Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Undersøkelsen kartlegger over 40 ulike typer eller varianter av plast som brukes i ulik grad. Prosjektet har kartlagt plastprodukter i bygg og anlegg innen rør, isolasjon, vindu og profiler, takbelegg og andre produkter. Plastavfall er en fraksjon som veier lite, og det har derfor ikke vært så mye fokus på gjenvinning av plast fra bygg og anlegg. Derfor havner mye plastavfall ofte i restavfallscontaineren, sier Espen Mikkelborg i Mepex Consult.
Arbeidet med rapporten «Plastgjenvinning i bygg og anlegg i et sirkulært perspektiv» har vært ledet av en styringsgruppe nedsatt av NHP nettverket (Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall) og er finansiert gjennom bidrag fra Handelens Miljøfond. Prosjektet er utført av Mepex Consult AS og Multiconsult AS med bistand fra Context AS. Rapporten har også kartlagt tilsetningsstoffer i forskjellige plastmaterialer.
– Bygg og anlegg er en viktig næring for Norge, som skaper store verdier. Samtidig er plastbruken i bygg økt kraftig de siste årene og det er estimert at over 2,7 millioner tonn plast er akkumulert bare i byggene våre. Ved å kartlegge plastbruken kan næringen ta viktige grep for å kutte utslippene fra denne plasten. Vi ser fram til å få resultatene ut og ta funnene i bruk, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.
– Tidligere fantes det ingen samlet oversikt over plastbruk i norsk byggebransje, og gjennom dette arbeidet har vi samlet mye kunnskap. Det finnes mange forskjellige typer plastavfall og det er derfor utfordrende å sortere de forskjellige typene. Gjennom dette arbeidet har vi fått mer innsikt på området, sier miljørådgiver Eirik Wærner i Multiconsult.
Det er estimert at det omsettes om lag 180 000 tonn plast på det norske byggmarkedet årlig, og mye av dette blir avfall i fremtiden. Selv om ca. 11 000 tonn plastavfall fra bygg og anlegg blir sortert ut og levert til materialgjenvinning i henhold til offisiell statistikk, er det estimert at ca. 30-40 000 tonn plast genereres årlig, og mye av dette havner i restavfall og andre avfallskategorier.
– Det er derfor viktig å endre håndteringen av plastavfallet, og dette kan inkludere ombruk, kildesortering og gjenvinning av plast, som vil kunne telle positivt i et klimaregnskap. Plastprodukter tilsettes ulike tilsetningsstoffer, noe som gjør at produsentbaserte tilbaketakingsordninger vil gi best effekt på gjenvinningen, sier Eirik Wærner i Multiconsult.
– Vi kommer ikke utenom plast i bygg, men vi må være bevisst på hvordan vi bruker det. For eksempel må vi forsøke å unngå sammensatte produkter, fordi de skal demonteres på et visst tidspunkt. Mange av plastproduktene har svært lang levetid, og dukker ikke opp før bygget rives. Alle byggematerialer i framtiden må kunne demonteres, ombrukes eller gjenvinnes til et nytt, høyverdig byggemateriale, sier Eirik Wærner.
I helgen åpnes Nydalen Fabrikker opp for publikum. Bygget rommer det som skal bli Norges største ombrukssenter. På fredag blir det fagdag med flere kjente profiler som klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Jenny Skavlan.
På lørdag er det åpen dag for store og små. Her kan du blant annet kjøpe sirkulære produkter – og møte menneskene som lager dem. Du kan få hjelp til reparasjon og redesign, nyte god mat, delta på workshops, aktiviteter og oppleve god musikk.
– Avantor startet sitt arbeid i Nydalen tidlig på nittitallet og da var dette et industriområde. Nå er Nydalen blitt et moderne bydelssentrum med kontorer, leiligheter og parker. Med Nydalen Fabrikker skal vi på nytt re-industrialisere, for en mer bærekraftig fremtid, sier Øystein Thorup, administrerende direktør i Avantor.
Anne Dubrau er fabrikksjef for ombruksfabrikken.
– Skal norsk industri og varehandel være konkurransedyktig i fremtiden må vi ta grep for å tilpasse oss. Det krever en re-industrialisering av Norge – og den reisen starter vi i Nydalen Fabrikker, sier Dubrau.
Her finner du hele programmet.
