Arbeidet innebærer utskifting av 666 vinduer og montering av cirka 25 000 meter ny bordkledning, inkludert etterisolering av yttervegger. Prosjektet startet opp i august 2025, og ferdigstillelse er planlagt til pinse 2026.

– Vi er godt i gang med dette omfattende rehabiliteringsprosjektet, og følger opp tett for å sikre at både tidsplan og kvalitetskrav blir ivaretatt. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med borettslaget og et vellykket resultat, sier Jørgen Knudtsen, prosjektleder i Peab.

Prosjektet gjennomføres med egne håndverkere og lærlinger, noe som gir god kontroll på både fremdrift og kvalitet. Når prosjektet er ferdig, vil beboerne i Kvartsvegen få både bedre bokomfort og lavere energikostnader.

– Vi er svært fornøyde med å ha blitt tildelt dette prosjektet, som styrker vår posisjon i Tromsø-regionen. Arbeidet gir oss mulighet til å vise bredden i vår kompetanse, samtidig som vi bidrar til å løfte bokvaliteten for beboerne, sier Christian Gödeke, prosjektsjef i Peab.

– Fredning bør ikke være til hinder for fremtidig utvikling. Det har vært en rød tråd gjennom hele denne prosessen. Det har vi også formidlet til Byantikvaren. Vi opplever at det gjennom dialog er blitt en større forståelse for det, forteller prosjektleder innen utbygging av spesialbygg i Oslobygg KF, Oliver Kofler.

Frognerbadet holder stengt til og med 2027, fordi anlegget sårt trenger en rehabilitering. Utendørsbadet åpnet offisielt i 1956, og er tegnet av Olav Tveten og Frode Rinnan, med sivilingeniør Thaulow som teknisk konsulent. Anlegget ble fredet av Byantikvaren i 2007. Det kompliserer prosjektet, men det er også positive sider ved fredning:

– For eksempel legger det til rette for utstrakt gjenbruk. Den nye, klimatiserte gangen mellom garderobe og hovedbasseng ville vi aldri fått gjennom, dersom dialogen mellom Byantikvaret og Oslobygg ikke var god nok. Med en god dialog, blir alt mye lettere.

Nedslitt og kostbart

Anlegget ble sist rehabilitert i 2000, og det bærer anlegget preg av. Normalt er levetiden på et badeanlegg mellom 30 og 40 år, men det gjelder innendørsanlegg – som selvsagt er langt bedre beskyttet mot vær og vind. Frognerbadet er et utendørsanlegg, som da må tåle frost, snø og regn.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Med tanke på at det sist ble rehabilitert for 25 år siden, omtaler Kofler anlegget som «i forholdsvis god stand». Vedlikeholdskostnadene er imidlertid svært store:

– Vi oppgraderer derfor anlegget, slik at drifts- og vedlikeholdskostnadene går ned. Vi gjennomfører tiltak og tilpasninger i den grad vi kan. Da Frognerbadet ble bygget, hadde de ikke flis i bassenget. Problemet med flis er at det ofte oppstår skader i et uteanlegg som dette. Det blir avskaling og det blir skader etter frostsprenging, sier Kofler.

Basseng i stål

– For noen år siden startet vi med rehabilitering med stålbasseng, og det var vellykket fra første dag. Alle basseng vi har rehabilitert i det siste kommer i stål, med unntak av et mindre skolebasseng i flis. Stålbasseng gir oss en helt annen forutsigbarhet i både drift og økonomi. Det finnes i dag ikke et bedre alternativ for oss enn stål, mener Kofler.

– Det mest miljøvennlige er å ikke gjøre noen endringer i det hele tatt. Det nest beste alternativet er å gjøre så få endringer som mulig. Dette er også hva vi planlegger. Det er vår filosofi, om du vil. Vi fjerner kun det som er nødvendig. Selv i vårt 50-meters basseng fjerner vi kun de flisene som må erstattes. Resten blir værende. Vi legger stålet over.

