Skjerpede energikrav, økte forventninger fra leietakere og nye rapporteringskrav gjør at mange gårdeiere må ta stilling til om de skal oppgradere eksisterende bygningsmasse eller risikere å miste relevans i markedet.

Dreggsallmenningen ligger i buffersonen til verdensarvområdet Bryggen og har huset ulike virksomheter i over 50 år – et typisk kontorbygg fra perioden, med både historie og betydelig potensial.

– Vi bestemte oss for å ta grep og gjøre bygget klart for de neste 50 årene. Alternativet var å se eiendommen sakte miste relevans i markedet. Oppgraderingen gir oss både lavere driftskostnader, bedre leietakeropplevelse og trygghet for at bygget møter kommende energikrav, sier Atle Sundal, styreleder i Dreggsallmenning 10–12 AS.

Da gårdeier ønsket å oppgradere eiendommen, valgte LINK Arkitektur å bruke egne kontorlokaler i bygget som pilot for bærekraftig transformasjon. Ambisjonen var tydelig: å vise hvordan eksisterende bygningsmasse kan bli både energieffektiv, arealsmart og konkurransedyktig, uten å miste identitet og særpreg.

Fra energiklasse G til B – og 60 prosent lavere energibruk

Energieffektivisering har vært en hoveddrivkraft. Gjennom en rekke målrettede tiltak er eksisterende kontorlokaler i bygget løftet fra energiklasse G til B. Loftsetasjen er utvidet fra bodareal til effektive kontorlokaler med energiklasse A. Bygget skal sertifiseres til BREEAM Very Good. Energibruken er redusert med rundt 60 prosent. Bygget har dermed gått fra å være et energitapende objekt til å bli en kostnadseffektiv og fremtidsrettet leieeiendom.

Tiltakene omfatter blant annet:

• nye varme- og ventilasjonssystem
• varmepumpe og vannbåren varme
• solcelleanlegg på tak
• etterisolering og nye fasadeløsninger
• utskifting og oppgradering av vinduer

Arkitektur som bygger på det eksisterende – og gir bygget nytt liv

Fasadene er oppgradert med respekt for opprinnelig uttrykk. Hovedfasaden mot gaten er bevart, mens bakgårdsfasaden er etterisolert og gitt ny luftet kledning. Eldre vinduer er skiftet ut, mens nyeste vinduer er gjenbrukt i forbindelse med etterisoleringen. Resultatet er en bygningskropp som fremstår renere, lysere og mer presis, samtidig som energiytelsen er kraftig forbedret.

Prosjektet viser at transformasjon kan være et mer verdiskapende og bærekraftig alternativ enn nybygg – særlig for små og mellomstore kontorbygg fra 60-, 70- og 80-tallet.

– Dette prosjektet viser at effekten blir størst når tiltakene ses i sammenheng. Når vi plukker elementene fra hverandre, finner vi robust konstruksjon, kvalitet i materialene og romlige kvaliteter det er smart å bygge videre på. Transformasjon handler nettopp om å se potensialet i det som er der – og gjøre målrettede grep som gir både energieffektivitet og ny identitet. Det er her de store mulighetene ligger, sier interiørarkitekt og prosjektleder Ingeborg Nestås i LINK Arkitektur.

Når ombruk løfter kvaliteten – ikke bare miljøregnskapet

Innvendig er ombruk brukt som en aktiv del av designstrategien, ikke bare som et miljøtiltak. Eksisterende kvalitetsmaterialer, særlig heltre eik, er bevart og satt i spill på nye måter. Dette tilfører varme, taktilitet og en byggeteknisk kvalitet som det ville vært både kostbart og lite bærekraftig å gjenskape.

Sammen med gjennomtenkt belysning, planter og tekstiler skapes et interiør som fremstår moderne, solid og identitetssterkt – ikke som et kompromiss.

Arbeidsplassene er utviklet etter brukerinvolvering og dybdeintervjuer, og gir fleksible løsninger som støtter både fokusarbeid og samarbeid. Dette gjør bygget langt mer attraktivt for et marked som etterspør arealeffektivitet, fleksibilitet og godt inneklima.

