Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
NG Group (Norsk Gjenvinning-konsernet) med plattformen Urban Reuse blir i 2024 det nyeste medlemmet i samarbeidsforumet Næringslivsringen ved NTNU. Næringslivsringen har som formål å sikre samarbeid mellom byggenæringen, over 1000 byggingeniørstudenter og studieprogram knyttet til bygg- og miljøteknikk på NTNU, for å sikre økt kompetanse og innovasjon innenfor byggebransjen.
– Medlemskapet til NG Group markerer starten på et nytt og spennende kapittel for Næringslivsringen, som aldri før har hatt et medlem som jobber med enden av verdikjeden, sier Katja Samara, daglig leder i Næringslivsringen.
NG Group er en ledende nordisk leverandør av sirkulære løsninger og miljøtjenester, dedikert til å akselerere overgangen mot en sirkulær økonomi. Urban Reuse er en ledende partner innen bærekraftig ombruk, rehabilitering og levetidsfornyelse i byggebransjen. Med det økende fokuset på rehabilitering og ombruk av bygg fremfor å bygge nytt, ser Urban Reuse at de har et større behov for spesialkompetanse for komplekse ombruks- og rehabiliteringsprosjekter. Medlemskapet i Næringslivsringen vil bidra til økt fokus på ombruk og rehabilitering innenfor studieprogrammene i bygg- og miljøteknikk. Urban Reuse sin unike innsikt og kunnskap innenfor avfall vil også bidra til at Næringslivsringen får et mer helhetlig fokus på byggenæringen
– Vårt mål er å ruste fremtidens ledere i byggebransjen til å akselerere overgangen til et sirkulært skifte. Vi ønsker å bli bedre kjent med studenter som brenner for bærekraft i byggenæringen. Dette engasjementet ser vi frem til å dele og videreutvikle i samarbeid med de andre medlemmene i Næringslivsringen, sier Are Strøm, CEO i Urban Reuse.
Lotheveien 2-20 består av tre frittliggende murgårder på Løvstakksiden i Bergen og er i dag vernet. Byggene ble tegnet av arkitekt Daniel Muri og oppført i årene 1920–1923 som kommunale boliger. Hvert enkelt av de tre byggene består av en kjelleretasje, to hovedetasjer og en loftsetasje.
Prosjektet omfatter rehabilitering og ombygning av eksisterende leilighetsbygg med 50 leiligheter til studentboliger med 170 hybelenheter.
– Vi er svært takknemlig for å bli valgt til å gjennomføre et spennende prosjekt på Løvstakksiden i Bergen for Studentsamskipnaden på Vestlandet. Dette er med på å videreutvikle vår kompetanse med å verne og revitalisere bygningene i byen vår. Å bevare fremfor å rive og bygge nytt er det største bidraget for å redusere utslipp i vår bransje, sier administrerende direktør Gard Kvalheim i LAB.
Kontrakten er en totalentreprise og har en verdi på cirka MNOK 150 ekskl. mva.
Arbeidene på plassen starter i Q1 2024 med planlagt ferdigstillelse i Q2 2025.
Prosjektet svarer ut Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper for gode bygg og områder på en veldig god måte.
Bygget fra 1993 har et areal på 28 000 kvadratmeter fordelt på syv etasjer og tre underetasjer. Henrik Tolfsby er prosjektdirektør i Storebrand Eiendom. Han forteller at bygget hadde mange gode kvaliteter, og at det var vel så viktig å ivareta det eksisterende som å tilføre mye nytt:
– Innvendig hadde vi et fantastisk utgangspunkt med et flott atrium med glasstak, godt bevart marmor på gulvet og norskprodusert tegl på innvendig fasade. For å imøtekomme dagens brannkrav ble hovedtrappene glasset inn og det ble supplert med ny og bredere trapp mellom første og andre etasje, forteller han.
Prosjektet har ombrukt 900 tonn bygningsmaterialer. En egen gjenbruksterrazzo er produsert med tilslag av ikke ombrukbare materialer fra byggeprosessen. Gamle servanter, teglstein, marmor og glass har med det fått nytt liv som gulv og kledning. Dette ble produsert med et midlertidig knuseverk i bygget for å unngå ytterligere utslipp fra transport.
