Kontraktssummen er på 18,3 millioner (eksklusive mva), og oppstart av arbeidene er planlagt til etter sommerferien.

Prosjektet innebærer innvendig riving og oppbygging av nye hybler, tilpasning til nye boliger og rehabilitering av den vernede fasaden.

– Vi har gjennom flere prosjekter opparbeidet oss god kompetanse på rehabilitering og ivaretakelse av vernede fasader, blant annet fra Teknostallen her i Trondheim. Vi er derfor godt fornøyd med å signere denne kontrakten og ser fram mot et godt samarbeid med Sit, sier Eivind Svarva, avdelingsleder i NCC Building Nordics.

NCC vil være i tett dialog med byggherren gjennom hele prosessen for å sikre at rehabiliteringsprosjektet gjennomføres på en smidig og effektiv måte. Arbeidet starter 1. august, og det er planlagt ferdigstillelse i mars 2026.

17. august i 2024, første dag av Den Norske Filmfestivalen 2024, var det offisiell nyåpning av Edda Kino i filmbyen Haugesund. Det tidligere 3500 kvadratmeter store kinobygget fra 1978 har de siste årene blitt rehabilitert og fått et påbygg med to nye saler på 1690 kvadratmeter.

Kinoen er et kommunalt foretak, eid av Haugesund kommune, og prosjektet har kostet totalt 67 millioner kroner. Kinosjef Marit Færevåg er svært fornøyd med det endelige resultatet og jobben arkitektene har gjort. Den eksisterende foajeen er utvidet og oppgradert med ny planløsning og logistikk. De har fått ny bar, kjøkken og sittesoner. Deler av sal 1 er rehabilitert, og det er etablert heisforbindelse mellom etasjene. De har fått nye toaletter og to nye premiumsaler.

– Originalbygget har en karakteristisk materialbruk med teglstein, fliser, betong og stål. Disse materialene er videreført i påbygget og den nye foajeen. Det er litt dyrere, men mer varig. De snart 50 år gamle flatene er fortsatt fine, og tanken er at de nye flatene skal være fine om 100 år også. Når folk kommer inn i den nye foajeen hører man ofte at de utbryter «wow!», sier Marit Færevåg.

Karaktersterkt bygg

Interiørarkitekt MNIL Irene Birkeland i Arkipelet understreker at Edda Kino er et fantastisk og karaktersterkt bygg som mange har et sterkt forhold til. Arkitektene ønsket derfor å ivareta dette. Samtidig ville de ruste kinoen for fremtiden.

– Det var gjort veldig gode tanker og grep både interiør- og arkitekturmessig når det først ble bygget ved bruk av kvaliteter som stein, betong og stål. I foajeen har deler at det som nå er innomhus, tidligere vært utomhus. Vi ville tilbakeføre dette ved hjelp av belysning, materialer og hvordan vi rigget rommet. Det har også kommet inn ny, fin kunst i form av utsmykning og digitale verk, noe som også supplerer de eksiterende kunstverkene inne og ute, sier Irene Birkeland.

Fra før var det fem saler i kinoen. For prosjektet var det viktig at de to nye salene, Edda 6 og Edda 7, samsvarte med eksisterende bygningsmessige formspråk og den omliggende bebyggelsen.

– Kinoopplevelsen handler om følelser og stemning. Da vi utformet de nye salene var det med et ønske om å tilføre ytterligere særpreg til eksisterende bygningsmasse, og samtidig ivareta en god helhet. Vi valgte blant annet å videreføre vegg- og gulvflisene som lå til grunn i store deler av fellesarealene. På veggene i de nye salene er det gjort akustiske tiltak med absorberende Rockfon-plater i himlingen. Alt ble utarbeidet i tett samarbeid med de ulike fagene, særlig med tanke på lydsmitte mellom salene og etasjene, sier Birkeland.

– Prima kombinasjon

De to nye salene har premiumseter og høy komfort. Når det kommer til kinoopplevelsen som helhet er lyd, bilde og komfort svært viktige parametre, påpeker kinosjefen. Hun mener de har truffet blink med disse faktorene i de nye salene. Lydanlegget og Rockfon-platene hever kvaliteten flere hakk. Og setene er behagelige å sitte i.

