– Dette er et prosjekt med stor samfunnsverdi, og vi er glade for å bidra med vår kompetanse med å utvikle gode skoleprosjekter. Samspillet med Veidekke og kommunen gir et solid grunnlag for å utvikle en skole som både elever, ansatte og lokalsamfunnet vil ha glede av i mange år fremover, sier tilbudsleder Helge Vatshelle i Multiconsult.

Prosjektet ble tildelt etter en pris- og designkonkurranse. Byggestart er planlagt i 2026 etter en samspillsfase, og skolen skal etter planen overleveres i januar 2028, med oppstart av undervisning i august samme år.

– Vi satte krav til at 90 prosent av bærekonstruksjonen over bakken skulle være i tre, sier Jostein Fjærestad, direktør for eigedom og utbygging hos byggherren Vestland fylkeskommune.

Politisk forankret BREEAM-nivå

En omfattende kravspesifikasjon innen klima og miljø måtte oppfylles av den som ville konkurrere om å bygge skolen sør i Vestland fylke. At bygget skal sertifiseres som BREEAM «Excellent», er ikke tilfeldig.

– Krav om sertifisering med BREEAM «Excellent» er politisk forankret, og har blitt en standard for alle våre bygg etter 2018. Mens BREEAM «Outstanding» kan være litt vel krevende, siden det setter krav til omgivelser og beliggenhet, er «Excellent» en standard som gir godt resultat som er mulig å nå, sier Fjærestad.

Bærekraft som premiss

Consto Bergen vant pris- og designkonkurransen for Stord videregående skole i 2021. Prosjektingeniør Stig-Martin Ulvang er BREEAM-ansvarlig.

– Prosjektet skal oppnå karakteren «Excellent» ved systematisk arbeid med BREEAM-kriteriene fra start til slutt, sier Ulvang.

Preanalysen i prosjektets tidligfase tok vare på byggherrens kravspesifikasjoner og kravene for karakteren «Excellent». Den detaljerte preanalysen ble fulgt opp gjennom prosjektfasene slik at tiltakene ble integrert både i prosjektering og utføring.

– Det er også lagt opp til en god «buffer» i preanalysen slik at man har poeng til gode dersom emner av en eller annen grunn skulle falle bort, sier han.

Prosjektet sertifiseres to ganger, både i designfasen og etter ferdigstillelse. Derfor må BREEAM-emnene dokumenteres fortløpende, noe som gir god kontroll på om man oppfyller de fastsatte kriteriene.

Flere kriterier stilte spesifikke krav til prosjekteringen, slik at bærekraft har vært et premiss helt fra starten av. LCC-analyser (livsløpskostnader), LCA-analyser (klimagassberegninger) og andre utredninger fra prosjektets tidligfase, dannet grunnlaget for bærekraftige retningslinjer for prosjektering av ventilasjonsanlegg, vindusplassering, lysstyring, energimåling, vannbesparing og økologitiltak, for å nevne noe.

To etasjer i tre

Bærekonstruksjonen på det 11 000 kvadratmeter store og to etasjer høye bygget, består av en kombinasjon av limtre, prefabrikkerte tre-elementer, og trappe- og heissjakter i massivtre.

– Disse materialene ble valgt på bakgrunn av et mål i kravspesifikasjonen om 90 prosent tre i bærekonstruksjonene. Dette har også stor betydning for klimagassregnskapet i prosjektet, forteller Ulvang.

Prefabrikerte tak-elementer sikret at byggetida uten regntett klimaskjerm, ble så kort som mulig. Innerveggene kles med en kombinasjon av treplater og malte gipsplater. Det er linoleum, parkett og slipt betong på gulvene.

– Det er et høyt fokus på bruk av lavemitterende materialer og produkter i tråd med emisjonskriteriene i BREEAM, sier Ulvang.

Fasadene er av malmfuru og karbonatisert tre. Taket dekkes med sedum for å håndtere lokal overvannshåndtering.

Fornybar energi

Skolen skal i stor grad produsere sin egen energi. Blant annet dekkes deler av taket med solceller. Cirka 1300 kvadratmeter med solcellepanel skal produsere rundt 200 000 kWh per år.

22 energibrønner, som går cirka 240 meter ned i grunnen, får en estimert effekt på 190 kW. Energibrønnene kombineres med en væske-vann varmepumpe som varmer opp skolen med vannbåren varme.

