Select Language
English
French
German
Italian
Spanish
– Etter at jeg startet å danse for et par år siden begynte fargene å strømme tilbake. Jeg fant tilbake til leken i meg. Det var da jeg forstod hvilken styrke som finnes i leken, og hvordan den kan være en drivkraft gjennom vanskelige perioder. Leken bor i oss alle, skriver Pia Insulán i forordet til masteroppgaven sin ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
I vinneroppgaven tar hun for seg et 890 meter langt grøntareal langs Nitelva sør for NOVA spektrum (Norges varemesse) i Lillestrøm, som i dag oppleves bortglemt og utilgjengelig.
Her deler hun landskapet inn i sju områder, som skal bidra til en variasjon av lek og sanseinntrykk – ikke for barn, men for voksne. Forbi lydkunst, bobledyr, barfotparker og naturlige variasjoner i terrenget kan du balansere, klatre, skli, se på fugler, bade, plukke blomster eller bare legge deg ned i gresset og dagdrømme.
Utgangspunktet for lek som tema er at det i dag finnes få offentlig tilgjengelige arenaer der voksne kan få leke og utfolde seg. Insulan understreker at det ikke er snakk om en lekeplass, men noe mindre statisk. Et sted fritt for stress, krav og prestasjon.
– Oppgaven skapte stor begeistring i juryen, både med sine lekne form, flotte illustrasjoner, uvanlige tematikk og for det gode og gjennomarbeidete designforslaget. Kandidaten har arbeidet med et viktig og nyskapende tema – omgivelser skapt for det lekende voksne mennesket. Det voksne perspektivet og den egenutviklede metodikken gjør oppgaven helt særegen, sier juryleder og seniorlandskapsarkitekt Else Bingen Sande i Statsbygg.
De to andre nominerte til prisen var Benedicte Nordhaug og Elin Karoline Harstad. Nordhaug skrev om landskapsarkitekturfagets bidrag i klima- og naturkrisen, mens Harstad fokuserte på hvordan menneskelig aktivitet kan samspille med og beskytte kystøkologien.
Bombingen av Regjeringskvartalet 22. juli 2011 åpnet Tirils øyne for betydningen av effektive sikkerhetstiltak.
– I tiden etterpå dukket det opp pullerter og veisperringer flere steder rundt omkring i Oslo. Mange var stygge og virket skremmende – det føltes rett og slett ikke trygt å ferdes i områdene hvor de var plassert ut. Da tenkte jeg at dette må kunne gjøres på en annen og bedre måte, forteller hun.
Sikring av byområder er Tirils hjertebarn. Hun har blant annet jobbet med sikringstiltak i Nye Regjeringskvartalet, Gardermoen og Rådhuset i Oslo.
– I Regjeringskvartalet er det for eksempel viktig å sørge for at kjøretøy med eksplosjonslaser ikke kommer for tett på bygg slik at det oppstår skader slik vi så 22. juli 2011. Bruk av kontrollposter som sjekker hvem som kjører inn og t er ett tiltak, og i tillegg kan landskapet rundt utformes som integrerte sikringstiltak som ikke er synlige, forteller hun.
Den jødiske synagogen i Oslo er eksempel på et bygg med synlige tiltak i form av betonggriser og bevæpnet politi.
– Det kan virke skremmende, slik at mennesker unngår å bevege seg i området. Mange er ikke klar over at man kan bruke møbler som sikringstiltak så lenge de har tilstrekkelig egenvekt og er dimensjonert for å stoppe kjøretøy. Regnbed kan også utformes med en viss lengde og dybde slik at kjøretøy vil sette seg fast. For folk flest vil de se ut som kun overvannshåndtering, og de vil derfor ikke tenke over at de også er et sikkerhetstiltak, sier hun.
Tiril vokste opp på Smestad i Oslo med norsk mor og engelsk far. 13 år gammel flyttet hun til England for å gå et år på en kostskole som ligger mellom Stratford og Oxford.
– Både min søster, onkel og tante har gått på den samme skolen. Det var utrolig spennende og veldig annerledes. Der fikk jeg mitt første kyss, og jeg kunne besøke farmor i helgene, forteller hun.
Etter videregående skole jobbet og reiste Tiril et par år mens hun funderte på veien videre.
– Jeg tok noen tester hos en studieveileder, og hun anbefalte meg å søke landskapsarkitektstudiet. Jeg hadde aldri hørt om det, men leste meg opp og synets det virket spennende med et studium hvor man kan gå i mange ulike retninger, sier hun.
Med sin britiske bakgrunn var det naturlig for Tiril å studere i Storbritannia, og valget falt til slutt på The University of Edinburgh hvor hun fullførte både bachelor- og mastergrad i landskapsarkitektur.
– Etterpå jobbet jeg et år i Glasgow før jeg flyttet tilbake til Norge og begynte å jobbe i et landskapsarkitektfirma, forteller hun.
