NTNU er Norges største universitet og Campussamling er planlagt ferdigstilt i 2030. Campus skal da stå klart for å samle mer enn 8000 studenter og 1300 ansatte på rundt 90 000 kvadratmeter nybygg, i tillegg til deler av Hovedbygget som skal rehabiliteres og tilpasses nye funksjoner.

–Vi i prosjekteringsgruppen NCS AS er glade for å fortsette med videreutviklingen av NTNU Campussamling i prosjekteringen av de to første byggene til Økonomi og Innovasjon i Hesthagen og Materialteknologi på Gløshaugen, samt i prosjekteringen av infrastruktur, utearealer og landskap og med rådgivning for ivaretakelse av helheten i den samlede campussamling på og omkring Gløshaugen, sier Bjørn Tore Landsem, direktør Bygg i Rambøll Norge.

To faser og sju delprosjekter

Statsbygg fikk bevilgninger over statsbudsjettet etter ekstern kvalitetssikring i 2023. Tidlig i januar 2024 ble Statsbygg gjennom et nytt oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet gitt oppdraget om å starte prosjektering med etterfølgende byggearbeider for å realisere prosjektet. Hele prosjektet skal deles i to ulike faser, og sju delprosjekter eller byggeprogrammer tilpasset de ulike tomteområdene nummerert fra P0 til P6.

Første fase i prosjektet omfatter P1 Økonomi og Innovasjon og P2 Materialteknologi. I tillegg går infrastruktur- og landskapsarkitekturprosjektet P0 på hele Gløshaugen-platået gjennom begge fasene, samt P Helhet.

Skal styrke NTNUs internasjonale merkevare

– Vi ser på den fortsatte deltakelsen ved NTNU Campussamling som en anerkjennelse på retningen vi i fellesskap har utviklet sammen med Statsbyg og NTNU. Nå ser vi frem til å konkretisere visjonen for et mer tverrfaglig og konsentrert campus med like deler fokus på transformasjon av eksisterende rammer og konstruksjon i tre. Alt sammen bidrar til å styrke NTNUs sterke internasjonale merkevare og evnen til å tiltrekke seg både forskere og studenter fra hele verden, sier Mads Mandrup, arkitekt og partner i C.F. Møller arkitekter.

–Vi gleder oss til å fortsette samarbeidet med Statsbygg, NTNU og de kommende entreprenører frem mot, at brukere kan flytte inn i de nye byggene og de oppgraderte utearealer på campus kan være til glede for alle i Trondheim, sier Anja Rolvung, prosjekteringsgruppeleder og partner hos Rolvung og Brøndsted Arkitekter.

Prosjekteringsgruppen bak prosjekt NTNU Campussamling består av Rambøll Norge og C.F. Møller Architects med følgende underrådgivere:

• Fabel Arkitekter (NO)
• Oslo Works (NO)
• Mtre (DK)
• Rolvung og Brøndsted Arkitekter (DK)
• Aas-Jacobsen (NO)
• Henning Larsen (NO)

Anja Rolvung fra Rolvung og Brøndsted Arkitekter er prosjektleder, både overfor byggherre Statsbygg og internt i prosjektet.

– Sweco skal bidra med rådgiving for alle ingeniørfag i prosjektet. Med oss på laget har vi HLM Arkitektur AS, i tillegg til at vi henter inn kompetanse på bade- og svømmeanlegg fra Sweco Architects i Helsingborg, forteller Espen Schreiner som har ledet Swecos tilbudsarbeid.

