Høsten 2025 skal rundt 700 elever få en splitter ny skole. Magasinparken ungdomsskole, med en kostnadsramme på 630 millioner kroner inkludert moms, er i rute høsten 2023, ifølge prosjektleder Rebecca Høynes i Nordre Follo kommune.

Magasinparken Ungdomsskole erstatter den tidligere ungdomsskolen i Ski sentrum. De 8000 kvadratmeterne skal bygges som kommunens første FutureBuilt forbildeprosjekt. Med det følger krav om Breeam-Nor Excellent-standard, og nær nullutslippsbygg (nZeb).

– Det er et spennende prosjekt med høye klimamål. Blant kravene fra FutureBuilt er blant annet 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til sammenlignbare 2025-bygg. Byggeplassen skal være fossilfri, og 50 prosent er utslippsfri. FutureBuilt-forpliktelser innebærer også at vi må ha et innovasjonselement. For vår del er det klimagassberegning også for uteområdet, sier Høynes.

Prosjektet får en nærmiljøpark som er tilgjengelig for nabolaget utenom skoletid. Det blir også smarte bookingsystemer for å benytte skolen utenom skoletid, noe som legger til rette for merbruk og sosial bærekraft.

– Hvilke bærekraftstiltak i bygget vil du trekke frem?

– Vi skal ha solceller på fasaden på tak av tekniske rom. Det er boret en brønnpark, som skal forsyne skolen med energi. Bygget settes opp i massivtre. Vi velger robuste materialer og løsninger med høy kvalitet og lang levetid. Deler av bygget skal være ombrukbart, og vi skal kartlegge inventar fra den gamle skolen og bruke mest mulig om igjen. Det blir også gjenbruk av betongheller ute, sier Høynes.

Prefabrikering

Bygget kommer i prefabrikerte elementer, som gir mindre avfall på byggeplassen. Å nå målet om 50 prosent utslippsfri byggeplass kan være krevende, men er et viktig signal, mener Høynes.

– Som offentlig byggherre skal vi være med å sette krav som driver bransjen fremover, men samtidig må vi være realistiske når det gjelder hva markedet kan tilby. Det er store investeringer for de som skal gå til innkjøp av el-maskiner, sier hun.

Høynes forteller at Nordre Follo er i gang med å få et system for gjenbruk- og ombruksmaterialer som forenkler prosessen med å bruke på nytt i kommunen.

– Vi følger med på hva som legges ut, og hvilke prosjekter kommunen har ellers. For inventar begynner vi å få et godt system, men vi har hengt etter på byggematerialer. Dette håper vi å få på plass i kommunen på sikt, sier hun.

Sklir ned

Prosjektet har vært kompleks, men en samkjørt gruppe har sørget for god fremdrift, forteller sivilarkitekt og prosjektleder for Arkitema, Mette Berg. De høye klimaambisjonene har gjort massivtre til det foretrukne materialet. Det mener Berg er positivt også på andre måter. Godt innemiljø, robusthet, god akustikk og mindre variasjoner i luftfuktighet og temperatur er blant argumentene som taler for massivtre.

– Tre gjør opplevelsen av å oppholde seg i rommet lunere. Byggherre har hatt som krav at det ikke skal brukes hvite farger, og vi har gått for rolige, duse farger som passer godt på en ungdomsskole, sier Berg.

Manglende areal på bakkenivå som følge av en høyspentledning gjør at det er tatt spesielle grep for å sikre tilstrekkelig med uteområder: Det er skolegård på alle takene. Ned fra skolegården på andre nivå, kommer det en kjempestor sklie!

– Sklien kom til etter møte med ungdomsrådet, som hadde ønske om det. Jeg skal definitivt prøve den når den står ferdig, humrer Berg.

Solceller

Betongheller som gjenbrukes er blant de landskapsarkitektoniske bærekraftsgrepene.

– Vi ønsker å gjenbruke så mye som mulig. En utfordring er at prosjekter ofte har stram fremdriftsplan. Gjenbruk fordrer at man har tid til å undersøke og få det inn i bygget, sier Berg.

– Fører gjenbruk til at man kan måtte velge løsninger man ellers ikke ville foretrukket, fordi bærekraft «trumfer» estetikk og praktiske forhold?

– Jeg tror vi må snu på det. Vi må se verdien av gjenbruk og tilpasse estetikken etter det. Arkitekturen må tenke nytt.