Før hun begynte i Multiconsult i februar, jobbet Tiril 10 år i COWI.
– De fire siste årene der var jeg faggruppeleder for områdesikring i fagnettverket Senter for risikoreduserende design, forteller hun.
I Multiconsult jobber Tiril 100 prosent i prosjekter, for tiden blant annet med sikring av militærbaser for Forsvarsbygg.
– Ved siden skal jeg fremover bruke tid på å bygge opp en faggruppe for områdesikring, noe som er veldig spennende siden det er et felt jeg brenner for. Den siste tiden har jeg også jobbet med å utvikle et regneark som simulerer terrorkjøretøy som er ute etter å gjøre mest mulig skade. Det kan brukes til å estimere slutthastighet ved et gitt punkt, og er nå ferdig og kan brukes i prosjekter, forteller hun.
Krigen i Ukraina gjør at etterspørselen etter norsk gass i Europa er større enn noensinne. Også på grunn av spionasjetrusselen fra Russland skal sikkerhetsnivået rundt olje-og gassanlegg høynes. Her har Multiconsult vært inne som rådgiver og utført sårbarhetsanalyser der hastighetsberegninger har vært en viktig parameter som videre har blitt brukt til å dimensjonere tiltak. Sikringstiltak er ofte enten over- eller underdimensjonerte, men med Multiconsults beregningsverktøy kan de dimensjoneres mer presist til korrekt nivå.
– Planekassene som ble plassert ut på Karl Johans gate etter terrorangrepet 22. juli 2011 hadde for eksempel null sikkerhetseffekt, de sto der bare for syns skyld. For å skape effektive tiltak er man først nødt til å identifisere trusselnivået, og deretter utforme gjennomtenkte tiltak som faktisk har en funksjon, påpeker hun.
Når Tiril ikke jobber trives hun aller best på fjellet med mannen og de to barna på 6 og 9 år.
– Jeg har også begynt å brodere, blant annet bunadsskjorter, og det er noe jeg virkelig elsker, det er både meditativt og gøy, sier hun.
Etter snart ett år i Multiconsult kan Tiril fastslå at hun har havnet på rett sted.
– Mitt inntrykk er at Multiconsult har et stort fokus på å utvikle menneskene som jobber her, og det er kort vei til toppen, noe som gjør at ting blir gjort i løpet av kort tid. Jeg har hyggelige kolleger i et stort og tverrfaglig miljø med mye kompetanse. Det er spennende å komme inn i store, komplekse prosjekter og bidra med sikkerhetsløsninger, sier hun.
Et tydelig fokus på design, bynatur, tverrfaglig samarbeid og innovasjon, en målsetning om at være Norges foretrukne rådgiver for bæredyktige og klimaambisiøse kunder, og en ambisjon om å sette et enda større fysisk og ideologisk avtrykk på den norske byutviklingen; det er målet med SLA Norges nye strategi, som bygger videre på et suksessfullt første tiår i Norge.
– Det nærmer seg 10 år siden vi åpnet SLAs kontor i Oslo, etter å ha jobbet i Norge siden 2005. Da var vi to personer med lånte kontorplasser, og en delt visjon om å styrke fokuset på bynatur, bæredyktighet og biodiversitet i Norges arkitektur og byutvikling. Utviklingen av kontoret har gått fort, og vi er per i dag 25 medarbeidere, som jobber for offentlige og private kunder over hele landet. Vi er nå klare til å ta det neste skrittet i utviklingen, og styrker derfor organisasjonen med to norske assosierte partnere, sier Louise Fiil Hansen, som er partner i SLA og medgrunnlegger av SLA Norge.
SLA Norges assosierte partnere er Head of Norwegian Market Franziska Meisel og Lead Design Architect E.C. Forfang. Begge har lang fartstid i SLA Norge som faglige ledere og har vært med til å utvikle kontoret i flere år. Sammen med daglig leder Kjersti Wikstrøm, skal de bidra til å styrke den profesjonelle og forretningsmessige utviklingen i SLA Norge.
– I SLA Norge løser vi mange forskjellige prosjekter – fra store masterplaner og strategi- og byutviklingsprosjekter til landskap i tilknytning til helsebygg, transformasjonsprosjekter og midlertidige bylivsprosjekter. Dette med en metode som setter naturen og menneskets livskvalitet først, og som tar utgangspunkt i landskapsarkitektur, biologi og antropologi på tvers av de ansattes forskjellige faglige bakgrunner. Jeg er sikker på at vi kan nå enda bredere ut til private og offentlige kunder og samarbeidspartnere, og dermed bidra til at byene våre blir enda grønnere, mer sosiale og bæredyktige, sier Franziska Meisel, assosiert partner og Head of Norwegian Market i SLA.
