Prosjektet gjelder et tilbygg på cirka 1900 kvadratmeter fra plan 5–9. Eksisterende areal på cirka 4100 kvadratmeter skal rehabiliteres. Bygget skal blant annet huse Norsk Arbeidsmandsforbund. I tillegg skal det være utadrettet virksomhet på gateplan. Kontorbygget vil få en grønn profil, med fokus på energi, ombruk og gjenbruk og planlegges å BREEAM-sertifiseres til BREEAM Very Good Bespoke.

Prosjektet ligger tett innpå det nye regjeringskvartalet og arbeidene som pågår der, og har en svært sentral plassering i Oslo sentrum. Trang byggeplass, høy aktivitet og mange fotgjengere i området, stiller helt spesielle krav til logistikken med tanke på sikkerhet og effektivitet.

– Betonmast har svært god erfaring fra samspill- og rehabiliteringsprosjekter sentralt i Oslo. Dette prosjektet passer godt med vår opparbeidede kompetanse på komplisert tilbygg og rehabilitering sentralt i travle sentrumsgater. Vi ser frem til å fortsette det nære samarbeidet vi og oppdragsgiver har påbegynt om dette spennende prosjektet, sier daglig leder Stine Aa. Pedersen i Betonmast Oslo.

– Dette er et ambisiøst prosjekt som kombinerer moderne arkitektur, bærekraftige løsninger og fleksible arbeidsområder. Gjennom kontinuerlig og tett samarbeid med alle involverte parter, fra arkitekter til entreprenør, løses komplekse prosesser og utfordringer effektivt, uttaler Vegard Kobberdal i BOAS Eiendom på vegne av Arbeidsmandsforbundets hus AS.

Prosjektet innebærer kompliserte rivearbeider, der gammel fasade skal skiftes ut med påkostet fasade med solskjerming innebygget i glasset. Innredningsarbeider har fokus på energibesparelser, gjenbruk og ombruk så langt det er mulig.

Kontrakten er planlagt gjennomført som en samspillsentreprise i fase 1 med videreføring av samspill til fase 2. Kontraktsverdien tas inn i ordrereserven først når endelig kontrakt for utførelse er signert.

Sten-Tærud skole er en 2-parallell 1–10 skole som skal gjøres om til en 2-parallell 1–7 skole. Prosjektet omfatter rehabilitering av eksisterende teglsteinsbygninger, inklusive gymsal og svømmehall. Samlet bygningsmasse er om lag 7000 kvadratmeter. Prosjektet skal etter planen utvikles videre i samspill.

– Vi er fornøyd med å bli innstilt til rehabiliteringen av Sten-Tærud skole for Lillestrøm kommune. Eksisterende skolebygg har i mange år hatt behov for omfattende rehabilitering. Det er spesielt gledelig å kunne bidra til å skape et etterlengtet læringsmiljø gjennom gode og trygge bygg for elevene i vårt eget nærområde. Vi ser frem til å bruke vår kompetanse til å finne gode løsninger i tett samspill med Lillestrøm kommune og andre aktører, sier daglig leder Svein Rennan i Betonmast Romerike.

– Dette skoleprosjektet føyer seg inn i rekken av gode samspillsprosjekter, samtidig som Betonmast har lang erfaring med rehabilitering og nybygg av skolebygg, sier konsernsjef Peter Sandrup i Betonmast.

Byggestart er estimert til høsten 2025 med ferdigstillelse 2027.

Munsterbekken Borettslag, som ble oppført tidlig på 1980-tallet, består av fem frittliggende boligblokker med totalt 274 leiligheter og fellesarealer på Gyldenpris i Bergen.

Prosjektet omfatter komplett fasaderehabilitering som innbefatter etterisolering og ny tekking av takflater, etterisolering av yttervegger samt nye vinduer, balkongdører og fasadekledning. I tillegg vil samtlige leiligheter få nytt varmeanlegg (luft/vann) og balansert ventilasjon.