– Estetikk kan vel også komme i konflikt med klimaambisjoner når man velger solcellepanel?

– Hvert klassetrinn har sin egen inngang, disse er små tårn, og på gavlen er solcellene. Vi har prøvd å integrere dem på best mulig måte, og de er blitt fine veivisere til elevinngangene, sier Berg.

Naturmangfold

HENT er totalentreprenør for prosjektet, som er en totalentreprise med samspill. Prosjektleder i fase 1, Bernt Gåsland, forteller at de har bred erfaring med å jobbe med Breeam-Nor Excellent-sertifisering. HENT tilbyr også alternative miljøprogram til Breeam-sertifisering til byggherrer som har høye miljøambisjoner uten ønske om høye sertifiseringsgebyrer. De har egen bærekraftsavdeling som de siste sju åra har vært rådgivere knyttet til energi-, miljø- og klimatiltak på HENTs prosjekter.

– Bærekraftsavdelingen består av svært dyktige medarbeidere, som har medvirket både i tilbudsarbeidet og prosjekteringen. De var en god rådgiver for både byggherre og FutureBuilt, som roste dem for tiltakene som ble foreslått, sier Gåsland.

Lavkarbonbetong ble vurdert i bærende konstruksjon, men for å oppnå klimamålene, var massivtre den eneste løsningen. HENT har over tid etablert bred kompetanse i bruk av massivtre. Gåsland ser at klimaambisjoner kan bidra til begrensninger når det gjelder mulighetene for å variere materialer på ulike prosjekt, men er trygg på at markedet finner løsninger på disse utfordringene. Gåsland trekker også fram at bygget har lavt energibehov og høy energiproduksjon, hvor brønnpark og solceller dekker en stor del av energibehovet. Han nevner også tiltak knyttet til naturmangfold.

– Vi har fokus på habitatvern og opprettelse av langsiktig artsmangfold på tomten. Kartlegging, forslag og godkjenning fra økolog har vært nyttige hjelpemiddel. Overvannshåndtering med bruk av takvann til vanning av vegetasjon på takterasser er også utarbeidet som et økologisk tiltak for å øke diversiviteten i habitater, sier han.

I løpet av 2024 år skal elevene på Grålum barneskole få en større og mer bærekraftig skole. Sarpsborg kommunen er byggherre, og avsatt ramme i budsjettet er 115 millioner kroner. Frigaard Entreprenør vant anbudskonkurransen og gikk i gang i mai. Elevene går på skolen under byggingen, noe som stiller store krav til logistikken.

– Området har hatt mye utbygging og stor elevvekst de siste årene. Prognosene tilsier at det vil vokse ytterligere. I dag er det 480 elever på skolen, den bygges for rundt 570 elever, sier prosjektleder i Sarpsborg kommune, Jørgen Brandt Rasmussen.

Tilstanden på deler av den gamle skolen var i så dårlig forfatning at den ikke kunne rehabiliteres. De river derfor en liten del av skolen og etablerer et større tilbygg som slås sammen med den eksisterende skolen. I del to av prosjektet skal den eksisterende skolen delvis rehabiliteres. Det skal etableres administrasjonsrom, arealet til arbeidsplass for ansatte skal utvides, det skal etableres garderober for ansatte og byttes til lavtempererte radiatorer.

– Skolen har frem til nå hatt elektrokjel/oljekjel som oppvarmingskilde. Nå går vi for bergvarme i hele prosjektet. Da må vi bytte til et lavtemperert anlegg for å utnytte bergvarmen maksimalt, sier Rasmussen.

Energisparende bergvarme

Skolen skal benytte bergvarme, forteller Lars-Henning Olsen, virksomhetsleder utbygging i Sarpsborg kommune.

– Bergvarme gir energisparing. Det blir billigere å drifte. Man dytter én kilowattime ned, og får tre tilbake. Det er det beste energiøkonomiseringstiltaket vi kan gjøre, sier Olsen.

Med tiltakene som settes inn beregner de en energireduksjon på 450 000 kilowatt på hele bygningsmassen. Den viktigste besparelsen står solcellene de skal ha på taket for.

– Solcellepanelene alene skal gi en reduksjon på 250 000 kilowatt, sier Bjørn Kristian Bjercke, eiendomsforvalter i Sarpsborg kommune.

Sarpsborg kommune har vedtatt en miljøplan, der de beskriver konkrete mål for hvordan de kan redusere klimagassutslipp. Et av kravene er blant annet at nye bygg skal ha 20 prosent lavere energibehov enn det byggteknisk forskrift, per nå TEK 17, tilsier.