Blant SLAs mest kjente prosjekter i Norge er landskap og byrom for Nytt Regjeringskvartal, Nye Stavanger Universitetssykehus, Vikingtidsmuseet, allmenningene for Bjørvika, Felleshagen ved Nansenløkka på Fornebu, de offentlige byrommene ved Ambassaden og Sommerro i Oslo Sentrum, og bylivsgata i Gata Grønland, som fikk hedrende omtale ved utdeling av Landskapsarkitekturprisen 2023.
I Skandinavia har SLA 130 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, København og Aarhus. Landskapsarkitekturvirksomheten er Nordens største uavhengige landskapstegnestue med landskaps-, byroms- og masterplanprosjekter i Skandinavia, Frankrike, England, Canada, Dubai og Abu Dhabi.
Byggforskseriens anvisning om dekker på plasser og mindre veier (517.112) er revidert. Anvisningen beskriver dekker for store plasser med trafikk, og den retter seg i hovedsak mot profesjonelle.
De ulike lagene over de stedegne massene, inklusive dekkematerialer med fuger og eventuelt settelag, blir grundig beskrevet.
Det er mange valgmuligheter når det gjelder settelag, fuger og bærelag.
For settelag med fuger skilles det mellom ubundet utførelse, det vil si at steinproduktene settes i og fuges med løsmasser, og bundet utførelse, det vil si at steinproduktene settes i og fuges med sementbasert materiale.
– Oppbygning og eventuelt behov for masseutskifting avhenger av grunnforholdene. Hvilken overbygning man velger, avhenger også av hvor mye belastning dekket skal tåle, sier seniorrådgiver Luise Schlunk.
Anvisningen beskriver også dimensjonering av plater av naturstein.
– Plater av naturstein har et stort spenn i styrke- og stivhetsegenskaper og mange ulike formater. Byggforskserien angir nå hvordan man kan beregne nødvendig tykkelse på natursteinsplater avhengig av format og forventet bruksbelastning, og gir anbefalinger til bruddlastklasser og sikkerhetsfaktorer som kan brukes ved dimensjonering, sier seniorforsker Lisbeth-Ingrid Alnæs.
Alnæs understreker også at det er viktig å avklare tidlig i prosessen om kommunen har spesielle krav til overvannshåndtering. Byggforskserien beskriver ulike tiltak for å lede overvannet bort fra dekket.
I tillegg til at dekket settes med fall og eventuelt har dreneringsmuligheter gjennom permeabel utforming, kan tiltak omfatte vannrenner og kummer samt tiltak for fordrøyning, infiltrasjon og vannrensning.
I dekker med naturstein, betong og tegl kan vann infiltreres gjennom fugene til stedegne masser dersom disse har gode infiltrasjonsegenskaper, eller via egne drensledninger langs traubunnen, eventuelt en kombinasjon.
Hvor mye vann som infiltreres, er blant annet avhengig av dekkeproduktets format, fallforhold og materiale i fuger og overbygning.
Med tanke på drenering av vann er det viktig at både fuger, settelag, bærelag og eventuelt forsterkningslag har en begrenset mengde finstoff. Produkter for permeable dekker med betongstein og teglstein har spesiell utforming, og man må følge anbefalingene med hensyn til finstoff i dekkeoppbygningen som sikrer god bortleding av vann.
Anvisningen i Byggforskserien er utarbeidet i samarbeid med René Kierstein, Veidekke Bygg og Anita Veiseth, Verte Landskap AS.
Nye anbefalinger blir også presentert på Park- og anleggsmessen 9. november.
– I år har vi hatt 29 nominerte kandidater. Dette viser at det er stor interesse for prisen. Konkurransen er hard, noe som gjør prisen attraktiv både for de prosjekterende, men ikke minst for byggherrene, sier juryleder for Landskapsarkitekturprisen 2023, Astrid D. Skalleberg.
Østengen & Bergo er ansvarlig kontor for Voss aktivitetspark. Plakett for prisen gis også til byggherre/oppdragsgiver som er Voss Herad.
– Å innlemme en skate- og oppholdspark med høy opparbeidelsesgrad og sømløs overgang fra det travle tettstedet Voss, til Vangsvatnet med de vakre fjellene rundt uten å lage visuell støy, er vanskelig, men i dette tilfellet er det strålende gjennomført, skriver juryen i sin begrunnelse.
Gata Grønland. Illustrasjon:
Sigrid Bjorbekkmo/SLA
«Gata Grønland – midlertidig bygate» får hedrende omtale fra juryen. Prosjektet hedres på grunn av sin gode form og gjennomføring, men spesielt fordi det gir et innblikk i hva byrommene våre blir når det planlegges for byliv og ikke trafikkflyt. Å transformere en bilgate til et byrom for mennesker er en stor forandring som blir høyt verdsatt av brukerne. Variert vegetasjon brukt med bevissthet i flere sjikt gir større opplevelseskvaliteter og peker framover mot hva byene våre kan bli.
