Malmskriverveien 16, som er adressen hvor det nå skal bygges, ligger tett inntil Sandvika stasjon. Tomten er på omtrent 400 kvadratmeter.

I juni 2021 inngikk Entra en intensjonsavtale med Norges Realfagsgymnas (NRG) om å utvikle en skole i Sandvika sentrum i umiddelbar nærhet til kommunens kunnskapssenter. For å forsterke satsingen på kunnskap og læringsmiljø i sentrum, utvider også kommunen tilbudet ved Sandvika bibliotek som ligger i nabobygget. Biblioteket får inngang fra Stasjonstorget og vil være en viktig drivkraft i byutviklingen og en synlig faktor i bybildet.

Det nye skolebygget i Malmskriverveien 16 blir på åtte etasjer i tillegg til to etasjer under bakken. Totalt utbygd areal blir 2750 kvadratmeter. Skolen vil ha plass til 300 elever. Ved at Akademiet Realfagsgymnas ligger så tett på kommunens kunnskapssenter, legges forholdene godt til rette for at elevene ved den private videregående skolen også kan nyttiggjøre seg av disse fasilitetene i undervisningen.

– Sandvika gjennomgår en formidabel utvikling, og vi har hele tiden vært enig med kommunen at det er viktig for byutviklingen at det etableres flere tilbud for unge i sentrum. Etableringen av ny skole midt i Sandvika er i tråd med kommunens ambisjoner om å skape mer liv i gater og torg i sentrum, og bidrar til å forsterke den byfornyelsen som pågår. Vi ser frem til å gå i gang med oppføringen av bygget og bidra til den storstilte byutviklingen som foregår i Sandvika, sier Henning Berger-Nortvedt, Entras leder i Sandvika.

Sandvika er en relativ «ung» by, med mange muligheter og potensial for en positiv byutvikling. I sentrum av Sandvika er det for tiden stor byggeaktivitet i forbindelse med oppføringen av en rekke nye boliger og kontorbygg.

Det nye skolebygget skal stå klart allerede høsten 2024, og byggestart er forventet i løpet av forsommeren 2023.

Målet er å bygge et nytt, samlet og sterkt opplærings- og kompetansesenter i Førde, der fylkeskommunale aktiviteter i dag er spredt. Byggherren ønsker et fleksibelt senter med framtidsrettede løsninger og godt rom for samhandling og sambruk. Prosjektet samler funksjoner fra Øyrane og Hafstad vgs på en plass. En ny tannhelseklinikk er også del av programmet.

Juryens begrunnelse – utdrag:

Juryen er imponert over kor kompakt, ledig og elegant anlegget framstår samla sett.

Viktige fellesfunksjonar er samla i eit synleg og sentral plassert «hjarte» i skulen. Alle basane ligg med kort avstand og likeverdig tilkomst til hjartet. Det gir anlegget ein tydeleg organisering med framifå logistikk og svært god overordna flyt. Anlegget – nybygg og eksisterande bygg - står fram som "ein samla skule". Nye bygg har kompakte og stramme hovudformer, og er lagt fint inn mot eksisterende bygg. Fasadane i gamle og nye bygg står godt til kvarandre og spelar heilskapleg saman. Ved hovudinngang er fasaden trekt inn i plan 1, noko som gir fin variasjon og overdekte areal ute. Uteopphaldsareala blir eit samanhengjande og samanbindande solrikt forløp av grøne lungar og romslege plassar med god tilknytting til gangvegane frå sentrum.

Skolen er satt sammen av flere fagområder, og mange elevgrupper. Hver med sin egenart og særlige behov. Senteret tilbyr rom for å være seg selv, og rom for å møtes. Skolen skal formes og preges av sitt innhold, fra fagfeltenes egenart til hver unik elev.

Å møtes og være sammen er en grunnstein i et inkluderende læremiljø. Tverrfaglig samarbeid skal falle lett og naturlig, og eleven skal bli sett og møtt av de ansatte ved skolen. Uteplasser er viktige møteplasser, og elever som er mye ute har bedre konsentrasjonsevne.