– I prosjektet med Grålum barneskole har vi flere tiltak for å minske klimafotavtrykket. Bergvarme og solcellepanel er viktige tiltak. Fossilfri byggeplass er et annet tiltak. Foreløpig har vi ikke god nok tilgang på strøm og el-maskiner, men stort sett alle maskiner på byggeplass bruker biodiesel, sier Rasmussen.

Overgår TEK-krav

Byggherre har stilt krav om at leverandører tilstreber å bruke kortreiste og lett tilgjengelige materialer. Nybygget vil bli satt opp med precutløsninger, som reduserer både byggetid og materialavfall. TEK 17 stiller krav om 60 prosent sorteringsgrad, men Sarpsborg har satt mål om en sorteringsgrad på 85 prosent.

– I den grad det er mulig, vil vi også gjenbruke og ombruke. Dessverre var det mye av den gamle delen som ikke var gjenbrukbar. Noe av rivemassen har blitt brukt som fyllmasse, og byggdrift-avdelingen i kommunen har plukket ned fasadeplater og vinduer som kan brukes til andre bygg i kommunen ved behov. Vi oppgraderte en del av skolen for noen år siden, og det som er aktuelt å ta med derfra, som inventar, blir med videre. Det ses på muligheten for å etablere et gjenbrukslager i kommunen, som skal gjøre det enklere å gjenbruke på sikt. Vi er her i dialog med andre kommuner om et felles gjenbrukslager, men dette ligger nok et stykke frem i tid, sier Lars-Henning Olsen.

Moderne løsninger – gammelt bygg

Å finne gode løsninger i den eksisterende bygningsmassen, byr på utfordringer.

– Vi skal finne moderne løsninger som passer i et gammelt bygg. Med tiltakene som vi setter inn, blir mer energieffektivt, men vinduene er dårligere og veggene tynnere enn de optimalt skulle vært. Det beste hadde vært å bytte vinduer og etterisolere, men med bergvarmeløsningen får vi likevel ned driftskostnadene noe, sier Rasmussen.

I planene ligger det praktiske løsninger som skal legge til rette for mindre bilbruk til og fra skolen. Skolegården får god sykkelparkering for ansatte og elever, og de ansatte har garderober som de kan benytte dersom de har behov for en dusj etter å ha syklet til jobb.

Høsten 2023 er status at den gamle delen er revet og at brønnparken er boret ferdig. Utover vinteren vil de fortsette arbeidet med tilbygget. Dette skal være ferdig sommeren 2024. Deretter starter de innvendige arbeidene. Hele prosjektet skal etter planen skal stå klar i løpet av 2024.

Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg KF, uttrykker stor tilfredshet med avtalen:

– Vi er svært fornøyde med å ha inngått denne kontrakten med Betonmast Romerike. Vi har sett frem til å komme i gang med arbeidet, og dette markerer starten på et svært viktig prosjekt som vil gi elevene ved Haukåsen skole moderne og funksjonelle læringsfasiliteter.

Nye Haukåsen skole og barnehage for multifunksjonshemmede skal bygges på tomten til gamle Stig skole. Den nye skolen vil være bygget som en byomfattende 1–13 skole. Tomten vil oppgraderes, og settes i stand for å være tilpasset elevene og nabolaget rundt. I tillegg skal eksisterende gang- og sykkelvei utbedres for å bedre fremkommeligheten i området. Den nye skolen vil erstatte den eksisterende skolen på Trosterud.

Den eksisterende spesialtannklinikken skal videreføres, og skal ta imot pasienter fra skolen samt andre pasienter med spesielle behov. Skolen skal bygges med en gymsal på 200 kvadratmeter og et terapibasseng/opplæringsbasseng. Begge disse vil det være muligheter for å leie.

– Vi er stolte over å ha blitt valgt som partner for dette viktige prosjektet. Vi ser frem til å samarbeide med Oslobygg KF for å skape en skole som vil være til glede og nytte for elever og lærere i mange år fremover, uttaler daglig leder i Betonmast Romerike, Svein Rennan.

Nye Haukåsen skole er planlagt å stå ferdig til skolestart høsten 2026. Prosjektet er en del av Oslobygg KFs portefølje, som inkluderer barnehager, skoler, omsorgsboliger, sykehjem, kulturbygg, idrettsanlegg, brannstasjoner og nasjonalanlegg i hovedstaden.