– Dette er en metodikk vi har gode erfaringer med i Oslobygg, og som vi allerede har brukt oss av lenge. Det genererer et lavere transportbehov, og er dermed mer miljøvennlig. Dessuten bringer denne metoden mindre avfall med seg. I tillegg sparer det oss for tid, og kostnader. Det er altså en vinn-vinn-vinn-situasjon.

Tettere på originalen

– Vi kommer ellers til å fjerne tribunene. De er både i dårlig stand, og av dårlig kvalitet. Det er fordi de i sin tid ble satt sammen av tynne, prefabrikerte elementer. De smuldret derfor opp, og ble skadet. Det er også funnet en del miljøgifter i de materialene, ble brukt for å reparerer disse skadene underveis. Dette er altså materialer som er uegnet for gjenbruk.

– Det blir etablert nye tribuner, i og med at dette er et fredet anlegg. De nye tribunene blir støpt i det vi kaller en «lavkarbon ekstrem»-type betong. Den kommer med 80 prosent lavere karbonavtrykk enn vanlig betong.

– Ellers skal det aller meste brukes om igjen. Vi får jo ikke lov til å endre selve uttrykket. Den originale skiferen blir plukket ned, renset og satt tilbake igjen. Rekkverket brukes også på nytt. Det ville vært billigere å sette opp et nytt, men fredningen krever at vi tar vare på det originale rekkverket. Det forholder vi oss til, selvsagt.

Fjerner mye «nytt»

– I tillegg skal vi tilbakeføre en del som er blitt fjernet i forbindelse med oppgraderinger og rehabiliteringer de siste 30 årene. Det gjelder blant annet en håndløper i tre, på rekkverket i den øvre sonen. Den kvaliteten skal tilbakeføres. Nede skal vi fjerne noen nyere stålkonstruksjoner som har skjult deler av søylegangen der, og som dermed ødela hele det arkitektoniske uttrykket. Dette grepet medfører at vi får det gode, originale uttrykket tilbake. Det blir da slik badet fremsto da det sto ferdig. Dengang var Frognerbadet en av de flotteste utedørsbadene i Europa.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Vinduene skal igjen få sprosser, slik de opprinnelig fremsto. I 2000 kom det også dusjer i betong, som ikke står i stil med anlegget ellers. Det er rart at en slik løsning ble valgt, mener Kofler:

– Nå fjerner vi de dusjene, og vi skal dessuten reetablere de fine, blomsterformede dusjhodene i stål, som skal plasseres rundt hele anlegget. De skal harmonere med selve badet. Alt av teknisk utstyr skal ned i kjelleren, slik at vi unngår situasjoner som den for en ti års tid siden, da hovedvannledningen sprakk og folk sto med vann til knærne. Det skal ikke skje igjen. Vi legger dessuten opp til flere rømningsveier, ikke kun én slik det har vært.

– Vi avvikler de gamle filterne, og oppretter nye sugefiltre i kjelleren. Det vil garantere god vannkvalitet. I tillegg blir en spylevanntank etablert, slik at vann som tidligere gikk i kloakken nå blir brukt om igjen. Vi skal altså gjenbruke vann, men også varme. Vi skal overføre varme fra avfall og bruke den i bassenget. Det er igjen et godt, energisparende tiltak, som også sparer oss for løpende utgifter.

Lenger åpningstid

Lavere driftskostnader gjør det også lettere å flotte seg med et utendørsbasseng som kan være åpent i mars og oktober, kanskje til og med november.

Prosjektet er ventet å starte opp i løpet av høsten 2025.

– Publikum skal ikke oppleve at inngangsbilletten blir mye dyrere når vi åpner igjen etter rehabiliteringen. Vi regner med en reduksjon i driftskostnadene, og det får vi.

Prosjektet omfatter en helhetlig rehabilitering av rådhuset med fasaderehabilitering, tekniske oppgraderinger, tilpasninger til moderne krav og funksjonalitet. Det legges stor vekt på miljø og bærekraft, med løsninger som skal redusere klimaavtrykket og sikre energieffektiv drift.