Første av to byggetrinn

Den nye Stord videregående skole skal erstatte dagens skole som er lokalisert på to steder. Byggetrinn 1 reises på tomten der en av dagens undervisningslokaler befant seg. Dette første byggetrinnet, som inkluderer yrkesfaglige studieretninger og voksenopplæring, får rom for varierte aktiviteter, blant annet med bilverksted, sveiseverksted, snekkerverksted, storkjøkken og auditorium. I tillegg til ordinære klasserom.

Et indre beplantet gårdsrom inngår i elevenes uteområder, samtidig som gårdsrommet slipper dagslys inn i bygget.

Den gamle skolen på tomta ble ferdig revet sommeren 2023. Bygget var tett i februar 2024. Overlevering er planlagt til andre kvartal 2025.

Ved et kommende andre byggetrinn, skal skolen få en tredje etasje og vokse fra 11 000 kvadratmeter til 18 000 kvadratmeter. Da flytter også elevene som tar studiespesialisering inn her.

Nytt bygg for Stord videregående skole ble bestemt i daværende Hordaland fylkeskommune så langt tilbake som i 2016. Da ble det også bestemt at det gamle skolebygget skulle rives.

– Det var en krevende diskusjon da vi valgte å rive det eksisterende bygget, for man må balansere klimakrav og nybyggets funksjoner. Det viste seg å være krevende å få god funksjonalitet i den eksisterende bygningsmassen. Bygget var av dårlig kvalitet og nytteverdien liten. Vi valgte å legge vekt på funksjon, slik at vi får en moderne og funksjonell skole for elevene som skal vare i minst 50 år, sier Fjærestad.

Han mener BREEAM sikrer dette.

– Stempelet som BREEAM gir viser at man har hatt fokus på klima, og at man synliggjør balansen mellom økonomi og bærekraft, sier han.

– Fra mitt ståsted er de tekniske løsningene innenfor energibærerne det mest interessante, sier Tom Grønnslett.

Han er prosjektleder for Nye Mosjøen videregående skole, for byggherren Nordland fylkeskommune.

Solenergi del en

Det er spesielt ASES-lageret (Active Solar Energy Storage) under det nye skolebygget, han har i tankene. Her skal det etableres et steinmellager på 1 500 kubikkmeter, blant annet med steinmel som er restprodukt fra knuseverk.

– Det skal fungere som en batteribank hvor overskuddsvarme som høstes inn fra solfangere, lagres under bygget og brukes ved behov. Dette er mye brukt i Sverige, men lite brukt i Norge, sier han.

Batteribanken av steinmel skal kunne lagre varmeenergi tilsvarende minst 100 000 kWh. Det får plass i den utgravde kjelleren til den gamle ungdomsskolen som stod på tomten, og som nå er revet.

Energilageret i kjelleren komplementerer varmen fra en luft-vann varmepumpe som blir skolens primære energikilde for oppvarming med gulvvarme og radiatorer. Skolen kobles til byens fjernvarmeanlegg, som kan brukes som reservekraft eller til spisslast ved behov.

Solenergi del to

Skolen skal også dra nytte av de varmende solstrålene til å produsere strøm til eget forbruk.

Beliggenhet i Nord-Norge betyr relativt lav sol. Derfor monteres solcellepanelene på veggen i stedet for på taket. Den sørvendte fasaden får cirka 250 kvadratmeter med solcellepanel, mens den vestvendte veggen får cirka 370 kvadratmeter med solcellepanel. Årlig strømproduksjon beregnes til 85 000 kWh.

Solenergi del tre

Sola gir ikke bare lys og varme. Den påvirker også vår psyke. Ikke minst merkes det når den er borte, som under vinterens mørketid. Vinterdepresjon kan gjøre folk trøtte og uopplagte, men dette kan riktig belysning bøte på. HCL-teknologi (Human Centric Lightning) skal inn i alle klasse- og oppholdsrom.

– HCL-teknologien inneholder armaturer med lysdioder i flere fargespektre. Dette gjør det mulig å simulere dagslys i disse arealene, sier Grønnslett.

Det betyr at hvis man vil, kan man skape illusjonen av en kunstig dag inne, selv om det er januarmørkt ute. For eksempel kan HCL-belysningen simulere soloppgang om morgenen, og deretter øke i intensitet til fullt dagslys midt på dagen.

– Vi tror og håper at dette kan bidra til mer våkne elever og ansatte i undervisningstiden, sier han.

Sanker BREEAM-poeng

Valg av energiløsninger og belysning, viser at Nordland fylkeskommune har høye ambisjoner for den nye skolen. Så planlegges den også for å sertifiseres med BREEAM «Very good». Blant annet skal mange poeng sankes innenfor LCC (Life Cycle Cost), altså byggets beregna kostnad gjennom dets totale levetid.

