– Bakgrunnen for prosjektet var sammensatt, men først og fremst handlet det om at bygget var modent for en større oppgradering, både arealmessig, teknisk og funksjonelt. Det gamle bygget hadde gjort jobben sin, og for å være attraktivt i dagens marked måtte vi løfte standarden betydelig. Kravene fra leietakere har endret seg, med større fokus på fleksibilitet, kvalitet og bærekraft. Samtidig ønsket vi å ta vare på byggets historie og særpreg, blant annet med røtter tilbake til tiden som trikkehall og senere som kontorfellesskap. Prosjektet var også en anledning til å få mer ut av eiendommen, sier Lasse Volden, prosjektsjef i KLP Eiendom Trondheim.

Opprinnelig var bygget på omtrent 10 000 kvadratmeter, og det var rom for å øke utnyttelsen på en måte som både forbedret funksjonaliteten og ga bedre økonomi.

– I tillegg til bedre arealutnyttelse var det viktig å møte de stadig strengere kravene til miljø og energieffektivitet. Dette prosjektet har gitt oss mulighet til å møte og utfordre skjerpede miljøkrav og utvikle attraktive arbeidsplasser gjennom tekniske løsninger og bevisste valg, sier han.

Flere innovative grep

Volden forteller at prosjektet har vektlagt både teknologi, miljø og organisering.

– En av de viktigste innovative grepene vi har gjort i Teknostallen er etableringen av en felles energisentral som forsyner både Teknostallen og de omkringliggende byggene. Dette gir store gevinster både i form av energieffektivitet, bedre ressursutnyttelse og en mer helhetlig drift.

– Det gjør oss også bedre rustet til å møte fremtidens krav til bærekraftig energibruk. På teknologisiden har vi hatt en klar strategi om å bygge med åpne, ikke-proprietære komponenter. Det betyr at vi som byggeier står friere i valg av samarbeidspartnere i driftsfasen, uten å være bundet til leverandørspesifikke løsninger. Denne åpenheten gir oss større fleksibilitet og bedre konkurransekraft over tid.

– En annen viktig innovasjon er bruken av PLS-er (programmerbare logiske styringer) til å samle inn og styre all data fra byggets tekniske anlegg. Dette er første gang en slik løsning i denne størrelsesordenen tas i bruk i Trondheim, og det gir oss en langt mer robust og fremtidsrettet plattform for sentral driftskontroll. Resultatet er bedre oversikt, enklere drift og bedre muligheter for videreutvikling.

– Miljø har også hatt høy prioritet gjennom hele prosjektet. Vi har jobbet målrettet med sertifiseringer som BREEAM og Well. Det handler om energieffektivitet, materialvalg, inneklima og trivsel for brukerne. Vi har bevisst valgt standardiserte materialer der det gir mening, for å unngå unødvendig ressursbruk på spesialtilpassede løsninger, sier Volden.

Bygger bro mellom historisk kontekst og fremtidens næringsbygg

Prosjektet har bevisst valgt å ta vare på særpreg fra trikkehallhistorien, blant annet gjennom bevaringen av fasaden, nedtoning av bakenforliggende ny fasade, detaljer i markedsføring for området og materialvalg.

– Samtidig som vi ivaretar det historiske sørger vi for at bygget teknisk og funksjonelt oppfyller kravene til moderne kontorbygg. Det er denne kombinasjonen av historie og fremtid som gjør Teknostallen spesiell. Vi har også et samarbeid med sporveishistorisk forening om restaurering og langtidsleie av en av trikkene som ble laget på området etter brannen på bygget i 1956.

Teknostallen skiller seg ut ved å tilby mer enn bare kontorlokaler. Midt i bygget finner man en 3000 kvadratmeter stor subtropisk hage, som gir et helt unikt miljø for både ansatte og besøkende.

– Hagen er ikke bare et grønt innslag, men en opplevelse i seg selv, hvor frodige planter og naturlige materialer bidrar til å skape et lunt og inspirerende innemiljø.