– Vi er svært takknemlig for å bli valgt som totalentreprenør for et spennende prosjekt på Gyldenpris for Munsterbekken Borettslag. Dette er med på å videreutvikle vår kompetanse med rehabilitering av større borettslag. Å bevare og rehabilitere bygg, fremfor å rive og bygge nytt gir et stort bidrag til å redusere utslipp i vår bransje, sier daglig leder Frank Ståløy i Åsane Byggmesterforretning AS.

Oppstart av arbeidene er planlagt å starte i 4. kvartal 2024 med ferdigstillelse i 4. kvartal 2026.

– Grubbegata 14 er en historisk gård, gjerne kalt Clausengården på folkemunne. Bygget ble reist på slutten av trettitallet, så det har stått i mer enn åtti år. Nå ønsker vi å ruste bygget opp for den neste perioden. Og når vi nå først skal gjøre det, ønsker vi å gjøre det skikkelig, forteller forvalter og utbygger Knut Peter Clausen.

Det er et godt og robust bygg, som opprinnelig ble tegnet som et trykkeri. Bygget er altså konstruert med tanke på bæreevne og tungt utstyr, og etasjehøyden er god.

– Sånn sett er det et behagelig bygg å rehabilitere. Det vi gjør nå, er å forberede bygget for de neste åtti årene. Familien Clausen har vært eier av gården i hele perioden, og slik vil det fortsatt være. De har ingen planer om å selge gården, sier prosjektleder i Magna Prosjekt AS, Mathias Richter Kolsaker.

Miljø, klima og bærekraft

– Knut Peter Clausen er veldig opptatt av bærekraft og langsiktighet – i likhet med hele den familien. Vi går derfor for en BREEAM-NOR Excellent-sertifisering av bygget, og dette arbeidet er også blitt et kandidat-prosjekt for FutureBuilt. Dette er de to store målene i prosjektet, når det gjelder miljø, klima og bærekraft, fastslår Kolsaker.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Sertifisering av et allerede eksisterende bygg er noe helt annet enn å sertifisere noe som er bygget nytt. Det er et annet ball-game. Du kan ikke sette streker hvor du vil på tegningen, for å si det slik. Kravene til bruk av energi er strenge, og de henger høyt. Å nå kravene i til FutureBuilt og BREEAM-NOR Excellent er krevende når det gjelder et historisk bygg som allerede står der.

I tillegg til FutureBuilts obligatoriske kriterier, må alle prosjektene velge minimum ett tilleggskriterium, opplyser det innovative innovasjonsprogrammet. FutureBuilt fungerer i praksis som et utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen.

Økser hardt i miljøregnskapet

I Grubbegata 14 har de valgt to slike tilleggskriterier; plast og sirkulære bygg. Prosjektet skal redusere bruken av plast både i byggefasen og i det ferdige bygget.

– Vi ønsker å redusere behovet for tilført energi, så mye som mulig. Dette er som regel den viktigste målestokken. Vi spør oss selv hvor mye energi vil trenger, for å kunne drive bygget både sommer og vinter, fortsetter Kolsaker hos Magna Prosjekt:

– Det er mange måter vi kan redusere forbruket på. Det aller viktigste er å redusere behovet for oppvarming. Som regel er tiltaket å isolere, tak, vinduer, vegger og så videre. I tillegg er det mye å hente på ventilasjon og smart styring. Vi ser blant annethar blant annet sett etter muligheter for å fjerne behovet for kjøling på sommerstid.

– Når det gjelder Futurebuilt-prosjektet, er det strenge krav til klimagassutslipp i byggefasen. Vi må altså bruke riktige materialer og byggeteknikker, samt implementere strategier som gjør at utslippene blir så små som overhode mulig. Det beste viktigste grepet vi gjør er selvsagt åat vi ikke bygger nytt, og men at vi heller rehabiliterer. I tillegg forsøker vi å velgevelger vi materialer som kommer med svært lette klima-foavtrykk, for eksempel ved å bruke tre i stedet for stål, og lavkarbon- for tradisjonell betong. Det er mange slike valg som i sum utgjør en vesentlig forskjell i miljøregnskapet.

