterer de gamle testanleggene, vi får de ut i skyen vår på en trygg og sikker måte, forklarer Hagenes, noe som viser at idéen fungerer selv med et tradisjonelt system.
– Vi anbefaler ikke å kaste det som virker. De dataene som er i bygningsmassen er gull verdt.
– Når vi går inn i et bygg, forventer vi at også bygget er smart. Vi forventer at det skal spille med oss og tilpasse seg etter brukeren, sier Smelhus, som mener det smarte og bærekraftige henger sammen.
– Det vi prøver å gjøre her er sirkulær økonomi, gjenbruk. Vi ser at det vi kan gjøre smart, det gjør vi. Man trenger ikke bruke penger på det som ikke behøver å byttes ut. Vi bruker mindre penger og setter i stand det som allerede er der.
Foto: Julia Naglestad / STUDIO B13
Imens står mange bygg tomme. Løsningen kan være litt annerledes bruk med co-work og kortreist arbeid.
– Det er en stor samfunnsutfordring, vi ser stadig mer tomme arealer i sentrum, påpeker Smelhus.
Høye leiepriser skyver virksomheter vekk. Men med smarte bygg og gjenbruksløsninger kan start-ups og frilansere finne rimelige lokaler og øke overlevelsesevnen.
– Vi vet at 80 % av dagens byggmasse skal bestå i 2050. Hvis man skal bytte all teknologien i alle disse byggene, så vil det kreve store investeringer, påpeker Smelhus.
– Vi gjør det også for å spare energi i det skiftet som vi er inne i. Det er rett og slett et samfunnsansvar. Byggebransjen står for cirka 40 % av klimagassutslippene.
– Bransjen jobber veldig tradisjonelt. Vi ønsker å heve ambisjonene. Vi ønsker å skape interesse, å teste ny teknologi. Vi ønsker at det skal være åpent og transparent i bransjen. Vi ser at vi trenger den testarenaen for å innovere. Nå er det opp til bransjen å bruke det, oppfordrer han.
SE BLADARKIV