Ansvarlig kontor for «Gata Grønland – midlertidig bygate» er SLA Norge. Byggherre Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten/Bykuben får også plakett for prisen.
– Vi er strålende fornøyde med at det er mange gode prosjekter som spilles inn til den høythengende prisen. De beriker våre byer og steder. Vi håper disse prosjektene er til inspirasjon for oppdragsgivere og arkitektkontorer i vårt langstrakte land, sier Pål Dixon Sandberg, president i Norske landskapsarkitekters forening (NLA).
Øvrige finalister til prisen var Lynghaugparken i Bergen kommune, og to prosjekter i Oslo: Rudolf Nilsens plass i Bydel Gamle Oslo og Voldsløkka skole i Bydel Sagene.
Prisutdelingen fant sted i Arkitektenes hus under Landskapsarkitekturdagen 2023, hvor det også var paneldebatt om «Energilandskap og kampen om arealene».
Fra juryens begrunnelse:
«Vangsvatnet og Voss ligger i et vakkert landskapsrom omkranset av fjell. Prosjektet har klart å innlemme en aktivitetsarena, en park og et oppholdsareal i et vakkert landskapsbilde uten å forstyrre, men heller ved å forsterke naturkvalitetene. Formgivningen, fargepaletten og materialbruken spiller på lag med det naturlige vakre bildet.
Å innlemme en skate- og oppholds park med høy opparbeidelsesgrad med sømløs overgang fra det travle tettstedet Voss, til Vangsvatnet med de vakre fjellene rundt uten å lage visuell støy er vanskelig, men i dette tilfellet strålende gjennomført.
Høydeforskjellene ned mot vannet er utnyttet til solfylte gressamfier ved bygging av murer i lokal naturstein. Området ble oppfylt av gode drenerende masser der regnvannet kan for drøyes før det går ut i Vangsvatnet. Flomproblematikken er bevisstgjort for publikum i form av flomsøyler som viser tidligere flomtopper, og infoskilt.
Skateparken er lagt i terrenget, ikke oppå, har stor utbredelse, favner Vangsvatnet med sine myke former og skaper soner for sitteplasser og hengeplasser for de som ikke ønsker å skate, men som ønsker opplevelser uten å delta.
Voss har fått en ny aktivitetsflate, en sentral møtearena i vakre omgivelser, for brukergrupper i alle aldre, alle aktivitetsnivåer og for alle funksjonsnivåer.
Juryen lot seg overbevise gjennom planer, bilder og befaring, av byggherres intensjon for prosjektet og prosjekterende evne til å gjennomføre dette som bestilt.»
Prosjektfakta:
| Ansvarlig kontor | Østengen & Bergo as |
| Oppdragsgiver/byggherre | Voss Herad |
| Beliggenhet: | Voss |
| Byggeår/ferdigstilt | 2022 |
| Prosjektperiode | 2015-2022 |
| Areal/størrelse | Cirka 30 dekar |
| Kostnad eks. mva | Cirka 17 millioner kroner |
| Ansvarlig landskapsarkitekt | Kari Bergo MNLA |
| Prosjekterende landskapsarkitekt | Christoph Köpers, Aurora R. Johansen MNLA |
| Rådgivere/konsulenter | Betongpark (rulleparken), Bystøl AS (beregning av fundamenter mm) |
| Entreprenør | Granvin maskinstasjon AS |
| Underleverandører | Tunge Ting (produksjon av benker og skulptur i betong) |
| Fotograf | Østengen & Bergo AS |
Fra juryens begrunnelse:
«Gata Grønland er en av Oslos travleste handelsgater og kjennetegnes av mangfold av handelstilbud, restauranter og folk som bruker den. Store deler av året har restaurantene og grønnsaksbutikkene uteservering eller utesalg som skaper liv i strøket. Selv om gata er i flittig bruk over store deler av dagen, er de fysiske rammene begrensende med smale fortau, mye biltrafikk og en raskt økende sykkelkultur i Oslo som gjør at det kjemper om plassen. På oppdrag fra Oslo kommune Bymiljøetaten, har SLA og Fragment laget et midlertidig prosjekt sommeren 2022 som gir plass til funksjonene som gjør gata en attraksjon i byen samtidig som trafikksikkerheten forbedres.
Prosjektet hedres på grunn av sin gode form og gjennomføring, men spesielt fordi det gir et innblikk i hva byrommene våre blir når det planlegges for byliv og ikke trafikkflyt. Å transformere en bilgate til et byrom for mennesker er en stor forandring og det er en glede å se hvor høyt verdsatt det blir av brukerne. Variert vegetasjon brukt med bevissthet i flere sjikt gir større opplevelseskvaliteter og peker framover mot hva byene våre kan bli.»