Den tverrfaglige prosjektgruppen har jobbet godt med prosjektet, som fikk konseptnavnet DELTA. Hovedkonseptet for DELTA er å lage et samlende miljø for 1000 elever innenfor et areal bestående av eksisterende bygg, nye baser og en flerbrukshall. Hver base har tydelig identitet, samtidig som alle samles rundt et felles hjerterom i bygget. Dette skaper synlighet på tvers av fagene, og god kontakt mellom elever og personale. Hjerterommets bevegelser strekker seg ut i uteområder som danner et viktig knutepunkt for Førdes nye bydel innenfor elveløkka.

Byggestart er planlagt slutten 2020, med åpning til skolestart september 2022.

Vestfold Fylkeskommune bestemte seg i 2015 for å bli Norges grønneste fylke. Derfor var det naturlig å satse på en sterk miljøprofil da de skulle bygge en ny videregående skole i Horten. De gjorde et ambisiøst valg ved å gå for et miljøklassifiseringssystem som integrerer bærekraftig tenkning i alle ledd.

– Det har vært enn spennende prosess. Alle var innstilt på å løse dette både miljømessig og arkitektonisk i tillegg til å få med alle ønsker fra byggherre og brukere, sier arkitekt Grethe Brox-Nilsen i LINK arkitektur.

Bygningen rommer fire etasjer pluss en underetasje og teknisk rom på taket, en fordeling som løser mye av logistikken, avstander i bygget og adkomster. Videre har det vært viktig å bevare nærheten til parken utenfor.

Det har vært et ønske om å trekke parken utenfor inn i bygget, og på den måten skape en sterk tilhørighet til de naturlige omgivelsene rundt skolen. Ideen er konkretisert ved å videreføre stiene fra den historiske delen av parken frem til skolen og videre gjennom bygget. Skolen åpner seg mot parken på en måte som gjør at bygget fremstår som inkluderende og åpent.

– Gaten slynger seg gjennom bygget, og kobler oss på resten av parken. Glassfasadene gir godt dagslys og utsyn. Du kan hele tiden orientere deg om hvor du er. Det er gir en helt spesiell følelse, nesten som å være ute, forklarer Brox-Nilsen.

Et sted der bærekraft og estetikk møtes

Horten Videregående skole oppfyller både nullhus- og plusshus-standard. Bygget har 3700 m2 solcellepaneler, 13 geobrønner, vannbåren varme og betydelig med isolasjon i vegger og tak. Strenge krav til giftinnhold, transportutslipp, gjenvinningsgrad og tetthet gjorde at alle materialer måtte vurderes nøye.

Illustrasjon: Hundven-Clements Photography

– Vi lurte jo veldig på hvordan vi skulle få dette til. Vi hadde ikke så mange referansebygg å se til, og dette er ikke et prosjekt der det bare er å følge teknisk forskrift. Hva slags type materiale skal vi bruke når vi ikke kan bruke betong, for eksempel? Vi endte med massivt tre, forteller arkitekten.

Materialpaletten baserer seg på bruk av miljøvennlige materialer, og både fasade, gulv og hovedtrapp er i tre. Inne er det brukt eik og eikeparkett. Ute har arkitekten valgt ubehandlet malmfuru. Treverket står i myk kontrast til de store glassfasadene som holdes sammen av profiler i resirkulerbart aluminium fra Hydro-eide Sapa. Resultatet er en kompakt og lunt bygg med fantastiske lysforhold.

– Det har vært en utfordring å ivareta dagslys og utsyn når bygget er så kompakt, særlig for klasserom og andre bruksrom lengre bak i bygget, innrømmer Brox-Nilsen.

Løsningen ble å bygge balkonger på begge sider av hovedgaten i etasjene oppover. Tanken har vært at alle seksjoner skal lede frem til hovedgaten, som også er det viktigste oppholdsrommet på skolen. Det er mulig å se inn til dette rommet fra alle strategiske steder i bygget, og få en følelse av tilhørighet.