Stavanger kommune har lenge vært engasjert i å få på plass et badeanlegg med moderne bade- og fritidsfasiliteter i Stavanger, og valget falt på Jåttåvågen midt mellom Stavanger og Sandnes. I konkurransen om arkitekt- og prosjekteringstjenester for det nye badeanlegget har Stavanger kommune vektlagt kvalitet og kompetanse, og Sweco vant oppdraget i konkurranse med ti andre aktører

Global ekspertise

– Vi setter stor pris på tilliten Stavanger kommune har vist oss. For å nå målene har vi hentet inn den beste ekspertisen på badeanlegg Sweco har globalt. Disse ekspertene vil sette premissene videre i prosjekteringen. Et badeanlegg krever spesielt god kompetanse innen bygningsfysikk, både med tanke på konstruksjon og materialvalg. Vi har derfor inngått samarbeid med Agnalt & Holmen, som blir en underleverandør i prosjektet. Vi ser frem til dette prosjektet, og gleder oss over å få være med på prosjekteringen for å sikre et best mulig badeanlegg for befolkningen i Stavanger området, sier Schreiner.

Prosjektteamet skal i neste uke starte skissefasen, hvor rådgivere og arkitekt sammen med kommunen skal vurdere tre ulike konsepter i forskjellig skala for det kommende badeanlegget.

– Dette er et stort og spennende prosjekt for Sweco, hvor vi henter inn ressurser på både nasjonalt og internasjonalt plan. Nå gleder vi oss til å starte arbeidet med prosjekteringen av Stavangers nye folkebad, sier Hilde Birkeland Sund, regionleder for Sweco i Stavanger.

AF Gruppen inngikk tidligere i mai avtale med Statsbygg om levering av rørarbeider til Livsvitenskapsbygget, som er under oppføring rett ved Forskningsparken i Oslo.

Nå har AF Gruppen valgt Norconsult til å prosjektere gassanleggene i bygget.

– Livsvitenskapsbygget er et viktig prosjekt der alle involverte over tid har investert mye tid og ressurser. Vi ønsker å ha med oss de fremste fagfolkene på gass videre i prosjektet, og Norconsults ressurser som allerede jobber med bygget, har vist at de har svært høy kompetanse og er blitt en viktig del av teamet ved Livsvitenskapsbygget, sier Luke Panton, porteføljeleder i AF Energi.

Har en sterk posisjon

Kontrakten mellom Norconsult og AF Gruppen er en del av Entreprise K301 Rørarbeider, det er en totalentreprise som omfatter sanitær, varme, brannslokking, gass og trykkluft, prosess- og komfortkjøling. Norconsult har inngått avtale om detaljprosjektering av gassanleggene som skal leveres av denne kontrakten. Avtalen går frem til mars 2025.

– For oss i Norconsult er dette en stor og viktig kontrakt som bekrefter vår posisjon på gassanlegg til laboratorier og sykehus. Vi ser frem til å samarbeide videre med Statsbygg og AF Gruppen i dette prosjektet, sier Henning Vellene, direktør Teknikk og Industri i Norconsult.

Gassanleggene ved Livsvitenskapsbygget vil bestå av 60 ulike gassystemer, 2 200 innmeldte gassuttak og det er estimert totalt 29 800 rørmeter i oppdraget.

Størst i Norge

Det nye Livsvitskapsbygget, som blir Norges største universitets- og sykehusbygg, vil knytte vitenskaper tettere sammen og bidra til ny innsikt i hva liv, aldring og sykdom er.

Når det står ferdig, vil bygget samle forskere fra Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) ved Oslo Universitetssykehus (OUS) i tillegg til forskingsmiljøene innenfor kjemi, farmasi og livsvitenskap hos Universitetet i Oslo (UiO).

Det nye Livsvitenskapsbygget er et av Statsbyggs største pågående byggeprosjekt og skal stå ferdig i 2026. Bygget er 97 500 kvadratmeter stort og skal huse 1 500 studenter og 1 000 ansatte ved Universitetet i Oslo, 650 ansatte ved Oslo universitetssykehus, næringsliv og andre samarbeidspartnere.

Norconsult har hatt prosjekteringsansvaret for alle tekniske fag og landskapsarkitektur for vinnerskolen.

– Vi er stolte av å være en sentral bidragsyter til vinneren av Årets skolebygg. Det viser at vår kompetanse innen tverrfaglig rådgivning og skoleplanlegging er helt i tet i bransjen, sier Kjersti Dunham, direktør bygg og konstruksjon i Norconsult.