Haramsøy Skules nye tilbygg startet byggingen i april 2022. Dette prosjektet ble ledet av Ålesund kommunale eiendom (ÅKE) som byggherre, med Consto Midt-Norge som totalentreprenør, hvor Norconsult har vært engasjert som arkitekter. Overleveringen av Haramsøy Skules tilbygg fant sted den 18. september i år, og det forventes at selve nybygget vil være klart for bruk rundt 1. desember.

Et bygg til folket

Dette moderne anlegget er designet for å betjene både barneskolen og ungdomsskolen i området, samtidig som det fungerer som et livlig samlingssted for øybefolkningen utenfor skoletid. Det fargerike tilbygget utgjør en bro mellom de eksisterende bygningene og det nye tilskuddet, og dermed skaper en sømløs og funksjonell enhet av hele bygningskomplekset.

– Vi har hatt fokus på å videreføre konseptet fra forprosjektet til ferdig bygg. Her er den karakteristiske fasaden på 2. etasje i nybygget fremtredende, sier Jorunn Beate Lillebø Lande, sivilarkitekt MNAL fra Norconsult.

Rockpanel har levert to typer fasadeplater i serien Rockpanel Colours. Rockpanel lages av sammenpresset basaltstein og er et brannsikkert, robust og værbestandig valg til fasade.

– Haramsøy skole er vårt første bekjentskap med Rockpanel, og det har vært positivt, forteller Lande.

Karakteristisk og fremtredende fasader til havgapet

Ved siden av å velge byggematerialer som skal holde i mange år, var det også svært viktig for Lande å få farger til dette skoletilbygget.

– Vi ønsket et lekent uttrykk der fasadeplater i friske grønnfarger spiller opp mot vindusplassering og vindusformat. Vi har jobbet mye med å sikre fargene fra forprosjektet. Rockpanel viste seg å ha fasadeplater med farge og funksjon som vi var ute etter, forteller Lande og utdyper:

– Legg spesiell merke til at fasadeplatene også er brukt i den utvendige himlingen under 2. etasje. Dette, sammen med grundig detaljering og utførelse, bidrar til å fremheve konseptet.

De skarpe og klare fargene er en unik egenskap ved disse fasadeplatene. På tross av at denne bygningen ligger værhardt til vil fargene holde seg friske i mange år. Harald Helland, sales manager i Rockpanel Norway, har noen avsluttende ord om byggeprosjektet på Haramsøy:

– Ute på Haramsøy kan det være friskt og vått i været. Rockpanel, som er laget av stein, påvirkes knapt av regn og fukt. Med den bestandige fargen vil platene holde seg friske og fine og bidra positivt til miljøet i mange, mange år. Entreprenøren har gjort en flott jobb med platene, og man kan se av detaljer at dette er ett materiale som er godt å jobbe med. Jeg legger spesielt merke til fine detaljer i takutstikket på oversiden av bygget. Vi er svært tilfredse med både samarbeidet og det endelige resultatet.

Borgafjellet barneskule er et godt eksempel på et av de viktigste kvalitetsprinsippene for bygg og eiendom – å sørge for et godt inneklima for elever og ansatte.

En pionér

For å oppnå best mulig inneklima la Bjørnafjorden kommune føringer om bruk av massivtre og benytte en kombinasjon av naturlig og mekanisk ventilasjon, såkalt hybrid ventilasjon. I følge LINK Arkitektur er Borgafjellet skule hittil det eneste skolebygget i Norge som benytter denne typen ventilasjon. Arkitekt og prosjektleder Bjørn Feltens fra LINK Arkitektur forteller at de måtte se til utlandet for å finne tilsvarende byggeprosjekt å hente inspirasjon og kunnskap:

– For meg var det veldig inspirerende at byggherren, Bjørnafjorden kommune, ble så engasjert og motivert for å gå “all in” med en slik innovativ løsning. Det har vært en rik læringsopplevelse for begge parter å samarbeide så tett under hele prosessen, forteller han.

Den naturlige ventilasjonen skjer ved hjelp av motoriserte vinduer med nøye planlagte mønster for åpning og lukking i både klasserom, fellesareal og kontor. Denne løsningen forbedrer luftkvaliteten samt regulerer temperaturen effektivt. Den er energigunstig og gir samtidig et godt inneklima som stimulerer til læring og kreativitet.

