Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Prosjektet består av ombygging og oppussing av eksisterende bygningsmasse samt et nybygg som rommer 20 beboerrom, dagsenter, treningsrom, fotpleie, spa, frisørsalong, kafé, administrasjonsfasiliteter og garderober. For mange beboere er dette deres siste hjem. Derfor har det vært avgjørende at omgivelsene oppleves varme, trygge og hjemmekoselige – ikke sterile eller institusjonspreget. Ambisjonen har vært å utvikle helende arkitektur, hvor bygget skal støtte helse, trivsel og livskvalitet.
Interiøret i både nybygget og det eksisterende sykehjemmet er utviklet med mål om å gi beboerne en følelse av tilhørighet og gjenkjennelse. Estetiske omgivelser har en stor innvirkning på hvordan eldre mennesker føler seg, både fysisk og mentalt. Et vakkert, trygt og personlig miljø, kan bidra til å forbedre livskvalitet og helse, samtidig som det gir en følelse av verdighet og tilhørighet. Her er det lagt stor vekt på taktile materialer, dempede farger, og detaljer som minner om et levd liv. Variert bruk av tekstiler, pyntegjenstander og gjenbruksmøbler gir rommene karakter og sjel – og gir beboerne mulighet til å sette sitt personlige preg på sine omgivelser. Slik styrkes både identitet og tilhørighet.
Omfanget av ombrukte møbler og gjenstander er stort. Kommunens egen ombrukskoordinator og interiørarkitektene og bærekraftsteamet i LINK Arkitektur gjennomgikk behov gjennom brukermedvirkning. Det ble utredet tre kategorier; innkjøp av nye møbler, innkjøp av brukte møbler og innkjøp av brukte møbler som ble pusset opp og trukket om. Møbler og pyntegjenstander ble samlet inn fra mange ulike hold, vurdert og tilpasset – pusset opp, trukket om, gitt ny finish og fått et nytt liv på Finnøy. Alt er valgt ut med omtanke ikke bare for miljøet, men for å skape et uttrykk som oppleves ekte og levende.
Resultatet ble 50 prosent ombruk av løst inventar. «Hjemmet» har fått et mangfoldig og personlig interiør som kombinerer funksjon og estetikk med stor miljøgevinst – og ikke minst: det skaper et hjem, ikke en institusjon. Alt fra restaurerte møbler til gamle bord og bilder er nøye valgt ut for å passe inn i helheten og den gjennomgående farge- og materialpaletten.
Stuen fungerer som hjertet i hver etasje – et sosialt samlingspunkt for måltider, samtaler og daglige aktiviteter. Med brystningspanel i dempet grønn, tapet med diskret mønster og gulv med trestruktur, fremstår rommene som varme og inviterende.
Første etasje i nybygget er full av liv. Her finnes treningsrom, sløydverksted, frisørsalong og et spa-rom med grønne marmorinspirerte fliser som gir en følelse av ro og velvære.
Kaféen er byggets sosiale nav – et moderne og lunt samlingssted som også fungerer som arena for konserter, foredrag, familiesamlinger og filmvisninger. Innredet med grønne fiskebeinsfliser, store taklamper og en elegant illusjon av en peis, skaper det en atmosfære som inviterer til samvær. Glassvegger og felles peis mellom dagsenteret og kaféen gir visuell og fysisk sammenheng, og understreker visjonen om å skape fellesskap og flyt mellom funksjonene.
– Det som har vært avgjørende for prosjektets suksess, er en visjonær og engasjert oppdragsgiver, og et tett samarbeid på tvers av fagfelt. Vi har jobbet hånd i hånd for å skape en helhetlig løsning, der både estetikk, funksjon og menneskelige behov er ivaretatt. Også de ansatte er løftet frem i utformingen. Et godt arbeidsmiljø med vakre, funksjonelle omgivelser bidrar til lavere stressnivå, økt trivsel og bedre omsorg for beboerne. Når både ansatte og beboere opplever stedet som inspirerende og hjemmekoselig, oppstår det et felles rom for trivsel og fellesskap, forklarer Camilla Songe-Møller, prosjektleder og interiørarkitekt i LINK Arkitektur.
Uteområdene er oppgradert og utviklet med samme omsorg og visjon som resten av prosjektet. For å minimere nye innkjøp er 25 prosent av de harde dekkene ombrukt marktegl fra enten kommunens eller anleggsgartners lager.