– Trappene med gjenbruksterrazzo er blitt veldig fine, og er et godt eksempel på hva man kan få til med god prosjektering, dyktige håndverkere og et godt samarbeid om gjenbruk av materialer på en innovativ måte, forteller Sebastian Berg i Mad Arkitekter, som har vært prosjektleder i detaljprosjekt og i gjennomføringsfase.
82 prosent av "avfallsmaterialene" ved Grev Wedels plass 9 har gått til ombruk eller materialgjenvinning. Bare 0,7 prosent har gått til deponi, og resten til energigjenvinning. Ordinær sorteringsgrad sett bort fra ombruk er omtrent 95 prosent.
– Komponenter og materialer har blitt installert og montert slik at det muliggjør fremtidig ombruk. Alle nye materialer har god miljøprofil med lave emisjoner og utslipp, forteller Tolfsby.
Ved Grev Wedels plass 9 har de løftet bygget fra energimerke D til B der den eneste endringen på bygningskroppen har vært utskifting av glasstaket i atriet. Overlyset på 400 kvadratmeter har fått vesentlig mindre varmetap, og i tillegg integrerte solceller. Etter rehabiliteringen kan energiprestasjonen til bygget måle seg med noen av de beste nybyggene i Norge.
– Det er gjennomført energitiltak på alle tekniske systemer. Det inkluderer ventilasjonsaggregater, varmepumper til gjenvinning, belysning, utkoblbare stikkontakter som kutter standby-forbruk, solceller og nytt SD-anlegg med smarte og innovative funksjoner. Mange fag skal koordineres gjennom kartlegging, prosjektering og gjennomføring for å oppnå så gode resultater, forteller seniorrådgiver i Evotek, Lara Hammer, som har jobbet med optimalisering av energibruken i bygget.
Storebrand overvåker nå driften av bygget nøye. Effekten av tiltakene er godt dokumentert med tanke på ombruk og materialgjenvinning, mens resterende resultater vil dokumenteres i løpet av første driftsår.
– Ambisjonen er at reell energibruk i drift skal reduseres med 60 prosent sammenlignet med energibruken til bygget i 2019. Dette krever fokus på driftsoptimalisering av tekniske installasjoner, og ikke minst god dialog med leietakerne, sier Tolfsby.
Sebastian Berg i Mad Arkitekter forteller om flere utfordringer når man jobber med transformasjon og miljøprosjekter:
– Prosessene blir mer komplekse, og det vanskeligste har nok vært å koordinere alt sammen, slik at vi har endt opp med et godt sluttresultat. Registrering og demontering av materialer til ombruk er også et område der det er mye å lære, og dette skal vi bare drive mer med i fremtiden. Man vinner noen kamper, og taper andre, men vi er veldig stolte av samarbeidene vi har hatt og hvordan resultatet har blitt, forteller Berg.
Berg poengterer videre hvor viktig det er med felles forståelse om målet i et suksessfullt rehabiliteringsprosjekt:
– Det er viktig at alle prosjekterende og utførende er innforstått med at det skal være et prosjekt med høye bærekraftsambisjoner. Det er mye som fortsatt er uprøvd, og man må tørre å gå nye veier for å nå målene sine. Det å jobbe med, og ikke mot eksisterende bygg og konstruksjon er nok et stikkord, sier han.
Storebrand Eiendom har ambisjon om å redusere klimagassutslippet i eiendsomsporteføljen sin med 70 prosent innen 2030, i tråd med 1,5 graders målet i Parisavtalen. Denne ambisjonen har satt premissene for prosjektet. Suksesskriteriene for å få det til oppsummerer Tolfsby slik:
– Vi startet tidlig med miljøkartlegging og fastlegging av miljøambisjonene for prosjektet. Vi sørget for å involvere rådgivere og entreprenører tidlig slik at vi hadde en felles forståelse og en tydelig ansvarsfordeling. Det viktigste har nok vært at vi har klart å skape engasjement for bærekraft gjennom hele prosessen. Dette er ikke noe vi må, men noe vi vil!
