Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Kontrakten er planlagt gjennomført som en samspillsentreprise i fase 1 med videreføring av samspill til fase 2. Kontraktsverdien tas inn i ordrereserven først når endelig kontrakt for utførelse er signert.
Sten-Tærud skole er en 2-parallell 1–10 skole som skal gjøres om til en 2-parallell 1–7 skole. Prosjektet omfatter rehabilitering av eksisterende teglsteinsbygninger, inklusive gymsal og svømmehall. Samlet bygningsmasse er om lag 7000 kvadratmeter. Prosjektet skal etter planen utvikles videre i samspill.
– Vi er fornøyd med å bli innstilt til rehabiliteringen av Sten-Tærud skole for Lillestrøm kommune. Eksisterende skolebygg har i mange år hatt behov for omfattende rehabilitering. Det er spesielt gledelig å kunne bidra til å skape et etterlengtet læringsmiljø gjennom gode og trygge bygg for elevene i vårt eget nærområde. Vi ser frem til å bruke vår kompetanse til å finne gode løsninger i tett samspill med Lillestrøm kommune og andre aktører, sier daglig leder Svein Rennan i Betonmast Romerike.
– Dette skoleprosjektet føyer seg inn i rekken av gode samspillsprosjekter, samtidig som Betonmast har lang erfaring med rehabilitering og nybygg av skolebygg, sier konsernsjef Peter Sandrup i Betonmast.
Byggestart er estimert til høsten 2025 med ferdigstillelse 2027.
Prosjektet har en verdi for Backe på drøye 200 MNOK. Det nye høyskolebygget skal bygges for utdanning innen sykepleie (helse- og sosialvitenskap) og nautikk (Ingeniør- og naturvitenskapsutdanning) og det vil ha en størrelse på cirka 4000 kvadratmeter BRA. Prosjektet er vunnet i en såkalt «design buildt» konkurranse i godt samarbeid med arkitekt HOLON Arkitektur.
Bygget skal bygges i massiv tre og etter Statsbygg sin egen MOP (Miljøoppfølgingsplaner). Det er oppstart på prosjekt umiddelbart og planlagt ferdigstillelse av nybygget er august 2026, deretter starter vi på ombyggingen som skal stå ferdig august 2027.
– For Backe Rogaland er dette en veldig spennende kontrakt å vinne. Å bygge etter Statsbygg sin MOP er krevende, men vi i Backe har god erfaring på sertifisering av bygg i alle klasser av Breeam, noe som kan sammenlignes med dette. Backe har et sterkt bærekraft- og miljøperspektiv i alle sine prosjekt, noe som er viktig for oss, sier Sjur Hana, administrerende direktør i Backe Rogaland. Han legger til at Haugesund er et interessant marked og at Backe Rogaland også i dag er til stede i Haugesund som totalentreprenør på Haraldsvang skole.
Ytre Arna skule rommer i dag i underkant av 250 elever fra 1.–7. trinn og ansatte. Den nye skolen skal ha tilstrekkelig kapasitet til forventet elevtallsutvikling og i tillegg ha en innføringsklasse dimensjonert for 25 elever. Barneskolen har høy kulturhistorisk verdi og har behov for en større rehabilitering, for å møte krav knyttet til pedagogisk utformet læringsareal og driftseffektivitet.
– Vi er stolte over denne kontrakten og gleder oss over muligheten til å være med på å verne om det historiske og verdifulle, og samtidig utvikle skolen slik at den kan fortsette å være en viktig læringsarena for barna i fremtiden, sier Sigve Hodneland, regiondirektør for Vestlandet i HENT.
– HENT leverte utvilsomt det beste tilbudet på entreprisen. De har gjennom anskaffelsesprosessen dokumentert og vist solid kompetanse og egnethet i forhold til dette oppdraget. Vi ser frem til samarbeidet om dette innovasjonsprosjektet og håper å kunne bane vei for en bærekraftig utvikling i bransjen, sier Magne R. Eikeland, prosjektleder for etat for utbygging i Bergen kommune.
