Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
I tøff konkurranse med flere aktører fikk Multiconsult Norge i samarbeid med LINK Arkitektur, tildelt kontrakten om levering av for- og detaljprosjekt for rehabiliteringen av Stavanger rådhus. Prosjekteringen startet opp i januar 2021.
Axel Roy Larsen, prosjektleder i avdeling for Bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, mener at det er på høy tid at kommunen får seg et nytt, synlig rådhus – en storstue og et knutepunkt i bybildet.
− Vi forsøker å tilrettelegge for at Stavanger rådhus blir godt synlig. Rådhuset, som er bygget på 60-tallet, har både vært bibliotek og rådhus. Mange har ikke vært klar over at det store betongbygget er kommunens rådhus, sier han.
Larsen poengterer at Stavanger rådhus er kommunens mest ambisiøse byggeprosjekt til nå.
Prosjekteringsleder, Morten Abrahamsen i Multiconsult, har heller aldri før vært involvert i et prosjekt med tilsvarende høye ambisjoner knyttet til både miljøsertifiseringer, universell utforming og tekniske løsninger.
− Stavanger lommune har mye erfaring med hva de kan klare å oppnå, både i form av tekniske løsninger og energi- og miljøsertifiseringer. Dette, kombinert med prosjekteringsteamets solide erfaring med bærekraftig arkitektur, har vært vesentlig for at de høye målene kan nås, forteller han.
LINK Arkitektur har ansvar for arkitektur, interiørarkitektur og universell utforming i dette prosjektet. Zsófia Horvath-Magyar, arkitekt i LINK, er prosjektleder for arkitekturfag.
Horvath-Magyar forklarer at for å oppnå kundens høye ambisjoner, har vi eksempelvis valgt bygningsintegrerte fasadepaneler (BIPV – Building Integreted PhotoVoltic paneler).
− Solcelleanlegget på fasade og tak, vil produsere energi som dekker rundt 35 prosent av husets energibehov. Samtidig som at den nye «drakten» på huset gjenspeiler de opprinnelige materialene (grønne glasspaneler), gir den nye utformingen et mer dynamisk fasadeuttrykk, informerer hun.
− I tillegg til solceller på fasader og tak, er det elektrokromatiske glass i vinduene. Det vil si at solavskjermingen er elektronisk innebygget i glasset og innslipp av lys vil styres av både varme- og avskjermingsbehov, tilføyer Abrahamsen.
Horvath-Magyar trekker fram at byggets volum i seg selv er nøkternt, samtidig som det skal romme mange ulike funksjoner. Derfor har vi kommet frem til flere tekniske løsninger, som er integrert i byggemassen.
− Grunnet plassmangel var vi nødt å utvikle en rekke innovative løsninger sammen med tekniske fag. Arbeidet krever et tett samarbeid mellom arkitekter, interiørarkitekter, samt rådgivere innen ventilasjon, elektro og sprinkler, forteller hun.
Larsen i Stavanger kommune synes det er godt å ha med seg de beste folkene til å utføre denne utfordrende og spennende jobben.
− Jeg føler meg trygg på at Multiconsult leverer som avtalt. Prosjektteamet som helhet fungerer også veldig bra, sier Larsen.
Han fremhever at med en rehabiliteringsjobb på åtte etasjer, dukker det stadig opp nye utfordringer. Derfor har det vært krevende å nå tidsfrister.
− Prosjekteringsteamet har håndtert utfordringer som har dukket opp på en veldig proff måte. Det er positivt at de hiver seg rundt og er løsningsorienterte, sier han.
Larsen fremhever at et tidlig fokus på universelle utforming, har vært avgjørende for et godt resultat.
− Vi er fornøyde med at vi har utført en god brukerprosess med en egen ressurs fra LINK Arkitektur. At LINK har involvert ulike organisasjoner, og samtlige tekniske fag i den universelle utformingen, har gjort at alle behov er tilrettelagt, forteller han.
Horvath-Magyar trekker frem at byggherren hadde en tydelig målsetning om at løsningene skal fungere for alle brukere. Det nye rådhuset skal både være inviterende og inkluderende.
− For å kunne holde fokus på løsningene på tvers av fagene, har vi i samarbeid med Stavanger Kommune, utviklet rollen UU-koordinator, sier Horvath-Magyar.
Hun fremhever at bygget skal være tilrettelagt for at alle, inkludert blant annet eldre, fremmedspråklige og funksjonshemmede. Samtlige som kommer til rådhuset skal få råd og hjelp på en enkel og effektiv måte.
