Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Grønn Byggallianse har lenge ført bevis for hvordan utbyggere kan bygge med 20 prosent lavere klimagassutslipp uten at det medfører særlig merkostnader. Nå er eksempler på hvordan like typer bygg kan få ulikt klimaavtrykk samlet i en veileder. Dette kan skje kun som følge av at samme produkt (gipsplater eksempelvis) kan ha svært ulike klimagassutslipp. Veilederene er utviklet av EBA i samarbeid med Grønn Byggallianse, Klima Østfold Viken, KS og DFØ, og er ført i pennen av Rolf Hagen i Context. Den viser bestillere og utbyggere hvordan du kan kutte i utslipp, ved å tenke klimagassreduksjoner i hvert materialvalg, uten at det går på bekostning av løsning eller kvalitet.
Informasjon om produkters klimaavtrykk har også lenge vært tilgjengelig i Grønn Byggallianses «Grønn Materialguide», som hjelper alle involverte i et byggeprosjekt å velge de til enhver mest miljøvennlige produktene. Materialguiden er støttet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), og utviklet av Grønn Byggallianse og Context AS. Grønn Byggallianse oppdaterer Grønn Materialguide jevnlig.
Her finner du veilederne:
Klimagassreduksjon for formålsbygg
Klimagassreduksjon for boligblokker
Hordaland fylkeskommune har hatt en egen klimaplan siden 2010, som blant annet målbærer 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp i fylket innen 2030. Som en del av denne ambisjonen ønsker fylkeskommunen å bruke tremateriale i skolebygg. Men det handler om mer enn bare klimagevinster, forteller Halfdan Wiberg, prosjektleder ved Eigedomsavdelinga i Hordaland fylkeskommune.
– Vi er også opptatt av trivsel og innemiljø. Undersøkelser har vist at tre i undervisningsarealer kan ha en positiv effekt på innemiljøet. Det er vanskelig å måle slike ting. Vi ønsker likevel å se nøyere på dette.
Resultatet ble en søknad til Klimasats, Miljødirektoratets tilskuddsordning til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommunene. Direktoratet mottok 355 søknader til tilskuddsordningen i 2018, med et samlet søknadsbeløp på totalt 318 millioner kroner. Tilsammen ble 147 millioner kroner delt ut i fjor, inkludert prosjektet «Er det lønnsomt å bygge og drifte skoler i tre?», med Askøy som pilotprosjekt.
Foto: Hordaland fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune vil undersøke hvordan og hvor de bør bruke klimavennlige materialer for å optimalisere klimagassutslipp og økonomi i både bygge‐ og driftsfasen. Erfaringene fra prosjektet kan bli tatt med videre til andre skoler. Fylkeskommunen skal bygge og oppgradere mange skolebygg i årene fremover.
Askøy videregående skole tilbyr både yrkesfag og studiespesialisering. Skolen skal ha syv klasser med byggfag (fire på VG1 og tre på VG2). Avdelingsleder Thor Andreassen sier i søknaden til Klimasats at «de gjerne vil kople undervisninga til bruk av tre i egen skole, både i planlegginga, bygging og seinere».
– Vi liker også treets evne til å absorbere fuktighet. Vi tror og håper at det kan være en fin bi-effekt. Sannheten er at vi jo ikke vet dette ennå, men det er spennende å prøve det ut. Det er også gøy å bidra til en utvikling i byggenæringen, utdyper Wiberg.
Fokus på økonomi, fremdrift og drifting i bruksfasen fører ofte til valg av velprøvde løsninger, mener Wiberg. Økt kunnskap om kost/nyttevurderinger ved bruk av miljø‐ og klimavennlige materialer, produkt og tekniske løsninger med lavt klimagassutslipp kan gjøre det raskere og lettere å fase inn nye, klimavennlige løsninger.
Foto: Hordaland fylkeskommune
– Vi ønsker å bruke BIM også med tanke på forvaltning. Vi har spurt oss selv i hvilken grad vi kan digitalisere komponenter, med tanke på senere, operativ bruk. Det åpner for at vi senere for eksempel kan gå inn på et armatur, og så se hvordan det fungerer og hvem som er leverandør, eventuelle krav til vedlikehold. Dette er altså «tagget på tegningene», eller i BIM-modellen. Det er denne veien det går innen BIM. Dette er neste skritt. Vi bruker altså BIM også i neste fase, driftsfasen. Når all slik informasjon er inne i modellen, slipper vi å ha en «drøss med ark» ved siden av.
Hordaland fylkeskommune bruker også miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM.
– Vi kjører en totalentreprise på prosjektene våre. De større prosjektene kjører vi med en pris- og design-konkurranse. Vi setter opp en rekke spesifikasjoner, og så er det opp til entreprenøren å komme med en løsning designmessig. BREEAM bruker vi i de større prosjektene våre, for å ivareta en del miljøfaktorer og for å i større grad kvalitetssikre produktet. Vi regner med at dette koster noe mer, men vi får også en helhetlig og systematisk vurdering. Det er jo i bunn og grunn en kokebok. Vi lister opp – og må prioritere blant – en lang rekke elementer. Men dette tror vi gjør at vi får et bedre sluttprodukt.