For gårdeier handler rehabiliteringen om mer enn estetikk og energibesparelser. Skjerpede EU-krav til energiytelse og bærekraftsrapportering gjør slike oppgraderinger stadig viktigere for at næringsbygg skal kunne konkurrere i markedet fremover.

Et bygg som allerede leverer på energiklasse, inneklima og fleksibilitet står sterkt både i dialog med leietakere og i møte med myndighetskrav.

Overføringsverdi til en hel generasjon norske næringsbygg

Rehabiliteringen av Dreggsallmenningen 10–12 demonstrerer at eldre kontorbygg ofte rommer større potensial enn man tror. Med riktige grep kan de bli både miljøvinnere og attraktive leieobjekter i et stadig mer krevende marked.

Prosjektet viser at kostnadseffektiv rehabilitering med stor effekt er fullt mulig – når tiltakene ses i sammenheng og samarbeid mellom byggherre, rådgivere og utførende fungerer godt.

Avtalen omfatter rehabilitering av en åtte etasjers studentbolig (DE-blokken) og en mindre blokk på fire etasjer (C-blokken). Når arbeidene er ferdige, vil CDE-blokkene samlet romme 240 hybler, ventilasjonsrom på taket og fellesarealer. Avtalen har en verdi på MNOK 212 eksklusive mva.

På Hatleberg er det cirka 540 hybler fordelt på AB-, CDE- og F-blokkene. Denne kontrakten er tredje og siste ledd i en planlagt rehabilitering av alle hyblene. LAB Entreprenør overleverte F-blokken sommeren 2025, mens arbeidene på AB-blokken er i full produksjon og planlagt ferdigstilt sommeren 2026.

– Vi er svært takknemlig for å bli valgt til å rehabilitere flere studentboliger i Bergen for Sammen. Dette er med på å videreutvikle vår kompetanse innenfor vern og revitalisering av bygningene i byen vår. Det å bevare fremfor å rive og bygge nytt er det største bidraget vi kan gjøre i for å redusere utslipp i vår bransje, sier Gard Kvalheim, adm.dir. i LAB Entreprenør.

Arbeidene på plassen starter i andre kvartal 2026, med planlagt ferdigstillelse i andre kvartal 2027.

– Totalrehabiliteringen av SUNDT-bygget har vært et helt unikt prosjekt, sier arkitekt Ketil Rage fra Asplan Viak.

Varemagasinet på Torgalmenningen i Bergen er oppgradert uten å gå på bekostning av det arkitektoniske uttrykket fra 1938.

Strengt vern

– Det fredede bygget har sjel. Vår ambisjon var å bevare bygget, samtidig som det måtte oppfylle kravene til moderne drift og sikkerhet, sier Kristoffer W. Gytre, avdelingsleder for prosjekt hos DNB Næringseiendom som forvalter eiendommen.

Den opprinnelige arkitekturen ble utgangspunktet for valgene mellom å oppgradere en bygningsdel til dagens standard, eller å tilføye noe nytt. Flere tiltak kunne både gi god teknisk ytelse, god arkitektur, og tilbakeføring av historiske element og verdier, som for eksempel inngangspartiene i polert rustfritt stål som delvis er kopier av de opprinnelige inngangspartiene.

Fredningen som styrte valgene, måtte godkjennes av fylkeskommunen i forkant.

– Noen ganger måtte tiltak avklares på kort varsel etter endringer på byggeplass. Både antikvariske myndigheter og prosjektet har hatt en løsningsbasert dialog som har sikret en god prosess, sier Rage.

Fra energimerke F til B

DNB Næringseiendom har som mål at energiforbruket i deres bygg i 2030, skal ligge på 35 prosent av energiforbruket i 2019. I 2050 er ambisjonen nullutslipp.

– Da må vi gjøre store grep med porteføljen. Grepene på SUNDT-bygget kan brukes strategisk i alle våre næringsbygg, sier Gytre.

De inkluderer forbedret u-verdi i fasader og tak, fjernvarme og bedre strømstyring.

– Vi har installert 150 målepunkt for optimal energioppfølging. Summen av tiltakene har løftet bygget fra energimerke F til energimerke B, sier Erlend Simonsen, direktør for bærekraft og digitalisering i DNB Næringseiendom.

Usynlig etterisolering

Fredningen gjorde det uaktuelt med utvendig etterisolering. Derfor er fasaden isolert innvendig med multipor.