Det er syvende året på rad at Nohrcon arrangerer den nasjonale skolebygg-kåringen. Hovedmålet med konkurransen er både å synliggjøre de som planlegger og bygger gode og bærekraftige læringsmiljøer, og inspirere andre aktører og utbyggere.

Stangaland skole, som også kalles den 'store, vennlige skolen med natur- og miljøprofil', ble kåret som vinner gjennom en offentlig avstemning med over 1 200 stemmer.

Aldri sett en finere skole

Noen av kommentarene som ble brukt for å beskrive skolen av de som stemte, kan leses på Norhcon sin hjemmeside:

«Har aldri sett en bedre og finere skole enn denne i Norge før. Fine detaljer og veldig bra gjennomført».

«Trivsel til ungene er ikke minst ivaretatt. Moderne og godt tilrettelagt for god læring. Det vrimler av familier med barn på ettermiddag og i helgene».

«Et fantastisk uteområde til stor glede for store og små».

Tenkt mye på pedagogikk og læring

Stangaland skole som kan romme 700 elever fra første til syvende klasse, sto klar for å ta imot elever og lærere høsten 2022. Den er et resultat av en sammenslåing av to skoler og skal også fungere som en samlingsplass for nærmiljøet med flerbrukshall, fritids- og arrangementsmuligheter.

Ordfører i Karmøy kommune, Jarle Nilsen, sier at i samarbeid med kommunenes ansatte, arkitektene, byggeleder og entreprenør, har det høyt fokus på å skape areal til læring både i klasserom og på skolens store uteområde. Han er godt fornøyd med skolen, som han beskriver som moderne og funksjonell og godt tilrettelagt for god, variert og fremtidsrettet pedagogikk, ifølge hans kommentar på Nohrcon.no.

Det er en fagjury som avgjør hvem som blir finalister. De ser blant annet på design, bærekraftighet, pedagogisk tankegang og hvordan skolegård og uteområder er tilpasset omgivelsene

– Det jeg først la merke til med Stangaland skole var gårdsrommene og takterrassen med direkte utgang fra SFO. Disse gir mulighet for lune leke- og oppholdsplasser (…). Det er tenkt mye pedagogikk og læring i forhold til skolens omgivelser. Det er spennende rammer som støtter de naturvitenskapelige fagene, hvor ute og inne kan brukes for å støtte aktivitetene, skriver fagjuryen på Nohrcon sin hjemmside.

Han har erfaring fra ingeniør-, IT- og arkitektbransjen, men hoppet av for å starte IT-konsulentselskapet Reope, fordi han så behovet for mer effektive prosesser opp mot BIM (Bygningsinformasjonsmodellering). Deretter grunnla han Anker, som er et SAAS-produkt (Software as a service) for digital byggeplass, som spinoff.

– Det jeg savnet i prosjekteringsmiljøene, var tilgang til integrerte utviklere som forstod problemene vi hadde. Vi var prisgitt de som utviklet programvaren som satt langt borte. Hvordan skal en utvikler i California forstå det en norsk entreprenør trenger? spør han.

Målet er at hans programvareutviklere i Oslo skal være lettere tilgjengelige og være det folk i byggenæringen trenger.

Vanskelig å definere BIM

Et enkelt spørsmål; som hva er definisjonen på BIM, avslører at svaret ikke nødvendigvis er så enkelt. Ifølge Vasshaug er det mange oppfatninger om hva BIM er. Det vises ofte til 3D-modeller av bygg, men det er ikke dekkende. Vasshaug er i grunnen ikke så glad i M-en, som står for «modellering». Han legger større vekt på I-en for «informasjon».

– Å definere BIM som 3D-modellering er bare tull. Mange bruker BIM uten å bruke modellering. Blant annet arbeider mange i digitale tabeller, databaser og Excel-ark. BIM handler om å bruke og formidle informasjon i digitalt format i stedet for streker og skravur, som ofte er skrevet ut på papir, sier han.