Prosjektfakta:
| Ansvarlig kontor | SLA Norge AS |
| Oppdragsgiver/byggherre | Oslo kommune, Plan og bygningsetaten/Bykuben |
| Beliggenhet: | Oslo Kommune, Bydel Gamle Oslo |
| Byggeår/ferdigstilt | 2022 |
| Prosjektperiode | 2022 |
| Areal/størrelse | Cirka 4 500 kvadratmeter |
| Prosjektansvarlig | Lise Anette Breivik (landskapsarkitekt, SLA) |
| Ansvarlig landskapsarkitekt | SLA v/Lise Anette Breivik, Erling Christoffer Forfang, Kjersti Wikstrøm, Franziska Meisel, Ine Kjelgård og Aaste Gulden Sakya, Anton Juel Lund |
| Rådgivere/konsulenter | Oslo Kommune Bykuben, Oslotrær. Sweco var rådgiver på mobilitet for Bymiljøetaten i begynnelsen. |
| Entreprenør og anleggsgartner | Agaia AS |
| Underleverandører | Norbark AS – jord, materialer, stein |
| Arkitekt | Fragment v/Arild Eriksen, Cathrine Finnema, for medvirkningsarbeidet. |
| Priser i konkurranser | Nominert til Bylivsprisen 2022, 2. plass (Avisa Oslo). |
| Fotograf | Sigrid Bjorbekkmo, SLA |
Om juryen:
Juryen 2021-2023 har bestått av følgende landskapsarkitekter og medlemmer i NLA:
Juryleder Astrid D. Skalleberg, Maxwell Gitenstein, Tine Eileen Gunnes, Marte Maardalen, Jan Løvdal, Mari Hagen, Bendik Vindegg Torp, Erik Myhr Munkebye.
Om prisen:
Landskapsarkitekturprisen er en hederspris for landskapsarkitektur som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur. Prisen skal synliggjøre og fremme faget. Hensikten vil være å gi tyngde til faget, gi ekstra oppmerksomhet og heder til gode prosjekter og fungere som en drivkraft til å utvikle faget videre.
Prisen kan tildeles personer og virksomheter, private og/eller offentlige. Prisen tildeles den/de aktørene som har bidratt vesentlig til de kvaliteter som belønnes. Forslagsretten er prinsipielt åpen, men juryen kan innhente begrunnede forslag. Det kan gis hedrende omtale av de nominerte kandidatene.
– Uteanlegg har vært en glemt del i planleggingen av klimaberegninger. For bygg finnes mange sertifiseringsordninger knyttet til bærekraft. Men for grøntanlegg er det oss bekjent ingen sertifiseringsordninger i dag, sier Espen Evensen Reinfjord, landskapsarkitekt og regionleder analyse, plan og landskap i Asplan Viak.
Asplan Viak har i over tre år jobbet med utvikling av Live Cycle Assesment (LCA) for landskap, siste året i samarbeid med FutureBuilt. LCA gir oversikt over miljøbelastningene for et produkt eller prosjekt.
– Bransjen bør ha mål om å kutte 50 prosent av klimagassutslippene og doble opptaket i vegetasjonen for landskapsprosjekter. Det er oppnåelig. I tillegg gjelder det å finne de mest kostnadseffektive løsningene, sier Reinfjord.
– Er det vilje i bransjen til å jobbe mer klimavennlig?
– Jeg tror det er både vilje og ønske, men ingenting skjer uten tydelige krav og forutsigbarhet. Vi trenger en «baseline» man kan sette krav ut fra. Futurebuilt ZERO-L er et kriteriesett for å sette krav til uteanlegg, men de er ikke nasjonale ennå. Nasjonale standarder finnes for bygg, men ikke for uteanlegg.
– Så det er opp til myndighetene?
– Anleggsbransjen er en bransje med hard konkurranse. Skal noe endres må det nedfelles som krav. Her har offentligheten en viktig rolle. Det må nedfelles lovkrav på kommuneplannivå, i miljøoppfølgingsplaner, i reguleringsplaner, som vekting i offentlige anskaffelser og på produktnivå.
På flere vis har bransjen jobbet med ombruk i mange år. Kommunale depot har tatt vare på kantstein og brostein og mange gjenbruksstasjoner produserer jord av hageavfall.
– Det er lang tradisjon for gjenbruk og ombruk i landskapsarkitekturen. Det er flere ombruksprosjekter i Oslo, eksempelvis Pilestredet park, som er nesten 20 år gammelt. Men det er også et stort uforløst potensial som kan gi stor klimagevinst. Det enkleste tiltaket er å ombruke tunge materialer med store volum, som stein, masser og jord. Særlig stor gevinst vil det gi å ombruke det som har lang reisevei, som granitt fra Kina, men også jord. Gjenbruk gir 80-95 prosent klimagassbesparelse. I tillegg kommer materialbesparelsen som gir mindre behov for massetak og steinbrudd.