− For å oppnå dette har vi samarbeidet med ulike ressursgrupper for å teste ut og gå igjennom alle de ulike løsningene. Det er viktig at alle føler seg inkludert, og at UU-tiltakene er så godt integrert i bygget og interiøret, at de oppleves som usynlige.
Rådhuset ble opprinnelig tegnet av byarkitekt Jan Jæger, og stod klart i 1963. Horvath-Magyar fremhever at byantikvaren har hatt et sterkt ønske om å bevare og løfte frem byggets sjel og særpreg.
− Bygget er verneverdig, noe av grunnen til at vi har bevart mest mulig av både arkitektoniske kvaliteter og karakteristiske trekk, forteller hun.
Hun presiserer at det spesielle med bygget er at det skal fungere godt for svært mange brukergrupper, og inneha mange ulike funksjoner. Bygget fungerer som arbeidsplass; for politikere, ordfører, administrasjon og drift, i tillegg til åpne møter, innbyggerservice og et seremonirom, tilføyer hun.
Tidlig i prosjekteringen ble det pekt på at rådhuset bør ha et synligere inngangsparti, og være eksponert mot byen, slik at det blir lettere tilgjengelig for alle.
− At bygget tidligere har vært lukket, med begrenset tilgang, var sannsynligvis årsaken til at mange ikke visste hvor rådhuset lå. Vårt arkitektonisk mål er at Rådhuset skal bli et viktig knutepunkt i byen, sier Horvath-Magyar.
− Derfor har vi gjort flere grep for å bedre tilgjengeligheten i bygget. I tillegg har vi fokusert mye på å beholde de mest karakteristiske elementene. Målet er å gjenskape 60-tallets stiluttrykk, som vi har kombinert med moderne materialer.
Horvath-Magyar fremhever at prosjekteringsgruppen har hatt stort fokus på gjenbruk igjennom hele prosessen. Vi har beholdt halvparten av den eksisterende bygningsmassen, som inkluderer interessante og særpregede elementer, bygningsdeler og materialer.
Hun trekker frem at bygget hadde flere «halve» etasjer og nivåer, som gjorde at heisen stoppet hele ni ganger på turen fra første til tredje etasje. Dette medførte at lavblokken måtte rives og gjenoppføres med en mer oversiktlig etasjestruktur.
− Vi har blant annet beholdt trappen i terrazzo. Dette er et veldig robust materiale, som samtidig bidrar til at stilen blir tilsvarende lik den opprinnelige. I tillegg til murstein og rekkverk, vil for eksempel pendel-lamper restaureres for å imøtekomme dagens tekniske krav. Veggteppene i kommunestyresalen, skal også føres tilbake.
Stavanger kommune har hatt mange diskusjoner om hvorvidt kunstverket Kunnskapens tre, av kunstneren Ellef Gryte, som hang på rådhusets fasade, skulle opp igjen eller ikke.
− Vi har tatt et valg om å restaurere Kunnskapens tre, som skal etableres på nybyggets fasade, for å skape gjenkjennelighet, informerer Larsen.
Abrahamsen avslutter med å trekke frem at det å håndtere SØK-prosessen i et så komplisert byggeprosjekt, har vært både krevende og lærerikt.
− Det er svært verdifullt at løsningene som vi har vært med på å utvikle, gir oss mer kunnskap og erfaring, som vi kan ta med oss videre i andre prosjekter, sier Abrahamsen.
Hotellet er lokalisert i Bergen sentrum, og er et av Bergens eldste hotell. Den eldste delen ble bygd i Jugendstil i 1909. Bygget befinner seg på historisk og fredet grunn. I kjelleren finner man blant annet et av byens eldste vertshus (Altonakjelleren) med historie tilbake til første halvdel av 1600-tallet.
Prosjektet består av rehabilitering og ombygning av eksisterende hotell med 142 rom til leilighetshotell med 104 rom og revitalisering av lokalene på bakkeplan for ny eier og ny leietager.
– Vi er svært takknemlig for å bli valgt til å gjennomføre et spennende prosjekt i Bergen sentrum for REQ. Dette er med på å utvikle vår kompetanse videre med å verne og revitalisere bygningene i byen vår. Det å bevare fremfor å rive og bygge nytt er det største bidraget vi kan gjøre i for å redusere utslipp i vår bransje forteller administrerende direktør Gard Kvalheim.
Kontrakten er en totalentreprise og har en verdi på cirka 115 millioner kroner eksklusive mva.
Byggearbeidene har startet og planlagt ferdigstillelse er i 4. kvartal 2024.