Skolen som i dag også omfatter svømmehall, gymsal og helsestasjon skal gjennom rehabilitering gjøres mer tilgjengelig og styrke sin funksjon for nærmiljøet.
–Vi vet at Ytre Arna skule er viktig for menneskene her og ved å legge til rette for flerbruk, sambruk og merbruk av arealene, så skal skolen få fortsette å beholde sin samlende posisjon for nærsamfunnet, sier Hodneland.
Prosjektet har høye miljøambisjoner og er FutureBuilt-kandidat med mål om å de defineres som FutureBuilt-prosjekt når det står ferdig. FutureBuilt er et innovasjonsprogram som baner vei for bærekraftig utvikling og Ytre Arna er et forbildeprosjekt i programmet.
Spesielt reduksjon av klimagassutslipp, energieffektivitet og gjenbruk er viktig i rehabiliteringen. Balansen mellom miljøambisjoner samt ivaretakelsen av det kulturhistoriske og oppnåelsen av en formålstjenlig skole, blir avgjørende.
–Dette er et innovativt prosjekt som vi ser frem til å ta fatt på. Nå starter samspillsfasen sammen med Bergen kommune og Arkitektgruppen Cubus. Etter hvert får vi med oss rådgivere og underentreprenører, og sammen skal vi utvikle et godt gjennomarbeidet forprosjekt, avslutter Hodneland.
Samspillet skal vare i 50 uker. Etter planen begynner arbeidene etter på nyåret 2026 og overleveres før sommeren 2028.
– Lilleborg skole er en flott, klassisk byskole, og for oss er det en verdi i seg selv å sikre at skolen skal få være til glede for elever og lærere i mange nye år. Når vi er ferdig har skolen fått nye vinduer, total innvendig rehabilitering, komplett nytt teknisk anlegg og forurenset masse i skolegården er fjernet og nytt utemiljø, forteller Arne Landmark, daglig leder i Backe Stor-Oslo.
Utbedring av teknisk anlegg innebærer å etablere 17 energibrønner og skifte ut alt av ventilasjon i skolebygget.
Utover utskifting av vinduer og teknisk anlegg, skal den gamle rektorboligen refundamenteres, et anneks skal forsterkes og en trafostasjon skal få ny plassering.
Lilleborg skole består av totalt av 5 bygg, med et samlet areal på cirka 8 600 BTA kvadratmeter. 4 av bygningene er bygget mellom 1898 og 1917 og disse er gul-listet av Oslo kommune. Et gymbygg ble satt opp i 1985.
I oppussingen av skolen vil alle innvendige lette konstruksjoner fjernes, slik at kun fasade og bærevegger står. Deretter skal en ny og moderne skole etableres innenfor den ærverdige og gamle fasaden.
For Oslobygg og Oslo kommune er det en klar målsetting at det ferdige prosjektet skal bli et flott nærmiljøsenter og samlingspunkt for barn og unge.
– De flotte skolebyggene som utgjør Lilleborg skole bidrar til å skape identitet og historie til nærmiljøet, og derfor viktig å bevare. Men innenfor fasadene skal vi lage en topp moderne skole tilpasset dagens og fremtidens krav og standarder. Skolen skal også være lett tilgjengelig for beboere i nærmiljøet utenom skoletiden, slik at lokalene kan bli et flott nærmiljøsenter, forteller prosjektleder for Oslobygg Christan Prinsdal Einerkjær.
I tillegg til å bevare bygningene er det en klar målsetting i prosjektet å sikre gjenbruk av mest mulig inventar og møbler. En sterk pådriver til dette er Utdanningsetaten i Oslo kommune.
– Det er viktig for oss å gjenbruke mest mulig inventar, enten på denne skolen eller på andre skoler eller hos andre aktører i Oslo kommune. Mye av det som finnes er av god kvalitet og kan pusses opp eller re-designes for å få nytt liv. Ombruk er ikke nødvendigvis rimeligere enn å kjøpe nytt, men det er miljømessig langt bedre og vi tror det gir en tilleggsverdi for bygget og brukerne, forteller prosjektansvarlig for løst inventar i Utdanningsetaten Helene Damsgaard.