– Multipor er diffusjonsåpen slik at kondens og fukt fra betongveggen slipper ut, samtidig som den bygger lite, sier Rage.

Glassfasaden og de store stålvinduene oppover de seks etasjene, utgjør omtrent halvparten av fasaden. Mye tid gikk med på å sikre en løsning som oppfylte antikvariske og tekniske krav.

De opprinnelige vinduene fra 1938, bygget som rene stålprofiler med ett-lags glass, var en stor kuldebro i fasaden. Samtidig krevde fredningen at nye stålvindu måtte være nøyaktige kopier av de opprinnelige. Det lyktes man å finne ved å bruke en produsent som kunne levere vindu basert på det opprinnelige patentet nitti år tidligere.

– De nye stålvinduene er en 1:1-kopi av de opprinnelige. De har to-lags glass, kuldebrobrytere integrert i profilene og gir mye bedre u-verdi for fasaden, sier Rage.

Noen opprinnelige stålvindu er bevart og bygget inn i et hemmelig rom. Flere stålvindu er også sandblåst og gjenbrukt i interiøret, blant annet som skilt, og speil på WC.

Tar hensyn til varehusets planløsning

Et sentralisert ventilasjonsanlegg i bakgården frigjorde store areal. Føringer og tekniske sjakter er planlagt slik at de gir helt åpne planløsninger i arealet med butikker, og kontoretasjene kan deles opp til flere leietakere.

– Vi fikk lov til å montere tekniske himlinger i alle etasjer. Det gjør det enklere og mer fleksibelt med tanke på fremtidige endringer og behov, sier Rage.

PwC sine 300 ansatte har hatt tilhold i de øverste etasjene siden januar 2025. Butikker og servering åpnet 6. mars 2025. Restauranten i øverste etasje er kantine på dagtid. Taket har uterestaurant og takhage der det dyrkes mat til restauranten.

Valgte byggherrestyrt entreprise

Som Gytre og Simonsen oppdaget, kan gamle bygg by på mange, og kostbare, overraskelser. For  SUNDT-bygget inkluderte det så store korrosjonsskader at samtlige betongdekker måtte skiftes ut. De nye etasjeskillerne består av bobledekker med lavkarbonbetong.

– Det var brutalt. Det eneste som gjenstår fra 1938 er betongfasaden og kommunikasjonsløpene inkludert hovedtrappen i marmor, sier Gytre.

DNB Næringseiendom tar lærdommen fra SUNDT-bygget med seg videre til nye prosjekt, siden de forventer en fremtid med mer transformasjon og færre nybygg.

– Transformasjon av eldre bygg krever fleksibilitet både fra entreprenør og byggherre. Vi kjørte delt entreprise styrt av byggherre, med mye samspill sammen med entreprenør i tidlig fase. For slike fredede bygg blir det vanskelig å ha totalentrepriser, for man vet ikke hva omfanget av arbeidet blir før man starter, sier Simonsen.

– I dag er det blitt en greie å forteller at her er noe blitt ombrukt, og brukerne synes det er stas. Det er altså i større grad blitt et salgbart argument. Fortsatt er det til en viss grad slik at du trenger de «riktige» brukerne eller leietakerne, for det er mange som ikke er interessert i dette i det hele tatt, sier gruppeleder for miljøkartlegging og ombruk, Steinar Amlo, hos det rådgivende ingeniørselskapet Norconsult.

Høy skrytefaktor

– Som rådgivere har vi i Norconsult et tydelig ansvar for å anbefale kostnadseffektive og bærekraftige løsninger i oppdragene våre, men når noen først rehabiliterer eller bygger på nytt, ønsker vi jo at resultatet blir bra også estetisk. En arkitektkollega av meg, Kate Holm, har lansert ordet «ombruksestetikk». Ordet estetikk får en ekstra verdi og betydning, og det skaper en forventning; Det betyr at utseendet til en viss grad «avslører» at denne bygningsdelen bærer på en forhistorie og er hentet fra et annet sted.

– Det må se «riktig» ut – brukt, men ikke i for stor grad. Det kan ikke se dårlig eller annenrangs ut. Da vil ingen ha det. Når vi først går inn for en så stor oppgave som et nybygg eller en rehabilitering, skal det være bra etterpå – og det skal holde i nye tretti år.