Prosjektet består av rehabilitering av et eksisterende næringsbygg på Ryen. Etasjen over underetasjen skal rives, og det skal etableres en ny etasje med mesanin. Utomhusanlegget skal også oppgraderes med blant annet åpne overvannsløsninger. Ny del av bygget består av bilvaskeri, serviceverksted og showrom for Volvo Car Stor-Oslo, samt kundemottak, kontorer og personalfasiliteter. Samlet bygningsmasse blir på om lag 5300 kvadratmeter.
Bygget vurderes klassifisert med energiklasse A. Det vil etableres blågrønne overvannsløsninger på taket, og det vurderes også solcelleanlegg for bygget.
– Volvo Car Stor-Oslo ønsker med våre prosjekter i Oslo-området å redefinere hvordan man handler og benytter seg av biltjenester. Med vårt nye konsept ønsker vi å sette standarden for bransjen og tenke bærekraftige løsninger, sier Kjetil Thulin.
Forprosjektet er utviklet gjennom en samspillsfase med tett samarbeid mellom byggherre, leietaker, rådgivere og entreprenør. Novaform AS er byggherrens rådgiver i prosjektet.
– Betonmast verdsetter kunder med miljøambisjoner. Etter en god samspillsperiode, ser vi nå frem til å komme i gang med byggingen, sier daglig leder Svein Rennan i Betonmast Romerike.
Byggestart er estimert til andre kvartal 2024, med ferdigstillelse våren 2025.
Kopparen huser nå flere viktige kommunale tjenester inkludert politi, legesenter, samt hjemmetjenester for rus og psykiatri og kontorlokaler for avdelingen for vann, avløp og renovasjon. Arkitektene MNAL Isabella Rode og Maren Rasmussen fra Petter J. Rasmussen AS har vært prosjekterende arkitekter og involvert gjennom hele prosessen sammen med hovedentreprenør Ole Berg Pedersen fra Berg Eiendom, og utførende fra Recover AS Byggmesterkompaniet med Ola Haga. Med en beliggenhet på Vestlandet rett ved havet var det viktig at det ble brukt fasade som kunne håndtere hardt vær.
– Det var essensielt at vi valgte fasadeplater som vi kunne stole på i et kystnært miljø og som ikke tok skade av salt og hav. Derfor ble det Rockpanel, forteller Haga.
Den moderne, stilrene kirken og det tradisjonelle rådhuset er viktige bygninger i Kopervik, begge synlige fra Kopparen. Dette ble et viktig utgangspunkt for Kopparens estetikk.
– Det var en stor utfordring å møte et eksisterende bygg fra 1980-tallet som bar preg av den tids estetikk og karakteristikk. Formen på bygningen var allerede bestemt da beslutningen om å beholde den ble tatt. Derfor ble estetiske endringer gjort i fasaden, som nå har et mosaikkmønster med farger fra grått til rødt som gjenspeiler nærmiljøet i Kopervik på en moderne måte uten å konkurrere med nærliggende, sentrale bygninger som rådhuset og kirken, forteller Rode og fortsetter:
– Det handlet om å skape balanse på en diskré og elegant måte, hvor fargene skulle være helt korrekt for å skape den visuelle tråden, noe som ble muliggjort med fargevalgene til Rockpanel.
Med det unike mosaikkmønsteret krevdes det også at håndverkerne tenkte kreativt.
– Vi stod overfor unike utfordringer på grunn av fargemønsteret og måtte derfor finne spesifikke løsninger for fuging og tilpasning. Det var spennende! I tillegg var håndverkerne svært fornøyde med fasadeplatene da de var lette å håndtere og bearbeide, forteller Pedersen.
Rasmussen utdyper:
– Under hele prosessen med fargevalg hadde vi en god dialog med kommunen. Vi jobbet målrettet med å skape struktur, både i mosaikkmønsteret og taket. Fasaden er rasjonell, noe som er viktig for å representere bygget med viktige og seriøse brukere. Vi er veldig fornøyde, og vi har fått gode tilbakemeldinger!
Energioptimalisering har vært en sentral del av prosjektet med fokus på å redusere varmetap.
– Generelt er dette en utfordring ved eldre bygninger med kuldebroer. Rockpanel ble et viktig valg da dette tillot at vi kunne isolere med Rockwool Redair på utsiden, mellom betongelementene og fasadeplatene. Gjennom rehabiliteringen oppfyller Kopparen kravene til TEK17, sier Pedersen.
Den omfattende oppgraderingen av Kopparen representerer ikke bare en betydelig forbedring for innbyggerne i Kopervik, men også et vellykket eksempel på samarbeid mellom ulike aktører.