I tillegg huser Teknostallen et fullverdig 3T Treningssenter, som gjør det enkelt for de som jobber i bygget å få inn fysisk aktivitet i løpet av dagen. To store restauranter og en bar gir bygget en levende og sosial atmosfære, både i og utenfor arbeidstiden. På toppen av det hele kommer en gigantisk takhage, som både fungerer som rekreasjonsområde og et attraktivt sted for arrangementer.

– Selve arealene er utviklet med fokus på fremtidens arbeidsplass, hvor teknologi spiller en sentral rolle. Alt fra energieffektiv drift til smarte styringssystemer er på plass. Materialvalgene i prosjektet er nøye gjennomtenkt, med stor vekt på gjenbruk og sirkulær økonomi, slik at bygget både fremstår moderne og bærekraftig, sier han.

Fleksible planløsninger og dialog med leietakere

Volden forteller at det har vært helt avgjørende å bygge Teknostallen med tanke på langsiktighet, både for byggeier og de leietakerne som skal fylle lokalene.

– For å imøtekomme fremtidige behov har vi hatt stort fokus på fleksibilitet i planløsningene. Lokalene er utformet slik at de enkelt kan tilpasses ulike typer virksomheter, enten det er kontorfellesskap, større bedrifter eller leietakere med spesifikke krav til funksjon og utforming. Det gir en robusthet som gjør at bygget kan utvikles videre i takt med behovene som endrer seg over tid.

– Teknisk har vi oppgradert hele infrastrukturen med energieffektive løsninger som reduserer driftskostnader og miljøavtrykk. IT-løsningene er dimensjonert for å møte kravene til moderne arbeidsplasser, med høy grad av digitalisering og smarte systemer for styring og overvåkning av bygget.

En viktig del av prosjektet har også vært den tette dialogen med leietakerne.

– Vi har hatt løpende avklaringer for å sikre at løsningene vi bygger faktisk fungerer i praksis, både ved innflytting og i daglig bruk. Dette handler ikke bare om tekniske tilpasninger, men også om hvordan arealene skal oppleves for dem som skal bruke dem.

– KLP Eiendom har lang erfaring med denne typen prosesser. Hvert år gjennomfører vi omtrent 30 leietakertilpasninger gjennom vårt kontor, noe som har gitt oss erfaringer vi har tatt med oss inn i Teknostallen. Det gir oss et godt grunnlag for å se både helheten i prosjektet og detaljene som betyr noe for den enkelte leietaker, sier Volden.

Tett dialog med byantikvaren

Magnus Kopstad, arkitekt i PIR2, forteller at arkitektkontoret har vært involvert i prosjektet helt fra oppstarten.

– Oppdraget startet med at KLP engasjerte PIR2 for å utrede utviklingspotensialet for den tidligere trikkestallen. Allerede i denne fasen ble det etablert en tett dialog med byantikvaren, med mål om å bevare de mest verdifulle delene av det historiske anlegget, samtidig som det ble lagt til rette for et moderne og funksjonelt kontorbygg. Dette arbeidet dannet grunnlaget for en ny reguleringsplan for området, som igjen la rammene for det bygget som nå står ferdig.

Neste fase var en invitert arkitektkonkurranse i regi av KLP, hvor PIR2 ble valgt som vinner.

– Etter konkurransen gikk prosjektet raskt over i en samspillsfase, der entreprenør, rådgivere og arkitekt samarbeidet tett i felles lokaler. Denne samlokaliseringen bidro til effektive kommunikasjonslinjer og raske beslutningsprosesser – en gjennomføringsmodell som har vist seg svært virkningsfull.

– Detaljprosjekteringen ble i større grad gjennomført etter mer konvensjonelle metoder, men med et sterkt fokus på digitale samarbeidsverktøy og BIM-modeller, som sikret god koordinering og kvalitet gjennom hele prosessen, sier han.

Mange innovative løsninger

Kopstad peker på flere innovative kvaliteter i prosjektet.