Uterommene består av et åpent gårdsrom, en sansehage, oppholdsarealer for ansatte og praktiske adkomstsoner. Målet har vært å skape levende og varierte uteområder som innbyr til både ro og aktivitet. Her kan beboere og besøkende samles eller delta i aktiviteter som trening, hønsemating, bålkos eller kafébesøk utendørs.
Områder som tidligere var bratte og lite tilgjengelige, er nå universelt utformet og knyttet bedre til byggene med sansehager og oppholdsrom på samme nivå som 1. etasje.
Sansehagen er spesielt viktig for beboernes trivsel, og er utformet med tanke på mennesker med demens. Den har en sløyfesti som gjør det trygt og enkelt å bevege seg i, og inneholder elementer som tørrsteinsmurer, små vannelementer, duftende blomster og trær som skaper variasjon gjennom året. I tillegg til en frodig opplevelse, har uterommene funksjonelle regnbed som håndterer overvann og samtidig gir estetisk og myk kontrast til arkitekturen.
Hav Eiendom omgjør de gamle havneområdene i hovedstaden til en bærekraftig fjordby, og blant Hav Eiendoms nyeste prosjekter er utvikling av Fiskebrygga ved Havnelageret, vest i Bjørvika. Ambisjonen her er å få tak i ombruksmaterialer til det meste av møblering og dekker utomhus.
– Vi vil vise at brukte komponenter fra andre bygg og områder rundt i byen kan få nytt liv. På denne måten kan våre nyutviklede områder også ta med seg deler av Oslos historie videre, sier Marie Indrelid Winsvold, bærekraftsjef i Hav Eiendom.
I arbeidet med å utvikle en ny fjordby har Hav Eiendom høye klima- og miljøambisjoner og tenker bærekraft i alle ledd, i tråd med samfunnsoppdraget om å skape en bærekraftig fjordby som gir verdier for hovedstaden, havna og samfunnet.
Selskapet er innovative i planleggingen av nye prosjekter, blant annet når det gjelder ressursbruk. Her spiller ombruk en vesentlig rolle; ombruk innebærer at tidligere brukte materialer får nytt liv i nye utviklingsprosjekter.
Hav Eiendom er på utkikk etter er robuste materialer som skal brukes utendørs i det som skal bli attraktive områder å oppholde seg i for byens befolkning og alle som ferdes i området rundt Fiskebrygga.
Aktuelle materialer er naturstein, smågatestein, storgatestein, treverk som i gamle benker og bjelker, eller andre materialer som kan få nytt liv som for eksempel brukte sykkelstativer, metallstrukturer, rekkverk eller dekorative elementer.
– Nettopp utomhusmaterialer som stein er svært bestandige. Vårt ønske er at materialene skal kunne leve videre på Fiskebrygga, fremfor å knuses.
Det er vanskeligere enn man skulle tro å få tak i brukte materialer, derfor går selskapet nå aktivt ut i markedet.
Timing er nemlig essensielt når det kommer til ombruk i byggebransjen; når noen skal rive, hive eller demontere materialene må det samtidig være andre som trenger dem i sitt prosjekt. Dette er en utfordring Hav Eiendom kan løse fordi de har lagringsplass til ombruksmaterialene.
– Vi gjør gjerne direkte avtaler med selskaper som sitter på materialer de ellers ville ha kastet eller resirkulert til en lavere verdi. Fordi vi har lagringsplass har vi mulighet til å satse stort på ombruk, og vi kan overta materialet umiddelbart slik at selger unngår utfordringer med logistikken for eksempel i forbindelse med riving, sier Bernt Aasenhuus, prosjektsjef i Hav Eiendom.
Hav Eiendom trenger særlig følgende materialer, men er også åpne for innspill:
metallstrukturer, rekkverk eller dekorative elementer.
Hvert år kastes store mengder av masser og materialer fra bygg- og infrastrukturprosjekter i Norge. Byggenæringen står for en stor del av avfallet i Norge, 16 prosent av klimagassutslippene og genererer årlig rundt 40 millioner tonn grave- og sprengemasser. Og hvert år rives rundt 22 000 bygninger.
– Økt grad av ombruk i Norges største fastlandsnæring vil ha stor betydning og ha en positiv effekt for natur, miljø og klimagassutslipp. De fem tiltakene vi nå lanserer kan være ett skritt på veien for å sørge for at vi bruker materialene og ressurser gang på gang, framfor å kaste og heller kjøpe nytt, sier konsernsjef Grethe Bergly i Multiconsult, en av partnerne i Bygg Arena Arendal, et bransjefellesskap som samler 31 ledende aktører i byggenæringen under Arendalsuka.