– Det er noe med hvordan det ser ut. For eksempel er dører noe som går igjen i disse ombruksrapportene. Det høres greit nok ut, men de aller fleste brukte dører har en del skraper og flekker. Det gjør at mange vegrer seg for å sette en tretti år gammel dør i et bygg som skal rehabiliteres, uten at døren blir malt om eller behandlet på et vis. Ironisk nok skal det til en viss grad se ut som om et rehabilitert bygg ikke er blitt rehabilitert.

– Merker du en kulturendring i næringen, når det gjelder ombruk?

– Ja, men vi er nok som samfunn fortsatt i en startfase. Mye handler om å endre eier eller leietakers holdninger til hvordan ting tar seg ut. Det er en prosess som er på gang, og det er et tankesett på vei hvor ombrukt er «kult». Det handler også om å gjenbruke med stil; som å finne en trapp fra en jernbanestasjon, som kan brukes som en bærekonstruksjon. Da blir det stas, plutselig. Det er en historie der, og noe som ser spektakulært ut. Alle vil kunne se at her er det noe spesielt. Det blir en «greie», liksom.

– Problemet er at om vi skal komme noen vei, må vi komme oss videre fra disse «greiene», altså enkelteksempler, slik at vi kommer inn på de tingene som betyr noe, i den store sammenhengen, klimagassmessig sett. Det er typisk bygningsdeler av tunge materialer som metaller, betong og tegl. Det aller beste er jo å bruke byggets bærekonstruksjon videre, mener Amlo.

– Hvor langt unna er vi et slikt modent ombruksmarked?

– Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg det. Det kan være 8, 10, 15 eller 20 år. Faktisk går det fremover i en bemerkelsesverdig høy fart, men det vil ta tid å få dette til å likne på et ordinært marked. Vi må dit at du kan bestille en type bygningsdel levert i gitt uke, på byggeplass, i riktig farge og størrelse. Vi er veldig langt unna noe slikt, foreløpig.

– Gjeldende lover og regler hemmer litt, men det er jo også slik at et slikt marked finnes ikke i dag. Det mangler også noen som tar et ansvar for bygningsdelens kvalitet. Det kan ikke blir slik at vi risikerer at bygg raser sammen, fordi ombrukte elementer eller materialer ikke har riktig, nødvendig eller påkrevet kvalitet. Det vi ombruker må være sertifisert, men dette er så smått på vei inn allerede.

Tror gamle bygg blir råvarebank

Amlo mener det viktige er å ha gode databaser over hvilke byggematerialer og bygningsdeler en bygning er bygd av, på en måte pre-dokumentasjonen, at den holdes levende, slik at vi kan gå inn og bruke den, når vi en gang i fremtiden skal rehabilitere bygget. Det er fortsatt en vei å gå.

– Det tror vi blir fremtiden. Det blir en mer eksakt ombrukskartlegging, for å si det slik. Inntil det foreligger, og det er kanskje 20 år frem i tid, vil det være ombrukskartlegginger som gjelder.

– Er det lettere å ta vare på eldre bygg av høy kvalitet, enn de som ble rasket sammen på åttitallet? Hva betyr kvalitet i eksisterende bygg?

– Ja, så det var det da. Hvis vi tar utgangspunkt i et bygg med et veldig høyt energiforbruk, kan vi tenke at vi river det og bygger et nytt etter dagens krav og standarder. Da vil du per år kunne spare temmelig mye energi. Da kan du veie det opp mot hva du måtte putte inn i det nye bygget av materialer og energi. Det er på en måte ikke helt riktig det heller, fordi stående bygg har en egen verdi, og materialer handler ikke bare om utslipp av klimagasser. Det handler også om bruk av tid og ressurser, råvareuttak. Det er ikke like lett å måle i klimagassutslipp, eller som alternativ kost. Hva koster det at du har et steinbrudd der, eller jomfruelig kalkstein tilgjengelig et annet sted.

Trenger bedre databaser

– Vi må bli bedre på bruk av resirkulerte råstoffer i nye materialer. I nye gipsplater brukes nå 20 prosent gammel gips, for eksempel. Det samme bør gjelde betong og andre byggematerialer. Vi har «alltid» vært flinke til å gjøre dette på metaller, men vi har et langt stykke å gå når det gjelder andre byggevarer også.