Noe av utfordringen med ombruk og gjenbruk er mangelen på mellomlagring og en markedsplass for å finne nye eiere. Asplan Viak har utviklet appen AV Ombruk, som er et system for ombrukskartlegging og prosjektering med brukte byggevarer.
– AV Ombruk består av to deler: en mobilapp og en nettbasert ombruksdatabase. Alt materiale blir GIS-merket slik at man kan finne hvor aktuelt materiale befinner seg. Ombruk og klimagasstrategi går hånd i hånd, sier han.
Av konkrete prosjekt nevner Reinfjord prosjekteringen av det nye regjeringskvartalet, der Asplan Viak i samarbeid med flere aktører er i avslutningsfasen av forskningsprosjektet «Sirkulære jordblandinger». Jorden er 100 prosent gjenbruksjord, som gir betydelige utslippsreduksjoner i forhold til tradisjonelt produsert jord. Resultatet er klimapositiv vekstjord, der jorden skal lagre mer CO2 enn den slipper ut under etablering.
For å fremme god, sirkulær forvaltning av kulturmiljøet må byer vokse fram på landskapets premisser, sier Vignir Freyr Helgason, stipendiat ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur.
– For å få en sirkulær landskapsarkitektur må vi endre tankesettet, og jobbe mer på stedets premisser, ved for eksempel å velge mer lokale og varige høykvalitetsmaterialer som kan ombrukes. Importerte materialer med store klimakonsekvenser bør ikke være løsningen. Vi bør ha en minimalistisk tilnærming, ikke «overdesigne» og låse bruken, men heller legge til rette for fleksibel bruk for å møte fremtidige behov, sier han.
Helgason mener man gjennom å legge til rette for rask montering av nybygg har mistet en del håndverkskunnskap som er viktig for ombruk, der det ofte må gjøres lokale tilpasninger.
– Vi må ha kretsløpstankegang og i større grad benytte varige materialer som muliggjør senere ombruk. Der er flere bygnings- og landskapselementer som har fått forlenget levetid, som brosteinsbelegget man finner mange steder under asfalten i Oslo. Transformasjon av industriområder i Oslo har lenge vært preget av sanering av nybygging. Det finnes likevel eksempler for byomdannelse hvor man har brukt om bygninger og bystrukturer, for eksempel ved Akerselva, sier Helgason.
Styreleder for Danske Landskabsarkitekter, Martin Hedevang Andersen, har vært med å utvikle fire prinsipper for sirkulær økonomi i landskapsarkitekturen.
Andersen mener man bør fokusere på energiforbruk og CO2 når man velger løsninger.
– Det finnes tilfeller hvor for eksempel bruk av resirkulerte materialer gir større utslipp enn konvensjonelle, derfor bør det gjøres livssyklusanalyser. Ombrukspotensialet i landskapsarkitekturen er stort, siden materialene ofte er holdbare langt utover forventet levetid på prosjektet. Det krever riktig design og logistikk, men mange av materialene kan brukes om og om igjen, som fliser, granitt og naturstein, hardt tre, stål i høy kvalitet og betongfliser, sier han avslutningsvis.
Oma er i dag heltidspolitiker og Arbeiderpartiets talsperson for byutvikling i Oslo bystyre. Hun er utdannet samfunnsgeograf og har tidligere jobbet som rådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
– Det har vært et privilegium å sitte i Oslo bystyre de siste fire årene og som leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo før det. Nå gleder jeg meg til å ta plass på andre siden av bordet og samtidig beholde mitt engasjement for blant annet by- og stedsutvikling og folkehelse, sier Line Oma.
Det har vært en grundig rekrutteringsprosess, der styret har lagt vekt på både organisasjonsarbeidet som kreves i en medlemsorganisasjon som NLA, samtidig som arbeidet med faglig utvikling av politikk og deltakelse i samfunnsdebatten, har vært viktige premisser.
– Vi er veldig glade for at en så dyktig og engasjert person som Line, skal lede NLAs arbeid. Hun har en spennende bakgrunn og erfaring som blir viktig for en organisasjon som NLA framover, sier president i NLA, Pål Dixon Sandberg.
NLA vedtok i år en ambisiøs strategi for de neste årene, og landskapsarkitektenes rolle er mer relevant enn noensinne.
– Morgendagens grønne løsninger krever at landskapsarkitektene blir tatt med på råd fra tidlig fase i all fysisk planlegging, og at kompetansen styrkes i alle forvaltningsnivå for å lykkes, forteller en engasjert Line Oma.
Line tiltrer i oktober i en overlapp med sittende generalsekretær Marit Hovi.
NLA styrker sekretariatet også med en ny fagrådgiverstilling i 50 prosent. Line Oma får med seg den erfarne landskapsarkitekten Anne-Kari Hetterud i det videre arbeidet. Hetterud har erfaring fra flere private kontorer som Rambøll og Asplan Viak i tillegg til å ha jobbet i både Vestfold fylkeskommune og Oslo kommune. Hun kommer til å kombinere stillingen i NLA med arbeid i eget firma Gode uterom og med studier ved AHO, der hun gjennomfører en mastergrad i urbanisme. Hetterud har oppstart som fagrådgiver 7. august.