De fem tiltakene næringen nå foreslår er:
Ombruk av byggematerialer har stor umiddelbar effekt og kan bidra til å redusere behovet for nye materialer, klimagassutslipp og avfallsproduksjon raskt.
– Miljøbesparelsene ved ombruk i bygg er enorme. Det har vi bevist i flere av våre prosjekter. Vi må bevege oss bort fra bruk og kast-mentaliteten som har rådet i byggenæringen altfor lenge, og med skjerpede ombrukskrav fra myndighetene blir bransjen nødt til å omstille seg til en mer sirkulær fremtid, sier konsernleder Nicolai Riise i Mad arkitekter, som sammen med Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene representerer arkitektene.
– I dag er det ofte vanskelig å bruke stein- og jordmasser på nytt, uten en omfattende søknadsprosess som medfører usikkerhet for tid og kostnader. Vi er lei av de ulogiske konsekvensene fra denne «maktkampen» i regelverket, der ombrukshensynet alt for ofte taper. Forslagene om tidlig kartlegging og endring av forurensningsloven vil gi bedre mulighet for ombruk av masser, noe som sparer miljø og natur, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.
Ifølge en nordisk rapport fra 2021 blir det årlig tatt ut rundt 40 000 tonn naturlige grave- og sprengemasser i bygge- og anleggsprosjekter i Norge, og potensialet for redusert naturinngrep og klimapåvirkning er stor.
– Det er ikke bare masser som må kartlegges og testes for å sikre god utnyttelse, det gjelder også eksisterende veikapital. Å utnytte restlevetiden ved ombruk der kvaliteten er god nok, sparer både felleskapets midler, natur og miljø, sier Amund Tøftum, konsernsjef i AF Gruppen.
I et arrangement på Arendalsuka blir både politikere og næringen utfordret på å sørge for å få på plass riktige rammebetingelser for mer ombruk. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og sysselsetter 400 000 mennesker i rundt 100 000 bedrifter med en samlet verdiskaping på over 400 milliarder i året.
Årlig sendes rundt 68 400 tonn plastrør ut på markedet i Norge. Av disse blir mellom 10 og 30 prosent sendt i retur og videre til forbrenning, grunnet usikkerhet rundt kvaliteten etter kort tids eksponering i byggefasen.
Det antas at mengden plastavfall vil øke ytterligere i årene fremover, på grunn av rehabilitering og sanering av eksisterende bygningsmasse.
Ombruk kan bidra til å redusere avfallsmengdene og byggenæringens forbruk av naturressurser. I Norge har vi flere eksempler på at vi har fått til ombruk i større skala, men det meldes blant annet om at det er krevende å fremskaffe dokumentasjon.
– En utfordring er at vi per dags dato mangler felles retningslinjer for dokumentasjon av VVS-komponenter for ombruk, sier forskningsingeniør Karolina Stråby i SINTEF.
– Produktene har også hatt forskjellige liv avhengig av hvor lenge de har vært i bruk og hvilken belastning de har blitt utsatt for. To i utgangspunkt like produkter kan derfor ha forskjellig kvalitet. Vi trenger mer kunnskap og metoder for å skille rør med ombrukspotensiale fra de som er mindre egnet, forklarer hun.
I forskningsprosjektet Sirkulære rør er forskerne nå i gang med å utvikle vurderingsmetoder og rammeverk for dokumentasjon av returnerte og brukte plastrør. Ulike aktører samarbeider om å finne vurderingsmetoder som kan minske risiko for alle ledd i verdikjeden.
– Ambisjonen vår er å gjøre ombruk av plastrør enklere og tryggere for både selger, kjøper og bruker av produktene. I denne sammenheng er forankring i bransjen viktig. Derfor har vi etablert en referansegruppe som vil følge prosjektet og komme med viktige innspill underveis, forteller Stråby.
Allerede før rørene er installert og tatt i bruk blir de utsatt for vær, sollys (UV-stråler) og forskjellige temperaturer i forbindelse med transport og lagring på byggeplass. Dette kan blant annet føre til fargeforandringer (solbleking).