– Vi har hatt en god dialog med byggeledelsen i kommunen, og de har vært veldig fornøyde med produktene og utførelsen, som ble gjort i samarbeid med Recover Byggmesterkompaniet. Prosjektet lykkes med å skape et bygg som harmoniserer med det omkringliggende miljøet samtidig som det tilbyr viktige tjenester til lokalsamfunnet, avslutter Pedersen.
– Lilleborg skole er en flott, klassisk byskole, og for oss er det en verdi i seg selv å sikre at skolen skal få være til glede for elever og lærere i mange nye år. Når vi er ferdig har skolen fått nye vinduer, total innvendig rehabilitering, komplett nytt teknisk anlegg og forurenset masse i skolegården er fjernet og nytt utemiljø, forteller Arne Landmark, daglig leder i Backe Stor-Oslo.
Utbedring av teknisk anlegg innebærer å etablere 17 energibrønner og skifte ut alt av ventilasjon i skolebygget.
Utover utskifting av vinduer og teknisk anlegg, skal den gamle rektorboligen refundamenteres, et anneks skal forsterkes og en trafostasjon skal få ny plassering.
Lilleborg skole består av totalt av 5 bygg, med et samlet areal på cirka 8 600 BTA kvadratmeter. 4 av bygningene er bygget mellom 1898 og 1917 og disse er gul-listet av Oslo kommune. Et gymbygg ble satt opp i 1985.
I oppussingen av skolen vil alle innvendige lette konstruksjoner fjernes, slik at kun fasade og bærevegger står. Deretter skal en ny og moderne skole etableres innenfor den ærverdige og gamle fasaden.
For Oslobygg og Oslo kommune er det en klar målsetting at det ferdige prosjektet skal bli et flott nærmiljøsenter og samlingspunkt for barn og unge.
– De flotte skolebyggene som utgjør Lilleborg skole bidrar til å skape identitet og historie til nærmiljøet, og derfor viktig å bevare. Men innenfor fasadene skal vi lage en topp moderne skole tilpasset dagens og fremtidens krav og standarder. Skolen skal også være lett tilgjengelig for beboere i nærmiljøet utenom skoletiden, slik at lokalene kan bli et flott nærmiljøsenter, forteller prosjektleder for Oslobygg Christan Prinsdal Einerkjær.
I tillegg til å bevare bygningene er det en klar målsetting i prosjektet å sikre gjenbruk av mest mulig inventar og møbler. En sterk pådriver til dette er Utdanningsetaten i Oslo kommune.
– Det er viktig for oss å gjenbruke mest mulig inventar, enten på denne skolen eller på andre skoler eller hos andre aktører i Oslo kommune. Mye av det som finnes er av god kvalitet og kan pusses opp eller re-designes for å få nytt liv. Ombruk er ikke nødvendigvis rimeligere enn å kjøpe nytt, men det er miljømessig langt bedre og vi tror det gir en tilleggsverdi for bygget og brukerne, forteller prosjektansvarlig for løst inventar i Utdanningsetaten Helene Damsgaard.
Oslo kommune har som mål at bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal være utslippsfri i 2030. Fra 2025 skal bygge- og anleggsarbeider på oppdrag for Oslo kommune gjennomføres utslippsfritt. Lilleborg skole skal leveres i tråd med denne målsettingen, og det gjelder transport av masser til å fra byggeplass og maskiner som benyttes på byggeplassen.
– Vi synes det er flott å bli utfordret på å levere et utslippsfritt byggeprosjekt, både innenfor og utenfor byggegjerdet. Det er selvsagt noe mer utfordrende for oss og alle som skal levere til byggeplassen, og det krever litt ekstra forberedelse med hensyn til strømforsyning. Men vi har god kontroll på dette. Vi opplever også at våre UE-er synes dette er en positiv utfordring, forteller prosjektleder Bjørn Vesteng i Backe Stor-Oslo
Arbeidet med prosjektering starter opp umiddelbart, og byggestart er satt til august. Ferdigstillelse er oktober 2026. Kontraktssum er 368 millioner norske kroner (eksklusive mva).
Juryens begrunnelse for nominasjonen som årets bygg var:
«Prosjektet består av en omfattende transformasjon av et helt kvartal med svært kompleks bygningsmasse, og kun 3500 kvadratmeter nybygg. Likevel sikrer prosjektet en stor økning i antall arbeidsplasser i sentrum, noe som sikrer god grønn mobilitet til arbeidsplasser. Bilens plass i kjeller har også måttet vike for sykler og garderobefasiliteter.»