– Vi startet prosessen med en programmering, hvor vi gikk gjennom alle de funksjoner vi har tenkt inn i skolen og undervisningsopplegget. Det gir en del krav til det fysiske miljøet. I den prosessen har vi også involvert brukerne, altså opplæringsenheten hos oss, samt elever og lærere. Vi har fått innspill på hvordan de mener ting bør være. Så kom arkitekten med sin tolkning av det vi fremmer i programmet, før vi hadde nok en runde med brukerne våre. Det gjorde vi for å samsette oppfatningene om hvordan dette skal være og bli til slutt, med de forutsetningene som ligger i planene.
Totalentreprenør for prosjektet er Constructa AS, mens arkitekt er HLM arkitekter AS. Multiconsult er rådgiver på øvrige fag i entreprisen.
– I tidligfase samarbeider vi med byggherre for å se hva som kan gjenbrukes direkte i prosjektet. Vi kartlegger blant annet tekniske anlegg, materialer, rørsystemer og ventilasjonskanaler for å se hva som kan brukes i det samme prosjektet og hva som kan tilgjengeliggjøres i andre prosjekter, Arthur S. Jensen, daglig leder i Aase Teknikk AS. Den nye avdelingen ble etablert i mars 2019.
For å kartlegge hvilke deler av bygget som kan gjenbrukes benyttes ulike beregningsmetoder.
– Materialene vi ser på måles etter løpemeter, tonn eller kubikk, avhengig av typen materiale. Vi bruker egne metoder for å konverteres disse mengdene til karbonekvivalenter. Andelen av stål, betong, tre, tegl og andre materialer har tilknyttet ulike utslipp og vi kan gjøre beregninger på hva utslippene er fra de enkelte kategoriene, sier Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
Han jobber til daglig med å beregne hva de ulike bygningsdelene utgjør av totalregnskapet.
– Om du ser på et typisk bygg i Norge utgjør den statiske fundamenteringen, samt bruk av stål og beting, en stor del av klimaregnskapet. På bakgrunn av slike beregninger kan vi bistå med rådgivning allerede i designfasen for å redusere slike poster, sier han.
Eriksen forteller at enkle designgrep som kan spare forekomsten av materialer som må anskaffes på nytt.
– Der vi ikke har mulighet til å gjenvinne materialer jobber vi med lav-karbon alternativer, blant annet lav-karbon betong. I noen tilfelles brukes gamle materialer som innsatsfaktor i produksjonen av nye materialer, men den beste løsningen er å kunne gjenbruke konstruksjoner der de står. Det er mange nivåer i et byggeprosjekt som kan bruke prinsippene fra gjenbruk og smart materialvalg, sier Eriksen.
Selv om det allerede finnes egne markedsplasser for gjenvinning overskuddsmaterialer fra byggeprosjekter, mangler det foreløpig gode retningslinjer for gjenbruk.
– En av barrierene er godkjenning og dokumentasjon, blant annet CE-merking, på byggematerialer som skal gjenbrukes. Spesielt på eldre prosjekter må vi ofte teste og gjennomføre en ny dokumentasjonsprosess for å kunne gjenbruke materialene, forteller Jensen.
– Når det gjelder tekniske anlegg vurderes det i hvert enkelt tilfelle. Ofte ser vi at kabler og kanal- og røranlegg kan gjenbrukes etter rensing. Vi vurderer også restlevetiden på kjernekomponenter som ventilasjonsaggregat for å se om det lønner seg å oppgradere eller om vi må supplere med nye hovedkomponenter. Det er også nye krav til energieffektivitet som eldre aggregat ikke alltid innfrir. Da vil det være aktuelt å bytte ut aggregatet, men gjenbruke av kanalstrukturen, sier Jensen og tilføyer:
– Tidligere var det ofte slik at man fjernet alt i rehabiliteringsprosjekter. Hovedtanken i dag er å kunne vurdere hva som er bærekraftig å beholde.
Eriksen forteller at svært mange eksisterende bygg mangler SD-anlegg og mulighet til å overvåke og styre energibruken.
Foto: Julia Naglestad / Studio B13
– Det er spesielt stort potensiale i den eldre bygningsmassen som er bygd etter eldre standarder. Dette handler om å optimalisere anleggene som allerede finnes med bedre styring og automatikk. Arkitektonisk vil det bli mer fokus på at de rehabiliterte arealene skal være fleksible og klargjort for demontering og senere ombruk, sier han.
Han forteller at det er generelt økende interesse for en mer bærekraftig byggenæring.
– I tillegg til gjenbruk i rehabiliteringsprosjekter ser vi også økt bevissthet rundt håndtering av avfall på byggeplassen. Det er store økonomiske insentiver til å bli flinkere til å sortere og gjenbruke avfall. Det handler om å «close loopen» og skape sirkulære materialestrømmer som reduserer kostander ved rehabilitering, avslutter Eriksen.