– Her er det viktig å skille mellom endringer i vesentlige egenskaper, som f.eks. mekanisk motstandsevne, og endringer som kun er estetiske. I prosjektet vil det bli utført laboratorieprøving av brukte rør fra bygg, og rør utsatt for mer kontrollert aldring. Dette vil bidra til økt kunnskap om hvilke egenskaper som endres og hvordan, sier Manéa Lebrun i Norner Research.
– Resultater fra prøving vil gi et viktig bidrag når man skal utvikle egnede vurderingsmetoder for rør av ulike typer plastmaterialer og bruksområder, sier Lebrun.
Det fins mange forskjellige typer plastrør til ulike bruksområder – med varierende materialsammensetning og oppbygging. Det har også skjedd en historisk utvikling på både material- og produksjonssiden.
Tidligere har helse- og miljøskadelige stoffer blitt brukt i plastrør. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er tydelige på at byggevarer for ombruk skal dokumentere fravær av slike stoffer.
– Vi vet at aktører som ønsker mer ombruk i sine byggprosjekter sliter med å dokumentere fravær av helse- og miljøskadelige stoffer. En viktig del av prosjektet er derfor å kartlegge hvilke plasttyper og tilsetningsstoffer som historisk sett har blitt brukt. Gjennom å tydeliggjøre hvilke risikostoffer som kan finnes i ulike typer rør kan vi forhåpentligvis gjøre ombruk enklere i fremtiden, sier Stråby.
Ahlsell Norge AS, som er med i referansegruppen i prosjektet, er en grossist som selger ulike typer rør i både VA- og VVS-segmentet. Det betyr at de også mottar rør i retur, som avkapp eller med synlige endringer som solbleking.
– Derfor er det viktig for oss å tilegne vår kunnskap om hvordan ulike lagringsmetoder egentlig påvirker rør av ulike plastmaterialer. Da kan vi vurdere om disse rørene som blir returnert har rest- eller ombruksverdi, sier Mariya Simon i Ahlsell Norge AS.
Motivasjonen for å være med i prosjektet er å bidra til kunnskap og en mer sirkulær næring.
– Vi ønsker å bidra til uavhengig forskning for å kunne ha god dialog med kundene våre og opplyse om hvordan vi sammen kan redusere unødvendig kast av rør i vår bransje. Samtidig ønsker vi at produsentene skal få én og samme standard beskrivelse av hvordan man kan bidra til å redusere unødvendig kast av fullgode rørprodukter, sier hun.
Også løsningsleverandøren Norsk Wavin ser det som sin plikt som aktør i industrien å bidra til bærekraftig innovasjon.
– Ved å delta i forskning og utvikling av sirkulære rør, kan vi være med på å drive bransjen mot en mer bærekraftig fremtid. Vi ser også betydelige forretningsmuligheter i å utvikle og implementere nye teknologier og prosesser som støtter overgangen til en sirkulær økonomi, sier Oleksandra Furman i Norsk Wavin.
Prosjektleder: SINTEF med Norner som partner
Referansegruppe: Ahlsell, Armaturjonsson, Brødene Dahl, Hallingplast, Norsk Vann, Norsk Wavin, Omergi, Pipelife, Rambøll, Sweco
Prosjektvarighet: 2024–2026
Prosjektet mottar midler fra Handelens Miljøfond. Handelens Miljøfond støtter prosjekter som forebygger og fjerner plastforsøpling, øker ressursutnyttelse og gjenvinning av plast, og reduserer plastbruk.
Det er mange barrierer på veien til en sirkulær framtid. Men nå har forskningsprosjektet REBUS (Reuse of building materials – a user perspective) bidratt til en kunnskapsplattform som muliggjør hyppigere og mer effektiv bruk av ombrukbare byggematerialer.
– Målet har vært å adressere de viktigste barrierene for ombruk ved å identifisere behovet til ulike brukergrupper og utvikle metoder for å vurdere tekniske ytelse og livssyklusevaluering, sier seniorforsker Selamawit Mamo Fufa i SINTEF.
Hun mener kunnskapen vil bidra til å forenkle overgangen til et sirkulært bygd miljø. – Disse funnene kan tjene som bakgrunn for byggenæringen og beslutningstakere for å håndheve effektive tiltak, sier hun.
Forskerne startet med å kartlegge ombrukspotensialet til mer enn 50 byggevarer. Det ble valgt fem produkter som skulle vurderes: belegningsstein, dører og vinduer, glassvegger, ventilasjonskomponenter og sanitærutstyr.