BIM er altså digital informasjon. For Vasshaug er dette et verktøy på lik linje med andre verktøy mennesket har funnet opp og tatt i bruk, gjennom historien.

– For meg har BIM samme positive effekt som da vi for mange år siden utviklet hammer og sag. De verktøyene gjorde oss mer effektive, sier han.

Effektiviserer planlegging og design

BIM sin viktigste bruksområde er planlegging og design av nye byggeprosjekt, men er også på god vei inn i anleggsbransjen.

Siden informasjon i BIM-program lagres i databaser, effektiviseres planlegging og design av et bygg. Færre mennesker kan tegne bedre kvalitet. Informasjonsflyten bedres, det er færre kollisjoner mellom faggrupper og man kommer raskere i gang med bygging. Derfor tegner de fleste ingeniører og arkitekter i BIM-program.

Derimot er BIM lite brukt ute på byggeplassene.

– Her har vi en stor jobb å gjøre. Det er altfor sjeldent med digitale byggeplasser. Selv om tegningen kan være flyttet over på et nettbrett, er det fortsatt snakk om linjer og skravur. Ofte skrives tegningene ut på papir. Det er meningsløst. Tegninger er flotte kommunikasjonsverktøy, men bare å bruke det til å beskrive store bygg og anlegg er ineffektivt, sier han.

Vasshaug mener at arbeidet ute på byggeplassene ville blitt mer effektivt hvis man tok i bruk de digitale mulighetene BIM gir. Hvorfor byggeplassene ikke er blitt digitale, tror han har flere årsaker. Blant annet det at byggebransjen er gammel. De historiske røttene strekker seg tilbake til de eldste sivilisasjonene. Rotfesta tradisjoner kan gjøre bransjen konservativ.

– Det kan også være at byggebransjen generelt tiltrekker seg folk som liker bedre å jobbe praktisk, og som dermed ikke er så glad i data. Men det er ikke noe presist svar, bare mine refleksjoner over hvorfor det er slik, understreker han.

Programvaren er for vanskelig

Samtidig mener Vasshaug at BIM må bære noe av skylden for manglende bruk selv. At for få bruker BIM på byggeplassene kan spores tilbake til programvaren. Den er for vanskelig, og mange opplever den som lukket.

– BIM burde åpnet seg opp lite granne. Informasjonen er lukket og forbeholdt de som har brukt BIM-verktøy i mange år. Det er en utfordring som vi ønsker at noen gjør noe med, sier han.

For skal BIM fungere som et nyttig verktøy, og som hammeren og sagen, effektivisere byggeprosessen, må BIM bli et verktøy som forstås av flere. Verktøyet må ikke ekskludere. Vasshaug eksemplifiserer med 3D-modellerte bygg.

– Skal man finne ut hvilke lydkrav som stilles til en dør i femte etasje i fløy A, er det vanskelig for mange å finne ut av. Det krever mye opplæring for å forstå og bruke dagens programvare. Denne informasjonen må åpnes opp og standardiseres, slik at den blir tilgjengelig og forståelige for alle, sier han.

Ikke automatisk bedre arkitektoniske løsninger

BIM effektiviserer planleggings- og designprosessen. Det er positivt, for da kan datamaskinen ta seg av de kjedelige oppgavene, og mennesket ta de interessante og kreative. Men bruk av BIM betyr ikke nødvendigvis at prosjektets arkitektoniske løsninger blir bedre. Det kommer helt an på hvordan man bruker tiden man sparer inn. Denne innsparte tiden kan brukes på samme prosjekt, men kan også brukes til å jobbe med enda flere prosjekt enn før.

– Hvis det blir færre timer til prosjektet, blir det ikke tid til bedre arkitektur og design, sier han.

BIM passer for mer enn nybygg

Starten for BIM lå i de prosjekterende fagene. Deretter er BIM så smått begynt å vinne innpass på digitale byggeplasser. Byggenæringen pekes ofte på som en miljøversting. Da tenker mange at digital innovasjon er en viktig nøkkel til å bygge mer med mindre ressurser. Men så lenge BIM fortsatt forbeholdes nokså marginale miljø, blir det vanskelig å få til.