Oslo kommune har som mål at bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal være utslippsfri i 2030. Fra 2025 skal bygge- og anleggsarbeider på oppdrag for Oslo kommune gjennomføres utslippsfritt. Lilleborg skole skal leveres i tråd med denne målsettingen, og det gjelder transport av masser til å fra byggeplass og maskiner som benyttes på byggeplassen.
– Vi synes det er flott å bli utfordret på å levere et utslippsfritt byggeprosjekt, både innenfor og utenfor byggegjerdet. Det er selvsagt noe mer utfordrende for oss og alle som skal levere til byggeplassen, og det krever litt ekstra forberedelse med hensyn til strømforsyning. Men vi har god kontroll på dette. Vi opplever også at våre UE-er synes dette er en positiv utfordring, forteller prosjektleder Bjørn Vesteng i Backe Stor-Oslo
Arbeidet med prosjektering starter opp umiddelbart, og byggestart er satt til august. Ferdigstillelse er oktober 2026. Kontraktssum er 368 millioner norske kroner (eksklusive mva).
– Nå setter vi spaden i jorda og starter byggingen av en ny spesialskole som skal huse både klasserom, terapi- og opplæringsbasseng, gymsal å barnehage. Hit vil det komme elever fra hele byen og det er bra at barn og ungdom kan være på samme skole fra barnehagealder og helt til og med videregående, sier Anita Leirvik North, (H), byråd for kultur og næring.
Den nye skolen vil være bygget som en byomfattende 1–13 skole og vil erstatte den eksisterende skolen på Trosterud. Tomten, som tidligere huset gamle Stig skole, vil oppgraderes og tilpasses både elevene og nabolaget rundt. I tillegg vil den eksisterende spesialtannklinikken videreføres og ta imot pasienter fra skolen samt andre pasienter med spesielle behov.
Oslobygg vil bygge en åpen skolegård, uten gjerder, slik at området vil komme hele nabolaget til gode. I tillegg til alle fasilitetene som elevgruppen trenger, så vil det bygges et opplæringsbasseng og en gymsal som vil komme hele området til gode.
– Vi legger vekt på å skape et grønne og levende omgivelser for barna på skolen, og som vil komme nabolaget til gode, sier fungerende utbyggingsdirektør i Oslobygg KF, Ketil Asklien.
Prosjektet har ambisiøse miljømål med solceller, solfangere og blågrønt tak.
– Jeg kommer selv fra byggebransjen og har et stort hjerte for den miljøvennlige utviklingen vi ser i byggenæringen. Oslo kommune setter krav til og skal bygge bærekraftige bygg, til stadig mer utslippsfrie byggeplasser, og arkitekter og entreprenører svarer med innovasjon. Og Nye Haukåsen skole er selvfølgelig ikke et unntak, sier Anita Leirvik North, byråd for kultur og næring
Oppdraget med oppføring av en ny 1–13 skole med opplæringsbasseng og barnehage er tildelt Betonmast Romerike.
Bergen kommune har skrevet intensjonsavtale med FutureBuilt når Ytre Arna skule skal totalrehabiliteres.
– Kommunen skal oppfylle de obligatoriske kriteriene i dette programmet og to tilvalgskriterium valgt for prosjektet. Sammen med FutureBuilt ønsker vi at prosjektet skal gi et bedre bymiljø, sikre en bærekraftig prosjektgjennomføring og redusere klimagassutslippene, forteller Magne Rønning Eikeland, prosjektleder for Bergen kommune.
FutureBuilt ble etablert i Bergen høsten 2022. I februar i år ble Tordur Bryngeirsson prosjektleder for FutureBuilt i vestlandsbyen.
– I tillegg til obligatoriske kriterier som skal oppfylles i alle prosjekt, skal det velges to tilvalgskriterier som skal spille sammen med prosjektet. For Ytre Arna skule er det valgt «sirkulære bygg» og «landskap». Det passer godt på Ytre Arna skule, sier Bryngeirsson.