For å få mer praktisk kunnskap ble den tekniske, miljømessige og økonomiske ytelsen til ombrukt belegningsstein evaluert gjennom laboratorieprøving, livssyklusvurdering (LCA) og livssykluskostnadsstudier (LCC).
Det ble deretter utviklet en veileder for ombruk som skal gi råd til utviklere, rådgivere og entreprenører om hvordan man kan vurdere og dokumentere egenskapene til ombrukte byggematerialer.
– Veilederen har blitt godt akseptert av industrien, har mottatt positive tilbakemeldinger og blitt referert til som en pålitelig ressurs, blant annet av DiBK, forteller Mamo Fufa.
For å forstå både utfordringer og motivasjoner, og dermed mulige tiltak for å få ulike brukergrupper til å ombruke byggematerialer i Norge, gjennomførte forskerne en nasjonal undersøkelse.
I tillegg ble det ulike aktører i byggenæringen intervjuet for å identifisere praktiske utfordringer så vel som suksessfaktorer knyttet til ombruk av byggevarer i norske pilotprosjekter. Usikkerhet knyttet til dokumentasjon, høye kostnader og utfordringer knyttet til logistikk ble fremhevet som hovedutfordringer.
For å samle mer praktisk kunnskap om ombruk av byggematerialer, har forskerne sett på hva vi kan lære av forbildeprosjekter i Danmark og Belgia i tillegg til Norge.
– Pilotprosjekter ble funnet å være et godt verktøy for å få erfaringer, skape mer bevissthet og vise frem mulighetene for materialer som ligger i den eksisterende bygningsmassen, sier Mamo Fufa.
For å adressere mangelen på harmoniserte metoder for livssyklus-bærekraftvurdering (LCSA), ble et LCSA-rammeverk utviklet. Rammeverket ble utviklet for å muliggjøre en transparent vurdering av potensielle miljømessige, sosiale og/eller kostnadsmessige konsekvenser av ombrukte produkter sammenlignet med nye.
Det ble også etablert et nettverk, for å tilrettelegge for utveksling av kunnskap utviklet gjennom prosjektet, samt erfaringer fra blant annet partnere.
– Denne utvekslingen av ideer og innsikt har vært svært nyttig. Nå har vi et bedre grunnlag for å gi anbefalinger om hvordan anskaffelser og politiske virkemidler kan føre til mer ombruk av byggeprodukter, og dermed en mer bærekraftig byggenæring, sier Mamo Fufa.
Forskningsprosjektet REBUS har vært et tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF, Høgskolen i Innlandet, FutureBuilt, Resirqel, og Boligbygg Oslo KF, Institut for Byggeri, By og Miljø ved Aalborg universitet i Danmark (BUILD), og IVL Svenska Miljöinstitutet. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd under programmet Miljøforsk og bidrag fra industripartnere, som har stilt med sin kompetanse og ressurser.
Hvor sirkulær er den norske byggenæringen i dag? Forskere ved SINTEF og NTNU har samlet data om bevaring, ombruk, resirkulering og tilrettelegging for senere ombruk og gjenvinning i norske byggeprosjekter.
– Målet var å kartlegge hvilke sirkulære tiltak som gjennomføres i «standard» byggeprosjekter, forteller forsker Marianne Kjendseth Wiik i SINTEF.
Forskerne brukte FutureBuilts sirkularitetsindeks, som viste at den norske byggenæringen var omtrent sju prosent sirkulær i 2023. Det er et godt stykke unna målet, som er å oppnå full sirkularitet innen 2050.
Forskerne har videre sett på hvor lang tid det vil ta å nå målet om økt sirkularitet med utgangspunkt i tre ulike scenarioer.
I det første scenarioet, hvor man fortsetter som i dag, vil sirkulariteten øke med én prosent i året, og det vil ta 93 år å nå målet.
I det andre scenarioet, hvor man legger til grunn europeiske og nasjonale ambisjoner, slik de er formulert i byggteknisk forskrift og EUs avfallsdirektiv, vil sirkulariteten være rundt 27 prosent innen 2030 og 82 prosent innen 2050
Det siste scenarioet tar utgangspunkt i bransjens egne forventninger, basert på intervjuer med ulike aktører i byggenæringen. I dette scenarioet vil bransjen være 42 prosent sirkulær innen 2030 og 71 prosent innen 2050.