– Nå kan ombruk virkelig skyte fart i byggenæringen! Mangelen på et lager for brukte materialer har vært en stor barriere. Som et Fretex for byggevarer vil det fremover bli mye lettere å bruke ting om igjen, sier Statsbyggs direktør for bærekraft og spesialfag, Anders Fylling.
Det kan gå lang tid fra en bygning rives til materialene i det kan brukes om igjen i et nytt bygg, og frem til nå har det ikke vært noe sted å oppbevare dem i mellomtiden. Da er materialene ofte blitt kastet, og man har kjøpt nytt i stedet.
Dagens åpning av den sirkulære ressurssentralen Ombygg vil kunne gjøre det langt enklere å finne bærekraftige løsninger.
– Dette er trolig Europas største lager og handleplass for materialer som skal ombrukes. Nå gleder vi oss til å se det bli tatt i bruk, sier Anders Fylling.
Sammen med foreningen Pådriv og ombruksspesialisten Resirqel har Statsbygg vært sentral i prosjektet siden planleggingen startet for et par år siden. I alt har Statsbygg bidratt med ca. 10. millioner kr.
Passende nok er det 4500 kvadratmeter store teltet, som utgjør sentralen, i seg selv ombruk. Opprinnelig ble det satt opp av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker i regjeringskvartalet, men da det ikke var bruk for det der lenger, ønsket Statsbygg å finne nye bruksområder for det fremfor å kaste det.
Ombrukssentralen skal både fungere som et utsalgssted og som et mellomlager der utbyggere kan leie plass. I flere andre norske byer jobbes det nå med å få opp lignende lagermuligheter for brukte byggevarer.
– En viktig forutsetning for det grønne skiftet, er å finne forretningsmulighetene i det. Vi håper ressurssentralen vil føre til nye samarbeid, kompetanseheving og at andre byer i landet kan inspireres til å finne lignende løsninger, sier Anders Fylling.
Trøndelag fylkeskommune har fått utviklingsmidler fra Innovasjon Norge for å gjennomføre et innovasjonspartnerskap. 9 millioner kroner er bevilget til utvikling av løsninger. Pengene kan gå til en enkelt- leverandør, eller til bedrifter og aktører som slår seg sammen om et felles utviklingsprosjekt.
Dialogkonferansen er starten på en markedsdialog der fylkeskommunen ønsker å snakke med flere fagfelt og virksomheter.
– Det finnes mange utfordringer i markedet for ombruk og gjenbruk av byggematerialer. Vi mener at innsikten vi nå sitter med, gjør det mulig å finne nye og nyttige løsninger innen sommeren 2025, sier Rune Venås, eiendomssjef i Trøndelag fylkeskommune.
– Vi har samlet innsikt og kunnskap om gjenbruks- og ombruksmulighetene i bransjen , og nå inviterer vi markedet til dialog om hvordan vi kan lage konkrete løsninger som gjør det mulig og enklere å ombruke og gjenbruke byggematerialer. Markedsdialogen starter nå og vi ønsker oss alle mulige innspill, sier Heather Mason, prosjektleder for prosjektet som har fått arbeidstittelen DIPLOM.
Roar Erik Kvam fra Trøndelag fylkeskommunes seksjon for jus og anskaffelser oppfordrer bedrifter og andre interesserte aktører til å melde seg på:
–Ved å delta i markedsdialogen fremover vil interesserte leverandører ha mulighet til å påvirke utformingen av utlysingen og innholdet i utviklingsprosjektet.
Mer om program og påmelding til konferansen finner du her.
Invitasjonen og en beskrivelse av behovet er kunngjort på Doffin, og TED.
Digital plattform for ombruk av byggematerialer, DIPLOM, er et samarbeidsprosjekt med flere offentlige byggherrer; Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, OsloBygg KF, og NTNU. DIPLOM skal gjennomføres etter anskaffelsesprosedyren innovasjonspartnerskap med tilhørende utviklingskontrakt. Oppdragsgiver (offentlig aktør) og private aktører (leverandører, bedrifter) skal utvikle løsninger som ikke finnes i markedet fra før. I kontrakten er det en kjøpsopsjon som kan utløses. Les om flere eksempler på igangsatte og gjennomførte innovasjonspartnerskap på Leverandørutviklingsprogrammets nettsider. Leverandørutviklingsprogrammet, som eies av NHO, KS, DFØ, Innovasjon Norge og Forskningsrådet veileder i gjennomføringen av innovasjonsprosessen.