– Dette er et spennende tidspunkt for organisasjonen vår. Med denne kompetansen og nye kollegaer med på laget, er jeg overbevist om at NLA kommer til å styrke landskapsarkitektenes rolle i samfunnsutviklingen framover, sier en fornøyd president i NLA, Pål Dixon Sandberg.
I sjøkanten i Sandnes sentrum har Base Bolig og Ineo Eiendom bygget leiligheter, kontorlokaler og næringsareal, hvor LINK arkitektur er prosjekterende arkitekt og landskapsarkitekt.
Ovalen består av et boligbygg på syv etasjer, med private takterrasser i åttende etasje, samt næringsbygg på tre etasjer. Med 54 gjennomgående leiligheter har beboerne optimale lysforhold, og leilighetene har god utsikt mot både fjord- og fjell. Den nære plasseringen til fjorden gir en følelse av å være på sjøen i sin egen stue. På felles takterrasse kan beboerne aktivisere seg med minigolf, og herfra går det utvendige trapper ned til andre etasje, som ender i et uteareal hvor det er mulighet for lek og felleskap. Med sin beliggenhet er arealet godt skjermet for støy og ligger lunt omkranset av byggene.
I første etasje er det etablert en passasje som strekker seg fra sjøpromenaden tvers gjennom tomten til et gatetun mot vest. Her skapes det en fin passasje for gående og forbipasserende med vindu inn til butikk- og næringsarealer.
Bygget kurver seg elegant langs havnepromenaden, og prosjektet har fått sitt navn etter den ovale og vakre formen med moderne fasader. Den høye førsteetasjen i sør med sine glassfasader gir en åpen og inviterende fasade.
– Vi har valgt å utforme prosjektet med fokus på å skape boliger som nyter godt av havutsikt og gode solforhold, på samme tid som prosjektet har attraktive næringslokaler som bidrar til å skape et knutepunkt og en møteplass, sier ansvarlig arkitekt Tove Tjetland.
Ovalens spennende arkitektur skaper et nytt spennende bygg i området. Detaljprosjektering av de innvendige arealer av næringsdelen er nå i gang, og med næringslokaler vil det skapes et urbant og attraktivt knutepunkt i Sandnes sentrum.
Da Nedre Foss bypark hadde offisiell åpning i mai 2017, hadde Norconsults landskapsarkitekter, sammen med Bymiljøetaten, jobbet med prosjektet i nesten ti år. Dette som et resultat av at landskapsarkitekter i Norconsult vant en åpen arkitektkonkurranse i 2008.Målet med prosjektet var å fylle området med gode fellesrom og aktiviteter for å gi det tilbake til byens befolkning. Fra å være et kriminelt belastet og lite tilgjengelig område mellom Nedre Foss gård og Kuba på Grünerløkka, forvandlet Norconsults landskapsarkitekter området til en leken og lys oase ved Akerselvas bredder, med umiddelbar nærhet til Vulkanområdet med mathall, restauranter og flere utesteder.
Resultatet er et variert parkområde med vann som gjennomgangstema. Gjennom lekelandskapet renner det vann fra Akerselva, og det er anlagt renner som fører overflatevann fra parkens harde flater til regnbed, hvor det lagres og gir vann til plantene i tørre perioder. Den attraktive parken har blitt et flott møte- og lekested for både barn og voksne midt i Oslo, og er et naturlig og populært samlingssted på vandring langs Oslo kommunes nye elvepromenade, som går fra Frysja i nord til Vaterland i sør. I tillegg til leke- og aktivitetsplass for barn, inneholder parken også sittetribune og fisketrapp der man kan følge fiskens vandring opp elven i sesong samt tursti med brygge. Flere steder er det anlagt trapper som går helt ned til Akerselva. I parken er det også anlagt integrert infrastruktur, som strømuttak og fettutskillere, slik at arrangementer og matservering kan avvikles på en smidig måte.
Juryens begrunnelse for tildelingen av DOGA-merket for design og arkitektur:
«Dette er god utnyttelse av noe som inntil for et par år siden var et område der du helst ikke oppholdt deg etter mørkets frembrudd. Ved å videreføre gangveien har de tilgjengeliggjort og aktivisert en ny del av byen og skapt et attraktivt byrom for mange typer aktiviteter. Prosjektet er gjennomført med innsikt og respekt for området, noe som eksempelvis kommer frem ved at de har beholdt en murvegg med graffiti fra parkens nære fortid. Dette er, etter vår mening, et svært godt og sympatisk prosjekt som løser mange problemer på én gang.»