– Det som overrasket oss mest, var at bransjens egne ambisjoner om sirkularitet er høyere enn det dagens regelverk legger opp til, i hvert fall i et perspektiv fram mot 2030, sier Wiik.
Å følge EUs ambisjoner gir best uttelling på lang sikt. Grunnen til det er at klimamålene i norsk byggenæring er satt mot 2030, mens EU har videre mål for 2040 og 2050.
– Uansett er det et veldig godt utgangspunkt at bransjen har en så uttalt vilje til å endre seg, sier forskeren.
Forskerne har kartlagt dagens og forventet sirkularitet på bakgrunn av statistikk, dokumentstudier, klimagassregnskap for utvalgte byggeprosjekter samt intervjuer med aktører i bransjen. Det er mye usikkerhet knyttet til datakvaliteten på grunn av mange antagelser, datahull, og et lappeteppe av ulike datakilder.
– Vi trenger mer detaljert statistikk for å få mer pålitelige resultater og for å identifisere riktige tiltak for å gjøre bransjen sirkulær, sier Wiik.
I rapporten Kartlegging av sirkularitet i bygg. Bransjestandard og fremskriving mot 2050 gir forskerne innspill til utvikling av Futurebuilts sirkularitetsindes og Grønn Byggallianses miljødashboard.
Ellen Heier, arkitekt og kreativ leder i bærekraft hos arkitektkontoret Oslo Works, synes det er vanskelig å gi et entydig svar når hun utfordres på hva arkitekter kan bidra med for å gjøre byggebransjen mer bærekraftig. For selv om satsing på bærekraft ofte ender opp med det enkleste å forholde seg til, nemlig tallfesta klimagasskutt, inkluderer bærekraft også mer diffuse aspekt som ikke like lett lar seg kvantifisere: gode samfunn, menneskelig adferd, sosiale forhold og biomangfold.
– Dette er kjempestore problemstillinger, men jeg mener arkitektur er et viktig verktøy for bærekraftig samfunnsendring. Arkitektur speiler strømninger i samfunnet, men påvirker samtidig adferd og holdninger i uoverskuelig fremtid. I det ligger potensiale for endring og reparasjon av natur og samfunn. Arkitekter er trent i å identifisere og visualisere muligheter ut fra helhetlige analyser av komplekse situasjoner. En kompetanse jeg mener er helt sentral i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, sier hun.
Byggebransjens omstilling mot bærekraft innebærer endring på mange områder. Skal hun fremheve et punkt vil det være den formidable oppgaven å gjøre bransjen mer sirkulær.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Vi river rundt 20 000 bygg i året i Norge, sier Heier.
Når bygg rives, går store verdier tapt. Brukbare bygningselement kastes eller nedsirkuleres. Store avfallsmengder gir store utslipp av CO2.
– Dette er ressurssløseri vi ikke lenger kan holde på med, men ofte handler det om at det er billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Det trengs bedre incentiver for å velge bevaring, sier hun.
Arkitekter kan utgjøre en forskjell fordi de kan se og visualisere mulighetene i den eksisterende bygningsmassen. Selv har Heier vært med og transformert flere bygg. Et eksempel er Powerhouse Kjørbo i Sandvika i Bærum. Her ble kontorbygg fra 1980-tallet rehabilitert slikt at energibehovet ble redusert med mer enn 86 prosent. Samtidig produserer byggene mer fornybar energi på stedet enn de forbruker i sin levetid satt til 60 år.
– Vi tok blant annet vare på bærekonstruksjonene i betong. Det er der den store CO2-besparelsen ligger. Resultatet ble et bygg med særpreg. For når bygget bevares, bevares også historien og stedsidentiteten som er vanskelig å få til med et nytt bygg, sier hun.
Hvert av de tusener av bygg som rives hvert år, har sin forhistorie og med det sin identitet. Det er slike særegne kvaliteter i byggene arkitekter kan finne, og deretter vise frem for byggherrene med forslag til hvordan bygget kan transformeres til ny bruk i stedet for å jevne det med jorden og bygge nytt.
– Arkitekter kan hjelpe byggherrer med å se mulighetene i byggene de eier, slik at bevaring fremstår som alternativ. Her kan vi med fordel bli enda sterkere pådrivere, sier Heier.