– For det første er solcelleløsningen integrert som en naturlig del av fasadekonseptet, ikke som et tilleggselement montert i etterkant. Dette gir bygget et helhetlig uttrykk og kombinerer estetikk med bærekraft på en elegant måte. Taket er også utnyttet på en rik og aktiv måte, med fasiliteter som løpebane, treningsapparater, dyrkekasser og sosiale oppholdsarealer. Dette bidrar til å styrke byggets funksjon som en levende og helhetlig arbeidsplass.

– Mobilitet har vært et viktig satsningsområde, med særlig fokus på sykkel. I byggets kjeller finnes det over 1000 sykkelparkeringsplasser, i tillegg til servicepunkt, sykkelvask og verksted – noe som virkelig tilrettelegger for miljøvennlige transportvaner.

Han forteller at leietakerarealene er utviklet med stor fleksibilitet i tankene.

– Her bruker vi standardiserte systemer som gjør det enkelt å tilpasse og ombygge arealene etter skiftende behov, en løsning som både er fremtidsrettet og effektiv. Bygget byr også på en variert miks av tilbud. I tillegg til kontorarealer finnes det blant annet restauranter, bakeri, lounge, sykkelverksted og byggets egen kantine, noe som gir et rikt og levende miljø gjennom hele dagen.

– Det mest unike elementet er likevel det store, åpne gårdsrommet – overbygget med glass og beplantet med tropiske vekster, inkludert trær som kan bli opptil ti meter høye. Dette rommet danner et frodig og lyst midtpunkt i bygget, med attraktive sitteplasser der man kan nyte lunsj, ta en kaffe eller holde uformelle møter.

– Til slutt er det verdt å nevne at en digital tvilling er utviklet som en del av byggets FDV-dokumentasjon. Denne skal integreres i KLPs digitale drifts- og forvaltningssystemer, og representerer et viktig skritt i retning av smartere og mer effektiv bygningsdrift, sier Kopstad.

Tverrfaglig samspill

Signe Gurid Hovem, rådgiver i Multiconsult, forteller at det gode samspillet var viktig for sluttresultatet og energieffektiviteten.

– Vi var del av en tverrfaglig rådgivningsgruppe satt sammen av flere firma. Takket være en god samspillfase har vi oppnådd større forutsigbarhet for alle partene i prosjektet. Samspillet har også skapt en gjensidig forståelse av prosjektet på tvers av fag og roller, eksempelvis mellom byggherre, entreprenører, leverandører og rådgivere.

– Det er mange mulige utfordringer i et såpass omfattende prosjekt. Eksempelvis krevde bevaringen av fasader et svært tett samarbeid mellom rådgiver og entreprenør, spesielt med tanke på geoteknikk og konstruksjon under bygging.

– Prosjektering og bygging i to fasader som pågår over lang tid medfører også noen utfordringer. Med god planlegging, struktur og oversikt så oppnådde vi svært gode resultater for rådgivningsgruppa, sier Hovem.

Oppgraderte varmeanlegget

Trond-Espen Lorentzen, prosjektsjef i NCC Building, forteller at de som entreprenør har jobbet mye med energieffektivitet.

– Energisentralen er et tilleggsprosjekt hvor vi oppgraderer varmeanlegget for å kunne levere varme og kjøling til omkringliggende bygg. Vi bruker to «luft-til-vann»-varmepumper med propan på totalt 2 megawatt på taket for oppvarming, og en CO2-varmepumpe for tappevann og prosesser.

– Energisentralen kom som et forslag fra våre tekniske folk, men resultatet kommer av et tett samspill mellom byggherre, rådgivere og oss, sier Lorentzen.

Vektlegger systematisk ferdigstillelse

Gjermund Johnsen, prosjekteringsleder i NCC Building, forteller at de nå jobber med systematisk ferdigstillelse frem mot overlevering i september.

– Systematisk ferdigstillelse er kontraktfestet og det ble tidlig bestemt å bruke NS 6450 og tilpasse den bygget. Etter hvert som systemene er ferdig, har vi gjennomført komponent- og systemtesting sammen med leverandør. Nå jobber vi med integrerte tester for å se om alle systemene snakker sammen.

Det utvikles også en avansert digital tvilling med bakgrunn i «Bridging the gap», et forskingsprogram i regi av NTNU og med støtte fra Forskningsrådet.