– Edda 6 har Dolby Atmos lydanlegg, som er det ypperste innen lyd på kino. Her er det 44 lydkanaler i vegger, tak og bak lerret. Salene har fått materialer med perfekt demping, så lyden får høy kvalitet. Man hører nyansene i vare lyder og eksplosjoner, og også kraftig lyd vil oppleves behagelig. Dempingen og lydkanalene gir en prima kombinasjon. Da «hele bransjen» var på besøk under Filmfestivalen var tilbakemeldingene veldig gode. Haugalandet har også mange kvalitetsbevisste kinogjengere, sier Marit Færevåg.

Solceller på taket

Færevåg forteller at supplementet de nye kinosalene gir, legger til rette for mer bredde i programmet, og at den hever kvaliteten på kinoopplevelsen. Dette er viktig, ikke minst med tanke på at Filmfestivalen arrangeres i byen hvert år. Kinoen viser over 300 titler i året, og er en viktig grunn til at Haugesund scorer godt på kulturindeksen, påpeker hun.

Prosjektet har også brukt 8 millioner kroner til Enøk-tiltak i bygget som helhet. Bærekraft har vært sentralt, og bygget har fått solceller på taket og et moderne, brukerstyrt ventilasjonssystem og behagelig varme i gulvet.

– Solcellene produserer 120 000 kilowattimer per år. Selv om bygget har blitt 48 prosent større, vil ikke strømforbruket øke nevneverdig, sier Færevåg.

Rehabiliteringen omfatter en åtte etasjers boligblokk (AB-blokken) på cirka 5 500 kvadratmeter, inkludert ventilasjonsrom på taket.

– Vi er svært takknemlige for å bli valgt til å rehabilitere flere studentboliger i Bergen for Sammen. Dette er med på å videreutvikle vår kompetanse innenfor vern og revitalisering av bygningene i byen vår. Det å bevare fremfor å rive og bygge nytt er det største bidraget vi kan gjøre i for å redusere utslipp i vår bransje, sier Gard Kvalheim, administrerende direktør i LAB Entreprenør.

Arbeidene på plassen starter i tredje kvartal 2025 med planlagt ferdigstillelse i tredje kvartal 2026.

Rehabiliteringen skal imøtekomme endrede behov hos Sweco og innebærer å modernisere og sikre lokalene for fremtiden, med vekt på bærekraft og teknologi. Bygget er i dag sertifisert til BREEAM IN USE Very Good og klargjøres for omsertifisering etter at prosjektet er ferdigstilt. Under rehabiliteringen vil Sweco benytte tilstøtende og nærliggende kontorarealer. Annen virksomhet på bakkenivå, som butikker og restauranter, vil operere som vanlig mens prosjektet pågår.

– Det er spennende å få utvikle disse kontorlokalene sammen med kunden og deres leietaker, som begge er svært teknisk interesserte og har sterkt fokus på bærekraft. Vi ser frem til å kombinere vår kompetanse innenfor bærekraft, gjenbruk og teknologi for å skape et moderne og langsiktig bærekraftig arbeidsmiljø. Å gjøre dette i samspill med partnere som deler engasjementet vårt, gjør prosjektet ekstra inspirerende, sier Cecilia Lundberg i  Arcona.

– De nye lokalene er viktige både for Swecos ambisjon om å være en attraktiv og engasjerende arbeidsgiver og for Areims fortsatte utvikling av området Tidningskvarteren. Med sitt tydelige fokus på bærekraftige løsninger, har Arcona vært en viktig partner i samarbeidet om å tilrettelegge for Swecos nye kontorer. Med en tydelig rød tråd gjennom hele prosjektet – fra innledende diskusjoner, gjennom prosjektering og frem mot gjennomføring, har vi skapt trygghet for både prosess og resultater, sier Jerker Victor, Head of Asset Management Sweden i Areim.

Kontrakten inngår i ordrereserven for første kvartal.

Sørkedalsveien 6 har en spennende historie. Reist som et av Oslos første høyhus på 1950-tallet, revet i 2000 og bygget opp igjen i 2001 som et moderne kontorbygg med 21 000 kvadratmeter fordelt på 18 etasjer. Nå går bygget inn i en ny epoke og skal med det rehabiliteres med fokus på kvalitet, miljø og energi.

Løfter bygget og området

Insenti har bistått CapMan siden oppstart av skisseprosjekt sommeren 2023, og signerte nylig kontrakt for gjennomføringen i Insentimodellen. Oppstart av fysiske arbeider er i mai.