Jakt på ombruksmaterialer

Grubbegata 14 er nå i en forprosjektfase, og planen er at forprosjektet skal være klart i april/mai. Byggestart blir tidligst i 2025.

– Vi er ikke kommet langt nok ennå til å konkludere med hvilke valg vi endelig tar, men det viktigste grepet har vi allerede bestemt oss for: Vi rehabiliterer gården, i stedet for å rive og bygge nytt. Vi gjør minst mulig endringer i opprinnelig konstruksjon. Vi ser også på mulighetene for å bruke tre i størst mulig grad, i de nye konstruksjonene. Det bilr også en jakt på ombruksmaterialer. For eksempel forsøker vi å få tak i et betongdekke for gulv, som er hentet fra bruk i et annet, allerede eksisterende bygg.

– Vi har leietakere i bygget ut året, så oppstart av prosjektet vil starte en gang på nyåret i 2025. Målet er å ha nye leietakere inne i det rehabiliterte bygget i løpet av sommeren året etter. Det at vi har litt tid inneværende år, gjør at vi bedre kan planlegge hva slags ombruksmaterialer vi ønsker oss – ettersom vi ønsker oss store klimagassbesparelser. Det er viktig for oss at dette ikke bare blir ombruk som sminke og staffasje, men at det er ombruk som faktisk har en skikkelig effekt i miljøregnskapet. Omruke er veldig i vinden for tiden, men jeg mener det er veldig viktig at vi prioriterer tid og energi på å finne de materialene som virkelig monner i den store sammenhengen.

– Clausen har fungert mer eller mindre som en vaktmester i bygget de siste årene, og han har mange hstorier om ting som ikke fungerer optimalt. Dette skal vi endre på nå, slik at bygget enkelt kan driftes effektiv. Vi skal velge kvalitetsprodukter, men også legge om til fleksibilitet – som at det er muligheter til å gjøre ting annerledes i tiårene fremover, etter hvert som ny teknologi og løsninger bilr tilgjengelig. Det skal være enkelt og lite ressurskrevende å gjøre endringer og tilpasninger mellom de ulike leietakerne, slik at miljøregnskapet vårt også ser bra ut i årene fremover.

Mest mulig fleksibilitet

– Vi legger mye i smart planlegging av teknisk grid, slik at vi har ventilasjon, sprinkel og lys satt opp på en slik måte at vi kan flytte en kontorskillevegg noen meter, uten at det medfører et behov for at aggregat for ventilasjon eller andre store tekniske installasjoner må endres på. Vi satser også på å ha færrest mulig tunge komponenter i disse områdene, også av hensyn til fleksibiliteten.

– Det er ekstremt motiverende å jobbe med en så ambisiøs utbygger som Knut Peter Clausen. Det gjør at vi strekker oss lenger, og teamet er inspirert til å finne de gode og innovative løsningene, avslutter Kolsaker.

– Vi snakker om en storstilt rehabilitering av hele Tinghuset i Bergen, sier byggherreombud hos Novaform, Renate Fossdal Erdal.

Respektfull rehabilitering

Fem år etter at Reimers i 1928 vant oppdraget om å tegne nytt tinghus i Bergen, stod det nye Tinghuset på Tårnplass ferdig. Det var et praktbygg som på alle måter uttrykte arkitektens visjon «Respekt for loven».

Nå, over 90 år senere, er bygget nedslitt og lite funksjonelt. Det egner seg ikke lenger til moderne domstoldrift, og oppfyller ifølge Statsbygg ikke dagens krav til sikkerhet, inneklima og universell utforming.