Høye klima- og miljømål

Barneskolen er bygget i to etasjer i massivtre og har et samlet areal på 7100 kvadratmeter. Det er brukt tre i både yttervegger, innervegger, etasjeskiller, tak, trapper, rekkverk og bærende innervegger. Selv ikke-bærende innervegger er kledd i massive treoverflater. Resultatet er et stort kutt i klimagassutslipp og et stabilt luftfuktighetsnivå innendørs.

Kommunen hadde satt høye klima- og miljømål for byggeprosjektet. Et viktig mål var å benytte lokalprodusert fornybar energi i det nye skolebygget, og det ble derfor installert energibrønner lokalt og et solcelleanlegg på taket som produserer 80.000 kwh i året. I samvirkning med naturlig og mekanisk ventilasjon forteller byggherre at det reduserer energibruken og reduserer skolens klimaavtrykk i drift.

Troms og Finnmark fylkeskommune offentliggjorde i januar 2023 en begrenset plan- og designkonkurranse om ny videregående skole i Harstad sentrum. Konkurransen ble levert i juni i år, og vinnerutkastet er nå kåret.

Vinnerteamet består av:

• Arkitekt: Ola Roald Arkitektur AS og C.F Møller Architects
• Landskapsarkitekt: SLA AS
• Wildcard-kontor/medvirkning*: MakersHub
• Rådgivende ingeniører: Rambøll AS

– Med bakgrunn i det spennende konkurranseunderlaget, har teamet gjennomført en intens og engasjert prosess for å komme frem til vinnerforslaget. Vi ser med stor lyst frem til videreutviklingen av forslaget i tett samarbeid med byggherre, brukere og alle andre involverte i dette viktige prosjektet, sier Ola Roald.

Mer enn en skole!

Den nye skolen blir et kulturelt peilemerke og episenter for læring og sosialt samvær ved havnefronten i Harstad by. Området skal revitaliseres og den nye vgs i Harstad blir en attraktiv og levende møteplass for alle byens innbyggere. Det tidligere verftsområdet skal være et sted der ungdommen fra hele fylket samles for å utdanne seg, skape nye relasjoner seg imellom og med byen for øvrig. Med “Varden” som en inspirerende ramme rundt dette, noe som ga navnet til konkurranseutkastet.

– Den nye videregående skolen i Harstad vil fremstå som et fyrtårn man kan navigere ut fra, når besøkende ankommer sjøveien til Harstad eller når man som Harstadværing søker mot havnefronten.

– Skolen blir byens nye Varde, sier Thue Borgen Hasløv fra C.F. Møller.

I den mørke årstiden opplyses havnen av gløden fra aktivitetene på bakkeplan, verkstedene, hjerterommet og det øverste nordlysobservatoriet. På dagtid vil byrommene og takflatene omkring skolen yre av liv og aktivitet. Den nye videregående skolen i Harstad er en viktig del av revitaliseringen av det før så aktive havneområdet og bidrar til den positive utviklingen av den nye bydelen.

Bygget knytter fortid og fremtid sammen

Bygget utrykker i form og funksjon historien fra den opprinnelige verkstedsbyen, til det moderne og urbane industrisamfunnet som er i ferd med å utvikle seg i denne delen av byen. Den nye bygningen trapper seg på den ene siden ned mot småhusbebyggelsen og trapper seg på den andre siden opp mot fjellet, Equinor-bygget og utsikten og kulminerer som et fyrtårn mot havet. Denne trappingen knyttes til en grønn akse som strekker seg gjennom bygget og skaper tilgang til attraktive oppholdsarealer på taket. Store deler av taket er gjort tilgjengelige for brukerne og besøkende og vil tilby aktiviteter, møteplasser og utstillinger. Det er også lagt opp til store kulturarrangementer for hele regionen med konserter i konsertsalen, danseforestillinger eller undervisning i dansesalene, innebandyturnering i idrettshallen og malekurs på taket med utsikt utover fjorden.

Harstad Havnepark: En ny møteplass mellom by og vann

Den lokale naturen og karakteren har stort fokus i utformingen av skolens uterom. De nye gaterom, torg, plasser og park er derfor tilpasset havnemiljøets rå estetikk og kystens livlige naturmangfold. Midt mellom bygningene og vannkanten ligger Harstads nyeste tilskudd: Havneparken.