Både Meny og Elkjøp rigger seg for fremtidens konkurransesituasjon innen distribusjon av både dagligvarer og elektronikk. I Alf Bjerckes vei 26 får begge selskapene et stort fortrinn ved å være plassert helt i hjertet av infrastrukturen i Oslo og omegn.
Bygget har de siste årene vært lager for Hennes & Mauritz, men blir nå totalrehabilitert. Det eksisterende bygget bevarer fasade, bæresystem og det som kan gjenbrukes i tråd med dagens nye standarder.
Et nytt tilbygg utvider kapasiteten betydelig, og blir et av de aller første byggene som miljøsertifiseres til nivå «Excellent» i den nye og mer krevende BREEAM-NOR klassifiseringen, versjon 6. De omfattende sirkulære grepene i rehabiliteringen av det eksisterende bygget, sikrer dette en sertifisering til nivået «Very Good» i BREEAM In-Use.
Når bygget står ferdig i 2025, vil dagligvarer og elektronikk fylle til sammen 27 800 BTA i det store prosjektet på Alna.
Direktør for eiendom og marked i Aspelin Ramm, Mona Aarebrot, er svært fornøyd med signeringen av de to handelsgigantene, etter en målrettet prosess for å finne de rette leietakerne.
– Denne meget sentrale plasseringen er ikke bare tett på Oslo sentrum, den har også enkel adkomst til veinettet og alle de store trafikkårene inn og ut av hovedstaden. Beliggenheten er med andre ord svært godt egnet for behovene Meny og Elkjøp har i årene fremover, konstaterer Mona Aarebrot.
Meny satser stort på levering av dagligvarer rett hjem, og store deler av deres areal bygges derfor som kjølelager. Elkjøp skal etablere en sentral lagerfunksjon for sine varehus i Stor-Oslo, og med base på Alna får de en optimal plassering for sin logistikk.
Aspelin Ramm Eiendom valgte en litt uvanlig strategi i jakten på de rette leietakerne, da de valgte å kjøre prosessen utenfor det åpne leiemarkedet.
– Det er ikke mange aktører som har behov for så store arealer som vi arbeider med her. Derfor gjorde vi en kartlegging av relevante kandidater og inviterte disse til å se nærmere på prosjektet. I denne prosessen var det Meny og Elkjøp som pekte seg ut som aktuelle, og vi så at vi her kunne få til et svært godt prosjekt for alle involverte, forteller eiendomssjef Morten Doresius i Aspelin Ramm Eiendom.
– Beliggenheten i hjertet av Oslo er perfekt for rask utkjøring av dagligvarer og ulike matløsninger til hele Stor-Oslo. Lokalene gir oss god vareflyt, mulighet for et enda større utvalg og en hel etasje viet ferskvarer drevet av våre dyktige matarbeidere, sier MENY-sjef Vegard Kjuus.
Også Elkjøp ser frem til å komme på plass på Alna:
– Med stadig flere som handler på nett, eller bestiller hjemlevering direkte fra butikk, er beliggenheten ideell for å styrke vårt fokus på hjemleveringstjenester, samtidig som økt lagerkapasitet vil avlaste våre varehus i det sentrale østlandsområdet, sier Espen Marthinsen, Supply Chain Director i Elkjøp Nordic.
Det rehabiliterte bygget vil få solceller på både tak og fasader, og kan dermed levere omlag 280 000 kWh med egenprodusert kraft årlig – noe som blir ekstra viktig for et bygg der store deler av volumet er kjølerom med høyt energibehov. Kravene til sirkulær økonomi betyr også at deler av det eksisterende ventilasjonssystemet skal testes for gjenbruk, i stedet for å rives ut.
– Det at vi velger å bevare og gjenbruke det meste av skallet og bæresystemet fra det eksisterende bygget, i tillegg til enkelte andre elementer, sier noe om de nye tidene som vår bransje nå er inne i. For ti år siden ville nok et slikt prosjekt betydd riving og nybygg. Men med sirkulære løsninger klarer vi nå å innfri de strenge miljø- og klimakravene i den nye BREEAM-NOR 6.0-manualen på et så høyt nivå, sier prosjektleder Ulrik Aakervik Andersen.