Prosjektet bygger på en kartlegging fra 2012/13 som viste at skolen hadde et vesentlig etterslep på vedlikehold, samt en mulighetsstudie fra 2015. Detaljene for rehabiliteringen er ikke klare ennå. De skal utformes i en kommende samspillfase som skal sikre at skolen skal nyttes til sambruk og flerbruk på tvers av generasjoner, lag og organisasjoner. Skolen er et samlingspunkt for tettstedet i bydelen Arna, og skal være et forbildeprosjekt innen klima og miljø. Samtidig som det ikke skal være for dyrt.
Det legges opp til sirkularitet av materialer og reduksjon av avfall. Så langt det er mulig skal bygningskroppen bevares og utnyttes slik den står i dag. Bygningsdeler som må fjernes ønskes ombrukt i dette eller i andre av kommunens prosjekter.
– Mye av CO2-innsparingen ligger i bevaringen av det eksisterende bygget. Gjenbruk har også verneverdi. Her finnes mange fine kvaliteter og detaljer å ta vare på, sier Bryngeirsson.
Han sammenligner gjenbruk av bygningselement med det å arve. For når man arver noe, for eksempel et møbel, tas det med over i en ny setting og får slik ny verdi.
– Det blir spennende å se hvordan element kan gjenbrukes på denne skolen, sier Bryngeirsson som tror at selv om skolen skal bli god som ny, likevel vil være godt gjenkjennelig fra slik den ser ut i dag.
Men om- og gjenbruk til tross. Noen nye bygningselement vil det bli. Det skal i så fall være materialer som selv kan bli sirkulære en gang i fremtiden.
– Nye bygningselementer skal også kunne monteres på en slik måte at de kan demonteres og ombrukes i senere prosjekt, sier Eikeland.
Et grep for å redusere byggets klimagassutslipp er å redusere skolens behov for energi blant annet ved å begrense varmetapet. En enkel løsning på det er å bytte til nye vindusglass med lavere U-verdi.
– Vi diskuterer også om vi skal bruke isokalk, som er en slags puss som inneholder isolering. Men vi har ikke bestemt oss ennå, sier Bryngeirsson.
Installasjoner som skal inn, skal være energieffektive. Det planlegges også at skolen skal produsere deler av eget energibehov selv.
– Det kan bli solceller. Eller bergvarme kombinert med varmepumper. Eller en kombinasjon av begge deler. Dette er imidlertid ikke bestemt ennå, sier Eikeland.
Ytre Arna skule tilfredsstiller ikke dagens krav til standard, hverken med hensyn til inneklima, universell utforming eller utforming av areal generelt. Men elever og lærere må smøre seg med tålmodighet noen år til, for den planlagte totalrehabiliteringen blir så omfattende at den ikke kan gjøres samtidig med at skolen er i drift. Derfor må arbeidet vente til avlastningsskolen for elevene fra Ytre Arna skule er ledig. Det skjer når elevene på nåværende Garnes ungdomsskole flytter inn i nye Garnes ungdomsskole i løpet av 2026.
Gangen frem til ferdig rehabilitert skole er først en samspillfase med utforming av et skisseprosjekt våren 2024. Deretter utvikles prosjektet, med konkretisering av rehabiliteringstiltak i 2024 og 2025. Det fysiske arbeidet starter når elevene flytter ut i 2026. Innflyttingen i den «nye» skolen planlegges til sommeren 2028.
– Håpet er at andre kan lære av prosjektet og at vi kan bidra til en mer bærekraftig byggenæring, sier Eikeland.
Den nye skolen blir bygget på Myrane, der den gamle skolen også var. Arealet øker fra 10 000 til 15 000 kvadratmeter, med plass til langt mer aktivitet enn undervisning.
– Vi utvider kapasiteten fra cirka 600 til nærmere 1000 elever. Det var et behov for å øke kapasiteten på skolen, samt bedre kvaliteten på bygget for verkstedsfagene, pluss at dette er et knutepunkt i Askøy kommune – der det skjer ganske mye, forteller prosjektleder Halfdan Wiberg hos byggherre Vestland fylkeskommune.