Når hjerterom er utgangspunktet

På skolen går denne hovedveien under navnet «hjerterommet». Det er et åpnet og stort rom som skal inkludere alle, både elever og lærere. Dette rommet er selve hovedpulsåren i bygget.

– En av hovedvisjonene til skolen var å få til dette hjerterommet, et rom der elevene skulle trives og der utenforskap ville være vanskelig, sier Runar Bekkhus som representerer byggherren, Vestfold Fylkeskommune.

Rommet er åpent og trivelig, og har soner for både sosialt samvær og arbeid. De store glassfasadene som utgjør inngangspartiet både fra øst- og vestsiden, gir hele skolen et transparent og innbydende uttrykk. En stor eiketrapp gir adkomst for de som kommer ovenfra.

– Elevene står i kø for å komme seg ned til hjerterommet. I pausene beveger de seg ned trappa som en slange for å komme frem. Dette hjerterommet ble minst like godt som de drømte om, forteller Bekkhus

Men bruk av så store glassfelt og et transparent tak gir utfordringer for CO2 regnskapet. En av konsekvensene ble at man måtte øke ytterveggene med fem centimeter isolasjon. De store glassfasadene kunne vanskelig latt seg gjennomføre uten isolasjonsegenskapene i aluminiumsprofilene fra Sapa.

Bærekraft i verdensklasse

Horten videregående skole er designet med bærekraft som grunnpilar gjennom hele verdikjeden. Dette har omfattet alt fra materialvalg og energiløsninger til kildesortering på byggeplassen. Til sammen har dette bidratt til en reduksjon av klimagasser med minst 40 prosent i forhold til et referansebygg.

Bekkhus forteller at det har vært et stort fokus på kildesortering i byggetiden.

– Vi klippet opp støvsugerposer og sorterte innholdet, sier han.

Horten videregående skole vant BREEAM Awards 2019, for offentlig sektor. BREEAM er verdens ledende miljøklassifiseringssystem for bygg. Dette befester nye Horten videregående skole som Norges grønneste skole.

– Det er viktig å forstå hvordan arkitekturen påvirker miljøet. Her i prosjektet har vi brukt vårt bærekraftkompass. Ikke minst er det vi gjør nå noe som kan stå seg over generasjoner, avslutter arkitekt Brox-Nilsen.

Den 29. november 2019 ble det klart at Trøndelag Fylkeskommune har innstilt Skanska til gjennomføring av oppdraget, og torsdag 19. desember var alle formaliteter på plass slik at samspillskontrakten endelig kunne signeres.

Bygge- og eiendomssjef Rune Venås i Trøndelag Fylkeskommune, meddeler at Skanska vant konkurransen ved å levere det beste tilbudet både på pris, kompetanse og gjennomføringsplan.

–  Skanskas erfaring og kompetanse knyttet til utvikling av klimanøytrale bygg og fremtidsrettede læringsarenaer, samsvarer svært godt med fylkeskommunens egne høye ambisjoner på begge områder. Vi er glade for å ha fått Skanska ombord og ser frem til samarbeidet, sier Rune Venås

Skanska har de siste årene bygget flere skolebygg i Trøndelag, blant annet Campus Kalvskinnet for Høgskolen i Trøndelag, Heimdal videregående skole, Inderøy kultur- og oppvekstsenter, Brundalen, Børsa og Steinkjer barneskoler.

–  Verdal videregående skole er et viktig prosjekt for skolebyggeren Skanska. Vi er stolte over at Trøndelag fylkeskommune viser oss denne tilliten, og vi ser frem til å løse prosjektet med stor entusiasme og høy presisjon, sier Trond Krogstadmo, regiondirektør for Bygg Midt/Nord i Skanska.

