Det handler om å redusere klimagassutslippene, ta vare på naturen, bidra til energiomstillingen, klimatilpasse byene og nabolagene våre, og å skape bygg og infrastruktur som tåler fremtidens vær og klima.

Erle Kristvik er sivilingeniør, har en doktorgrad i klimatilpasning og overvannshåndtering, og jobber med alt fra klimarisiko, klimatilpasning og overvannsplaner og -løsninger i Sweco.

– Det vi bygger i dag bør stå i minst hundre år. Da er det ekstremt viktig at det vi prosjekterer er tilpasset klimaendringene vi vet kommer. Å tilrettelegge for naturbasert blågrønn infrastruktur er helt avgjørende for at byene og nabolagene våre skal være motstandsdyktige også i fremtiden, sier Erle.

Erle jobber med flere prosjekter knyttet til nettopp dette. Hun sier at en av de største utfordringene når det kommer til å lage motstandsdyktige samfunn, handler om å finne den riktige balansen mellom motstandsdyktighet og bærekraft.

– Det finnes flere eksempler på tekniske robuste tiltak som ikke nødvendigvis er de mest bærekraftige. En ting er å finne de beste tekniske løsningene for blågrønn infrastruktur. Men hvordan vet man hvilke av disse som er mest bærekraftige? I Sweco jobber vi med å lage beslutningsverktøy for å kunne velge de beste løsningene som både er teknisk gode og som ivaretar hensynet til bærekraft, sier Erle.

– Konsekvensen av en nødvendig hestekur vil trolig blant annet være krav til resirkulerte råvarer i nye produkter, forbud mot fossil byggeplass, utfordringer med å få rivetillatelse av bygg og større offentlig etterspørsel etter lavutslippsmaterialer, sier daglig leder i Grønn Byggallianse Katharina Bramslev.

For få dager siden spilte norske myndigheter, som første landet i verden, inn et nasjonalt mål om minst 50 prosent og opp mot 55 prosent klimakutt innen 2030. Dette er et gledelig signal om vilje til vesentlig innsats.

Nylig overleverte Miljødirektoratet også utredningen Klimakur 2030 til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Der utredes tiltak og virkemidler som kan kutte ikke-kvotepliktige utslipp med minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.

Utredningen skal være et kunnskapsgrunnlag for regjeringens videre arbeid og for andre aktører som er en del av den nødvendige omstillingen. Den skal danne grunnlag for en stortingsmelding om klimakutt, som skal lanseres i år.

Stort potensiale for å redusere utslipp på tvers av sektorer

I Klimakur analyseres mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kommende tiårsperiode.

Det er få direkte klimagassutslipp fra bygg. Her regnes primært fossil oppvarming av bygg og fossil energibruk på byggeplasser. Klimakur foreslår tiltak for å stanse all fossil oppvarming av bygg, også med gass, og den foreslår tiltak for å stanse fossil energi til byggvarme på byggeplass.

– Byggsektoren bidrar samtidig til store indirekte utslipp, hovedsakelig fra industri-, transport- og energisektoren (Eiendomssektorens veikart mot 2050), men også avfallssektoren. Byggsektoren må derfor sees på i et større bilde der vi har en avgjørende rolle i å utvikle bærekraftige byer og samfunn. Vår sektor kan spille en viktig rolle for å gjennomføre mange av tiltakene som utredes i Klimakur. Men da må vi bryte siloene og se tiltakene i sammenheng, sier Bramslev.

Klimakur adresserer mye av dette ulike steder i rapporten. Ikke minst pekes det på hvordan offentlige byggherrer bør stille miljøkrav til bygg i sine anskaffelser. Bygg- og eiendomssektoren bidrar for eksempel til en stor del av veitransporten, som blir løftet frem som et viktig område for å redusere utslipp kraftig de kommende ti årene. Utredningen viser blant annet et stort potensial for lavere utslipp fra lastebiler, dersom man legger til rette for effektivisering ved færre, større lastebiler og bedre logistikk.

Effektiv arealutnyttelse og fortetting rundt kollektivknutepunkter er også nevnt som et tiltak for å redusere reisebehovet for den enkelte. Effektiv arealutnyttelse og fortetting framfor utbygging av myr, skog og landbruksarealer er et annet viktig tiltak, både med hensyn til klimagassutslipp og biologisk mangfold.