– Mer tilgjengelig og standardisert informasjon ville fremmet innovasjon og gitt mer bærekraftige prosjekt, sier han.

BIM brukes mye til å designe og tegne nye bygg. Vasshaug mener BIM egner seg like godt til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

– Med laserskanning og punktskyer er det blitt mye mer effektivt å dokumentere eksisterende bygg, sier han.

Når det gjelder digital forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygg, er dette ifølge Vasshaug i liten grad tatt i bruk.

– Men de fleste offentlige byggherrer har strategi for FDVU. Ikke minst i forhold til U-en, med redesign av eldre bygg. Vi har ikke mange suksesshistorier å vise til ennå, men her tror jeg det vil skje kjempemye de neste årene, sier Vasshaug.

Multiconsult Norge AS har sammen med LINK arkitektur, Fabel Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter jobbet med forprosjektet for Nye Rikshospitalet siden høsten 2020 gjennom Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet. Videreføringen av kontrakten i neste fase har en samlet verdi på mer enn 900 millioner kroner for Multiconsult Norge og LINK Arkitektur frem til planlagt ferdigstillelse av prosjektet i 2031. Begge selskapene er en del av Multiconsult-gruppen.

– Vi er stolte av at Helse Sør-Øst RHF har gitt oss fornyet tillit slik at vi kan være med å realisere Nye Rikshospitalet. Dette er et av de mest spennende byggeprosjektene i Norge, og vi vil bidra med vår fagkompetanse for å utvikle et godt sykehus for samfunnet og brukerne. Nå ser vi frem til mange år med godt samarbeid med prosjektorganisasjonen til Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus HF, sier Geir Juterud, oppdragsansvarlig for Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet.

Bestillingen kommer etter at styret i Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2022 vedtok oppstart av gjennomføringsfasen for Nye Rikshospitalet og Nye Aker under forutsetning av at reguleringsplanen blir godkjent.

Spesialfunksjoner

Ved Nye Rikshospitalet samles regionale og nasjonale spesialfunksjoner. Samtidig er sykehuset planlagt for å kunne gi et lokalsykehustilbud for rundt 200 000 innbyggere, og til alle barn og unge i Oslo under 18 år med somatisk sykdom. Sykehuset er planlagt med et stort, moderne akuttmottak som også skal romme et regionalt traumemottak. I tillegg skal sykehuset ha et samlet barne- og ungdomssenter, inkludert eget akuttmottak for barn og unge. Første etappe av prosjektet som nå er vedtatt, omfatter mer enn 150.000 m2 bygningsmasse med tilhørende atkomstveier og uteplasser med en totalverdi på mer enn 18 milliarder kroner.

Forprosjektet skal nå videreutvikles, slik at Oslo universitetssykehus HF etter planen i 2031 kan flytte inn i et samlet sykehusanlegg som legger til rette for god og fremtidsrettet pasientbehandling og en god arbeidsplass for de ansatte. Det er lagt vekt på oppfyllelse av Helse Sør-Østs miljømål og tilretteleggelse for fremtidig utvikling av anlegget med fleksibilitet og utvidelsesmuligheter i et langsiktig perspektiv.

Deltar også i prosjektering av Nye Aker

Multiconsult Norge AS er også med i prosjekteringsgruppen som nå har fått bestilling på detaljprosjektering av et nytt stort lokalsykehus på Aker (Nye Aker). Gjennom Nye Aker og Nye Rikshospitalet vil det bli etablert to nye, moderne sykehusbygg i Oslo på til sammen ca. 340 000 kvadratmeter.

Det var sivilingeniør Erik B. Hersleth i Aas- Jakobsen som tok kontakt med Powel. Han så behovet for å kunne generere en kompleks byggegropsmodell på en mest mulig automatisk måte og samtidig ha muligheten til å regenerere en oppdatert modell ved endringer.