– Det ble laget en områdeplan, som skulle bedre forholdene trafikkmessig og overholde miljøkrav for byggearealer. Det kommer derfor en helt ny vei, i forbindelse med en ombygging av veisystemet som skulle gjøres i området. Askøy kommune skulle også bygge en helt ny idrettshall. Økning av kapasiteten på idrettshall er en forutsetning for å øke antall elever på skolen. Vi har dessuten laget en kultursal. Salen ligger integrert i den videregående skolen, pluss at vi leverer et leieareal for voksenopplæringen.
– Det store nybygget ble overtatt i mai. Så skal de 5000 kvadratmeter som blir rehabilitert på nordsiden, være ferdig mai neste år. De pågående veiarbeidene i området blir trolig gjort ferdig i løpet av 2024. Helt ferdige med alt blir vi i 2026, mener Wiberg.
Den nye videregående skolen er på totalt 14 000 kvadratmeter. Skolen tilfredsstiller kravene til passivhus, og er godkjent som et Breeam Excellent-bygg, ifølge totalteknisk rådgiver Multiconsult. På taket er det solceller i tillegg til byggets varmepumper, og 90 prosent av skolens bærende elementer over grunnmur er bygget i tre.
Foto: Veidekke
– Vi synliggjør aktiviteten som skjer på yrkesfag. Arkitekten har tegnet en stor plass, som har flere funksjoner, blant annet for adkomst og utearealer. Plassen ligger veldig integrert i skolen. De fleste elevene ankommer via denne plassen, og går så inn i skolen.
– Det er en veldig god struktur i dette prosjektet. Du forstår intuitivt hvor du skal. Det er en leselighet i arealstrukturen som jeg synes er veldig bra. For eksempel ser du lett hovedinngangen. Du går gjennom den, og rett til venstre ligger resepsjonen, til høyre finner du kantinen. Fortsetter du til venstre, når du kultursalen. Fortsetter du rett frem, ender du opp i biblioteket, administrasjon og du finner adkomsten til verkstedsfunksjonene. Det er en ryddighet og en struktur i dette som jeg er veldig fornøyd med. Det er lett å finne frem, synes Wiberg.
– Det er også spennende at vi bygger i tre, og vi har et veldig godt samarbeid med entreprenør om dette med teknisk ferdigstillelse. Vi hadde et løp om når det skulle være ferdig, og testingen skulle starte. Nå viser det seg at vi har lite reklamasjon i etterkant, og det er vi veldig fornøyde med. Brukerne er også veldig godt fornøyd.
Veidekke er totalentreprenør i prosjektet, og prosjektleder for dem er Anders Marum Flaa. Han mener det vanskeligste har vært at skolen er i full drift mens de jobber.
– Mens vi reiste nybygget, var det full drift i den gamle skolen. Nå er det motsatt, mens vi holder på med rehabiliteringen av det eksisterende bygget. Det gir oss utfordringer med tanke på brannsikring, samt tiltak mot støy. Jobben kommer også med litt justeringer, blant annet på grunn av ulike høydenivåer i nytt og gammelt bygg, sier Flaa.
– Helt i starten hadde vi dessuten en temmelig omfattende omlegging av teknisk infrastruktur i bakken. Da la vi om alt av vann og avløp, samt høyspent. Det var utfordrende. På det meste holdt vi på i åtte til ti meter dype grøfter. Dette skjedde på høsten, og det kommer jo da med typisk vestlandsk høstvær.
– I nybygget utgjør hele 90 prosent av de bærende konstruksjonene treverk. Det er reist i massiv- og limtre. Det kom med nye problemstillinger for oss. Vi er ikke så godt vant til å bygge med slike materialer. Vi måtte tenke annerledes når det gjelder krav til støydemping og brannsikkerhet, fortsetter Flaa.
– Vi har hatt et veldig godt samarbeid, både med fylket som byggherre, og arkitekt og rådgivere. Det har vært et både tett og godt samarbeid, synes jeg. Alt i alt har vi endt opp med et flott prosjekt, som vi leverer til tross for utfordringene vi har hatt underveis.
Hedda Fjermestad Aase hos HLM Arkitektur omtaler skoleprosjektet som ambisiøst, særlig når det gjelder å bruke tre som materiale. Arkitektene har lang erfaring med å bygge med tre, men dette er det første skoleprosjektet der én av forutsetningene var at det skulle konstrueres og bygges i 90 prosent tre.