– Alle vi som jobber med dette er enige om at det trengs en database à la Finn.no, som er mye bedre systematisert. Der bør du kunne søke og finne det du trenger. Si at du leter etter 100 vinduer levert i uke 32, i søndre Vestfold. Du bestiller det, og får et treff, fordi noen har planer om å rive – hva vet jeg? – i februar. Da vil disse vinduene være klare når du trenger dem. Det er dit vi skal, for da begynner det å ligne på den måten vi bestiller ordinære byggevarer på. Det er også systemet entreprenørene kjenner.

– Vi må unngå at folk må bruke jungeltelegrafen og må lete en hel masse steder for å finne de bygningsdelene det de trenger til en rehabilitering eller et nybygg.

Regjeringen valgte i 2025 løsning for rehabilitering av Nationaltheatret. Nationaltheaterbygningen skal rehabiliteres, og hovedscenen skal opprettholdes i dagens bygg.

Det valgte konseptet innebærer også at det skal etableres nye lokaler på en tomt ved eller innenfor Ring 3. De nye lokalene skal både brukes til forestillinger mens det gamle bygget og hovedscenen fra 1899 rehabilteres, og som permanente biscener for Nationaltheatret etter rehabiliteringsperioden.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å konkretisere det valgte konseptet, i en såkalt avklaringsfase. En viktig oppgave i denne fasen er å sikre eiendom hvor de nye scenene kan bygges.

Nå søker Statsbygg etter eiendom hvor det er plass til å etablere to mindre scener med publikumsarealer, kontorer og verksteder. Regjeringen har bestemt at dette skal realiseres som et statlig byggeprosjekt. Det betyr at eiendommen skal kjøpes av staten.

Frist for å spille inn tomter er 14. mars.

Mer informasjon finnes på statenstomtesok.no.

Tomtenes størrelse må minst være 5 000 kvadratmeter, og kan gjerne være større. Tomter med eksisterende bebyggelse, med eller uten mulighet for tilbygg, er også aktuelle. Transformasjon av eksisterende bebyggelse kan være aktuelt.

For å sikre god tilgjengelighet for publikum må tomten ligge ved et kollektivknutepunkt ved eller innenfor Ring 3, og det må være trygg og kort gangavstand fra kollektiv-knutepunktet. Eiendommer som ligger i utkanten av søkeområdet eller har skrånende terreng, kan også være aktuelle.

– Vi oppfordrer alle, både private og offentlige eiere, som sitter på eiendommer de tror kan være aktuelle, til å sende inn forslag, sier prosjekteier Ane Kvamshagen i Statsbygg.

Det er i underkant av fem år siden Grete Kjeldsen sist gikk daglig i gangene på Multiconsults hovedkontor på Skøyen. Nå vender hun tilbake til det hun omtaler som Norges sterkeste fagmiljøer innen bygningsfysikk og rehabilitering, etter nesten fem år i Asplan Viak.

– Det har vært en spennende tid hvor jeg har fått bidra i en annen virksomhet. Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til det jeg mener er Norges beste fagmiljøer innen bygningsfysikk, tilstand og rehabilitering, sier Kjeldsen.

Hun peker særlig på bredden i fagmiljøene og den lange historikken som en viktig årsak til returen. Multiconsult etablerte bygningsfysikk som fagområde allerede i 1970, og har vært en pionér i utviklingen av fagfeltet i Norge.

Trond Ulriksen, faglig leder for bygningsfysikk i Multiconsult, ønsker Kjeldsen varmt velkommen.

– Det er veldig hyggelig å få Grete tilbake. Hun er godt likt av kolleger og kunder. Ikke bare er hun en kompetent fagperson, men hun forstår også kundenes behov, og skiller det vesentlige fra det uvesentlige. Grete skal arbeide som ekspertrådgiver innen bygningsfysikk, sier Ulriksen.

– Hun og jeg sitter også i RIFs ekspertgruppe for bygningsfysikk, hvor hun er leder for ekspertgruppen og jeg er medlem. Nå er vi sterkere enn noen gang, med Grete tilbake på laget.