– Vi bruker en digital tvilling hvor vi har lagt til informasjon om samtlige objekter i 3D-modellen. Den digitale tvillingen henter underlag fra omtrent 800 sensorer og gjør at vi kan optimalisere direkte tilbake til SD-anlegget. På den måten kan bygget optimaliseres fortløpende.

– Vi har hatt mange gode diskusjoner rundt hva som er fornuftig å gjøre, og havnet etter hvert på noen parameterer for å drifte bygget godt over 50 år. Løsningen gjør også at det blir enklere å tilpasse driften til den faktiske bruken av bygget, eksempelvis med tanke på renhold.

– Vi har kjørt opplæring av driftspersonell på de tekniske systemene og har lagd en «eksamen» som de må bestå for å jobbe med anleggene. Da er man sikker på at alle forstår hvordan bygget fungerer og hvordan det skal driftes. Nå jobber vi med FDV-dokumentasjon som skal være lett å forstå og lett å hente ut. Vi nærmer oss sluttfasen av systematisk ferdigstillelse og er snart klare for prøvedrift, avslutter Johnsen.

Prosjektet består av rehabilitering av et eksisterende næringsbygg på Ryen. Etasjen over underetasjen skal rives, og det skal etableres en ny etasje med mesanin. Utomhusanlegget skal også oppgraderes med blant annet åpne overvannsløsninger. Ny del av bygget består av bilvaskeri, serviceverksted og showrom for Volvo Car Stor-Oslo, samt kundemottak, kontorer og personalfasiliteter. Samlet bygningsmasse blir på om lag 5300 kvadratmeter.

Bygget vurderes klassifisert med energiklasse A. Det vil etableres blågrønne overvannsløsninger på taket, og det vurderes også solcelleanlegg for bygget.

– Volvo Car Stor-Oslo ønsker med våre prosjekter i Oslo-området å redefinere hvordan man handler og benytter seg av biltjenester. Med vårt nye konsept ønsker vi å sette standarden for bransjen og tenke bærekraftige løsninger, sier Kjetil Thulin.

Forprosjektet er utviklet gjennom en samspillsfase med tett samarbeid mellom byggherre, leietaker, rådgivere og entreprenør. Novaform AS er byggherrens rådgiver i prosjektet.

– Betonmast verdsetter kunder med miljøambisjoner. Etter en god samspillsperiode, ser vi nå frem til å komme i gang med byggingen, sier daglig leder Svein Rennan i Betonmast Romerike.

Byggestart er estimert til andre kvartal 2024, med ferdigstillelse våren 2025.

Prosjektet Trondheimsveien 62 omfatter bygging av et tilbygg på 4 500 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. Bygget vil inneholde verksted, lager og salgslokaler. Selskapet Sortimo, som leverer bilinnredning og bildekor for proffmarkedet, vil være en stor leietaker, mens øvrige leietakere er ikke endelig bestemt. Med nytt bygg vil eiendommen med tilhørende leietakere blir svært godt synlig for bilister på E6 ved Skedsmokorset.

Tilbygget er tenkt oppført i bærekonstruksjon i stål med hulldekker. Fasaden vil bestå av sandwichelementer, porter og glassfelt.

– Betonmast Romerike har bygget en rekke tilsvarende prosjekter tidligere, så dette prosjektet passer oss godt. Kontrakten ble vunnet i sterk konkurranse, og jeg er veldig stolt av arbeidet som er lagt ned av organisasjonen vår, sier Svein Rennan, daglig leder i Betonmast Romerike.

– Etter tøff konkurranse er vi svært fornøyde med å ha inngått avtale med Betonmast Romerike. Vi ser frem mot et godt prosjekt i samarbeid med en solid aktør som har et godt grunnlag for videre detaljprosjektering og gjennomføring, sier Jonas Lysgaard, prosjektleder for Star Autoco Eiendom Skedsmo AS.

Byggearbeidene starter i løpet av februar og prosjektet skal ferdigstillelse i første kvartal 2025.