– Utfordringene ligger i grensesnittet mellom tre som materiale, med sine egenskaper, og de kravene som stilles for skoler til blant annet akustikk og lyddemping. Kravene er temmelig strenge, og det er mer krevende å innfri disse i et trebygg enn det ville vært i et tradisjonelt betongbygg. Vi løste dette i fellesskap med de andre involverte i prosjektet, og vi har kommet opp med gode, konstruktive løsninger.
– Vi er godt fornøyd med at vi har fått mer synlig tre. Det som ofte skjer i trebygg – på grunn av lyd- og brannkrav – er at treet ikke blir så synlig i sluttresultatet. Vi har fått det til, blant annet i godt samspill med Multiconsult, slik at vi har kunnet vise frem mest mulig av det flotte trematerialet som skolen er bygget på. Tre har også gunstige egenskaper for inneklima. Det kommer ikke så godt frem i de tekniske kravene, men treets «hydroskopiske egenskaper» - som det heter - gjør inneluften bedre. Det gir fordeler, både for inneklima, og den sanselige opplevelsen av å være til stede der.
– Det er viktig og givende å rehabilitere eldre bygg, og på den måten gi dem lenger levetid. I dette tilfellet snakker vi imidlertid om et gammel bygg i betong, som bygges sammen med et nybygg i tre. Det kom med flere utfordringer, blant annet ulike etasjehøyde. Vi er godt fornøyde med løsningene vi har valgt, blant annet en romslig trapp i massivtre, som knytter sammen nytt og gammelt bygg. Trapperommet til er blitt flott, og hovedtrappen som den heter, gir god lesbarhet i bygget, mener Aase.
– Vi er mest fornøyd med selve utformingen av bygget. Vi har fokusert på å vise frem yrkesfagene. Vi ville gjøre den aktiviteten mer synlig, og det synes jeg vi har fått til. Jeg husker jo fra min egen skolegang at yrkesfagene gjerne ble «gjemt bort» i verksteder, som typisk lå for seg selv eller på skolens bakside. De fikk aldri «grom-plassen», eller noe særlig synlighet. Her har vi imidlertid gitt yrkesfagene full eksponering, blant annet fra en solrik uteplass, hvor det er lagt opp til rikelig med plasser til læring innen bygging og mekking.
Det har vært utfordrende å få alt på plass, også utendørs, forteller prosjektleder Stina Karlsson hos Smedsvig Landskapsarkitekter. De jobbet mye for å få plass til alle funksjonene som skal inn.
– En av de viktigste tingene å få på plass i dette prosjektet har vært «verkstedsplassen», som er et stort, åpent område i tillegg til «friplassen» eleven ellers har når de ikke er inne til undervisning. Verkstedsplassen er på et vis en stor asfaltflate, der det i utgangspunktet var ønskelig å få flere funksjoner inn. Det ble en litt vanskelig balansegang mellom myke trafikanter som oppholder seg på plassen, og alle de som skal kjøre lastebiler inn der, i forbindelse med varelevering.
– Det ble en kabal, som vi måtte få til å gå opp. Selv om det kanskje ikke ser slik ut, når du står der. Det er på et vis to ulike brukergrupper. Du har de myke trafikantene, ubeskyttede elever, lærere og andre ansatte. I tillegg har du varelevering; større biler og lastebiler, som skal levere det skolen trenger av varer. Dessuten har en skole med yrkesfag et behov til å få materialer tilkjørt, samt at virksomheten genererer avfall som må hentes. Det er altså mye tung transport på området.
Kontrakten vant Bravidas avdelinger i Tromsø i september 2023 etter en vellykket samspillsfase, og oppstart er i andre kvartal av 2024. Skolen er planlagt ferdigstilt i første kvartal 2026, med innflytning i tredje kvartal samme år.
Elektro, rør, ventilasjon, automasjon og solcelleanlegg skal på plass i regi av Bravida, og den samlede kontraktsverdien er på 94,6 millioner kroner.