– LCC-beregninger og valg av materiale med lang funksjonell levetid har vært fokus i planleggingen, sier Grønnslett.

Bæresystemet til den tre etasjer høye skolen på 14 500 kvadratmeter, skal bestå av prefabrikkerte hulldekker, med bæring av stål. Lange spenn i bærekonstruksjonen forenkler skolens mulighet til å bygge om og endre planløsning ved behov.

– Fremtidig fleksibilitet i slike skolebygg er viktig, understreker han.

Det er valgt mye treverk til interiøret. Klimaveggen kles med tre og aluminium, noe som gjenspeiler at Mosjøen er tuftet på tømmer og aluminiumsproduksjon.

Byttet fundamentering

Skolen bygges som en totalentreprise med Consto som totalentreprenør. Ifølge Constos prosjektleder Rune Haugen, er de godt i gang med grunnarbeidene slik at de kan gå i gang med betongarbeidene før jul.

Fremdriften er forsinket fordi fundamenteringsarbeidet støtte på uventet problemer.

– Vi skulle egentlig ha pelefundamentert bygget, men prøvepelingen viste at det var for lite friksjon i leira og silten i grunnen. Vi slo ned opptil 70 meter peler uten å få nok friksjon, sier Haugen.

Overgang til ny fundamenteringsløsning tok tid. Løsningen ble å skifte ut cirka 15 000 kubikkmeter stedlig masse og erstatte den med glasopor. Oppå laget med glasopor, skal det støpes en hel bunnplate i betong. Mens hulldekkene leveres utført i lavkarbonbetong, støpes bunnplaten med ordinær betong.

– Å løse ny fundamenteringsmetode har tatt mye fokus i prosjektet i høst, sier Haugen.

Selv om fundamenteringen forsinket fremdriften, tror han ikke det vil føre til noe problem.

– Skolen skal stå ferdig og klar til bruk til skolestart i august 2027, lover han.

Mange linjer

Nye Mosjøen videregående skole, med byggestart sommeren 2024, skal samlokalisere tre tidligere skolesteder rundt om i Mosjøen. Skolen får plass til 725 elever og 150 ansatte. Den vil tilby et vidt spekter av utdanningsretninger, inkludert studiespesialisering, musikk, dans og drama, og ulike retninger innen yrkesfag.

– Det er gøy å bygge skoler. Det er ofte innholdsrike prosjekter med et vidt spekter av utfordringer og kvaliteter. Det er mange brikker som må på plass, som auditorium, dansesal, øvingsrom for musikk, verkstedsareal og mange små spesialrom for spesialutdanninger, sier prosjektlederen fra Consto.

 

– Nye Eide barneskole er et spennende prosjekt fordi vi har tenkt miljøvennlig og ombruk helt fra starten, sier Hans Martin Bull Iversen, prosjektansvarlig hos byggherren Hustadvika kommune utenfor Molde.

Ombruk

En unik ombruksmulighet oppstod ved at Nye Eide barneskole bygges så godt som vegg-i-vegg med den gamle rivningsklare skolen, som blir en rik kilde til kortreiste ombruksmaterialer. Blant annet skal betongelementene fra den gamle skolen ombrukes til utendørs klatrevegger. To bolighus, som stod på tomten der den nye skolen bygges, har også levert materialer for ombruk, blant annet til lekehus på skolens uteområde.

– Det er viktig å få ned fraktkostnadene, så man bør bruke de lokale ombruksmulighetene man får, sier Bull Iversen.

For å sikre rasjonell ombruk, ble de to boligene som allerede er revet, og den gamle skolen som skal rives, kartlagt for ombruk på forhånd.

Bærekraft i bunn

Prosjektleder for byggingen av Nye Eide barneskole, Laurent Lacavalerie fra totalentreprenøren Christie & Opsahl as, liker å jobbe med oppdrag der byggherren har satt klare bærekraftsmål.

– Prosjekteringsfasen er avgjørende for å kunne oppnå bærekraftsmålene. Bærekraft stod høyt på dagsorden allerede i pris- og designfasen. Dette krever mye fra oss prosjekterende og utførende, sier Lacavalerie.

For å lykkes med satsingen på bærekraft må det jobbes proaktivt med å finne de gode løsningene. Nytenking må til. Samtidig ser Lacavalerie at denne utfordringen gir energi til bedriften, helt fra lærlingen og opp til ledelsen.