Færre nybygde arealer og større grad av rehabilitering av eksisterende bygg vil bidra til et nødvendig klimaløft og til at Norge kan nå målsettingen om 55 prosent reduksjon i utslipp innen 2030. På tross av dette sitter det langt inne å heller bruke bygningene vi allerede har fremfor å bygge nye.
Dette er bakgrunnen for Statsbyggseminaret på Deichman Bjørvika tirsdag 28. november kl. 09:00-11:30. Her vil ledende aktører i byggenæringen diskutere hva som er gode bygg i fremtiden, hvordan vi planlegger for det grønne skiftet og hvordan vi kan lykkes med bærekraftige løsninger.
08:00 Registrering/frokost.
09:00 Velkommen v/ bærekraftsdirektør Anders Fylling i Statsbygg.
09:10 Hva er utfordringen? Administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
09:20 Hvordan lykkes private utviklere og byggherrer med bærekraftige løsninger? Administrerende direktør Ida Aall Gram, Aspelin Ramm.
09:35 Hva er et godt bygg for fremtiden? Daglig leder Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse.
09:50 Hvordan planlegger vi for det grønne skiftet? Hvordan fungerer statens planleggings- og prioriteringsverktøy? Får vi de riktige prosjektene? Administrerende direktør Bjørne Grimsrud, Transportøkonomisk institutt (TØI).
10:05 Pause
10:20 Diskusjon: Hvordan skape fremtidens løsninger? Hvordan sikre bærekraft og varighet i fremtidens bygg? Paneldeltakere: Ida Aall Gram, Katharina Bramslev, Bjørne Grimsrud og administrerende direktør Bjørn Kjærand Haugland i Skift, som også holder en innledning til diskusjonen. Diskusjonen ledes av Harald Nikolaisen.
11:00 Avslutning
Meld deg på innen 13. november til: [email protected].
Denne månedens prosjekt oppfyller i høy grad Bygg21s kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder. Byggeier DNB Livsforsikring viser med prosjektet også hvordan byggeiere kan ta vare på bygg som allerede står, samtidig som de skaper et attraktivt og moderne kontorbygg.
Det over 100 år gamle bygget var forsømt og uforenlig med krav i dagens leiemarked. Bygget var uoversiktlig, sammensatt av flere bygningskropper og var generelt lite arealeffektivt. Det fantes en del tegninger, men de var lite detaljerte.
Ved å 3D-scanne hele bygningsmassen fikk man detaljrike og realistiske bilder av mulighetsrommet i bygget. Overraskende nok fant man også mer areal som kunne leies ut – faktisk hele 850 kvadratmeter mer.
– Vi startet med å åpne bygget mer opp for en enklere orientering og tilgjengeliggjøre areal ved å flytte ventilasjonsanlegg til taket. Dette ga nærmere 12 prosent ekstra areal. Innvendig ble bæresystemet omgjort for å muliggjøre mer fleksible planløsninger og bygget har gått fra å være en labyrint av bærende vegger til å bli arealeffektivt, åpent og fleksibelt forteller Erlend Simonsen i DNB Næringseiendom.
Ved å gjenbruke og ombruke materialer og eksisterende bygningskomponenter har byggeier bidratt til store reduksjoner i klimagassutslipp.
Denne døren ble funnet bortgjemt på en låve i Sogn. Der hadde den lagt siden forrige rehabilitering i 1985. Foto: Arkitekturfoto
I Markeveien 1B er det benyttet fliser og benkeplater som enten har vært rester fra andre prosjekter, feilbestillinger eller utgått sortiment. Tregulvet består av 600 kvadratmeter oppsirkulerte kubber og kommer blant annet fra en gammel prestebolig. Akustikkspilene i første etasje og deler av belysningsarmaturene er fra et donorbygg. Hele 95 prosent av møbleringen er gjenbruk og ombruk.