– Målet for prosjektet er å modernisere eiendommen, skape attraktive kontor- og næringsarealer for fremtidens leietakere og brukere, og optimalisere arealutnyttelsen i takt med den planlagte fortettingen av området som knutepunkt. Vi skal skape et godt prosjekt som gir noe tilbake til byen, samt tilrettelegge for gode møteplasser mellom mennesker, forteller Andreas Wang, investeringsdirektør i CapMan.

Nødvendig å møte miljøkrav

Økte krav til miljø i eiendomsbransjen gjør at stadig flere bygninger sliter med å opprettholde konkurransedyktighet. Over tid vil bygg med utdatert standard tape konkurransen om leietakere med oppgraderte bygg. Prosjektene blir store når man skal øke standarden mange hakk.

– Sørkedalsveien 6 blir et omfattende rehabiliteringsprosjekt. Bygget skal renskes ned til bæresystemet, før vi bygger det opp til BREEAM Excellent etter versjon 6.1 og energiklasse A i tråd med vår ambisiøse ESG-investeringsplan. Kompleksiteten gjør at vi velger Insentimodellen, en entreprisemodell som gir oss økt kontroll og fleksibilitet i både innkjøp, ved endringer og i fremdriften. I tillegg møter Insenti oss på budsjett, samt at de har erfaring med tilsvarende prosjekt, sier Wang.

Rivearbeidene i Sørkedalsveien 6 starter i mai, og det jobbes nå med optimalisering av prosjektet.

Plass til flere

– I tillegg til den omfattende rehabiliteringen av eksisterende bygg, skal vi bygge på øverste plan, samt at plan 1 og 2 skal utvides. Dette legger til rette for en større grad av utadrettet virksomhet, som ytterligere vil aktivisere tilgrensende byrom og torg. Samtidig vil bygningen romme flere arbeidsplasser, forteller Christian Molt Rise, administrerende direktør i Insenti.

– De ambisiøse miljø- og energimålene som er satt for prosjektet gjør at vi har hatt miljørådgivere involvert siden oppstart av skisseprosjekt. Målet om BREEAM-NOR Excellent etter nyeste BREEAM-manual gjør at bærekraft og gjenbruk prioriteres gjennom hele prosjektet. Gjenbruk av bygningsdeler og komponenter blir løpende vurdert, og løsninger som bidrar til å redusere klimagassutslipp og avfallsproduksjon vil bli valgt, fortsetter Molt Rise.

Prioritert vekstområde

Majorstuen stasjon er det nest største kollektivknutepunktet i Oslo. Ifølge Sporveien er det i overkant av 25 millioner av- og påstigninger per år.

– Med utbyggingen av Fornebubanen og boligutbygging som er planlagt på Majorstuen forventes det at hele området blir ytterligere sammenkoblet fremover, og vi ser et stort potensial for denne ikoniske eiendommen, sier Wang.

– Foreløpig er bygget fullt utleid til KPMG og Power Norge AS, men det er ingen hemmelighet at førstnevnte flytter til Bjørvika i 2025. Vi er derfor aktivt i leietakermarkedet og opplever god interesse, avslutter Andreas Wang, investeringsdirektør i CapMan.

Ærverdige Karl Johans gate 45, kjent som Groschgården og Landkredittgården, er blant Kristianias arkitektonisk beste forretningsgårder fra den store byggeperioden ved århundreskiftet. Bygget benyttes i dag til butikk- og serveringsformål i 1. og 2. etasje, og kontorer i de øvrige fire etasjene. Gjennom tidens løp har fasader og tak vært utsatt for slitasje og skader, og det er nå behov for rehabilitering.

Vern stiller krav

Grunnet sin alder og arkitektur står Karl Johans gate 45 på byantikvarens gule liste, som kulturminne. Deler av bygningen er også på SEFRAKT-registrert. Dette stiller høye krav til både prosjektering og gjennomføring.

Euro Real Estate har eid eiendommen siden 2019. Som eiere har de et langsiktig perspektiv på eiendommen, noe som også bereder grunnen for valg av gode løsninger av høy kvalitet.

Et løft i Oslo sentrum

Fasaden på 6. etasjer består av tegl, sandstein, store kvaderstein og dekor med relieffer i gul sandstein. De skrå takene som vender ut mot gaten, samt tårn og spir, er tekket med skiferstein. På takarker og i alle overganger er det benyttet kobberbeslag. Rekkverk og mønepynt er av støpejern.