Forutsetningen for å bevare et bygg, er at det er i god nok stand og at det er, eller kan bli, funksjonelt. Når eksisterende bygg er i noenlunde samme skala som det man ønsker å etablere på stedet, samtidig som bygget er i forsvarlig stand, bør bevaring vurderes. Både fordi eksisterende bygg representerer stedsidentiet, men også fordi det er en stor miljømessig besparelse å la det stå.
Men noen steder vil man bygge mye mer enn det den eksisterende bygningsmassen dekker. For eksempel fortetting langs kollektivakser og ved knutepunkt.
– Når det er rett å rive eller rehabilitere, varierer fra prosjekt til prosjekt. Det må en helhetsvurdering til. Er det mer bærekraftig å fortette, kan riving vurderes. Miljøfotavtrykket kan i så fall reduseres ved å ombruke elementer fra det gamle i det nye der det er mulig, sier Heier.
Skal det bygges nytt, må det gjøres fornuftig.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir bygget, sier Heier.
Men skal det bygges nytt, bør det være med tanke på en fremtid vi ikke kjenner. Bygget bør utformes med en fleksibilitet slik at det forblir relevant også om 50, 100 og 200 år. Høy arkitektonisk kvalitet er en forutsetning
– Det handler om å bygge morgendagens kulturminner. Varige, vakre bygg som folk blir glade i, som fremmer bærekraftig livsstil og skaper gode nabolag som tåler tidens tann og en fremtid i konstant endring, sier hun.
– Disse vil i økende grad måtte bygges med ombrukte materialer, men etter mange år med lineærøkonomi er det å bygge med ombruk uvant og krevende for bransjen, fortsetter hun.
Flere initiativ er i gang med å bygge opp leddene i nye sirkulære verdikjeder for ombruk. Det etableres markedsplasser for ombrukte byggevarer, det utvikles nye produkt basert på ombruk og oppsirkulering, og det jobbes med digitalisering slik at ombruk kan integreres bedre i prosjektering og plan.
– Arkitekter er sentrale drivere i denne utviklingen, sier hun.
Ombruk krever nye arbeidsmetoder og involvering på tvers av bransje og verdikjeder. Samtidig har ombruk vært vanlig i historisk sammenheng, så Heier mener det er mye kunnskap å hente i gamle tradisjoner. Eksempler på det er laft, eller den eldgamle tradisjonen med «spolia», der bygningsdeler gis nytt liv i nye bygninger.
Hun mener arkitekter spiller en viktig rolle i å akselerere utviklingen ved å utvikle og vise frem gode løsninger med ombrukte og oppsirkulerte materialer, og gjennom deling av kunnskap.
– For arkitektene er oppgaven ikke bare å få til ombruk, men å skape god arkitektur som ivaretar bærekraft i vid forstand, med ombruk, sier hun.
For at fremtidige generasjoner ikke skal møte samme utfordringer må det også tenkes på fremtidig ombruk nå. Bygningsdeler må kunne la seg demontere, lagdelte skikt og bærekonstruksjoner skal kunne skilles ad og brukes igjen og igjen.
– Det er jo ingen garanti for at ikke oldebarnas behov viser seg å være noe helt annet enn det vi tror er morgendagens kulturminner i dag, avslutter arkitekten fra Oslo Works.
COWI og Loopfront jobber for økt grad av ombruk i byggenæringen. Gjennom partnerskapet skal man gjennom teknologiplattformen redusere avfallsmengder, CO₂-utslipp og kostnader, og bidra til praktisk gjennomføring av dokumenterte bærekraftige byggeprosjekter.
– Partnerskapet bidrar til praktisk ombruk fra tidligfase av prosjekter og styrke vår evne til å levere bærekraftige løsninger gjennom hele prosjektfasen, fra prosjektering til avhending, sier Hilde Rau Heien-Sunde, markedssjef i COWI.
Loopfront er en ombruksplattform og en markedsplass som gir mulighet for kartlegging, ressursoversikt, prosjektplanlegging, samt kjøp og salg av blant annet bygningsmaterialer, inventar og møbler.
Partnerskapet mellom COWI og Loopfront kommer som en respons på Norges forpliktelse til å redusere klimagassutslipp samt stoppe og reversere naturtap.
– Byggebransjen spiller en viktig rolle i oppnåelsen av disse målene. Økt ombruk vil spare råvarer, redusere avfallsmengder, bevare natur og artsmangfold, samt bidra til lavere klimagassutslipp. Vi jobber hver dag for å integrere klima og miljø i prosjektene, og streber etter å levere en grønn tråd gjennom hele prosjektet, sier Heien-Sunde.