Multiconsult har siden 2019 arbeidet med VVS-prosjektering, i tillegg til fagene bygningsfysikk, vann og avløp, miljøkartlegging og BREEAM.
Sivilingeniør Eirik Trygstad, har fungert som prosjektleder for VVS-fagene på i prosjektet siden mai 2021, og er fornøyd med sluttresultatet.
− Vi har klart å rehabilitere et krevende bygg, og gitt det ytelser som på flere områder overgår dagens standard. Anleggene er prosjektert for å tilfredsstille inneklima, energieffektivitet og fleksibilitet i henhold til forventninger fra kresne leiertakere i bysentrum av Oslo.
Stortorvet 7 består av fem bygg fra ulike byggeår, der de fleste fasadene i prosjektet er bevaringsverdige. Næringsbygget består av en omfattende transformasjon av et helt kvartal med svært kompleks bygningsmasse.
− Med byggenes særpreg og bevaringsverdighet, så vi at det kom til å bli utfordrende. På tross av det har vi klart å levere et moderne bygg, og samtidig videreført byggets historisk.
Trygstad presiserer at prosjektet har vært utfordrende, men også svært lærerikt.
Den gamle taksteinen på Frogner kirke i Lillestrøm, hadde ligget der siden 1980-tallet. Nå var det ikke lenger tett og måtte byttes ut. Samtidig med skifte av takstein, skiftes gamle lekter, sløyfer, takpapp og eventuelle morkne materialer i taket under. Mens taksteinen fra 1980-tallet var klassisk enkeltkrummet takstein, er den nye dobbeltkrummet. Solcellene legges oppå den nye taksteinen, ikke som et klassisk flatt solcellepanel, men ved å følge krummingen. Dermed går solcellene i ett med taksteinen.
Hanna Geiran og Peter B. Straumann. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Solcellene er på en slags laminat, en plastplate som følger bølgene til taksteinen, forklarer Straumann.
I 2025 fyller Frogner kirke hundre år. Til jubileet ønsker kirkevergen å vise frem en kirke i tipp-topp stand. Ikke minst tipp-topp moderne energimessig sett. Utenom å produsere egen strøm fra solcelletaket, skal kirkas energibehov reduseres betraktelig. Før renoveringen brukte kirken cirka 60 000 kilowattime per år. Nå skal dette reduseres til kun 25 000 kilowattime per år. Solcellene skal dekke godt over halvparten av dette årsforbruket med en årlig produksjon beregnet til 14 700 kilowattime. Solcelletaket skal etter planen være klar til produksjonsstart 18. januar.
– Jeg har lært at vinteren, på grunn av de lave temperaturene, ikke er noen dårlig tid å produsere strøm på. Det skjer bare i et kortere tidsrom, sier Straumann.
Kirken skal ha en luft/væske-varmepumpe som monteres på siden av kjellerinngangen, og som senkes ned i terrenget noen meter fra kirken. Det monteres akkumulatortanker for å lagre energien til det er behov for den. Dermed vil ikke varmepumpen se ut som en «vorte» på veggen, slik man ser på mange eneboliger. Likeledes skal ledningene fra solcellene på taket skjules for publikum. De ledes ned til et teknisk rom i kjelleren gjennom et gammelt skjult pipeløp.
For å redusere behovet for energi enda mer, har Lillestrøm kirkelige fellesråd investert i energistyringsanlegg som kontrollerer oppvarmingen i de ulike rommene.
Hanna Geiran og Peter B. Straumann. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Det har utrolig mye å si hvordan vi varmer opp. Vi har program som styrer oppvarmingen ut fra de ulike aktivitetene i byggene. Hva som foregår i et rom bestemmer hvor mye vi varmer det opp, sier kirkevergen.
I juni i år lanserte Riksantikvaren en veileder for solenergianlegg på eksisterende bygninger. Den har sju kapitler med råd om blant annet god visuell tilpasning, tekniske vurderinger, og om solenergianlegg på bygninger med vern etter plan- og bygningsloven, og solenergianlegg på fredete bygninger.
– Behovet for en slik veileder er blitt mer og mer aktuell i Norge. Den er en oppfølging av vår klimastrategi fra 2021. Målet med solcelleveilederen er å gi gode råd om vurderingene som skal legges til grunn for å ha solcelleanlegg på verneverdige og fredet bygninger, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Etter det hun kjenner til, er Frogner kirke i Lillestrøm det første bygget som bruker denne solcelleveilederen.