Besparelsene for miljøbygget er på 56,4 prosent for energibruk, og 58,6 prosent for materialbruk. Norsk helsearkiv ble påbegynt august 2017, og det nye arkivet for digitalisering og digital oppbevaring av avsluttede på Tynset stod ferdig i slutten mars av 2019.
Arkivet med sitt omfattende helsearkivregister er som formålsbygg spesielt også i verdenssammenheng: Pasientjournal-registeret vil kunne bidra med viktig informasjon til medisinsk- og folkehelse-forskning i fremtiden.
Helt fra starten ønsket Statsbygg å skape et nytt, digitalt arkiv som er laget av minst mulig betong, og mest mulig tre: Helsearkivet skulle i tillegg reises i trefylket Tynset – med råvarer nært tilgjengelig.
– Kostnadsrammen 2017 var på 210 millioner kroner, men vi kommer i mål på noe under 165 millioner kroner. Vi hadde et pristak i anbudskonkurransen for bygget, og la dessuten klare føringer på hva slags egenskaper bygget skulle ha. Kontrakten med entreprenøren inneholder konkrete bestillinger på bærekraftige løsninger og materialvalg. Min erfaring er at det koster veldig mye penger å bygge både gode og dårlige bygg: Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig. Derfor er Helsearkivet et godt eksempel på at man kan bygge energieffektivt og med lave klimagassutslipp, samtidig som det er økonomisk bærekraftig. HENT forsto tidlig i konkurransefasen at miljøaspektet og kostnadsrammen var viktig for oss, sier prosjektleder Vibeke Norum i Byggherreavdelingen hos Statsbygg.
Statsbygg er byggherre for Helsearkivet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. HENT AS er totalentreprenør i samarbeid med Lusparken Arkitekter AS og Norconsult AS som teknisk rådgiver.
Norsk helsearkiv skal digitalisere 15 millioner, avsluttede pasient-journaler. Spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine pasientjournaler til Norsk helsearkiv etter at pasienten har vært død i 10 år. Bygget er i to etasjer og har et areal på 2500 kvadratmeter.
– Den viktigste delen av arkivet er det digitale sikringsmagasinet, et datasenter, der alle journaler skal oppbevares digitalt, sier Norum.
Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig.
Bygget er konstruert spesielt med tanke på sikker lagring av journalene, som etter loven skal bevares for fremtiden i «evig tid». Det er definert som 1000 år frem i tid.
– Norsk helsearkiv vil kunne motta, digitalisere og digitalt oppbevare inntil 100.000 hyllemeter pasientmateriale. Journalene fra før 1959 skal bevares som fysiske eksemplarer og tas vare på i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana, sier Vibeke Norum.
Bærekraft-strategien i hele byggeprosessen og i det ferdige bygget var såpass vellykket at Norsk helsearkiv fikk utmerkelsen Månedens Prosjekt av Grønn Byggallianse i april 2019.
– Gjennom hele prosessen har vi hatt nær dialog med oppdragsgivende departementer. Vi valgte en kontraktsform, totalentreprise med løsningsforslag, som ga entreprenørene et tydelig insentiv om å prosjektere et bærekraftig bygg, sier Norum.
Hun forteller at Statsbyggs og Norsk helsearkivs prosjektorganisasjon jobbet aktivt i tidligfasen med arealeffektivisering: Slik skapte de sammen et kompakt bygg med arealeffektiv lagringsløsning og tilhørende reduksjon av tomteareal.
Foto: Norsk helsearkiv
– Som tidligere nevnt hadde Statsbygg et klart fokus på kostnader og budsjettet, samtidig som vi hadde konkrete miljøambisjoner hele veien. Under bygging var det viktig med riktige materialvalg og løsninger prosjektert for å være energieffektive. HENT har benyttet mange lokale underleverandører og entreprenører, som også har vært klimagunstig, sier hun.
Mye massivtre har blitt brukt for å bygge det nye helsearkivet, men selve arkiverings-delen av Norsk helsearkiv, er i betong av brannhensyn: Mellom-lageret, det digitale sikringsmagasinet og tekniske rom i kjelleren er i betong. Veggene, bjelkene og søylene er i kompakt betong, mens etasjeskillene er hulldekker. All betong er lavkarbon-betong.
– Da vi startet prosjekteringen av bygget, måtte vi forholde oss til den gamle arkivloven, som krevde tunge konstruksjoner, da arkivrom skal tåle 2 timers direkte brannpåvirkning, sier Norum.
I produksjons-, kontor- og garderobefløy er bæreelementene i tre: Bjelker og søyler av limtre og etasjeskiller, tak og vegger er av massivtre. Utvendig er bygget kledd med vedlikeholdsvennlig, brent trepanel.
Vibeke Norum forteller at Norsk helsearkiv er koblet på fjernvarmeanlegget i kommunen, men trolig vil de kunne produsere nok varme på egenhånd.
– Det digitale sikringsmagasinet produserer mye overskuddsvarme, som skal benyttes til oppvarming av bygget. Dekkene og veggene i massivtre er uansett til hjelp for å magasinere varme og kulde i bygget, sier hun.
SE BLADARKIV