– I valg av nye materialer har det vært viktig å bruke holdbare materialer, som har vært eller kan ombrukes eller resirkuleres. Blant annet teppegulv av resirkulerte fiskegarn, systemvegger i heltre eik og treullittplater. I tillegg til bevisst bruk av materialer og restaurering av gamle skatter, har også de nye lokalene fått et annet blikkfang, sier Karoline Løken Helland, interiørarkitekt i Asplan Viak.
Fasadens særpreg og utforming er tilbakeført til utgangspunktet der blant annet byggets originaldører, som hadde ligget bortgjemt på en låve i Sogn siden 1985, er rehabilitert og gjeninnsatt.
– Bygget hadde svært gode opprinnelige kvaliteter. Gjemt under tapet, maling, gulv og tepper har det dukket opp flere bortgjemte skatter. Blant annet original terazzo, en historisk kjerrevei, murstein, puss og stukkatur. Fargene som har befunnet seg på bygget gjennom tiden har også dannet grunnlaget for fargepaletten forteller Simonsen.
For byggeieren har det vært viktig å ivareta byggets historie og sjel ved å tilbake- og videreføre de kvalitetene som har prydet bygget innvendig. Både fra byggets opprinnelse, men også gjennom endret bruk og renovering.
– Dette er en del av den nye estetikken hvor man blir nødt til å ta vare på og verdsette det vi allerede har. Investere i ressurser fremfor å bruke ressurser. Vegger med lag på lag av tapeter, maling og strier står derfor igjen som en fortelling om en annen tid og gjør oss bevisst på at vi er en liten del av historien og at det kommer andre etter oss. Gjennom prosessen har vi kartlagt eksisterende aktører for ombruksmaterial og inventar. Bergen hadde på dette tidspunktet ikke etablerte aktører som omsatte brukte varer og inventar. En av løsningene ble et fraflyttet donorbygg hvor man fikk mulighet til å hente ut lamper og fast inventar, og bruke restmaterialer som ellers ville endt som avfall forteller interiørarkitekt Helland.
Bygget er rehabilitert til et teknologisk, avansert lavenergibygg med tiltak for energieffektivisering i form av etterisolering, utskifting av vinduer og sensorstyrt ventilasjon.
Dette har resultert i at energimerket i bygget er løftet fra F til mørkegrønn B som tilsvarer lavenergistandard.
– Vi har halvert energibruken fra omtrent 1 million kWh i 2013 til omtrent 470´000 kWh per kvadratmeter i 2022, sier Eivind Bengtson, prosjektleder for byggeprosjektet.
– Vi ser en økende trend av leietakere som ønsker seg til sentrum og gjerne i bygg med «sjel» og en tydelig identitet. Det ser at prosjekter som Markeveien 1B gir oss som utleier et konkurransefortrinn samtidig som vi tilegner oss viktig kunnskap om hvordan vi kostnadseffektivt klarer å snu et brunt bygg til et grønt, avslutter Simonsen.
Betong har vært et dominerende byggemateriale fra begynnelsen av 1900-tallet, og betongkonstruksjoner fra ulike tidsperioder er en viktig del av vår kulturarv. Derfor er det viktig å sikre at rehabiliteringstiltak ivaretar de kulturhistoriske verdiene.
Villa Stenersen i Oslo stod ferdig i 1939. Boligen, tegnet av Arne Korsmo, er et av Norges fremste eksempler på funksjonalisme. Etter at det ble avdekket omfattende korrosjonsskader, ble betongrehabilitering utført med blant annet mekanisk reparasjon og elektrokjemisk realkalisering. Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet
Kulturhistoriske betongkonstruksjoner kan ha ulike grader av formelt vern; fredet eller vernet gjennom reguleringsplan. Men selv om en betongkonstruksjon ikke er underlagt formelt vern, kan den likevel ha en kulturhistorisk verdi som man bør ta hensyn til ved vedlikehold og reparasjoner.
– Ved rehabilitering av kulturhistoriske konstruksjoner er det vesentlig å avklare vernestatus allerede ved oppstart av prosjektet. Dernest er det viktig å avklare vernets formål og omfang, sier seniorrådgiver Sissel Hjorth-Hansen i SINTEF.