Prosjektet har en kostnadsramme på MNOK 145 eksklusive mva. Planlagt samspillsfase starter ved avtaleinngåelse med oppstart gjennomføring i 2026. Det forventes en ferdigstillelse av entreprisen i løpet av 2027.

– Asker rådhus er et viktig signalbygg i kommunen, og vi ser frem til et godt samspill med Asker kommune. Vår erfaring med komplekse rehabiliteringsprosjekter gir oss et solid grunnlag for å levere et moderne, bærekraftig og funksjonelt rådhus for fremtiden, sier Eirik Wraal, konserndirektør i AF Gruppen.

– Jeg synes det er veldig bra at våre medarbeidere var så fleksible at vi holdt fremdriften, selv om vi måtte håndtere at en leietaker gikk konkurs underveis, forteller Siril Betten, Norconsults prosjektleder for den innvendige rehabiliteringen i den gamle Tollboden i Trondheim.

Fredet

Bygget har to bygningskropper: Administrasjonsbygget fra 1910 og et L-forma pakkhus. Alle fasader og bærende konstruksjoner, samt interiøret i Administrasjonsbygget, var fredet.

Foto: Norconsult

Fredningen av fasadene gjorde at man ikke kunne etterisolere ytterveggene, bytte vindu eller montere utvendig solskjerming. Derimot fikk glasstakene bedret sin U-verdi.

Fredningen satte føringer for rehabiliteringen, og fylkesantikvaren ble tidlig koblet på. Det var viktig for å holde fremdriften på byggeplassen.

– Fredningen gjorde prosjektet komplekst da bygget skulle oppgraderes til et moderne kontor- og restaurantbygg. Alle innervegger i Pakkhuset ble revet og bygget nytt, det ble laget nye åpninger i mange av dekkene i Pakkhuset, og alt teknisk anlegg er nytt, sier Betten.

Interiøret i Pakkhuset ble skannet for å sikre at konstruksjoner i RIB-modellen (Rådgivende Ingeniører Bygg) var korrekte. Deretter ble eksteriøret skannet for å sikre at byggets dimensjoner var korrekte. Punktskymodellene ble satt sammen til en modell som presist underlag. Det sikret at det ikke ble konflikter mellom de involverte fagene. Det var viktig med korrekt underlag da Pakkhuset hadde setninger på 15 centimeter og mye sig i det tynne betongtaket.

Vern ved bruk

Å sikre plass til tekniske anlegg med føringsveier, og mange inngrep på bygningsmessige konstruksjoner, krevde mange dispensasjoner. Fylkesantikvaren fikk 85 søknader om dispensasjon på tiltak. 83 fikk ja.

– Dispensasjonene ble gitt med bakgrunn i tanken «vern gjennom bruk». Lokalene krever en viss standard for å kunne brukes, blant annet med god luftkvalitet, sier hun.

Det ble flest runder med fylkesantikvaren rundt dispensasjonssøknadene for ventilasjon spredenett, nytt gulv på grunn, nye porter, farger i Administrasjonsbygget og plassering av fredet gjerde. Gulv i Pakkhuset er rettet opp, nye tekniske installasjoner tilfredsstiller krav, og bygget er universelt utformet.

Donorbygg

Mange gamle bygningselementer var for slitte for gjenbruk, men to ståltrapper fikk nytt liv. En rømningstrapp i Pakkhuset er gjenbrukt med en mindre ombygging for å tilpasses et lavere gulv i 1. etasje. En trapp mellom 2. og 3. etasje over hovedtrappen er gjenbrukt, men med et større repos (trappeavsats), samtidig som trappen nå henger på en drager i stedet for å hvile på søyler.

– De bygningsdelene vi fikk lov til å bytte ut, har vi oppgradert, sier Betten.

Utenom de to trappene har oppgraderingen i liten grad benyttet ombrukte eller gjenbrukte materialer. Det skyldes at gjenbrukbare elementer som bord og stoler gikk til et annet rehabiliteringsprosjekt.