Over 60 års samlet erfaring

Ulriksen har jobbet med bygningsfysikk i Multiconsult siden 1997. Kjeldsen hatt stillinger iblant annet SINTEF Community og Norconsult. Sammen har de to mer enn 60 års samlet erfaring fra faget.

– Det er klart vi er godt voksne begge to, sier Kjeldsen med et smil. Men erfaring blir ikke mindre relevant med årene. Når kundene trenger kvalitet og robuste løsninger i prosjekter der svarene ikke er gitt på forhånd, opplever vi tvert imot at det er rådgivere med lang erfaring de søker.

Fysikkens lover gjelder fortsatt, også i et endret klima

Selv om byggebransjen er i stadig utvikling, mener Kjeldsen at kjernen i bygningsfaget står støtt.

– Klimaet og byggeproduktene endrer seg til en viss grad, men bygningsfysikken forblir den samme. Det er fortsatt fukt, varme, luft og materialer som samspiller. Vi er stadig nødt til å tenke utenfor boksen, innenfor fysikkens rammer. Å forstå dette i dybden er avgjørende, særlig når rehabilitering av bygg fører til endring av bruksmønster, varmestrømmer og fuktforhold.

Hun stråler og legger til:

– Få ting er så gøy som å jobbe tett med kundene våre for å optimere bygg, skreddersy løsninger og realisere det ambisiøse. Det kan være en hårfin balansegang mellom fulltreffer og fiasko, og da gjelder det å ha de riktige folka på laget. Det opplever vi at eiendomsutviklere, entreprenører eller driftere er gode på å prioritere. Dette er et område hvor Multiconsult har en særlig sterk posisjon.

Kjeldsen skrev sin hovedoppgave på NTH i 1988 om "Maling på gammel puss", og siden den gang har hun hatt sitt faglige tyngdepunkt innen eksisterende bygningsmasse og murbygninger.

– Rehabilitering og ombygging krever både erfaring og forståelse for eldre byggeteknikk og materialbruk. Her har Multiconsult et svært solid miljø, som det er inspirerende å være en del av.

For Kjeldsen føles det som å komme hjem.

– Det føles riktig å være tilbake. Jeg ser virkelig frem til fortsettelsen.

Med høye ambisjoner har Entra totalrehabilitert Schweigaards gate 15, bedre kjent som Tollgaarden. Byggets nær 100 år lange historie er videreført gjennom et helhetlig grep som kombinerer eksisterende kvaliteter med nye løsninger, der et bevisst interiørkonsept løfter frem opprinnelige detaljer som eksponert betong, jern, originale fargetoner og mørkt treverk. Samtidig er Tollgaarden tilpasset moderne arbeidsformer og fleksible arbeidsfellesskap. Rehabiliteringen er gjennomført med tydelige krav til bærekraft, bevaring og gjenbruk og er sertifisert til BREEAM-NOR Very Good.

– Den gjennomførte rehabiliteringen er utført med stor respekt for byggets historie og fredningsvedtak. Gjennom tett og god dialog med fredningsmyndighetene har vi fått løftet og tilpasset interiøret hvor viktige kvaliteter blir ivaretatt samtidig med at bygget åpnes opp og tilrettelegges med moderne arbeidslandskap. I sum betyr tiltakene vi har utført at det gir et bygg med identitet samtidig som det bidrar til lave klimagassutslipp, sier Inger Aas, prosjektsjef i Entra.

Tollgaarden ble tegnet av arkitekt Henry Bucher og ble oppført i perioden 1919 til 1926. Bygget ble tegnet og oppført for Oslos Jernbanetollsted som lagerbygg med noen funksjonærtjenester, men har siden den tid fungert som rent kontorbygg og huset flere andre statsetater. Deler av Tollgaarden er fredet, og Entra har hatt en omfattende og god dialog med byantikvaren, som saksbehandler på vegne av Riksantikvar.

– Det beste rådet vi kan gi er å jobbe tett med markedet og kunder for å løse fremtidsrettede behov og samtidig ha respekt for hva som er de varige kvalitetene ved bygget som ivaretar historie, opplevelse og bærekraft. I og med bygget har et fredningsvedtak har det være veldig viktig å ha en tett og god dialog med fredningsmyndighetene, sier Aas.