Tidlig rolleavklaring og samhandling med kulturmiljøforvaltningen er avgjørende for å få en god prosess og et godt resultat.
Byggforskserien 612.020 Rehabilitering av kulturhistoriske betongkonstruksjoner beskriver aspekter som bør vurderes og vektlegges ved rehabilitering av betongkonstruksjoner med verneverdi. Dette gjelder blant annet arkitektonisk kvalitet, materialbruk, reversibilitet, byggemetode og bevaring av funksjon.
– Hensikten er å unngå at rehabiliteringen fører til tap av viktige kulturmiljøverdier eller gjør uopprettelige skader på konstruksjonen, forklarer Hjorth-Hansen.
Anvisningen beskriver også ulike rehabiliteringsmetoder, samt konsekvenser og utfordringer ved rehabilitering av kulturhistoriske betongkonstruksjoner.
Målgruppa for anvisningen er fagpersoner uten spesialkompetanse på rehabilitering av betongkonstruksjoner med verneverdi.
Grev Wedels plass 9 ligger i Kvadraturen i Oslo sentrum. Ifølge Kruse var dette et ganske så tidstypisk næringsbygg. Det eneste som skilte det ut fra mengden, var den sentrale plasseringen, samt enkelte innebygde kvaliteter i bygningskroppen. Det inkluderte en skyhøy underetasje, der det kjente Astrup Fearnley-museet tidligere holdt til.
– Før vi startet å rehabilitere bygget, ville vi se på hva som var der fra før, og hva vi kunne bygge videre på, i stedet for å rive ut alt og bygge opp på ny. Trenden med gjenbruk i byggebransjen er en trend jeg håper holder seg. Skal denne bransjen bli mer bærekraftig, må gjenbruk være utgangspunktet, sier han.
Derfor ble det utført en ressurskartlegging av hele bygget før rehabiliteringen startet. Slik fikk man oversikt over hva som kunne gjenbrukes, og hva som måtte erstattes. Resultatet ble at så godt som alt det bygningsmessige, inkludert trappeløp, gulvflater i fellesareal og tak, ble beholdt.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Vi sendte et latterlig lavt antall kilo som avfall, sier Kruse fornøyd.
Ifølge Storebrand Eiendoms egen oversikt, ble kun 0,02 prosent av avfallet fra Grev Wedels plass 9 levert til deponi. Mesteparten, 80 prosent, gikk til gjenbruk eller materialgjenvinning.
904 tonn av materialene fra Grev Wedels plass ble gjenbrukt på bygget. Det inkluderte ulike typer rør, radiatorer og kabelbroer. Litt mer kuriøst er det at også 28 porselenstoaletter, 38 servanter, 1 tonn med speil og 4,5 tonn med kontormøbler ble gjenbrukt.
– Totalt sparte vi inn 8,6 tonn CO2, sier han fornøyd.
Kruse mener det er viktig at byggebransjen reduser sitt forbruk av ressurser.
– Vi er en bransje som overforbruker tilgjengelige naturressurser. Det viktigste for oss har derfor vært å få ned ressursforbruket vårt, sier han.
Høy score på BREEAM In-Use, samt det å oppfylle EU-taksonomiens kriterier for å kunne kalle Grev Wedels plass 9 en «grønn» investering, har også vært viktig. Ikke minst synes Kruse at EU-kravene er gode rettesnorer.
– Det at EU innfører en norm for hva som kan kalles bærekraftig, og at ansvaret for dette legges til finansbransjen, de som finansierer produkt som skal kunne kalle seg grønne, er nok det største standardiseringstiltaket i byggebransjen så lenge jeg har jobbet med dette, sier han.
Kruse sitt råd til andre som ønsker å leie ut grønne lokaler, er at de før rehabiliteringen tar utgangspunkt i byggets innhold. Hvilke komponenter er i god nok stand til å bli, og hva må vekk. Hva er det tilstrekkelig å rense, lakkere eller male om. Og hvis noe er defekt, må alt skiftes ut eller holder det å skifte ut enkeltdeler? For eksempel: Må hele ventilasjonsaggregatet ut, eller er det tilstrekkelig å tilføre nye komponenter?