– Tollboden er rehabilitert med mindre grad av gjenbrukte materialer fordi Tollboden hadde fungert som donorbygg for et større ombruksprosjekt for samme byggherre i Kongens gate 87, sier hun.

Derfor er skillevegger i Pakkhuset, og nesten alle møbler i Tollboden, nye.

In med gammel stil

Ifølge Betten er rehabiliterte kontorbygg med oppgradert standard, populære.

– Vi var 100 prosent utleid før prosjektet var ferdig. Folk er interessert i moderniserte freda bygg. De fungerer som identifikasjonsmarkør, sier Betten.

Lokalene leies ut til kontorer, samt til en restaurant som også er kantine på dagtid.

– Vi har tatt vare på det gamle interiøret ved å vaske og skrape bort maling slik at vi kom ned til de originale fargene. Vi laget fargekart som leietakerne kunne velge fra, så interiøret er tilbakeført til de originale fargenyansene i beige, brunt og grønt, sier hun.

Velsmurt organisasjon

At rehabiliteringsarbeidet kom i mål uten forsinkelser, mener Betten skyldes erfaring. For Norconsults rehabiliteringsteam i Trondheim, som inkluderer alle fag, er samkjørt.

– Det er en fordel å være et sammensveiset og godt samkjørt team, for under rehabilitering går mange prosesser parallelt, sier hun.

Tidligere oppdrag for samme byggherre og prosjektleder, gjorde dem godt kjent med oppdragsgiveren. Norconsult gjorde seg også kjent med eksisterende leietakere. En god relasjon med samarbeidspartnerne, med et tydelig grensesnitt, mener hun gjorde rehabiliteringen av Tollboden til et godt prosjekt å jobbe i.

– Godt samarbeid har mye å si. Det er ikke bare timesprisen i et tilbud som er viktig. Det handler også om hvordan du skal utføre prosjektet sammen med andre. Det er mange verdier å hente i et godt samarbeid som ikke kommer frem i det første pristilbudet, understreker hun.

– Dette er et spennende prosjekt med omfattende innvendige oppgraderinger av de tre ikoniske byggene Høyblokka, Glassbygget og Mellombygget. Rehabilitering reduserer utslippet av klimagasser betydelig fremfor å bygge nytt, så dette blir bra både for miljøet og de nye leietagerne som skal flytte inn. Vi takker så mye for oppdraget og det gode samarbeidet vi har hatt i utviklingsfasen, sier avdelingsleder Rune Andersstuen i Veidekke Bygg Oslo.

OBOS har akkurat flyttet ut av sitt gamle hovedkontor på Hammersborg Torg 1 til Construction City på Ulven. Veidekke og OBOS har i samspill utviklet det gamle hovedkontoret for å møte dagens kvaliteter og tilfredsstille krav fra nye leietakere.

Prosjektet omfatter innvendig rehabilitering av cirka 17 500 kvadratmeter bygningsmasse fordelt på to kontorbygg på henholdsvis tolv og fire etasjer, et resepsjonsbygg og felles underetasjer i tre plan. Lokalene skal etter ferdigstillelse ha redusert energibruk og nye tekniske anlegg. Det blir moderne og oppgraderte kontorlokaler, møteromfasiliteter, kantine, treningsrom og garderober. I tillegg rehabiliteres en stor parkeringskjeller og det etableres ny sykkelparkering.

Byggearbeidene starter umiddelbart med planlagt overlevering i andre og tredje kvartal 2026.

Kontrakten går inn i Veidekkes ordrereserve for tredje kvartal 2025.

Et av Oslos mest sentrale landemerker står nå foran en omfattende transformasjon – med respekt for historien og blikket rettet mot fremtiden. Rådhuspassasjen, sammen med Olav Vs gate 6 og Fridtjof Nansens plass 2, skal gjennomgå en grundig rehabilitering og tilbakeføres til det uttrykket bygget hadde ved oppføringen i 1939. Prosjektet er utviklet av MAD arkitekter, som har lagt vekt på både arkitektonisk bevaring, ombruk av materialer og moderne kvaliteter. Totalentreprenør Skanska Norge AS leder arbeidet på oppdrag fra byggherre Nordea Liv Eiendom.