Partnerne ønsker å tilby mer effektive ombruksløsninger. Ved å iverksette disse tidlig i prosjekter får man samtidig innsikt i tidligfasebehov og tilrettelegging for senere faser.
– Vi er svært glade for å utvide partnerskapet med COWI. Gjennom samarbeidet med COWIs fagressurser kan vi forbedre Loopfronts ombruksplattform og sikre at flere virksomheter kommer i gang med ombruk. Vi ser frem til å jobbe tett sammen for å tilrettelegge for praktisk ombruk fra tidligfase i prosjekter og bidra til en mer bærekraftig byggebransje, sier Vladislav Kazanskiy.
Høsten 2023 vant COWI og Loopfront også en digital ombrukskonkurranse i regi av Trondheim kommune hvor målet er å senke terskelen for ombruk i byggeprosjekter. Konkurransen kobler offentlige virksomheter og startups for å fremme innovasjon og løse spesifikke behov.
I forbindelse med konkurransen utviklet COWI og Loopfront et mobilt verktøy for utarbeidelse av dokumentasjon på brukte byggevarer, slik at disse har nok data til å prosjekteres inn i nye prosjekter. I første omgang testes den ut hos Trondheim kommune før løsningen åpnes for andre virksomheter.
Som en del av sin strategi har COWI knyttet seg til en rekke eksterne samarbeidspartnere. Dette for å spille hverandre gode og lære av hverandre, samt å være i fronten av det grønne skiftet og den digitale transformasjonen i byggebransjen.
– Samarbeidet omfatter alt fra standard ombruksprosjekter til felles produktutvikling og innovasjon. COWI har i tillegg satt opp tverrfaglige ombruksteam internt for å ivareta grensesnitt, og vi jobber tett med eksterne samarbeidspartnere for å dele erfaringer og lære av hverandre, supplerer Heien-Sunde.
På sikt gir samarbeidet mulighet for en helhetlig og integrert løsning der ombruksprodukter kan planlegges og prosjekteres i BIM-verktøy.
Ombruk blir stadig mer aktuelt, og etter at det kom nye krav til ombrukskartlegging i TEK 17 sommeren 2023, har behovet for gode, nyttige og ikke minst enkle kartleggingsverktøy blitt enda mer etterspurt.
Ombruk kan være både tidkrevende og kostbart. Asplan Viak hadde allerede en digital løsning utviklet av egne rådgivere som jobbet med ombruk for ulike offentlige og private aktører. Basert på erfaring fra bruk av denne løsningen i over 100 prosjekter, ble verktøyet Delio utviklet – og nå blir det tilgjengelig for alle som skal oppfylle ombrukskrav i et byggprosjekt. Det gjelder både entreprenører med store, permanente behov, en arkitekt på et enkeltprosjekt eller en eier av et bygg som skal rives.
– Delio skal være enkelt å bruke uansett hvilken fagbakgrunn du har. Verktøyet hjelper deg med en mest mulig effektiv registrering av ombruksmaterialer og -møbler på mobil eller web i felt, og gjør det samtidig veldig enkelt å bearbeide informasjonen i ettertid, forklarer Karen Skaali.
– På den måten sørger Delio for at du sparer tid gjennom hele prosessen med kartlegging og ombruksvurdering, sier Skaali. Målet vårt har hele tiden vært å gjøre dette så enkelt som mulig for brukeren.
Ved hjelp av Delio kan du organisere lokasjoner, prosjekter og ombruksmaterialer og -møbler på en måte som gjør at du og teamet ditt kan bearbeide og dele informasjonen.
– Delio lar deg også enkelt invitere inn interne og eksterne samarbeidspartnere slik at alle får full oversikt over tilgjengelige materialer og møbler, forklarer Skaali.
Rapporten du sitter igjen med etter å ha brukt Delio, oppfyller de nye dokumentasjonskravene til ombrukskartlegging i TEK 17, og kan også brukes som dokumentasjon i forskjellige ordninger som BREEAM-NOR, FutureBuilt og Svanemerket.
– Vi opplever ganske mye usikkerhet blant våre kunder og generelt i bransjen når det gjelder nye krav og hvordan man oppfyller dem. Det har vært helt avgjørende for oss at Delio skal svare på dette, og sikre at du gjør det du skal i en ombrukskartlegging.
SE BLADARKIV