Nå skal Tinghuset rehabiliteres og det er satt av cirka 1,2 milliarder kroner til formålet. Bygget er fredet, noe som omfatter både eksteriør og interiør. Rehabiliteringen skal derfor skje med stor respekt for byggets arkitektur- og kulturhistoriske verdi.

– Dette er et omfattende prosjekt som krever mye planlegging. Selve rehabiliteringsarbeidet er enda ikke begynt og akkurat nå holder vi på å merke og ta ut de verneverdige møblene som skal rehabiliteres, forteller Fossdal Erdal.

Full kontroll på byggeplass

Hun forteller at prosjektet omfatter alle arealer i eksisterende tinghus. Domstolens 24 rettssaler skal bli til 27 og samtlige skal tilpasses dagens og fremtidig behov.

– Som byggherreombud er det min jobb å sørge for at prosjektet blir slik Statsbygg og deres oppdragsgiver, Justis- og beredskapsdepartementet, vil ha det. Det innebærer blant annet å følge opp Hent, som er entreprenør på prosjektet, og både sørge for at de gjør som avtalt, men samtidig at de har det de trenger for å gjøre jobben sin.

Det rehabiliterte Tinghuset skal stå ferdig høsten 2026, men skal gjennom en innkjøringsfase før det blir tatt skikkelig i bruk i midten av 2027. Samlet kostnadsramme er på cirka 1,2 milliarder kroner.

– Det er et krevende prosjekt, da det er mange detaljer å ha kontroll på. Samtidig skjer alt midt i sentrum, noe som kompliserer logistikken. Samspillsfasen med Hent har imidlertid pågått i to år, så det er et svært godt planlagt prosjekt, påpeker Novaforms byggherreombud.

Har flyttet inn i nye kontorer

Fossdal Erdal en én av Novaforms rundt 20 ansatte ved Bergenskontoret. Kontoret ble, som ett av de første i Novaform-systemet, etablert i 2013. Kontoret ledes av Jørn Henrik Helleseth.

– Vi har en bred sammensatt portefølje med god miks av private og offentlige prosjekter. Tinghuset er et av flere viktige prosjekter i Bergen, sier Helleseth.

Selskapet er også involvert med flere roller i det som er Norgeshistoriens største samferdselsprosjekt, Sotra Link. Prosjektet innebærer ny Sotra-bro, samt ny veitrase med flere tunneler og broer mellom Storavatnet på fastlandssiden til Kolltveit på Sotra. Prosjektet har en kostnadsramme på cirka 20 milliarder kroner og skal stå ferdig til sommeren 2027.

– Vi er også involvert i flere prosjekter for Helse Bergen, samt at vi har en rekke prosjektet for private utbyggere, forteller Helleseth, som legger til at de nettopp har flyttet inn i splitter nye og mer hensiktsmessige kontorer.

Den nye adressen er Tverrveien 7, bare 50 meter fra der de tidligere hadde kontorer. For alle som skal besøke Novaform i Bergen, så er kontoret med andre ord å finne i det samme nabolaget.

– Vi opplever betydelig etterspørsel etter våre tjenester. Bergenskontoret går godt og utsiktene for både resten av året og 2025 er gode, avslutter Helleseth.

Gjennom rehabiliteringen av LINK Arkitekturs egne lokaler i Bergen, håper vi nå å finne suksessoppskriften som kan gjøre eksisterende bygg landet rundt til miljøvinnere.

– Vi har vært leietaker i Dreggsallmenningen 10–12 her på Bryggen i snart 20 år. For et par år siden begynte lokalene våre å bli for små. Valget stod derfor mellom å finne oss et nytt sted eller å få med huseier på en bærekraftig oppgradering, sier leder i Bergen, Håkon Iversen.

Snur ROT på hodet

Da en av byggets øvrige leietakere bestemte seg for å flytte, ble forholdene lagt til rette for en rehabilitering av bygget fra 1974.