– På Rådhuspassasjen har vi valgt å bruke Ytong fordi det gir stor fleksibilitet – både nå og i et langsiktig perspektiv, sier Thomas Wæraas, prosjektleder i Skanska, og fortsetter:

– Det bidrar til effektiv fremdrift og presisjon i byggeprosessen, noe som er avgjørende i et prosjekt med stramme rammer og kompleks logistikk. Samtidig har vi høye ambisjoner knyttet til både miljø og kvalitet, og da ble Xella et naturlig valg som materialleverandør.

Miljøambisjoner med historisk ansvar

Med et samlet areal på 10 000 kvadratmeter og dype røtter i Oslos byhistorie, er tilbakeføringen av Rådhuspassasjen et prosjekt der både bevaring og bærekraft står sentralt. Rehabiliteringen skal sertifiseres til BREEAM NOR Excellent – en av de høyeste miljøklassifiseringene i bransjen. Dette stiller strenge krav til både prosjektering og materialvalg.

– Dette er et signalbygg med stor historisk verdi, og det er inspirerende for oss i Xella å kunne bidra med moderne og smarte murprodukter i et så ambisiøst prosjekt. Her stilles det høye krav til presisjon, kvalitet og bærekraft – noe våre produkter er godt egnet for, sier Thom Erik Pape, daglig leder i Xella Norge.

Effektivitet og presisjon i sentrum

Med store arealer, høye krav og plassering midt i sentrum, er det avgjørende at prosessen går effektivt – uten at det går på bekostning av kvalitet og presisjon. I et prosjekt av denne størrelsen kreves det løsninger som forenkler byggeprosessen og gir god flyt i arbeidet.

– Det er tydelig at dette er et produkt utviklet med tanke på effektiv produksjon. Det er lett å bearbeide, lett å mure og enkelt å håndtere. Presisjon er helt avgjørende i et prosjekt som dette, der vi jobber med alt fra buede vegger til trange passasjer og spesialtilpassede løsninger, sier Kjeld Andersen, daglig leder i Arctic Bolig.

Å velge byggesystemer som gir de utførende en enklere arbeidshverdag, er også noe prosjektlederen i Skanska vektlegger:

– Materialene og systemene vi har valgt, gir oss gevinst både på tid og kostnader. Det gir bedre flyt i prosessen og gjør det enklere for de som står i det daglige arbeidet på byggeplassen, sier Thomas Wæraas.

Rehabiliteringen av Rådhuspassasjen er planlagt ferdigstilt i løpet av høsten 2026. Når dørene åpnes igjen, vil et av Oslos mest sentrale byrom stå frem med ny funksjon, moderne kvaliteter – og med historien godt bevart.

Avtalen omfatter innvendig sanering og rehabilitering av cirka 6 500 kvadratmeter, etablering av ny toppetasje med tilhørende takterrasse, samt ny personalrestaurant med glasstak i bakgården. I tillegg skal eksisterende fasader rehabiliteres.

Bygget er et monumentalt bygg i nyklassisk stil, lokalisert i hjertet av Bergen sentrum med utsikt utover festplassen og Lille Lungegårdsvannet. Helt siden oppføringen i 1931 har Handelens og Sjøfartens Hus vært et sentrum for handel og et symbol på byens maritime arv. Dette videreføres i denne revitaliseringen, som bidrar til å bevare byggets historiske verdi for kommende generasjoner.

– Vi takker Handelens og Sjøfartens Hus AS for tilliten og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet fra samspillsfasen i utførelsen av dette spennende prosjektet, sier Gard Kvalheim, administrerende direktør i LAB Entreprenør.

Arbeidene starter i tredje kvartal 2025 med planlagt ferdigstillelse i første kvartal 2027.