Riksantikvaren tror at det å produsere egen strøm med solceller vil være en god løsning på mange bygg. Men hun mener man ikke skal starte med solcellene. Man må starte i den andre enden og først redusere strømforbruket. Diverse ENØK-tiltak, som å tette luftlekkasjer rundt vindu og dører er bra, så lenge det gjøres på hver enkelt bygnings premisser. Det siste man vil ha er fukt og råteskader i de historiske bygningene.
– Har bygget kun enkle vindu, kan det settes et varevindu på innsiden. Ved slik å få til doble vinduer, reduseres U-verdien slik at det nesten blir like godt som nye vindu, sier Geiran.
Riksantikvaren støtter installering av varmepumper, noe det også er utarbeidet en veileder for.
Kirkevergen i Lillestrøm syntes Riksantikvarens veiledere var enkle å følge. Trengte de likevel ytterligere rådgiving, og svar på ubesvarte spørsmål, opplevde han samarbeidet med Riksantikvaren som godt.
For andre som sitter med gamle og verneverdige eller fredet bygg, som samtidig tapper kontoen med litt vel høye strømregninger, anbefaler han å ta en titt i veilederne som er lagt ut på Riksantikvarens hjemmeside. Eksempelsamlinger med eldre bygg som på forbilledlig vis har modernisert sitt energiforbruk, ligger også ute for inspirasjon.
Riksantikvaren liker solcelletaket på Frogner kirke siden dette tynne skiktet med solceller som legges over den nye taksteinen, i praksis er usynlig. Slike tiltak vil hun svært gjerne se flere eksempler på.
– Det er viktig at bransjen ser muligheten med å utvikle produkt som er tilpasset eldre bebyggelse. Vi er i en god utvikling som jeg tror vil fortsette. Da får vi flere løsninger for solceller som ikke vil stikke seg for mye ut visuelt, sier hun.
Les mer her.
Veiledere for «Energieffektivisering» finnes under «Trenger du veiledning».
Eksempler på vellykket prosjekt finnes under «Eksempelsamling til inspirasjon».
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.
Tinghus fra 1933 er nedslitt og lite funksjonelt. Det egner seg ikke lenger til moderne domstoldrift, og oppfyller ikke dagens krav til sikkerhet, inneklima og universell utforming. Et rehabilitert og ombygget tinghus vil bidra til mer effektiv saksavvikling og øke sikkerheten til brukerne og de ansatte i tinghuset.
Prosjektet omfatter arealer i eksisterende Bergen tinghus med adresse Tårnplassen 2. Rehabilitering av fasader og vinduer inngår ikke i prosjektet, men ny bro mellom tinghuset og Valkendorfsgate 6 er inkludert. Det er bevilget 100 millioner til prosjektet inneværende år.
Tinghuset har opprinnelig 24 rettsaler. Det skal nå i tillegg bygges tre nye og mer funksjonelle rettssaler, tilpasset dagens og fremtidig behov. Den største av disse bygges inne i atriet over midtpartiet, og får dobbel takhøyde uten at høyden på bygget heves. Broen i andre etasje mellom Tinghuset og Valkendorfsgaten 6, fjernes. Så bygges det en ny bro mellom byggene i sjette etasje.
Dommerne vil ha kontorer i nabobygget, mens rettssalene blir i tinghuset. Bygningen vil få en moderne sikkerhetskontroll, og for ansatte vil sikkerheten ivaretas i en indre sone som besøkende ikke har adgang til.
Det er Justis- og beredskapsdepartementet som er Statsbyggs oppdragsgiver i dette prosjektet. Tinghuset rommer ca. 120 ansatte ved Hordalands Tingrett og Hordaland Jordskifterett. Huset ble tegnet av arkitekt Egill Reimers, og er på 13 153 kvadratmeter fordelt på syv etasjer og loft. Statsbygg skal overlevere et rehabilitert tinghus til brukerne 2. kvartal 2027.
Store deler av Bergen tinghus er fredet. Utformingen av huset var inspirert av italienske renessansepalasser, men det har også gotiske buer og vinduer som kan minne om en katedral. Rehabiliteringen skal møte Riksantikvarens vernekrav.
Fredningen inkluderer blant annet møbler av høy kvalitet som ble spesiallaget for tinghuset i 1933. Disse skal nå restaureres og videreføres med samme høy kvalitet. Øvrige deler av prosjektet gjennomføres med ordinær nøktern kvalitet for kontor- og rettslokaler.
For å sikre universell utforming for bevegelseshemmede mot Tårnplassender er det tidligere foreslått å fjerne den monumentale trappen med sine voktere i granitt. Trappen er et landemerke og viktig innslag i bybildet i Bergen.