– Når bærekraft settes tidlig på dagsorden, trenger det ikke å bli mye dyrere å bygge bærekraftig. I tillegg ligger det en stor gevinst i driftskostnadene i ettertid, poengterer han.

Kutter klimagassutslipp

Kravet for Nye Eide barneskole er at bygget skal redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent målt opp mot et referansebygg.

– Vi vil nå opp mot 48 prosent reduksjon i klimagassutslippene, sier Bull Iversen.

En stor del av denne reduksjonen skyldes valget av bærekonstruksjoner i tre i stedet for i stål og betong.

– Nye Eide barneskole bygges med en bærekonstruksjon av limtre og limtrebjelker. Det blir massivtreelement i dekker og avstivede vegger. Bindingsverk skal brukes som utfyllende yttervegger, men også som bærende yttervegger i deler av skolebygget. Dette er med på å minimere materialbruken til bærekonstruksjonen, sier Lacavalerie.

Det vil også bli benyttet lettelement av tre i stedet for betongdekker i takkonstruksjonen.

Til fundamentering, samt i konstruksjonsdeler mot grunnen, brukes det lavkarbonbetong og resirkulert armering.

En annen detalj som skal knipe inn på klimagassutslippene, finner man i valget av rør til VVS-systemet.

– Vi skal bruke plastrørsystemer fra Aquaterm. Det gir langt lavere utslipp av CO₂ per meter rør enn tilsvarende for rør av stål, sier Iversen.

Varme fra grunnen

Skolens energibehov skal være 40 prosent lavere enn rammekravet gitt i TEK 17.

– Bygget har vesentlig større isolasjonstykkelse i tak, vegger og gulv enn vanlige skoler, sier Lacavalerie.

For å varme opp Nye Eide barneskole, men også nabobyggene Eide ungdomsskole og Eidehallen, etableres det en felles energisentral basert på bergvarme fra 30 energibrønner som er boret 290 meter ned i grunnen.

– Energibrønnene får en estimert effekt på 294 kW. Brønnparken kombineres med varmepumpe med propan som kuldemedium, og varmer opp byggene med vannbåren varme. Energisentralen skal frigjøre 400 000 kWh fra strømnettet, sier Bull Iversen.

Kjellerdam

Mye av utearealet baseres på om- og gjenbruk, som betongelementene til klatrevegg og trematerialer til lekehus. Eksisterende ballbinge og «Apejungel» skal også følge med fra gammel til ny skolegård.

Kjelleren til den gamle skolen skal også gjenbrukes, men da på et litt uvanlig vis. Kjelleren skal nemlig bli en fordrøyningstank.

– Den gamle kjelleren skal bli et magasin for å fordrøye vann, slik at vi sparer overvannsnettet, sier Bull Iversen.

Klar til påsken 2026

Pris- og designfasen startet i oktober 2022. I oktober i år, startet Christie & Opsahl med grunn- og betongarbeidene. Arbeidet med trekonstruksjoner og råbygg planlegges med oppstart januar 2025.

Den ferdige skolen skal være klar til overlevering i mars 2026.

– Tanken er å flytt inn til påsken 2026, sier Iversen.

Prosjektet omfatter et tilbygg på cirka 2000 kvadratmeter med innvendig gangforbindelse til eksisterende hovedbygning. Det nye bygget vil romme åtte klasserom og to SFO-baser, fordelt på to etasjer. I tillegg inkluderer skoleutvidelsen en mindre ombygging av eksisterende bygningsmasse samt et forbedret uteområde.

Kontrakten ble signert 30. januar, og prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Byggestart er planlagt våren 2025, med ferdigstillelse sommeren 2026.

– Vi er svært glade for å ha fått dette oppdraget og takker Lillestrøm kommune for tilliten. Byggearbeidet vil foregå samtidig som skolen er i drift, og sikkerhet vil naturligvis være vår høyeste prioritet. Mye av arbeidet vil bli utført i ferieperioder for å redusere belastningen for elever og ansatte, sier prosjektleder Finn-Erik Jensen i Peab Bygg AS.

Lillestrøm kommune har høye miljøambisjoner for prosjektet, og tilbygget prosjekteres som et passivhus med energimerke grønn A. Solceller på taket og fjernvarme bidrar til energieffektive løsninger.

Det stilles også strenge krav til massehåndtering og avfallsreduksjon, samt utslippsfri byggeplass. I byggeperioden vil det benyttes elektriske anleggsmaskiner hvor grunnarbeid og tilrettelegging av uteområdet vil bli utført av Peabs datterselskap, Arne Olav Lund.