Målet er å bygge en ungdomsskole i henhold til kunnskapsskolen som ivaretar alle forskriftskrav og som vil gi gode rammer for læring og oppvekst i bydelen. Skolen skal være et fleksibelt og tilpasningsdyktig bygg med tanke på undervisning, flerbruk og fremtidige læreplaner.
Prosjektet skal sertifiseres som BREEAM NOR Excellent. Dette er en miljøsertifisering som er med på å sikre at bygget blir bygget med bærekraftige og miljøvennlige løsninger.
Bravida skal installere alle tekniske løsninger og en brønnpark som vil bli utstyrt med varmepumper og energibrønner. De sørger for at bygget blir energieffektivt og bærekraftig varmet opp.
– Det er klart at Kvaløysletta ungdomsskole vil få en etterlengtet oppgradering, som de virkelig har trengt. Skolen ble bygget i 1969 og ser ganske nedslitt ut, sier Jørgen Astad Hansen, prosjektleder i Bravidas elektroavdeling i Tromsø.
Han legger til:
– Prosjektet er ikke bare en fysisk forbedring, men også enda et av Bravidas steg mot en bærekraftig og energieffektiv fremtid. Løsningene vil være til fordel for både elevene og verden.
Med en prislapp på svimlende 1,2 milliarder kroner er Troms og Finnmark fylkeskommune i gang med et prosjekt som ikke bare er stort i lokal, men også i nasjonal målestokk. Nye Harstad videregående skole er et svært ambisiøst byggeprosjekt, og skal huse 1200 elever. Byggearbeidene starter trolig i 2026, og skolen skal etter planen stå ferdig høsten 2028.
Ferry Smits. Foto: Julia Naglestad
Ole Roald Arkitekter, CF Møller og Rambøll vant plan- og designkonkurransen etter en prekvalifisering. Avdelingslederleder Ferry Smits forteller at det er en krevende oppgave de bryner seg på.
– Prosjektet vil bidra til å sette Harstad på kartet, og er det største fylkeskommunen har bygget noen gang. Det er et stort bygg på en relativt liten tomt rett ved sjøen. Det skal bygges både en ny skole og en idrettshall. Vi har tegnet idrettshallen også, det var en del av konkurransen, og dette er i samarbeid med en privat aktør, sier Smits.
Den nye skolen skal bli 20 000 kvadratmeter og strekke seg sju etasjer opp. Rambøll har bidratt med rådgiving for at både konstruksjon, bærekraft, brannsikkerhet, akustikk og energimål skal ivaretas. Det er mål om Breeam-Nor Excellent-standard og ambisjon om å lage plusshus, som skal produsere mer energi enn det bruker.
– Byggherre har store ambisjoner på energi og miljø. Hele skolen er utformet i massivtre etter arkitektenes ønske. Grid-struktur skal ivareta fleksibilitet til fremtidig ombygging, noe som forlenger byggets levetid. Vi har også hatt rådgivende rolle i denne fasen innenfor varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS), sier Smits.
De største utfordringene med massivtrebygging over så mange etasjer er ikke bare de konstruksjonsmessige, men det som går på brann og akustikk.
– Stor variasjon og diversitet med funksjoner i bygget skaper utfordringer. Et stort atrium beveger seg gjennom bygget, og det gir utfordringer særlig knyttet til brannsikkerhet. I prosjekteringsfasen som begynner i februar 2024, starter arbeidet med å finne gode løsninger på detaljnivå, sier Smits.
Skolen blir kompakt og høy. På tegningene er det store glassfasader. Det betyr at arealet til solceller er noe begrenset.
– Antall kvadratmeter tak er ikke så stort i forhold til hvor mye som skal varmes opp over sju etasjer. Samtidig er glassfasader sentralt for å få inn nok dagslys i bygget. Det er ganske dypt, sier Smits.
Massivtre og solceller er viktige tiltak for å nå klimamålene. Den store miljøgevinsten, påpeker Smits, ligger i å skape et bygg som er fleksibelt og lett ombyggbart slik at det får lang levetid. Bygget skal også kunne brukes av lokalsamfunnet.