Det tidligere bygget ble revet i 2019 fordi det var i svært dårlig stand. Promenaden Management fikk hjelp av arkitektkontoret embark til å tegne et nytt bygg, med en fasade som skulle passe inn mellom nabobyggene.

– Vi forvalter og leier ut en fantastisk portefølje med flotte bygg i et historisk område rett ved Karl Johans gate. For oss er det viktig at vi respekterer historien, og bygger i en stil som viser omtanke for nabobyggene. Samtidig er vi opptatt at vi ikke skal lage kopier, men moderne bygg med høy kvalitet som passer godt inn i et historisk område med klassiske bygg, sier Annette Lund, administrerende direktør for Promenaden Management.

Godt samarbeid

Selskapet eier en rekke av byggene i Nedre Slottsgate og Øvre Slottsgate, inkludert Steen & Strøm. Området har fått navnet Promenaden Fashion District, og inkluderer kjente motehus som Dior, Gucci og Louis Vuitton. I oktober åpnet også det spanske suksessmerket LOEWE sin første butikk her. Promenaden Management drifter og utvikler også Eger-kvartalet.

Det opprinnelig bygget i Nedre Slottsgate var fra rundt 1890, og hadde i slutten av sin levetid betydelige skader i konstruksjonen samt at fasaden hadde blitt betydelig endret over mange år. Da bygget ble revet høsten 2019 og bygget opp igjen, fikk den en ekstra etasje, for å komme på høyde med de vernede byggene ved siden av. Fasaden er utformet med puss, med store butikkvinduer i første etasje og høye vinduer i etasjene over som harmonerer i proporsjon og uttrykk med nabobygget.

– Utviklingen av Nedre Slottsgate 10 har vært et tett og godt samarbeid mellom arkitektkontoret embark, Byantikvaren og Promenaden Management. Vi er alle opptatt av kvalitet og å ta vare på dette flotte området midt i Oslo sentrum. Resultatet var så godt at Chanel valgte å gjøre det til sitt sted her i Norge, sier Lund.

Jevn rytme og symmetri

I nominasjonen av Nedre Slottsgate 10 til Norges vakreste nybygg sier Arkitekturopprører følgende: «Nybygget på denne adressen har tradisjonell fasadeoppbygning, som erstatter og til en viss grad viderefører en forsvunnet forretningsgård på samme sted. Fasaden bærer preg av jevn rytme og symmetri, med materialer som reflekterer nabolaget.»

Via en avstemning på nettet fikk Nedre Slottsgate 10 flest stemmer av alle kandidatene, og vant over blant annet over Eidsvoll politistasjon og Røros Bibliotek, og andre bygg i Oslo, som Stensberggate 15 og Kirkegårdsgata 14.

Arkitekturopprørets avstemning kåret også Moxy Hotell Tromsø til Norges styggeste nybygg.

Prosjektet på totalt 46 000 kvadratmeter skal oppføres på ei ny halvøy ved Masthuggskajen. Dette er i ferd med å bli et populært tilskudd til sentrale Göteborg. Interessen for prosjektet er stor, og det er allerede signert intensjonsavtaler for mer enn halvparten av kontorlokalene.

– Sammen med BRA Bygg starter vi nå arbeidet med å bygge Global Business Gate, som blir et innovativt knutepunkt og møteplass for eksportrettet og internasjonalt næringsliv. Etter mange års arbeid med prosjektet, er det med glede vi kan fortelle om vårt samarbeid med en entreprenør om selve byggingen, sier Michael Walmerud, administrerende direktør for Global Business Gate.

– Vi ser frem til å samarbeide med Global Business Gate-teamet om byggingen av prosjektet, som vil få en av Göteborgs beste kontorplasseringer, sier Magnus Riemer, konsernsjef i BRA AB.

Samspillsfasen i prosjektet er påbegynt. Kontrakten vil inngå i Veidekkes ordrereserve når samspillsfasen er avsluttet og byggekontrakten inngås.