– Modeller som blir geometrisk korrekte ut fra gjeldende input og forutsetninger, gir for det første prosjektet en intuitiv forståelse av og tillit til byggegropen og dens sammenheng med resten av prosjektet. Presise modeller gir også bedre grunnlag for videre prosjektering og beslutninger, sier Erik B. Hersleth.

Utviklingen startet høsten 2018 og er blitt en suksesshistorie. Utviklerne i programvareselskapet fant en metode for å videreutvikle eksisterende funksjonalitet i Gemini Terreng ved å nyttiggjøre seg det underliggende beregningsgridet og gjøre dette om til en punktsky som trianguleres.

Store kostnadsbesparelser

– Når prosjekterende klarer å finne en praktisk tilnærming til hvordan en byggegrop bør sprenges ut og samtidig lykkes med å gjøre de geometriske forenklingene som er nødvendige slik at arbeidene er praktisk gjennomførbare, så er det betydelig arbeid og ressurser som kan spares inn. En nøyaktig sprengning resulterer for eksempel i mer optimalt materialforbruk til bunnplate/fundamenter og tilbakefylling rundt/under bygningen, sier sivilingeniøren.

En stor gevinst for prosjektet var dessuten at gravemaskinførerne kunne lese nøyaktige modeller til maskinstyringen og vite hva de skal gjøre steg for steg, uten bruk av tegninger eller annet underlag.I tillegg fikk alle disipliner et bedre og lettere tilgjengelig underlag å jobbe videre med.

– Alle disse faktorene fører til bedre forståelse, færre feil og en mer optimal byggegrop, som for prosjektet i sin helhet bør gi en betydelig økonomisk gevinst, sier Hersleth i Aas-Jakobsen.

Hersleth er veldig godt fornøyd med at Powel Construction tok utfordringen på strak arm.

– Det er sjeldent at programvareutvikling kan gjøres så raskt og målrettet som i dette tilfellet. All honnør til Powel, sier han.

Flere kunder vil nyte godt av dette

Løsningen som er tatt frem i forbindelse med utbygging av Stavanger Universitetssjukehus er tilgjengelig i Gemini Terreng som ny standardfunksjonalitet.

–  Gemini Terreng er utviklet over flere år i tett samarbeid med våre kunder. Prosjektet sammen med Aas- Jakobsen og Cowi er et eksempel på hvordan vi som selskap ønsker å utvikle gode løsninger og møte behov som markedet etterspør, sier leder for produktstrategi i Powel Construction, Magnus Tandberg.

Avtalen ble signert av Freyrs chief operating officer, Einar Kilde, som vil ha hovedansvaret for oppbyggingen av battericellefabrikken, og Christian Tovås - Freyrs prosjektleder for bygg og infrastruktur.

Flere rammeavtaler skal signeres

– Dette er den første av fire rammeavtaler Freyr signerer, forteller Kilde. De andre er en internasjonal rammeavtale på battericelleteknologi, en på generelle rådgivningstjenester og en innen prosjektledelse.

Norconsult er altså valgt som leverandør av prosjekteringstjenester, i konkurranse med totalt 17 tilbydere. Prosjekteringstjenestene Norconsult skal levere er innen bygg og infrastruktur. Dette vil inkludere arkitekter, bygningsingeniører, elektroingeniører, VVS-ingeniører, prosessingeniører og ressurser innenfor vann og avløp samt vei og samferdsel.

Sikrer lokal kompetanse

– Det at vi er med blant de første som skal prosjektere en battericellefabrikk i Norge er utrolig spennende og gir oss mange muligheter fremover, sier Rimer.

– Et av Freyrs viktige fundamenter er å bidra til å bygge kompetanse lokalt. Når Norconsult benyttes av oss på rammeavtalen, opparbeider de seg kompetanse som er spesifikk og aktuell på etablering av andre battericellefabrikker. For Freyr er det en trygghet i å ha solide konsulentbedrifter med seg i prosessen, avslutter Einar Kilde i Freyr.