– Vi bestemte oss for å ta grep og nå gjøre bygget klart for de neste 50 årene, sier styreleder i eierselskapet, Dreggsallmenningen 10–12 AS, sivilingeniør Atle Sundal.

Sammen med en rekke rådgivere fikk LINK Arkitektur i oppgave å foreslå hvordan bygget på best mulig måte kan rehabiliteres til et kontorbygg som tilfredsstiller både dagens og fremtidens leietakerbehov på en kostnadseffektiv måte. Underveis i prosessen har vi utarbeidet en helt ny tilnærming og metodikk for rehabilitering av eksisterende kontorbygg.

– Da vi begynte å jobbe med dette prosjektet, opplevde vi at etablert metodikk kom litt til kort. Vi så derfor behov for å utvikle ny tilnærming til denne typen prosjekter, sier Iversen. Han viser til at prosjektet er en del av ROT-markedet, et marked som handler om rehabilitering, ombygging og tilbygg.

– Vår nye tilnærming har vi kalt TOR. Det handler om å transformere, ombruke og resirkulere. Tilnærmingen er altså snudd på hodet og utgangspunktet er at vi skal ta vare på og gi nytt liv til eksisterende bygg. Våre egne lokaler på Dreggsallmenningen, er nå en levende pilot for hvordan dette kan gjøres på best mulig vis, sier Iversen.

Vårt eget kontor som pilot

Leder for prosjektet i LINK Arkitektur er Ingeborg Hopland Nestås, gruppeleder for interiørarkitektene i Bergen.

– Det enkleste hadde kanskje vært å rive alt innvendig og så bygge det opp igjen på nytt, noe overaskende mange fortsatt gjør. I dette prosjektet gjør vi imidlertid akkurat det vi anbefaler våre kunder i lignende situasjoner å gjøre; å ta vare på og bruke så mye som mulig av byggets materialer om igjen. Selv om byggene fra denne perioden kanskje har litt mindre materialer til gjenbruk, finner vi gode løsninger, sier Hopland Nestås.

Hun forteller at det finnes mange kontorbygg i denne kategorien.

– I hver bygd og by står det små og mellomstore, litt anonyme, kontorbygg fra 60-, 70- og 80-tallet. For mange av dem begynner behovet for oppgraderinger for alvor å melde seg, men gårdseiernes bekymring rundt kostbar totalrehabilitering setter ofte en stopper for å sette i gang, fortelle Hopland Nestås.

Så hvordan kan de løfte byggene sine, uten å sitte igjen med tomme kontoer til slutt?

– Nettopp dette, er noe av det vi finner ut av i rehabiliteringen av Dreggsallmenningen 10–12. Dette er derfor et viktig prosjekt for oss. Det vi lærer i arbeidet med våre egne lokaler, blir i neste runde gode råd til våre kunder i tilsvarende situasjon, sier Hopland Nestås.

Er prosjektet kostnadseffektivt?

Prosjektet er nå i en gjennomføringsfase, etter en lang periode med planlegging. Foreløpig kostnad for rehabiliteringen av bygget på 7500 kvadratmeter er estimert til 75 millioner kroner. Da er et påbygg på toppen, på cirka 500 kvadratmeter inkludert. Samlet gir det en estimert kvadratmeterkostnad på cirka 10 000 kroner for hele prosjektet. Bygget vil da fremstå som et moderne kontorbygg og det blir løftet til energiklasse B, samt at det får en BREEAM Very Good-sertifisering.

– Sammenlignet med en rekke rehabiliteringsprosjekter, er dette kostnadseffektivt. Vi har sett flere eksempler på at en rehabilitering kan koste omtrent like mye som å bygge nytt, og da er det gjerne snakk om en kvadratmeterpris som er både tre og fire ganger høyere, sier Hopland Nestås.

– Vi tror derfor at de grepene som nå gjøres i Dreggsallmenningen, og den metodikken vi har utviklet, kan vise vei for hvordan tilsvarende prosjekter kan gjennomføres andre steder, sier Håkon Iversen.