Kontorprosjektet Global Business Gate blir et knutepunkt for virksomheter med internasjonal virksomhet. Prosjektet, som eies av Elof Hansson Fastigheter og Alecta Fastigheter, vil bestå av to bygg på henholdsvis 26 og 12 etasjer, med samlet bruttoareal 46 000 kvadratmeter. De skal bygges på ei ny halvøy som strekker seg cirka 100 meter ut i Götaelven ved Masthuggskajen, sentralt i Göteborg. Etter planen vil de første leietakerne i Global Business Gate flytte inn senhøstes 2027.

Kontorbygget Nygaarden har ambisjon om å skape et nytt sosialt knutepunkt mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten, og å vitalisere flyt og sirkulasjon i området. Nybygget markerer inngangen til Bergen fra sørsiden, med lett tilgjengelighet fra bybanestoppet ved Media City Bergen.

Et fleksibelt kontorbygg

Nygård er et område under utvikling, og bygget er en viktig brikke for byutviklingen i Bergen. Området byr på en miks av kontorer, bolig, undervisning, restauranter og handel, og med flere naboer innen media og næringssegmentet bidrar bygget til å forme Bergens sentrale forretningsområde.

Byggets førsteetasje er åpent for publikum med kafé, restaurant og andre sosiale funksjoner. Eksisterende grøntstruktur er videreført ved å trekke parkpreget fra Nygårdsparken rundt bygningen, inn trappeamfiet, gjennom byggets indre atrier og ut igjen ut mot Nygårdsgaten og det trafikale knutepunktet.

– Visjonen i prosjektet har vært å skape gode kontorlokaler som står over tid, slik at fremtidens krav til teknologi, bedrifters endringsbehov og nettverksutnyttelse ivaretas. Målet er skape attraktive arbeidsplasser der ressursene kan brukes på best mulig måte, forteller arkitekten bak prosjektet, Kristian Bekkenes i LINK Arkitektur.

Fokuset har vært å utvikle lyse og luftige arealer med stor grad av fleksibilitet, noe som gir mulighet for tilpasning når behovene endrer seg. Et romslig atrium i midten av bygget gir ikke bare lyse og luftige kontorarealer, men også gode fellesarealer hvor medarbeiderne vil trives. Leietakere og besøkende har adkomst til bygget fra to sider, som sammen skaper en raus passasje gjennom bygget, med direkte adkomst til byggets atrium, og videre til de hvert enkelt kontor. Det er lagt til rette for sosial interaksjon mellom leietakere med flere fellesfunksjoner og møterom.

Prosjektet er klassifisert som BREEAM Excellent, energiklasse A, passivhustandard og sjøvannskjøling. Det er også tatt stilling til hvordan bygget kan demonteres og hvordan enkeltelementer kan gjenbrukes.

Juryens kriterier

Juryen gjør en totalvurdering av kandidatene, men legger vekt på følgende kriterier i henhold til i Bergen kommunes arkitektur- og byformingsstrategi:

• Vakker: Hvordan prosjektet fremstår som helhetlig utformet med gode visuelle kvaliteter samt gode romlige og sanselig opplevelser.
• Særpreget: Hvordan prosjektet er identitetsskapende, bygger videre på stedets unike kvaliteter og gir et godt samspill mellom bebyggelse og landskap.
• Inkluderende: Hvordan prosjektet bidrar til en aktiv bruk av gater og byrom og sosialt bærekraftige nabolag.
• Grønn: Hvordan prosjektet bidrar til lav energi- og ressursbruk, og en endringsdyktig by

Nygaarden konkurrerer mot ni andre sterke kandidater. Vinneren kåres på Byutviklingskonferansen 24. november i Grieghallen.

Å redusere energiforbruket i næringsbygg er ikke bare bra for miljøet, men kan også føre til store besparelser for eierne og leietakerne.

– For å oppnå dette utfører vi i dag energieffektivitetsbefaringer i våre næringsbygg, hvor vi går gjennom ulike områder for å finne muligheter for å redusere energiforbruket, forteller vedlikeholdssjef Eivind Olav Husevåg i KLP Eiendom.