Derfor har Statsbygg funnet en ny løsning. Ved å utnytte den skrånende plass kan det meste av trappene beholdes. Tinghuset vil nå få en rampe på høyre siden av trappen mot nordvest for trinnløs adkomst. Ved hjelp av en liten justering på det ene trappeløpet, blir det også plass til en innvendig heis. Den vil være bak en av statuene, og blir ganske godt skjult fra selve plassen.
– Det viktigste bærekraftstiltaket har vært å ta vare på, og rehabilitere gammel bygningsmasse fremfor å rive og bygge nytt. Totalt sett viser klimagassregnskapet at vi har en reduksjon på 58,5 prosent sammenlignet med et nytt kontorbygg med referanseverdier fra BREEAM-NOR v6.0 – det synes vi er bra, sier Alexander Almeland, prosjektdirektør i Mustad Eiendom.
Denne månedens prosjekt oppfyller alle av Bygg21s kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder.
Rundt 80 prosent av klimafotavtrykket til et nytt bygg ligger i de tunge materialene. Dette er typisk betong og stål i bæresystemet, og fasadematerialer som stein og tegl. Ved Vollsveien 13H har Mustad Eiendom tatt vare på det eksisterende bæresystemet:
– Vi har forsterket bæresystemet med karbonbånd og stål der det har vært nødvendig og skiftet ut der det har vært for dårlig. Vi har demontert teglfasader ved at vi har forsiktig revet fasadene, renset teglsteinene for mørtel, testet den og brukt den på ny tilbake i bygget som ny utvendig eller innvendig fasade. Det har vært nytt, innovativt og krevende, men har gitt svært gode resultater. Det vi har tilført av ny tegl, har vært tilsvarende ombrukstegl fra et donorbygg i Tyskland, som også er demontert, renset og testet, forteller Almeland.
Alle tekniske anlegg i bygget er nye, men to ventilasjonsaggregater av nyere årgang er tatt vare på for videre bruk. Det tekniske anlegget ligger åpent, og er organisert på en slik måte at det enkelt kan gjøres endringer uten at man må «rive alt».
Mustad Eiendom har gjort det de kan for at uttrykket skal fremstå så likt som mulig som opprinnelig. Foto: Ohmy
Bygget var opprinnelig oppvarmet med ren elektrisitet. I dag er Vollsveien 13H oppvarmet via energibrønner og varmepumper med høy virkningsgrad. I tillegg er det montert solcelleanlegg på taket. Solcelleanlegget er montert i kombinasjon med grønt tak, der det grønne får spire mellom, rundt og under solcellene.
– Før rehabiliteringsprosjektet hadde bygget energimerke F med svært dårlige energiprestasjoner og beregnet levert energi på 253 kWh/m2. Etter prosjektet er beregnet levert energi redusert til 113 kWh/m2, sier Almeland.
Almeland forteller at effekten av å se at dette er et rehabilitert bygg er stor, og forteller mye i seg selv:
– Gjennom prosjektet har vi gjort historisk tilbakeføring av gamle teglfasader fra 1860-tallet. Vi har tilbakeført fasadene med høye, ranke fabrikkvinduer og teglfasadene som er murt opp igjen har tilsvarende ornamentering som det opprinnelige bygget. Vi har gjort det vi kan for at uttrykket skal fremstå så likt som mulig som opprinnelig, samtidig som det skal fylle dagens krav til funksjon. Det er satt igjen mange «spor» i bygget som skal vise til at det har vært endringer over tid, men at det er et gammelt bygg som er tatt vare på.
Vollsveien 13H var opprinnelig en papirfabrikk fra 1860-tallet og frem til 1970-tallet. På 1980-tallet ble bygget endret til kontorbruk. I dag er halvparten av bygget bevart som kontorlokaler, mens arealene i den andre halvparten er rettet mot publikum. Hovedleietaker Norrøna har hatt sitt hovedkontor i bygget siden 2015, og har nå også åpnet en stor butikk med tilhørende restaurant og event-lokaler. I tillegg har bygget et klatresenter av internasjonal klasse som både tiltrekker seg aktive idrettsutøvere så vel som barnefamilier.
Musatd Eiendom har tilbakeført fasadene med høye, ranke fabrikkvinduer. Foto: Einar Aslaksen/Kima Arkitektur
– Publikumstilbudet i bygget er et viktig grep i å øke tilgjengeligheten til Granfoss og denne delen av Lysakerelven, men også et positivt tilskudd for aktivitet for nærområdet og brukere av bygget, sier Almeland.