Tollgaarden er oppført med store planflater og stor åpenhet i planene – vel egnet for et aktivitetsbasert kontor. Det er laget to store åpninger mellom etasjene der det er et åpent auditorium og et amfi for foredrag, huskonserter og andre arrangementer. Adkomst til de fem kontoretasjene skjer via originale trapperom eller heis. Kontorarealene er fleksible og består av cellekontorer, stillerom, sosiale soner, og møterom. Alle gulv er terrassogulv i grønt eller tepper. Sykkelparkering er løst med ny rampe ned til eksisterende kjeller opprustet med store gode sykkelparkeringer og garderobefasiliteter.

Bygget er utstyrt med sensorer som muliggjør en rekke smarte løsninger som optimaliserer innemiljø og brukernes hverdag som lysstyring og behovsstyrt ventilasjon. Sensorene det mulig å styre både oppvarming og kjøling av arealene, samt å effektivisere bruken av møterom og planlegge renholdet av bygget.

Kaigaten 9 har i om lag 30 år vært et velfungerende enbrukerbygg med tradisjonelle cellekontorer. Nå skal bygget videreutvikles til et moderne, attraktivt flerbrukerbygg med høy miljøstandard og et åpnere og mer inviterende uttrykk mot byen.

– Dette er et fantastisk urbant bygg som vi nå skal åpne opp og transformere til fremtidens arbeidsplass. På bakkeplan etablerer vi et nytt, tydelig inngangsparti, oppgraderte fasader, møteromssenter og en café med uteservering som vil gi mer liv i gateplan. I kontoretasjene legger vi til rette for moderne, aktivitetsbaserte og fleksible arbeidsplasser som kan tilpasses ulike leietakeres behov, sier Inger Aas, prosjektsjef i Entra.

Sammen med Skanska gjennomføres det nå en grundig kartlegging av hvilke deler av eksisterende bygningsmasse og materialer som er mest hensiktsmessig å ombruke, samt en detaljert gjennomføringsplan for oppgraderingen.

Demontering starter i deler av bygget allerede i løpet av første kvartal og fra andre kvartal starter byggearbeidene for fullt. Byggearbeidet skal være ferdigstilt sommeren 2027 og innflytting for nye leietakere blir fra høsten 2027.

Høye miljøambisjoner

Eiendommen skal rehabiliteres med mål om å oppnå BREEAM In-Use Excellent. Bygget skal energioptimaliseres, og det vil bli utarbeidet klimagassregnskap med mål om å redusere utslippene fra materialbruk med 85% sammenlignet med et referansebygg (nybygg).

Entra har lang erfaring med å tenke ombruk i sine prosjekter, og Kaigaten 9 blir ikke noe unntak. Der det er mest hensiktsmessig å ombruke eksisterende konstruksjoner, tekniske installasjoner og materialer, vil dette bli prioritert. Byggets sirkularitetsindeks vil følges opp jevnlig for å sørge for at de riktige valgene tas underveis i prosjektet.

– Den mest bærekraftige kvadratmeteren er ofte den vi kan videreutvikle i stedet for å rive og bygge nytt. I Kaigaten 9 kombinerer vi ombruk med tydelige miljøkrav og energieffektivisering. Slik forlenger vi levetiden til en viktig eiendom i Bergen sentrum, samtidig som vi legger til rette for framtidsrettede arbeidsplasser, sier Håvard Tjore, distriktssjef for Vestland i Skanska.

Prosjektet planlegges som en utslippsfri byggeplass, i tråd med Entras og Skanskas ambisjon om å redusere klimagassutslipp fra bygge- og anleggsvirksomhet.

– Vi setter pris på den ryddige prosessen med Entra og er stolte over å få tilliten til å rehabilitere Kaigaten 9. Dette er et prosjekt som treffer midt i kjernen av det vi ønsker å bidra med: å videreutvikle eksisterende bygg med høye klima- og miljøambisjoner. Med erfaring fra en rekke kontorprosjekter over hele landet har vi satt oss mål om å løfte både miljøkvalitetene og funksjonaliteten i bygget. Sammen med Entra vil vi finne de beste løsningene for ombruk, energieffektivisering og en trygg og effektiv gjennomføring for både leietakere og naboer, uttaler Håvard Tjore.