Det er Grønn Byggalianse som oppfordrer medlemmene sine til å fange energityver i byggene sine på en jevnlig basis. Vi fikk være med Husevåg og driftsteamet i Lysaker Torg 35 på en slik befaring. KLP Eiendoms bygg, Lysaker Torg 35, har over 14 000 kvadratmeter med moderne kontorer med avanserte anlegg for ventilasjon, kjøling, varme, lys og vann – altså kan det gjemme seg energityver overalt.

– En av de viktigste tingene vi ser på under befaringene er om automatikken fungerer som den skal, forteller vedlikeholdsrådgiver Bjarte Kristian Bratten mens han viser vei inn til ventilasjonsanlegget.

Automatiserte energityver

– Vi sjekker om automatiske systemer som styrer ventilasjon, belysning og annet fungerer som programmert og om de fysisk aktiveres til riktig tidspunkt.

– Vi ser også på vannforbruket på eiendommen når den ikke er i bruk, og sjekker for eksempel om det er toaletter som renner eller annet som kan føre til unødvendig vannforbruk, sier Husevåg. Han påpeker at små lekkasjer som er vanskelig å oppdage, kan føre til et betydelig unødig vannforbruk over tid.

En annen viktig ting teamet ser på er om pumper og annet er avstengt når ventilasjonsanlegget er avstengt. I tillegg går de gjennom historisk energibruk ved hjelp av energioppfølgingssystemet (EOS-system), og ser etter muligheter for å redusere og endre energbruken.

– For å sikre at temperaturene er innenfor riktig område, bruker vi termografi-kamera og termometer. Vi går også en runde i lokaler til leietakere for å se om det står på apparater og lys som det ikke er behov for å benytte når det ikke er mennesker i bygget. Dette er hovedgrunnen til at vi gjør denne befaringen etter normal arbeidstid, sier Husevåg.

Finner som regel tyver

Teamet gjennomgår også SD-anlegg for å se på historikk på drift og temperaturer, og ser på innstillingene på termostater hos leietakerne for å sikre at de er riktig innstilt for å oppnå riktig inneklima. SD-anlegg er en programvare som styrer automasjon av alle tekniske anlegg i et bygg.

– Gjennom befaringene finner vi også ting som må arbeides videre med eller funn som kan føre til endringer. For eksempel kan det være kaldt i sjakter for ventilasjon, og vi undersøker om det er mulig å isolere sjaktene slik at temperaturen på tilluft og avtrekk holder seg bedre, og man kan få bedre varmegjenvinning.

– På slike befaringer finner vi som regel ett eller annet vi kan gjøre bedre. Dette henger sammen med vårt overordnede mål om å redusere energibruken i hele byggmassen til KLP Eiendom med 3 prosent årlig. Derfor er dette viktige tiltak å gjennomføre, sier Bratten.

Ved å gjøre disse endringene, har det allerede blitt oppnådd positive resultater. Forbruket i 2019 av fjernvarme og elektrisitet var 3 104 000 kWt, mens det i 2022 var 2 934 000. Begge disse tallene er gradskorrigert, som betyr at de er justert for temperaturvariasjoner fra år til år. Målsetningen i 2023 er et forbruk på 2 826 000 kWt. Og det målet akter KLP Eiendom å nå, fastslår Bratten.

Nærhet til sentrum, et av byens beste kollektivtilbud og pågående byutvikling fortsetter å trekke virksomheter og tjenestetilbydere til naboområdene Bryn og Helsfyr.

I sommer meldte BundeEiendom om en ny leieavtale med Oslobygg KF i sitt nybygg, Helsfyret, i Grenseveien 82 på Helsfyr. Oslobygg leier 10 000 kvadratmeter og flytter inn når bygget står ferdig høsten 2024.

Like etter ble det kjent at Mestergruppen har signert en 10-årsavtale med Entra om leie av 5000 kvadratmeter kontorlokaler i Brynsengfaret 6 på Bryn. Konsernet flytter hovedkontoret dit i første kvartal 2025. Nylig signerte ABK-Qviller en leieavtale på 8 år for 3300 kvadratmeter i samme bygg – med innflytting sommeren 2024.