– I Norge bygger vi nå svært energieffektive bygg, etter mange års fokus på dette området. Effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene i byggematerialer har ikke hatt samme fokus. Nå merker vi at dette endres, sier Olav Sunde i ombruksspesialisten Resirqel.
Resirqel jobber med å bedre materialeffektiviteten i byggenæringen. Det gjør det gjennom å jobbe med ombruk, og kartlegging av ombruksmuligheter i rehabiliteringsprosjekter, samt at de jobber med overskudd fra materialforvaltning på byggeplasser.
Veldig lite av byggematerialer produsert i dag er laget med tanke på å kunne demonteres, og brukes flere ganger. Dette skjer, selv om levetiden potensielt er lenger for eksempel for et typisk kontorbygg. Det er én utfordring, mener Lasse Kilvær.
Foto: Resirqel
– En annen er at dagens regelverk er basert på benyttelse av nye varer. Det er derfor viktig å gjennomføre prosjekter med ombruk, slik at vi ser hvordan vi best kan tilrettelegge for dette på en forsvarlig måte også i de byggene som oppføres fremover.
– Når det gjelder alt annet enn laftet tømmer, er dette i stor grad nybrottsarbeid. Det oppstår bruksendringer ganske raskt i næringsbygg. Det kan være kontor hvor leietaker har behov for endringer allerede kort tid etter innflytting. Er det tenkt ombruk fra starten av, gir det en fleksibilitet i bygget som vil være et økonomisk og miljømessig fortrinn på sikt. I dag pusser vi opp relativt moderne bygg og lokaler basert på endringer i behov. Med dagens praksis skaper dette enorme mengder byggavfall, skyter Martin Eid inn.
– Det er utfordrende å overbevise aktører i næringen om at det er økonomi i å satse på ombruk, når det foreløpig er så uvanlig. Det er jo ikke gitt at det lønner seg. Men ombruk åpner opp muligheter. Også økonomisk. Dette handler jo også om å ta samfunnsansvar for et enormt ressursforbruk, og på sikt tror vi derfor ombruk vil bli en hygienefaktor. Altså ha en betydelig økonomisk nedside å ikke ta tak i det, forklarer Kilvær.
Den største utfordringen i dag er at dagens regelverk og praksis ikke er utformet med hensyn til ombruk. Det er basert på produksjon av nytt.
– Det jobbes derfor nå iherdig med å etablere ny praksis for å kunne dokumentere på en standardisert måte, at materialer til ombruk faktisk har god nok kvalitet, forteller Sunde.
– Jeg ser et stadig større fokus på å kjøpe brukt. Særlig blant yngre folk. De stiller helt andre krav. De stiller seg meg kritisk til bruk-og-kast-mentaliteten, en mentalitet som er og har vært veldig dominerende de senere år. Rett etter krigen hadde vi materialmangel i landet. Da hadde vi også et annet forhold til ombruk. Nå har vi et høyt fokus på effektivitet, fordi timelønnen er relativt sett mye høyere i forhold til materialkostnaden. Ting skal gå raskt, og økonomi er det dominerende kriteriet. Det har ikke vært noen som har tatt skikkelig ansvar for materialenes levetid i dette skiftet. Det ansvaret har vært pulverisert, sier Eid.
– Vi trenger en større omtanke for alt som er investert i et produkt av energi, arbeid, og naturressurser. Og det er på vei. eBay har for eksempel økt brukte gjenstanders verdi. De har på en måte solgt inn loppemarkedet igjen. Det andre har bruk for, har også en verdi. Det tror jeg vi kommer til å se mye mer av også i byggebransjen. Det vil særlig bli tydeligere når leietakere i større grad etterspør ombruksmaterialer. Men vi trenger insentiver for å få markedet i gang, og over kneika fra forbildeprosjekter til vanlig praksis.
– Folk er opptatt av historier. Det har en verdi for veldig mange, at en dør eller en kommode har en historie. Slik kan vi i langt større grad tenke, også i moderne næringsbygg. Vi oppnår helt andre uttrykk, dersom vi benytter noe med en historie – i stedet for å kjøpe nytt. Slik er det med gamle fabrikker som bygges om til bolig. Hvorfor kan det ikke gjelde komponenter, også? Mange arkitekter er fremoverlente på dette. De tenker i alternative spor, sier Sunde.
Asbjørg Næss er sivilingeniør og jobber til daglig i rådgivergruppen Civitas. Hun har arbeidet med dette feltet over lang tid, og kommer i likhet med flere du kan lese om i denne utgaven av Fremtidens Byggenæring, til at vi står overfor et skifte i byggebransjen. Det kommer til å skje ganske store omlegginger, både hos utbyggere og i myndighetskravene.