–Havneparken blir Harstads nye maritime naturpark, der byen møter vannet i et frodig og naturlikt landskap. Her blir det mulighet for lek og avslapning – og for å ta seg et bad i sjøen etterfulgt av en tur i saunaen, sier E.C. Forfang fra SLA. Parken er i tillegg designet med naturbaserte løsninger for å håndtere regnvann og tidevann – blant annet med en ’tidevannssone’, som kan oversvømmes.

Peiler seg inn på å bli nullutslippsbygg

– Ny videregående skole i Harstad har ambisjoner om å bli et plusshus som skal sertifiseres etter BREEAM NOR-standarden “Very Good”, og bli et bygg som på egenhånd produserer energi ved hjelp av solceller på både tak og fasade og materialer med lavt klimagassavtrykk, sier teamleder Ferry Smits fra Rambøll.

*Wildcard er en mulighet for at unge arkitekter kan delta i konkurranser, hvis de teamer opp med mere erfarne arkitekter. På den måte arbeides det med løpende å introdusere nye talenter i konkurransene

Norges desidert største fylkeskommune, Viken fylkeskommune, benytter midlertidige bygg til skolelokaler en rekke steder rundt i fylket, og behovet er økende.

På nedre Romerike har det de siste årene vært en stor elevtallsvekst, med både ordinære- og voksene elever. Midlertidige bygg har vært med på å løse utfordringene med skoleareal, frem til Viken fylkeskommune får ferdige egne byggeprosjekter.

Viken fylkeskommune bruker også modulbygg som erstatningslokaler ved større byggeprosjekter ved skolene, som for eksempel inneklimaprosjekter.

– Det hadde vært svært krevende å dekke behovet uten modulbygg, sier eiendomsforvalter i Viken fylkeskommune, Jorun Henriksen.

Ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm ble det i 2022 etablert et stort paviljongbygg på 1 875 kvadratmeter.

Det er i tillegg til modulbygget for Skedsmo videregående skole satt opp modulbygg på Lørenskog videregående skole, Åssiden videregående skole og Buskerud videregående skoler. Adapteo planlegger å få flere modulbygg ferdig til skolestart til høsten 2023. Blant annet ved Vestby videregående skole, Lier videregående skole og St. Halvard videregående, også sistnevnte ligger i Lier.

Fleksible samfunn

– Vi er stolte av bygget vi har levert til Skedsmo videregående skole. Her har elever og ansatte et godt sted å være, uansett årstid, sier daglig leder Brian Phillips i Adapteo i Norge og legger til at samarbeidet med Viken fylkeskommune er meget godt.

Nye skolebygg er på trappene i fylkeskommunen, men det vil gå flere år før elevene kan flytte inn. I tillegg pågår det rehabiliteringer av skolebygg med blant annet inneklimaprosjekt flere steder i fylket.

– Elever og lærere opplever modulbyggene som svært gode. Et modulbygg har ikke dårligere kvalitet enn vanlige bygg, sier Henriksen i Viken fylkeskommune.

Adapteo opplever nye bruksområder og lengre brukertid på modulbygg som leies ut til private og offentlige brukere.

– Fleksible samfunn trenger fleksible løsninger. Behovene våre endrer seg raskere enn tidligere. Det er bærekraftig og samfunnsøkonomisk klokt å planlegge for gjenbruk og endringer, sier Brian Phillips i Adapteo.

Den nye Eleonoraskolan får kapasitet for totalt 915 elever fra førskole til niende trinn i tre parallellklasser. Det skal bygges to selvstendige bygningskropper forbundet med et skjermtak, samt en idrettshall som skal huse skole- og klubbidrett og fritidsklubb. I tillegg kommer tekniske bygg. En skole fra 1970-tallet som står på tomten i dag, skal rives, med unntak av to aktive tilfluktsrom.

– Prosjektet inngår i en stor skolesatsing Botkyrka kommune har satt i gang i Hallunda-Norsborg, og vi gleder oss over endelig å komme i gang! Vi tror at skolen vil gi et fantastisk studie- og arbeidsmiljø og bidra til positiv utvikling for hele bydelen, sier Robin Andersson, prosjektleder for Eleonoraskolan i Botkyrka kommune.

– Vi er svært stolte over å ha fått Botkyrka kommunes tillit til å bygge ny skole for våre barn og unge. Nå gleder vi oss til å starte å bygge et trivelig miljø for både skoleelever og foreningsliv, sier Niklas Widell i Arcona.

Kontrakten inngår i ordrereserven for 2. kvartal.