Maya Eiendom, som nylig utvidet sin eiendomsportefølje på Bryn gjennom kjøpet av eiendommen Nils Hansens vei 18, har inngått nye og reforhandlet avtaler for totalt cirka 1500 kvadratmeter i sine eiendommer i området. De aktuelle leietakerne er Indunor AS, PSO Regnskap AS, Oslo Varelager AS, Kreno AS og Ildfluen AS.

Bryn Eiendom har den siste tiden inngått 7 nye og utvidede leieavtaler for totalt over 2000 kvadratmeter i sine eiendommer på Bryn. Blant annet leier Leo revisjon AS og Solid Entreprenør til sammen 726 kvadratmeter i Brynsengveien 2. Dolphin Interconnect Solutions AS utvider leiearealet i Nils Hansens vei 8, der Norske Meierifolks Landsforening forlenger sitt leieforhold. I Østensjøveien 32 har ARCA friskere arbeidsplasser forlenget leieavtalen på 686 kvadratmeter, som blant annet rommer treningshall, ballhall og spinningsal.

SAJA melder om det er inngått 19 nye og reforhandlede leieavtaler for til sammen 9315 kvadratmeter i ulike eiendommer selskapet drifter og forvalter på Bryn og Helsfyr.

Det er også inngått en rekke nye leieavtaler i Bryn Senter. I sommer åpnet både Vinmonopolet og Anton Sport nye butikker i senteret, og en avdeling av serveringstilbudet «Der Peppern Gror» er på vei inn. H&M åpner en ny HOME-avdeling i senteret 12. oktober – og vil ha butikken klar 2. november. I november også Telenor en ny butikk på plan 2.

BundeEiendom, Entra, Maya Eiendom, Bryn Eiendom, SAJA og Bryn Senter er blant deltakerne i Bryn-Helsfyr-samarbeidet, der eiendomsaktører driver langsiktig omdømmebygging av Bryn og Helsfyr som attraktive nærings- og boligområder.

Prosjektet omfatter rivning/rehabilitering av eksisterende næringsbygg og oppføring av et nytt bygg på ca. 5 100 m2 fordelt på fire etasjer.

Bygget, som er plassert i sentrum av Frekhaug, vil få næringsarealer i de to nederste etasjene og 22 boliger for utleie i de to øverste. Det vektlegges bruk av miljøeffektive løsninger og gode kvaliteter på både materialer og tekniske anlegg.

Prosjektet er utviklet i godt samarbeid mellom byggherre og entreprenør, og byggearbeidene starter i mars 2023 med forventet ferdigstillelse i juli 2024.

– Vi setter stor pris på den tilliten Frekhaug Torg AS har vist oss i prosessen med utvikling av prosjektet. LAB har høye ambisjoner for prosjektet, og vi ser frem til oppdraget med ombygging/rehabilitering og tilbygg i samspill med byggherre, sier Gard Kvalheim, administrerende direktør i LAB Entreprenør AS.

Brutto eiendomsverdi i transaksjonen er på 500 millioner kroner. Overtakelsen er planlagt til 15. januar 2020.

– Med dette kjøpet sikrer vi oss et fleksibelt og bærekraftig bygg med solide leietakere, sier Gunnar Gjørtz, administrerende direktør i KLP Eiendom.

Ranheimsveien 9 er et nytt kontorbygg på Strindheim øst for Trondheim by. Bygget er fordelt på fem etasjer pluss to kjelleretasjer, og har et areal på 19.300 kvadratmeter. Atea, Sticos, Kredinor og NTE er leietakere i bygget.

Bygget er et passivhus med solcellepaneler på taket. Ranheimsveien 9 skal miljøsertifiseres etter BREEAM-NOR med karakteren Very Good.

– Ranheimsveien 9 er et nybygg av høy kvalitet på en etablert kontorlokasjon, og vi gleder oss til å overta eiendommen, sier Ruth Hege Falch Havdal, administrerende direktør i KLP Eiendom Trondheim.

KLP Eiendom Trondheim eier fra før naboeiendommen Ranheimsveien 10.