Fremtidsretta løsninger skal identifiseres i samspill

Verdal videregående skole har høye klima- og energimål og beskrives av partene som et «fremtidens prosjekt». De gode løsningene skal utvikles i tett dialog og samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og Skanska med sine rådgivere. Prosjektet skal løses som en utviklingskontrakt med intensjon om å videreføre samarbeidet til en totalentreprise, og Skanska har tatt med seg HUS Arkitekter AS som arkitekt for prosjektet.

Totalt har skolen et areal på ca. 18 200 m2. Hva som skal gjøres, og i hvilket omfang det blir nybygg, riving og rehabilitering, blir avtalt i samspillsperioden hvor det også vil bli stor involvering av brukerne av skolen.

– Samspillsfasen starter nå og er estimert til å vare i 15 mndr. før bygging starter. Kontraktene samlet har en estimert verdi på ca. 200 millioner norske kroner, men bokføres i Skanskas ordrereserve først etter at totalentreprisekontrakten på bygging er signert, presiserer Krogstadmo

Kontraktsbeløpet utgjør cirka MSEK 191 ekskl. mva.

Paradisskolan beregnes å åpne høsten 2021 i bydelen Tjärna for 500 barn i barnehage og grunnskole til og med sjette klasse. I tillegg til skolen, bygges det en idrettshall. Det totale arealet er ca. 10 000 kvadratmeter.
Skolen bygges i tråd med konseptet «Skolen midt i byen». Det innebærer at lokalene skal være et møtested for alle aldre og ulike interesser i nærområdet, også utenfor skoletiden.

– Vi er glade over å ha fått tillit til å bygge Paradisskolan og til å bidra til å utvikle Borlänge med et nytt sted der mennesker kan møtes, sier Bård Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.

Arbeidet med Paradisskolan startet i fjor. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Hemsö Fastighets. Datterselskapet Hemsö Skolfastigheter overtar rollen som byggherre fra Borlänge kommune etter at kontrakten er inngått. De ferdigstilte lokalene vil leies ut til Borlänge kommune.

HMB Construction er et av syv datterselskaper i AF Gruppen Sverige. HMB bygger i Stockholm, Mälardalen, Dalarna, Västmanland, Uppland og Gästrikland. Selskapet omsetter for 1,3 milliarder svenske kroner (2018).

Daglig leder i Gjennestad Drift, Geir Fossnes er krystallklar når han blir bedt om å beskrive bakgrunnen for at den nye skolen som bygges av massivtre, som vil bli et signalbygg.

Massivtre

– Det er jo Splitkons leveranser av massivtre som er selve grunnlaget for denne satsingen. Tidligere har det vært mangel på både materiale og kunnskap, men nå har vi altså fått en norsk leverandør som kan levere norske produkter bygget av norsk trevirke. Det synes vi er helt fantastisk, så det måtte vi satse på. Likevel var vi jo litt usikre før vi skulle gå i gang, fordi kunnskapen på dette feltet ikke har vært enkel å få tak i.

Men det går bra?

– Ja, det vil jeg absolutt si at det gjør. Og det er spesielt gledelig fordi vi følte at vi måtte kjempe ganske hardt for å få det til. Nå har vi endt opp med et konsept som kan sies å være en nyvinning på flere områder.

Hvordan har dere greid det?

– Ja, i grunnen er løsningen ganske enkel: Vi forsøker å bruke sunt vett og forstand, og har altså i stedet for å være opptatt av alle mulige betegnelser og diplomer, fokusert på det samlede klima-avtrykket dette bygget vil få. Det tok ikke lang tid i prosessen før vi skjønte at det ikke er nok å være opptatt av energi. Det er vel og bra å være opptatt av det så klart, men det er også viktig å se på byggematerialene. Det har vi gjort, og da er så klart massivtre helt utrolig.

Timejobbing

Men dere har også satset på timejobbing hos håndverkerne. Det høres nesten ut som en ekstremsport?