Almeland forteller at suksesskriteriene bak Vollsveien 13H har vært at alle som var involvert i prosjektet var forent om en felles bærekraftsvisjon:
– Det er svært viktig å sette målene tidlig, ellers kan de fort fremstå som store hindre underveis i prosjektet. Det må være en «selvfølgelighet» at tiltakene skal gjennomføres ellers blir det veldig enkelt å gå for «slik vi alltid har gjort det». Man møter stadig på utfordringer når man gjør nye ting, men det viktigste har vært å få med alle. Det vil si at folk vet hvorfor vi gjør ting annerledes i dette prosjektet. Det er lettere å motivere folk til å gjøre noen annerledes enn de pleier om de forstår effekten av å gjøre det.
Formålet med rehabilitering av bygg er å bedre bokvalitet og energieffektivitet, bevare kulturminner, og gjenopprette funksjonalitet i utdaterte bygg. Det handler om å innfri prosjektenes funksjonelle, estetiske og økonomiske potensial og forlenge eiendommens levetid.
– Som arkitekter har vi en forpliktelse til å gå i bresjen for å bevare kulturarv og verdiene i eiendommene. Gjennom en sirkulær måte å se verden på, kan vi vise respekt for det bestående samtidig som vi tenker nytt og kreativt. Ambisjonen er å blåse nytt liv i utdaterte bygg gjennom bærekraftig arkitektur, forklarer Ingvild Lie-Nielsen i LINK Arkitektur.
LINKs nye rehabiliteringsteam jobber nært med den tverrfaglige kompetansen i hele selskapet om en felles satsning innen transformasjonsmarkedet.
Sammen innehar de både lang praktisk erfaring og teoretisk tyngde i rehabilitering og transformasjon.
Rehabilitering av bygninger deles gjerne inn i fire retninger; bevaring, restaurering, renovering og adaptiv gjenbruk. Selv om ethvert oppdrag er unikt, er metodikken ofte den samme.
Rehabiliteringsprosessen starter med å bli kjent med bygget. Det avklares muligheter i regelverk og levetid på materialet. Byantikvarens «gule liste» benyttes for å identifisere bygninger og miljøer som har verneverdier. Historiske, tekniske og økonomiske verdier analyseres; hva kan man ta med videre av god kvalitet og hvordan kan historien bevares, hva er tålegrensen for endring i konstruksjonen, og hva er det beste dette bygget kan brukes til med minst mulig kostnad. Analyseverktøy benyttes for å finne fram til sentrale kulturhistoriske utviklingstrekk, begrensinger og potensialer i et kulturmiljø.
En helhetlig vurdering gjennomføres. Deretter trekkes tverrfaglige ressurser inn sammen med vernemyndigheter for å finne det optimale potensialet.
Rehabiliteringsteamet kjenner vernemyndighetene godt gjennom tett samarbeid i mange år, og har opparbeidet tillit og god rolleforståelse som gir gode prosesser og mulighetsrom for diskusjon av løsninger.
Fagekspertisen fungerer som et nav i samarbeidet med alle fagområder i det bygde miljø, og sikrer tverrfaglig engasjement og dialog på tvers av sektorer.
I nært samarbeid med byantikvar og offentlige myndigheter sikres god og riktig bevaring av verdier. Med en systematisk tilnærming skal strenge offentlige krav tilfredsstilles, og verdier skapes. Dette uten å gå på bekostning av byggets særpreg. Hensikten er å finne gode bærekraftige løsninger og styrke stedsidentitet.
Rehabiliteringsspesialistenes ambisjon er å skape nytt liv i eksisterende bygg, og dyrke frem de beste kvaliteter i foreningen av nytt og gammelt.
Etterspørselen er økende både fra privat og offentlig hold. Oppdragene spenner fra omfattende transformasjonsprosjekter til kulturminnerådgivning, mulighetsstudier og planinitiativ for bygninger med vernestatus. Erfaringsbasen favner rehabilitering av eiendom med ombruk av bygningselementer, revitalisering av kulturmiljøer, universell utforming av historiske bygg og landemerker, og innpass av nye bygg i historiske omgivelser.
– Vi opplever økende interesse for transformasjon. Mange ønsker å endre kontekst for byer eller bygninger. Mye av det gamle har god kvalitet. Det skal bevares, tilpasses og fylles med nytt liv. Å omforme eksisterende bebyggelse og områder til bedre utnyttelse og nye funksjoner er godt for både miljø og lommebok. Å gi gamle bygninger et løft og fylle dem med nytt innhold er både faglig utfordrende, meningsfullt og kostnadseffektivt, forklarer Ingvild Lie-Nielsen.
SE BLADARKIV