– Noe av det mest bærekraftige vi kan gjøre er å bruke bygg mer – og over lenger tid. Da må vi finne generiske løsninger, slik at det ikke bare egner seg til én type bruk, sier han.
Byggingen av Harstad videregående skole er et samarbeid mellom Ola Roald Arkitektur, CF Møller, SLA landskapsarkitekter, Rambøll og MakersHub, forteller sivilarkitekt og faglig leder Ola Roald i Ola Roald Arkitektur.
Ola Roald. Foto: Ezra Hollup
– Det å knytte skolen til byen har vært helt avgjørende. Skolen har elever i blant annet teknologifag, byggfag, mekaniske fag, musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering, frisør og design. Siden skolen bygges i en del av byen der det er industri og næringsliv, blant annet Equinors nye kontorer, vil man kunne dra veksler på hverandre. Næringslivet stiller med kompetanse og skolen byr på interessante lokaler for næringslivet, sier Roald.
Både næringslivet og lokalbefolkningen skal kunne glede seg over den nye skolen og idrettshallen. Med konsertsal og idrettshall vil skolen kunne brukes utover kveldene. Merbruken er bærekraftig, og prosjektet vil også bidra til sosial bærekraft. Det frodige uteanlegget vil sørge for stort biologisk mangfold og blir et område som skal bidra til bolyst og glede for befolkningen.
Selve bygget settes opp med to etasjer betong og fem etasjer massivtre. Generelt blir det bruk av mye tre i innvendige overflater. Den delen som vender mot sentrum, vil bli lavest, og så øker den i høyde mot Equinor-bygget slik at skolen ikke står som en «mur» mot byen. På takterassene er det frodige områder.
– Bygningsmessig sørger vi for smekker konstruksjon hele veien. Vi har lagt opp til et rasjonelt system som gir høy grad av prefabrikkering, noe som gir lite svinn og kortere byggetid. Tre som materiale gir godt innemiljø, det reflekterer lyset fint, har en stabiliserende effekt på inneklima og er robust. Det kompakte bygget er designet slik at det kommer mye godt dagslys i alle rom, også i midten av bygget. Som energiløsning vurderes sjøvannskabel med varmepumpe og solceller på tak og fasader, sier Roald.
– Skoleanlegget får høy arkitektonisk kvalitet og et lekent uttrykk som signaliserer at det er et skolebygg, både inne og ute. Vi legger også til rette for å bruke anlegget til kulturaktiviteter, så det skal bygges både en kultursal og et uteamfi som kan brukes til teaterforestillinger og konserter, sier byråd for Kultur og næring Anita Leirvik North.
Flerbrukshallen vil være et supplement til Løren idrettspark som ligger rett nord for området. Hallen blir delvis nedgravd i bakken, og godt integrert i terrenget. Aktivitetssal for dans, tre spilleflater og tribune for 250 personer inngår i den nye flerbrukshallen. Barnehagen vil ha et stort uteområde med lekeapparater og natur.
– Dette er et stort og viktig prosjekt for byen vår. Vi trenger flere skoleplasser for barn og unge i bydelen, og dette blir en ungdomsskole som gir elevene både et godt læringsmiljø og et variert fritidstilbud, sier byråd for Utdanning Julie Remen Midtgarden.
Byggene skal være utformet som «bygg som landskap». Det betyr at landskapet er dratt inn, rundt og over deler av bygningene, slik at de fremstår som en del av parken. Dette betyr at barna kan bevege seg over, gjennom og rundt anlegget på et landskap som er utformet som park. Skolen i parken vil skape et grønt og levende miljø for både brukerne og beboerne i området.
– Vi i Oslobygg er glade for å være i gang med nok et stort og viktig byggeprosjekt for byen vår. Vi ser frem til å jobbe godt sammen med vår entreprenør for å realisere et unikt og moderne skoleanlegg som legger til rette for stor grad av sambruk, sier administrerende direktør i Oslobygg Eli Grimsby.
Oppdraget med oppføring av en ny ungdomsskole med flerbrukshall og barnehage er tildelt Veidekke. Et av mange kriterier de leverte godt på var bruk av elektriske utslippsfrie maskiner.
SE BLADARKIV