Illustrasjon: Gjennestad Drift

– Hehe, ja sønnen min, som driver i samme bransje, lurte på om jeg hadde gått aldeles fra forstanden da han hørte om det. Så det er kontroversielt. Men vi mener altså at dette er en måte å jobbe på som passer oss bra. Vi bruker kun lokale håndverkere, som vi kjenner fra før – og som vi stoler på. Svein Are Aasrum er for eksempel byggmesteren vi bruker. Arkitekten er også kortreist: Vårdal arkitekter. Ved å lage en avtale om at alle arbeider for alle håndverkere skal foregå på timebasis, fjernet vi behovet deres for å reservere seg. Med et bygg som dette, som man har liten eller ingen erfaring med fra før, ville det vært behov for store reservasjoner om håndverkerne skulle ha gått på vanlig anbud. Dermed kunne vi lett ha endt opp med både dyrere og dårligere løsninger enn det vi nå for.

Hva er erfaringene så langt?

– Utelukkende positive! Vi har fått en prosess som er solid og gjennomarbeidet, og vi har sett at de håndverksmessige leveransene er helt topp. Det er en myte at dette kommer til å bli så mye dyrere, for det har medført at håndverkerne går inn i dette med liv og sjel. Personlig kjenner jeg meg sikker på at vi har funnet den aller beste løsningen også når det gjelder gjennomføringen av byggeprosessen, sier han med ettertrykk.

Energi

Hvordan jobber dere med klima-avtrykket hos dere?

– Igjen handler det om å tenke fornuftig, og se prosjektet som en helhet. Skolen har byggfaglinje, og elevene har vært med på å bygge det nye huset, som skal bestå av klasserom i første etasje og utleide kontorer i 2. etasje. Elevene bygger altså sin egen skole. Jeg dessuten kan nevne at skolen fra tidligere har flisfyring, som varmer opp hele området på 30.000 m2 bygningsmasse. Vi har i tillegg solfangeranlegg og solcelleanlegg i tillegg til mange varmepumper. Vi har bygget ut hurtiglading for elbiler, og installerer i disse dager lynlader for elbiler som stopper ved vårt hagesenter. Bilparken består av 4 elbiler pluss 4 elmopeder. og det kommer vi til å bruke også på den nybyggede delen. Vi ser på energiforbruket vårt så klart, og på det samlede utslippet forbundet med byggingen vår. Men samtidig må vi også være opptatt av å finne praktiske løsninger. For eksempel vil det ikke bli parkett i inngangspartiet, slik vi helt klart kunne hatt. Det ville imidlertid ha betydd store vedlikeholdsutgifter og mye ekstra arbeide, som i seg selv ville ha vært klimanegativt. Så der må vi bare leve med at det gjøres andre valg, og det synes vi her bra, fordi det samlet sett blir så bra. Slik har prosessen vært hele tiden, og vi har nok tenkt «utenfor boksen» i en rekke tilfeller. Men det har da også vært nødvendig for å søke etter de optimale løsningene, og ikke minst det «nest beste» der det har vært nødvendig. Jeg er rimelig sikker på at det viktigste man kan gjøre i en slik prosess, er å bruke sunt bondevett. Man kan ha alle mulige standarder og diplomer, men i siste instans er det praktiske tilnærminger som må til, sier han til slutt.

Hordaland fylkeskommune har hatt en egen klimaplan siden 2010, som blant annet målbærer 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp i fylket innen 2030. Som en del av denne ambisjonen ønsker fylkeskommunen å bruke tremateriale i skolebygg. Men det handler om mer enn bare klimagevinster, forteller Halfdan Wiberg, prosjektleder ved Eigedomsavdelinga i Hordaland fylkeskommune.

– Vi er også opptatt av trivsel og innemiljø. Undersøkelser har vist at tre i undervisningsarealer kan ha en positiv effekt på innemiljøet. Det er vanskelig å måle slike ting. Vi ønsker likevel å se nøyere på dette.