– Dette har vært et viktig prosjekt for landskapsarkitektene i Norconsult, og vårt fagmiljø ble for alvor satt på kartet da vi vant Bymiljøetatens arkitektkonkurransen i 2008. Med et prosjekt som har vart i nesten ti år, har vi naturlig nok støtt på flere utfordringer underveis. Det at Norconsult nå, sammen med Bymiljøetaten, mottar denne prisen er veldig gøy og en fantastisk avslutning, sier Line Beate Løvlien, oppdragsleder for Nedre Foss bypark fra Norconsult.
Ifølge FN viser forskning at vi kun har et drøyt tiår på oss for å nå et «akseptabelt» nivå av klimagasser som kan sikre en levelig planet i fremtiden. Vi spurte Rainer Stange, styreleder i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), hvordan landskapsarkitekter bidrar til det grønne skiftet.
– Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt, påpeker han.
– Dette er landskapsarkitekturens århundre. Vi er utdannet til å svare på dette.
Landskapsarkitekters arbeid innebærer nettopp bruk av blå-grønne verktøy i utforming av landskap, inkludert grøntområder med beplantning som fanger opp CO2 og bedrer luftkvaliteten. Det gir også bedre betingelser for biodiversiteten, spesielt ved hjelp av grønne korridorer for dyr og insekter.
Landskapsarkitekter kan også planlegge for økologisk drift og vedlikehold av grøntområder. Da er det gjerne fordelaktig med stedegne planter.
Landskapsarkitekter kan planlegge den mest hensiktsmessige vegetasjonen for et skiftende klima, kortreist vegetasjon og vegetasjon som tiltrekker insekter og sommerfugler. Det kan også bety planter som fordrøyer overvann.
Landskapsarkitekter utformer også områder med tanke på vannsig, overvannshåndtering ved ekstremregn og fordrøyning.
Landskapsarkitekter har de blå-grønne verktøyene som etterlyses i dag. Det har vi hatt i 3 – 400 år. Det er ikke noe nytt.
Det skjer mye interessant innen overvannshåndtering, spesielt i forbindelse med Oslos Vann- og avløpsetats bekkeåpningsprosjekter. Her er man kommet langt med å rense vann, åpne bekker og etablere parker langs bekkene. Et av eksemplene er Hovinbekken, hvor man transformerer landskapet ved å bygge syv kilometer bypark som binder sammen Marka og fjorden.
– Vann- og avløpsetaten blir den nye parketaten, konstaterer Stange.
Disse store prosjektene blir en slags anvendt forskning. De skaper internasjonal interesse og har vært medvirkende til valget av Oslo som miljøhovedstad i 2019.
I byene er det spesielt aktuelt med tiltak som grønne vegger og tak. Her er bergknapp (latin: Sedum) en vanlig beplantning, men det har blitt påpekt at disse er lite populære blant sommerfugler og insekter. Heldigvis finnes det alternativer.
– Hvis vegetasjonen har et mer frodig uttrykk så vil insekter og sommerfugler foretrekke den også, sier Stange.
Foto: Vlad Lyakhov
Blå-grønn faktor er et nyttig tiltak. I kommuner som gir poeng for blå-grønn faktor belønnes man ikke bare for overvannsløsninger, men også for å ta vare på gamle trær og å plante nye.
Overvannshåndtering er viktig, men Stange mener at bare det å ha gatetrær utgjør en forskjell.
– Intet fortau uten gatetre, oppfordrer han.
– Trær er viktig for å skape et godt klima i bykjerner. Ofte er kampen for det grønne et gatetre. Det å ha ordentlige gatetrær viser bærekraft og blå-grønn politikk i praksis.
Økt samarbeid mellom landskapsarkitekter og andre fag, pluss økt bruk av landskapsarkitekter innen byplanlegging, er også viktige bidrag i det grønne skiftet. Stange understreker viktigheten av å legge inn grønne strukturer fra starten av.
Stavangers byparker og de stille vannspeilene til Breiavatnet og Mosvatnet er gode eksempler. Pluss Madlabekken som er en 1,5 km vellykket tynnpark mellom Stora Stokkavatnet og den glitrende Hafrsfjorden.
Landskapsarkitekter bidrar også i overgangen til miljøvennlig transport med å planlegge utformingen av områder langs skinnegang og ved stasjoner. Et eksempel er Bane NORs InterCity-prosjekt som skal binde sammen Østlandet. Her er landskapsarkitekter aktivt med i byplanleggingen rundt de nye stasjonene.
– Fremtiden går på skinner, hevder Stange, som oppfordrer til større fokus på kollektiv og skinnegående trafikk.
Korte flyturer burde erstattes med togreiser, og det trengs dobbeltspor i hele Norge for å bli bærekraftig.
– Bybanen er et av de viktigste og vakreste prosjektene i Skandinavia. Hele arbeidet er et strålende eksempel, avslutter han.
SE BLADARKIV