Tradisjonelt har denne typen anlegg brukt mye energi, så det var en stor utfordring Orkdal kommune kom med til utbyggeren Skanska når det skulle gjøres så bærekraftig som mulig. kommunen er miljøfyrtårn-bedrift med fokus på energieffektivisering og redusert utslipp av klimagasser.

Sammen med Norconsult og andre samarbeidspartnere, ble det satt fokus på fire hovedkategorier av tiltak; reduksjon i utslipp tilknyttet produksjon av bygget, energieffektivisering under drift, utnyttelse av spillvarme og bygging av smart DC-mikronett for effektiv lokal utnyttelse av fornybar energi.

– Det har vært utrolig spennende å samarbeide med Skanska på dette prosjektet. Skanska har en svært kapabel energiavdeling som har drevet fram prosjektet. Vi har bidratt med kompetanse på passivhus, samt fagdisipliner som ARK, RIB og RIBfys, sier Mads Ulveseth, sivilarkitekt i Norconsult.

Utslippsreduksjonen ved selve bygget beregnes til 800 tonn CO2-ekvivalenter, blant annet ved hjelp av bruk av lavkarbonbetong. De største klimaeffektene kommer likevel fra daglig drift.

Spillvarme fra silisiumproduksjon

Energieffektiv oppvarming og belysning er én del. Det mest spennende er bruken av spillvarme fra nærliggende Elkem Thamshavn. Produksjon av silisium gir spillvann som holder 40 graders varme. Siden dette ikke utnyttes av noen, går vannet i dag rett i Trondheimsfjorden. I forbindelse med byggingen av folkehelsesenteret, blir det nå bygget en rørledning fra Elkem Thamshavn som gjør det mulig å utnytte gratis spillvarme i driften. I løsningen inngår også et termisk batteri med over 440 kubikkmeter vann. Dette kan lagre nok varme til å drive badeanlegget en hel uke uten at det tilføres varme utenfra.

Kortreist strøm og store klimaeffekter

På taket står et solcelleanlegg som forsynet anlegget med ren kraft, og kan gi kortreist strøm til ladepunkter for elektriske busser og elbiler. Dette reduserer senterets klimafotavtrykk enda mer. På dager der solanlegget produserer mer strøm enn anlegget bruker, kan overskuddskraft lagres i lokalt batterianlegg, eller brukes til å varme opp vannet i det termiske batteriet.

Den direkte virkingen av prosjektet, er at CO2-utslippene i drift reduseres tilsvarende total reduksjon i elforbruk i Orkdal, det vil si med 85 prosent. Dette utgjør en årlig utslippsreduksjon på 891 tonn CO2-ekvivalenter. Det kommer i tillegg til utslippsreduksjonen på 800 tonn ved bygging.

– Hvis kommunen velger å utvide solkraftanlegget til eksisterende Orklahallen rett ved, vil hele idrettsparken, inkludert folkehelsesenteret med badeanlegg, kunne bli et plussenergiprosjekt. Dette viser at denne typen anlegg kan gå fra å være en del av problemet, til å bli en del av løsningen på klima- og energiutfordringene vi står ovenfor, sier Torgeir Tangvik, prosjektleder i Skanska.

Høy innovasjonsgrad og Enovastøtte

Enova har innvilget støtte til prosjektet. Forskningssenteret ZEN har besluttet å benytte Orkdal Folkehelse og Plussenergisenter som forskningscase. Hovedideen bak forskningsprosjektet ZEN (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities), er nettopp å flytte fokuset vekk fra enkeltbygninger til hele nabolag når man skal utforme morgendagens energieffektive og klimavennlige bygg og områder.

Prosjektet er unikt, har høy innovasjonsgrad og bidrar til en helhetlig, lønnsom, driftssikker, robust, fleksibel og repeterbar løsning for effektiv utnyttelse av lavtemperaturvarme. Samarbeidspartnerne i prosjektet vil videreutvikle, tilpasse og implementere de nye løsningene i andre prosjekter. Samfunnsnytten av prosjektet vil bli langt viktigere enn den lokale gevinsten for Orkdal Kommune.