Bedre arbeidsplasser og mer liv i byen

Når rehabiliteringen er ferdig, vil Kaigaten 9 fremstå som et fleksibelt flerbrukerbygg med moderne kontorløsninger, godt inneklima og kvaliteter som støtter både trivsel og effektiv samhandling.

– Vi ønsker at Kaigaten 9 skal oppleves som et åpent, tilgjengelig og attraktivt hus – både for leietakere og for byen rundt. Med mer aktivitet på gateplan, bedre møteplasser og et bygg som bruker mindre energi, bidrar vi både til et bedre arbeidsliv og en mer bærekraftig byutvikling i Bergen sentrum, forteller Aas.

Kaigaten 9 inngår i Nonneseterkvartalet der Entra løfter hele området rundt byens viktigste kollektivknutepunkt. Tide er allerede kunde hos Entra i Møllendalsveien, og med denne avtalen videreføres samarbeidet når Kaigaten 9 står klar i ny drakt. Den nye avtalen med Tide omfatter ca. 2000 kvadratmeter kontorareal og har en varighet på ti år.

– Vi er svært fornøyde med at vi nå skal realisere forvandlingen av Kaigaten 9, og for at Tide blir første leietaker i prosjektet. Med beliggenheten rett ved Bergens største kollektivknutepunkt og kvalitetene vi nå tilfører, blir dette en moderne og attraktiv arbeidsplass som gjør hverdagen enklere for medarbeidere i bygget, sier Frank Randel Helgesen, direktør for utleie i Entra.

Tide er landets nest største mobilitetsselskap og har sitt hovedkontor i Bergen. Etter sommeren 2027 går flyttelasset til en enda mer sentral beliggenhet, med alt av kollektivtransport rett utenfor kontoret.

– For oss handler dette om å sikre gode, effektive og sentralt plasserte arbeidsplasser for våre medarbeidere. Med nytt hovedkontor i Kaigaten får vi moderne lokaler som legger til rette for utvikling, samhandling og fleksibilitet – midt i Bergens kollektive knutepunkt og i hjertet av vår virksomhet. Gjennom den nye kontrakten viderefører vi samtidig et godt og profesjonelt samarbeid med Entra, sier Ronny Paulsen, konsernleder i Tide AS.

Fra Statens Hus til fremtidens arbeidsplass

Kaigaten 9, bedre kjent i Bergen som «Statens Hus», er tegnet av Paal Kahrs og sto ferdig i 1999 som et enbrukerbygg med cellekontorer. Nå skal eiendommen videreutvikles til et flerbrukerbygg med høy fleksibilitet. I ny drakt vil førsteetasjen åpnes opp og eiendommen vil møte byen med kafé og uteservering, nytt inngangsparti og delvis nye fasader.

– Nabobygget Nonnesetergaten 4 nærmer seg ferdigstillelse og er tilnærmet fullt utleid. Når vi nå også moderniserer Kaigaten 9 vil ikke dette bare være et løft for alle de som vil ha sin arbeidsplass her, men for hele Bergen. Gjennom å åpne opp byggene med attraktive tilbud, gjør vi en tidligere lukket del av byen mer tilgjengelig med blant annet et oppgradert uterom mellom byggene, sier Sturla Hjelmervik, leder for Entras virksomhet i Bergen.

Innvendig i Kaigaten gjøres det også grep. Fra 2027 vil moderne og aktivitetsbaserte kontorarealer stå klare – med oppgraderte fellesfasiliteter og møteromssenter. I 9. etasje vil det være personalrestaurant og takterrasse med utsikt over hele byen.

Med kort gangavstand til handel, servicetilbud og rekreasjon i sentrum, blir Kaigaten 9 et sted der det er enkelt å kombinere en travel arbeidsdag med praktiske ærender i byen.

Høye miljøambisjoner

Entra oppgraderer og gjenbruker Kaigaten 9 med mål om å oppnå BREEAM In-Use Excellent. Bygget skal energioptimaliseres, og det vil bli utarbeidet klimagassregnskap i tråd med forventningene i EU-taksonomien. Entra har lang erfaring med å tenke ombruk i sine prosjekter. Der det er mest hensiktsmessig å ombruke eksisterende bygningsmasse, vil dette bli prioritert i prosjektet.