– Vi har samarbeidet tett med AOL gjennom kalkulasjons- og tilbudsfasen av prosjektet. Sammen har vi funnet gode løsninger og utnyttet vår samlede kompetanse på tvers av forretningsområdene. Vi ser frem til å videreføre dette samarbeidet i gjennomføringsfasen, sier Håvard Dybendal, distriktssjef i Peab Bygg AS.

Som en lokal samfunnsbygger har Peab lang erfaring med skolebygg og har tidligere gjennomført flere lignende prosjekter.

– Med utvidelsen av Skjetten skole viderefører vi vårt engasjement for å bygge gode læringsmiljøer for fremtiden. Nå ser vi frem til å starte byggearbeidet, avslutter Dybendal.

Prosjektet innebærer en betydelig kapasitetsøkning for å imøtekomme det økende antallet elever som sogner til skolen. Utvidelsen består av et tilbygg på østsiden av eksisterende skole, med et bruttoareal på cirka 2050 kvadratmeter fordelt over tre etasjer.

Det nye bygget vil inkludere sju nye klasserom, et naturfagrom, tekniske arealer samt oppgraderte garderobe- og toalettfasiliteter. Tilbygget etableres som en separat bygning som knyttes til den eksisterende skolen gjennom en gangforbindelse. Prosjektet omfatter også utomhusarbeider og enkelte mindre oppgraderinger inne i den eksisterende skolebygningen.

– Vi er veldig glade for å bli tildelt dette oppdraget og vil takke Alta kommune for tilliten. Byggearbeidet vil foregå samtidig som skolen er i drift, og sikkerhet blir naturligvis vår høyeste prioritet. Vårt erfarne prosjektteam ser fram til å sette i gang med arbeidet, sier prosjektleder Håvard Rundhaug i Peab Bygg AS.

Kontrakten er organisert som en totalentreprise med samspillsfase. Byggearbeidene starter umiddelbart, og prosjektet skal etter planen overleveres i januar 2026.

– Vi ser frem til å samarbeide med Peab Bygg AS i dette prosjektet. De er en solid bedrift med gode rutiner og er flinke til å involvere både brukere og ansatte underveis. Vi er trygge på at de vil levere et funksjonelt og flott bygg som vil dekke skolens behov i mange år framover, sier prosjektleder i Alta kommune, Lars Erik Lingjærde.

Peab vil bruke egne fagarbeidere og lærlinger i stort omfang, noe som styrker satsingen på lokal kompetanseutvikling i Alta. Mange av dem som jobber på prosjektet bor i nærområdet og har en personlig tilknytning til skolen.

– Som lokal samfunnsbygger er vi stolte over å bli tildelt dette prosjektet. Det å bygge skoler har alltid vært viktig for Peab, og vi har de siste årene stått bak flere slike prosjekter i Finnmark. Det føles givende å bidra til å bygge gode lokaler for læring og utvikling for både ansatte og elever, avslutter Per Ivar Rasmussen, distriktssjef i Peab Bygg AS.

Adapteo har en rammeavtale med Akershus fylkeskommune, og selskapet har levert en rekke skolebygg i fylket. A-bygget ved Rud videregående skole i Bærum skal renoveres, og elever og ansatte må ha et midlertidig bygg som erstatningsareal.

– Bygget er akkurat overlevert, og elever og ansatte skal ta det i bruk fra 6. januar, sier prosjektleder i Adapteo, Sebastian Lisiecki.

Han forteller at det nye bygget på hele 5200 kvadratmeter ble satt opp på bare tre måneder.

– Dette har vært et spennende og krevende oppdrag. Det er et komplekst bygg, og det var mange arbeidsoperasjoner med tanke på underleverandører som foregikk samtidig og som krevde omfattende logistikk og koordinering. Vi har hatt et meget godt samarbeid med eiendomsavdelingen i Akershus fylkeskommune underveis, sier Lisiecki i Adapteo.

Utdanningsprogrammene for blant annet frisør, elektro, musikk og helse- og oppvekstfag skal holde til i det nye bygget frem til sommeren 2026.

– Vi er godt fornøyde med den jobben som er gjort og bygget som er kommet opp, spesielt tatt i betraktning utfordringene vi har hatt underveis, sier Frank-Tore Toresen, seksjonsleder i avdeling eiendom i Akershus fylkeskommune.