– Det er ikke bare god bærekraft å satse på de materialene man allerede har. Det er også god økonomi. Men for å få til det, er vi avhengige av kompetent personale. Jeg ønsker meg håndverkere tilbake på byggeplassene, ikke bare montører, sier han.
En grunn til at mange rehabiliteringsprosjekt ender med at alt rives ut, før alt bygges opp fra bunn, er leietakernes ønsker om spesialdesigna lokaler. For å redusere dette, satser Storebrand Eiendom på generiske kontorfasiliteter, lokaler de fleste kan like. Glassfronter, toalett, parkett og belysning skal bli like i alle bygg. Så kan heller leietakerne sette sitt personlige preg på de mest sentrale delene som i resepsjoner og sosiale soner.
Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Hvis vi oppnår 80 prosent av bygget som standard, så er det et godt utgangspunkt, sier han.
Slik standardisering gjør det enklere for utleier å kunne gjenbruke og ombruke bygningskomponenter mellom eiendommene. For eksempel kan standardiserte vegger tas ut der ny leietaker ønsker åpent landskap, og settes opp igjen i et annet bygg der ønsket er flere cellekontor.
– Det blir ikke kjedelig. Det blir veldig fint. Selv om komponentene blir like, kan vi tilpasse farger etter leietakers ønske. De får også ha egen dekor, sier han.
Storebrand eier ikke bare kontorbygg i bysentra. De eier også kjøpesentra rundt byene. Disse omkranses av store, åpne asfalterte flater fylt med parkerte biler. Dette vil Storebrand Eiendom endre. Bilene skal flyttes under bakken, så dagens store parkeringsplasser heller kan brukes av folk. For eksempel til boliger, grøntareal og idrettsanlegg.
– Dermed blir det bli folkeliv rundt kjøpesentrene hele døgnet, sier han.
Disse planene er kommet lengst rundt Kvadrat kjøpesenter i Sandnes og City Syd kjøpesenter i Trondheim.
I likhet med for kjøpesentrene utenfor byene, er Kruse også opptatt av god byutvikling inne i byene. Det er et enkelt prinsipp som ligger i bunn:
– Folk trekker folk, sier han.
Det betyr at når forholdene legges til rette for at folk vil oppholde seg et sted, vil det i seg selv tiltrekke enda flere. Kruse har sett flere eksempler på vellykkede byutviklingsprosjekt i sin egen hjemby Oslo.
– Jeg synes Tullinløkka er et svært vellykket prosjekt. Der har vår konkurrent Entra, lykkes med å skape et levende kvartal. De har hatt ekstremt fokus på gjenbruk i totalrehabiliteringen av kvartalet. Og ved å åpne første etasjene, inviteres folk inn. I dag er dette et levende kvartal der folk trives, sier han.
Likeledes er han fornøyd med Storebrands eget prosjekt i Vikaterrasse, der en tidligere bilvei ble gjort om til gågate og torg.
Et prosjekt han ikke hadde tro på, var Bjørvika. Men der har han bitt i seg sin tidligere skepsis.
– Steder med en vellykket gatebruksplan, får nesten automatisk god byutvikling. Det fikk de til i Bjørvika da de fikk ut bilene og fikk inn en riktig miks av butikker, kaféer, restauranter og barer, sier han.
Lokalene er rehabilitert etter strenge krav til kvalitet, klima og behov for arbeidsplassen. Plan- og bygningsetaten får med dette en god arbeidsplass som bidrar til kunnskapsdeling og hvor deres tjenester er lett tilgjengelige. Målet til Entra er å skape arbeidsplasser som medarbeidere søker seg til og hvor de ønsker å være.
– Vi er svært glade for å få mer egnede lokaler for interaksjoner, samhandling og kulturbygging fremover. Vi jobber mer tverrfaglig og i team når vi er på kontoret, men vi behøver også gode løsninger for konsentrasjonsarbeid og kundeveiledning som vi får her, sa administrerende direktør i Plan- og bygningsetaten, Siri Kielland, under den offisielle åpningen av bygget.