– Det er utført en tilstandsvurdering og en detaljert karlegging av fasader og tak, og det er avdekket behov for reparasjon eller utskifting på fasaden. Store deler av takskiferen må skiftes og undertaket har nådd sin levealder. Alt kobberbeslag skal skiftes ut, og støpejern skal renoveres, forteller Rune Andersen, prosjektleder i Insenti.

– Vi skal også skifte dagens vinduer fra 80-tallet, fra 3. etasje og oppover. Inn skal nye vinduer av historisk karakter som er i henhold til Byantikvarens momentliste. I forbindelse med endringer på taket av 6. og 7. etasje skal det etableres solcellepaneler. Bygningen vil også få ny fasadebelysningen, fortsetter Andersen.

Sømløs gjennomføring

Byggeprosjekt i Oslos travleste gate er ikke uten utfordringer. Det jobbes derfor for å finne beste mulig løsning for stillas, riggforhold og gjennomføring. Både leietakere og offentligheten skal påvirkes i minst mulig grad.

– Utfordrende og spennende, sier Andersen. Vi er ydmyke og stolte over å få jobbe med denne ikoniske og historiske bygningen. Fasadearbeidene vil bidra til en generell oppgradering av eiendommens iboende bevaringsverdier, og følgelig utgjøre et godt tilskudd til byens hovedgate. Vi skal gjøre alt vi kan for å gjennomføre så sømløst som mulig for byggherre, leietakere og offentligheten i byggeperioden, avslutter Rune Andersen, prosjektleder i Insenti.

– Dette er et spennende oppdrag med omfattende oppgraderinger og utvidelser som gjør at hele leilighetsbygget vil fremstå som nybygd. Ved å rehabilitere dagens bygningsmasse reduseres utslippet av klimagasser betydelig fremfor å bygge nytt, så dette blir bra både for beboerne og for miljøet. Vi takker så mye for oppdraget og gleder oss over å være i gang, sier avdelingsleder Rune Andersstuen i Veidekke Bygg Oslo.

Boligprosjektet i Hoffsveien består i dag av 80 utleieleiligheter fra 1994 som alle skal få nye kjøkken, nye flislagte bad og nye gulv i tillegg til at vegger sparkles og males. Det skal også bygges en ny femte etasje med 19 leiligheter mens fjerde etasje skal utvides med fire nye leiligheter i tillegg til seks nye leiligheter i underetasjen. En ny heis skal inn, byggene skal bli fullsprinklet og på taket blir det terrasse på 200 m2 for felles bruk og solcellepaneler som skal produsere strøm til varmtvann, felles lys og ventilasjon i fellesarealene.

Arbeidene settes i gang umiddelbart med planlagt overlevering før jul 2025.

– Vi ser frem til å gjennomføre rehabilitering av et av Bergens flotteste bygg. Dette er et prosjekt som passer oss meget godt, hvor vi får brukt kompetansen og erfaringen vår til det fulle. Rehabilitering, ombygg og tilbygg er et komplekst fagområde i vekst som er et prioritert satsningsområde for oss i Skanska. Rehabiliteringen av DNS byr på noen helt unike muligheter for oss og vi gleder oss til å komme i gang arbeidet, sier Pål Aglen, konserndirektør for byggvirksomheten i Skanska.

Moderniseringen gir teateret nye tekniske muligheter, gode arbeidsforhold og bedre fasiliteter for besøkende, og ikke minst; universell utforming for publikum med nedsatt funksjonsevne. Bygningen har høy kulturhistorisk verdi, og det legges stor vekt på at teaterets egenart, historie og sjel ivaretas. Teaterbygningen er fredet og tar årlig imot mellom 120 000 og 140 000 publikummere, samtidig som den fungerer som arbeidsplass for hundrevis av mennesker.

– Med denne kontrakten tar vi et avgjørende steg på veien mot et DNS for fremtiden. Moderniseringen er en historisk mulighet for oss til å ta vare på det vi har og samtidig skape noe nytt, og vi er glade for å kunne samarbeide med Skanska i forvaltningen av dette, sier Teatersjef Solrun Toft Iversen.

Tildelingen av kontrakten var basert på pris, klima og miljø, og kvalitet, hvor Skanska leverte best på forholdet mellom pris og kvalitet. Oppdraget gjennomføres som en generalentreprise, der DNS er byggherre, og Skanska har ansvaret for både byggearbeidet og koordineringen av egne og tiltransporterte underentreprenører.