Adapteo har tidligere levert modulbygg for videregående skoler i Akershus, blant annet ved Bleiker, Skedsmo, Lørenskog, Strømmen og Kjeller videregående skoler.

Adapteo opplever nye bruksområder og lengre brukertid på modulbygg som leies ut til private og offentlige brukere. De siste årene har selskapet levert en rekke modulskoler i hele Norge, fra Hjelmeland i sør til Karasjok i nord.

– Fleksible samfunn trenger fleksible løsninger. Behovene våre endrer seg raskere enn tidligere. Det er bærekraftig og samfunnsøkonomisk klokt å planlegge for gjenbruk og endringer, slik vi gjør med våre moduler. Adapteos C40-moduler, som er brukt på Rud videregående skole, har vært brukt blant annet til andre skoler tidligere, sier daglig leder Brian Phillips i Adapteo.

– Vi er veldig glade for å ha vunnet dette oppdraget i sterk konkurranse med fire andre entreprenører. Å bygge gode skoler er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og det er ekstra tilfredsstillende at prosjektet også skal miljøsertifiseres. Vi takker for tilliten og ser frem til å levere et flott prosjekt, sier daglig leder Bjørn Ove Liavaag i Seby AS.

Veksten i elevtallet på Romerike gjør at det er behov for å utvide skolen fra 1200 til 1500 elevplasser. Veidekke skal rive deler av dagens hovedbygg, oppføre et tilbygg samt et nybygg i massivtre på om lag 10 000 kvadratmeter. Kontrakten inkluderer også et mindre omfang av oppussing og ombygging, samt nye adkomstveier og omorganisering av utearealet. Nybygget skal miljøsertifiseres til nivå  BREEAM-NOR Very Good.

– Dette er ett av de store skoleutbyggingsprosjektene til Akershus fylkeskommune de kommende årene, og vil gi både elever og ansatte gode lokaler for læring og utvikling. Jeg gleder meg til å se resultatet, dette blir veldig bra, sier fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus fylkeskommune, Lise Hagen Rebbestad (H).

Rivearbeidene igangsettes allerede før jul og skolen skal etter planen ferdigstilles til skolestart i 2027.

Oppdraget går inn i Veidekkes ordrereserve for fjerde kvartal.

Kontrakten omfatter bygging av i alt 7 200 kvadratmeter BTA fordelt på to etasjer. Ved ferdigstillelse vil den nye skolen ha plass til 575 barneskoleelever fra 1–6. klasse i tre parallelle klasser. Skolen vil tilby moderne og funksjonelle undervisningslokaler som støtter en kvalitativ utdanning for elever i Västerås.

– Vi ser frem til å bidra til utdanningsutviklingen i Västerås og ser frem til å skape et inspirerende miljø for kommende generasjoner av elever, sier Bård Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.

Byggestart er planlagt til 1. halvår 2025 med ferdigstillelse i 2027.

Solfagraskolan er en barneskole for elever fra førskole til sjette klassetrinn. De første fasene av prosjektet starter omgående og omfatter planlegging og prosjektering. Eksisterende skolebygg skal rives og erstattes av moderne trebygg sertifisert i henhold til Miljöbyggnad 4.0 nivå sølv. Den nye skolen får et samlet areal på ca. 8000 kvadratmeter. I prosjektet ligger også opsjon på å bygge en idrettshall med planlagt areal på mellom 1200–2000 kvadratmeter.

Arcona mener prosjektet er viktig, både med hensyn til bærekraft og til den økende etterspørselen etter moderne utdanningslokaler:

– I Arcona er vi stolte over å få forvandle dagens Solfagraskolan om til moderne og hensiktsmessige undervisningslokaler – i samspill med Huddinge Samhällsfastigheter. Med rammeverk i tre, resirkulering og miljøsertifisering, er dette prosjektet både spennende og i takt med tiden, sier Johan Månsson i Arcona.

I løpet av sommeren flyttet skolen virksomheten til midlertidige paviljonger, der elevene vil holde hus frem til nybygget står klart til høstsemesteret 2028. Prosjektet forventes å pågå frem til våren 2028.

– Vi gleder oss over å komme i gang med prosjekteringen av et funksjonelt og helt nytt skolebygg sammen med Arcona. Solfagra skole trenger modernisering utover det som er mulig i dagens lokaler. Med tre som hovedmateriale støtter vi opp under vår ambisjon om å redusere klimabelastningen, sier Håkan Lindblom i Huddinge Samhällsfastigheter.

Kontrakten inngår i ordrereserven for inneværende kvartal.