Entras erfaring viser at det er viktigere enn noen gang å tilpasse arbeidsplassen. Kontoret spiller en uunnværlig rolle når det kommer til samhandling og som kulturbærer.
– Vi vet ikke hvordan vi jobber i fremtiden, men det vi vet er at vi fortsatt vil trenge gode møteplasser på jobb. En attraktiv og fleksibel arbeidsplass, der man kan utføre ulike typer oppgaver og møtes fysisk og bygge relasjoner, er viktig for å få til et godt tverrfaglig samarbeid, sier administrerende direktør i Entra, Sonja Horn.
Både arealutnyttelse, lyd, lys og ventilasjon har vært viktige å utbedre for å gjøre dette til et bedre sted å jobbe. Prosjektet er gjennomført på tid og kost. Eiendommen er et godt eksempel på hvordan eldre kontorbygg kan løftes til en ny og moderne standard, og forlenge brukstiden med flere tiår.
– Vi har bevart fasaden, for den var god som gull og helt riktig miljømessig å bevare, men innvendig var det behov for større endringer. Nå har Vahls gate 1-3 blitt et svært moderne og miljøeffektivt bygg som innehar de kvalitetene Plan- og bygningsetaten behøver – og tilfredsstiller de krav som stilles til utviklere i Oslo. Bygget er nå mer energieffektivt, noe som vil bidra til lavere CO2 utslipp fremover. Målet er å oppnå BREEAM In Use Excellent, sier Per Ola Ulseth, direktør for prosjektutvikling i Entra.
Entra ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling av byen og har tidligere realisert Sundtkvartalet i samme område sammen med Skanska. Aktiviteten som Plan- og bygningsetaten sin virksomhet tilfører Vahls gate 1-3 er viktig for et godt miljø i området rundt nedre del av Akerselva. Både besøkende og de som jobber her bidrar til mer liv i området. Daglig vil flere enn 500 mennesker ferdes til og fra Vahls gate 1-3.
– På vegne av alle som jobber hos Plan- og bygningsetaten vil jeg si tusen takk til Entra. I Vahls gate har vi fått fornyet vår arbeidsplass på en forbilledlig måte. Dette er ikke bare et godt bygg, men et viktig bygg for aktiveringen av området. For å støtte opp under dette har vi lagt enda bedre til rette for sykling til jobben med ny sykkelparkering og mulighet for vask og service. Og for den som ble varm av turen, kan vi skilte med nyoppusset garderobe og dusj, avslutter Kielland.
Sofienberggata 7 på Grünerløkka har fått nye høyisolerende fasader, nytt ventilasjonsanlegg, energibrønner og solenergi på tak og fasader. Dette skal til sammen redusere byggets energiforbruk med mer en 70 prosent. Beboerne har ikke måttet flytte ut under rehabiliteringen, og vil nå merke rehabiliteringens effekt i form av lavere strømregninger.
Blokka fra 70-tallet med 164 leiligheter har blitt litt større ved at balkongene er blitt bygget inn i leilighetene, og erstattet med nye balkonger på utsiden. Fasaden er blitt etterisolert og blitt kledd i behandlet treverk som tilfredsstiller krav om ikke-brennbare fasader. En av gavlveggene på bygget har fått solcellepaneler fra 4. til 7. etasje, i tillegg til solcellepaneler på taket. Bygget har også fått to nye tekniske rom på taket, balansert ventilasjonsanlegg og energibrønner som sørger for bergvarme til oppvarming av boligene.
Bakgården har også blitt oppgradert. Her er det flere sittegrupper og møteplasser for beboerne, samtidig som bakgården har flere miljøkvaliteter som god overvannshåndtering og variert beplantning. Bedre belysning i bakgård, ved oppganger og i passasjen til Markveien, vil bidra til trygghet og trivsel i bakgården. For å sikre grønn mobilitet er det etablert ladestasjoner for el-sykler og el-biler i garasjen på bygget.
SE BLADARKIV