Freddy Franzén i FlexFasadia forteller hvordan arbeidet med Yllefabriken gikk, hvilke utfordringer som har oppstått underveis i prosjektet og om hvordan gå løs på utviklingen av et gammelt fabrikklokale.

– Fortell litt om prosjektet og ditt arbeid med Yllefabriken.

– Vi har gjennomført flere etapper av prosjektet, hvor det første partiet vi produserte og monterte var et 17 meter høyt parti til en lysgård. Det var utfordrende da vi måtte koble sammen støpte svalganger gjennom partiet. Det krevde mye løfting da lysgården er veldig liten.

– I den andre etappen utførte vi samtlige inngangspartier og innvendige partier i brannutførelse. Vi fikk også æren av å produsere det som ble kalt terrassepartier, uisolerte partier som skulle fungere som et «orangeri» med manuelle skyvedører i SAPA 2050-serien. Den tredje etappen besto av flere større tilpasninger i husets kjeller som skulle gjøres om til utleieleiligheter.

– Vi er også nettopp ferdige med å montere vår siste etappe, et nybygg som kobles til den gamle bygningsmassen. Dette var vårt første prosjekt med SAPA 1086 Screen. Her fikk vi god hjelp av SAPA til å velge hvilke profiler vi skulle bruke.

– Yllefabrikens historie er lang, og sitter i veggene. Hvordan er det å jobbe med et så historisk bygg, å forvalte noe gammelt i stedet for å bygge nytt?

– Selvfølgelig er det veldig gøy å forvalte noe som har en så spennende historie. Utfordringene er store med et så gammelt hus, med mål som ikke stemmer med tegningene, mange skrå vinkler og mye annet å ta hensyn til. Derfor er det mange løsninger som er veldig unike for prosjektet. Det dukket alltid opp noe nytt underveis, og vi måtte bytte profiler for å få det til å passe i takt med arbeidet som skred frem.

– Var det noen spesielle utfordringer med prosjektet?

– I tillegg til det som tidligere er nevnt var selve beliggenheten til bygningen en utfordring i seg selv. Yllefabriken ligger midt i sentrale Norrköping og plassen rundt er svært begrenset, og i tillegg ligger vassdraget Motala Ström bare 1 m fra fasaden. Så det å få plass til alt var vanskelig.

– Er det noe i prosjektet dere er spesielt fornøyd med?

– Det må nok være lysgården. Den ligger på vanskelig til, og bød på en skikkelig utfordring både når det gjaldt partier og prosjektering. At sluttresultatet ble så bra viser hva vi kan, og er noe vi er veldig stolte av.

Publikum får ei sjeldan anledning til å høyre ein konsert i salongen ved pianist og kulturformidlar Frode Skag Storheim fredag 7. juni klokken 13:00. Han vil då spele verk av blant anna Grieg og Chopin. Klokken 12:00 blir det servering i parken.

Gamlehaugen opna for omvisingar i museumsdelen 1. juni og held open til og med 31. august. Omvisingane skjer i små grupper med maks 15 personar. Parken er open for publikum og kan besøkast heile året.

Gamlehaugen nærmar seg slutten av ein omfattande utvendig og innvendig restaurering, som starta for seks år sidan og vil avsluttast neste år. Damesalongen og etesalen står ferdig, mens arbeidet med musikkrommet er delvis ferdig.

Gamlehaugen er ein bygning i jugendstil inspirert av skotske jaktslott. Bygget som er i mura bergensk holmur, har fått ny overflate med stenkpuss og oppgraderte trekningar, og står fram som i Christian Michelsens tid.

Gamlehaugen er i dag kongen sin residens i Bergen. Før den tid tilhøyrde eigedommen Michelsen, som kjøpte han i 1896 og budde der frem til døden sin i 1925. Eigedommen blei då kjøpt som ei folkegåve og blir forvalta av staten.