– Norge har jo knyttet seg til Paris-avtalen, og er derfor forpliktet i henhold til dette. Kommer det til å bidra til endringer?
– Vel, når det gjelder klimagassutslipp fra materialer har byggebransjen hittil sluppet billig unna. Det skyldes at klimagassutslipp for produksjon av materialer blir belastet produksjonslandet. Vi importerer mye byggevarer og må derfor ikke svare for disse utslippene. Dermed har Norge på mange måter kommet feilaktig godt ut på klimastatistikken, spesielt siden aktiviteten har vært høy i Norge i den siste tiden. Hittil har de grep man har foretatt på dette feltet i stor grad hatt sitt utgangspunkt i frivillighet, men det tror dette er i ferd med å endre seg. Jeg tror bransjen i fremtiden i større grad må ta ansvar for de utslippene de faktisk skaper. Derfor er jeg ganske sikker på at byggebransjen står overfor skjerpede krav i tiden som kommer.
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå, sier Asbjørg Næss. Foto: Civitas
– Men byggebransjen har da gjort ganske mye for å finne gode energiløsninger?
– Ja, all honnør for det. Nå er det transport og byggematerialer som står for tur. Det er jo etterhvert mange bygg som har etablert livsløpsregnskap for utslipp av klimagasser. Her kommer ombruk av stående bygninger og ombruk av byggematerialer inn med lave avtrykk. Vi har verktøyene og må nå få frem de gode eksemplene.
– Hvordan skal det kunne gå til?
– Det er flere innfallsvinkler til dette, men en meget interessant tanke, er å demontere bygg i stedet for å rive dem. Det gir mindre tap av verdifulle materialer. Det er flere som tenker slik om dagen, blant annet vet jeg at Mustad Eiendom gjør det. Imidlertid byr også denne angrepsvinkelen på utfordringer, fordi man trenger et system for å distribuere demontert materiale. Det er jo ikke alle som vil ha arealer for å mellomlagre disse materialene på en forsvarlig måte, de må dessuten kontrolleres og sertifiseres for ny bruk i tråd med gjeldende regelverk. Det er i et stivbent regelverk de største utfordringene ligger nå. Mange i bransjen ønsker dette velkommen og ser økonomien i ombruk.
– Vil det ikke bli mye dyrere å demontere et bygg enn å bare rive det?
– Totalt sett er det mye å hente økonomisk. Eksisterende materialer representerer betydelige økonomiske verdier som man får tilgang til ved å demontere og bruke materialene på nytt, fremfor å rive. Får man løst opp i flokene innenfor regelverket som i dag hindrer ombruk og finner gode forretningsmodeller som kan fungere for å ta hånd om og videreselge de demonterte materialene, vil man få tilgang på byggematerialer som har betydelig lavere klima-avtrykk enn om man bruker nye materialer. Dette gir i tillegg nye og meningsfylte arbeidsplasser i Norge.
– Da er det viktig at noen går foran og viser vei, kanskje?
– Ja, jeg er glad for at vi ser flere eksempler på det allerede. Mye er på gang, og en del større aktører tenker virkelig på å finne løsninger på dette. Nå er det faktisk bransjen som pusher på, og Direktoratet fro byggkvalitet (DIBK) som henger etter, fordi man fortsatt sliter med kravene i både nasjonalt og internasjonalt regelverk.
Myndighetene kan ikke lenger stå ansvarlige for å videreføre en slik bruk- og kastpraksis.
– Har du eksempler på dette?
– Ja, for eksempel må alle materialer CE-merkes på nytt, dersom de skal omsettes. Det hindrer til og med at fullt brukbare bygningsmaterialer gis bort for ombruk av andre aktører. Dette må vi finne en mer fleksibel løsning på. Myndighetene kan ikke lenger stå ansvarlige for å videreføre en slik bruk- og kastpraksis. Jeg er opptatt av at det må utvikles markedsplasser for disse materialene, og dersom man skal finne forretningsmodeller som kan fungere, må vi ha et regelverk som faktisk er tilpasset de målene vi har for fremtiden. Jeg tror det kan være mye å tjene på dette, både for byggherrer som ser mulighetene og dem som ønsker å skape fysiske og digitale markedsplasser for ombruk.
SE BLADARKIV