Kan gi flere skolebygg i tre

Resultatet ble en søknad til Klimasats, Miljødirektoratets tilskuddsordning til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommunene. Direktoratet mottok 355 søknader til tilskuddsordningen i 2018, med et samlet søknadsbeløp på totalt 318 millioner kroner. Tilsammen ble 147 millioner kroner delt ut i fjor, inkludert prosjektet «Er det lønnsomt å bygge og drifte skoler i tre?», med Askøy som pilotprosjekt.

Foto: Hordaland fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune vil undersøke hvordan og hvor de bør bruke klimavennlige materialer for å optimalisere klimagassutslipp og økonomi i både bygge‐ og driftsfasen. Erfaringene fra prosjektet kan bli tatt med videre til andre skoler. Fylkeskommunen skal bygge og oppgradere mange skolebygg i årene fremover.

Askøy videregående skole tilbyr både yrkesfag og studiespesialisering. Skolen skal ha syv klasser med byggfag (fire på VG1 og tre på VG2). Avdelingsleder Thor Andreassen sier i søknaden til Klimasats at «de gjerne vil kople undervisninga til bruk av tre i egen skole, både i planlegginga, bygging og seinere».

– Vi liker også treets evne til å absorbere fuktighet. Vi tror og håper at det kan være en fin bi-effekt. Sannheten er at vi jo ikke vet dette ennå, men det er spennende å prøve det ut. Det er også gøy å bidra til en utvikling i byggenæringen, utdyper Wiberg.

Gøy å bidra til endringer

Fokus på økonomi, fremdrift og drifting i bruksfasen fører ofte til valg av velprøvde løsninger, mener Wiberg. Økt kunnskap om kost/nyttevurderinger ved bruk av miljø‐ og klimavennlige materialer, produkt og tekniske løsninger med lavt klimagassutslipp kan gjøre det raskere og lettere å fase inn nye, klimavennlige løsninger.

Foto: Hordaland fylkeskommune

– Vi ønsker å bruke BIM også med tanke på forvaltning. Vi har spurt oss selv i hvilken grad vi kan digitalisere komponenter, med tanke på senere, operativ bruk. Det åpner for at vi senere for eksempel kan gå inn på et armatur, og så se hvordan det fungerer og hvem som er leverandør, eventuelle krav til vedlikehold. Dette er altså «tagget på tegningene», eller i BIM-modellen. Det er denne veien det går innen BIM. Dette er neste skritt. Vi bruker altså BIM også i neste fase, driftsfasen. Når all slik informasjon er inne i modellen, slipper vi å ha en «drøss med ark» ved siden av.

Hordaland fylkeskommune bruker også miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM.

– Vi kjører en totalentreprise på prosjektene våre. De større prosjektene kjører vi med en pris- og design-konkurranse. Vi setter opp en rekke spesifikasjoner, og så er det opp til entreprenøren å komme med en løsning designmessig. BREEAM bruker vi i de større prosjektene våre, for å ivareta en del miljøfaktorer og for å i større grad kvalitetssikre produktet. Vi regner med at dette koster noe mer, men vi får også en helhetlig og systematisk vurdering. Det er jo i bunn og grunn en kokebok. Vi lister opp – og må prioritere blant – en lang rekke elementer. Men dette tror vi gjør at vi får et bedre sluttprodukt.

Involverer også elever og lærere

– Vi startet prosessen med en programmering, hvor vi gikk gjennom alle de funksjoner vi har tenkt inn i skolen og undervisningsopplegget. Det gir en del krav til det fysiske miljøet. I den prosessen har vi også involvert brukerne, altså opplæringsenheten hos oss, samt elever og lærere. Vi har fått innspill på hvordan de mener ting bør være. Så kom arkitekten med sin tolkning av det vi fremmer i programmet, før vi hadde nok en runde med brukerne våre. Det gjorde vi for å samsette oppfatningene om hvordan dette skal være og bli til slutt, med de forutsetningene som ligger i planene.

Totalentreprenør for prosjektet er Constructa AS, mens arkitekt er HLM arkitekter AS. Multiconsult er rådgiver på øvrige fag i entreprisen.