Forventer virkemidler for overgang til sirkulærøkonomi

Overgang til en sirkulær økonomi er viktig både for å kutte klimagassutslipp og utnytte materialressurser bedre. Design for lengre varighet og ombruk, mer effektiv materialbruk, økt materialgjenvinning av kasserte produkter og bruk av avfallsbaserte råvarer i nye produkter, er strategier for en sirkulær økonomi, og vi må forvente sterke virkemidler for å oppnå dette i årene som kommer.

– Våre beregninger viser at bruk av materialer med lave klimagassutslipp, som trebaserte materialer og lavkarbonbetong, også er tiltak som monner vesentlig. Vi mener derfor at krav til lavutslippsmaterialer må inn som et krav i nye TEK, sier Bramslev

Innsatsen trappes opp både i Norge og Europa

I EU er The Green Deal lansert. EU vil foreslå den første europeiske klimaloven’ innen mars 2020, der målet om klimanøytralitet i 2050 forankres i loven. Klimaloven skal sikre at all EU-politikk bidrar til klimanøytralitet og at alle sektorer spiller sin rolle.

– Byggsektoren er spesielt adressert i denne ambisiøse og viktige planen for Europa. Gjennom en rekke forslag som spenner fra tradisjonell renovering for å få ned energibruk og å inkludere utslipp fra bygninger i det europeiske utslippshandelen, til krav om sirkulærøkonomi og klimagassregsnskap for bygninger, vil behovet for endring og nye måter å tenke på tvinge seg frem raskt. Vi forventer nå at innsatsen for å nå målene i innstrammet Paris-avtale trappes opp både her i Norge og på europeisk nivå. Det er viktig at bygg- og eiendomssektoren setter seg inn i hva dette betyr for oss, og det vil Grønn Byggallianse legge til rette for, sier Bramslev.

Grønn Byggallianse følger prosessene nasjonalt og internasjonalt, og vil komme tilbake med mer informasjon om hva dette betyr for våre medlemmer, både som byggherre, prosjekterende, entreprenør og byggevareprodusent.

Klimakur sendes nå også ut på høring, der Grønn Byggallianse vil gi innspill.

Verksbyen tar sikte på å være Norges mest innovative boligprosjekt. I løpet av de neste 10 årene vil det bli hjemmet til 5000 mennesker. Utbygger Arca Nova Bolig har målbevisste planer om å endre boligmarkedet. De er overbevist om at fremtiden bringer økende etterspørsel etter bærekraftig bygging.

– Vi begynte å jobbe med Future Living konseptet i 2017. Det startet med at vi dro på en befaring på solmessen i München. Vi var på et seminar med Josef Filtvedt, som snakket til oss om fremtidsyver og sol. Det var den lille spede begynnelsen, sier Ruben D. Hansen, administrerende direktør i Arca Nova Bolig, en del av Arca Nova-konsernet.

Utbygger har med dette boligprosjektet tatt på seg en forpliktelse til å fokusere på bærekraft og miljø. Future Living-boligene i den nye, smarte og grønne bydelen bygges etter passivhusstandard. Innovative energiløsninger tas i bruk, for å redusere miljø- og klimapåvirkninger.

– I vårt Future Living konsept, sier vi at dette er morgendagens boligstandard i dag. Sagt på en annen måte, kan man si at dette er TEK2030, presiserer Hansen.

En helt ny standard

Denne banebrytende byggestandarden har et stort fokus på bærekraft, miljø og teknologi. Kort fortalt, benytter Future Living-boligene solenergi for produksjon av miljøvennlig energi og oppvarming. Boligen produsere mer energi i løpet av ett år enn det boligen bruker, noe som gir økonomiske besparelser. Med en fremtidsrettet smarthusteknologi og passivhussandard, er en Future Living-bolig, en bolig med effektivt klimagassregnskap.

Et eksempel på satsing i forhold til fremtidsrettet bærekraftig utvikling, er byen Freiburg i Tyskland. Bedre kjent som Europas ”solby”. Det er tilsvarende mye av det samme fokuset i Freiburg, som det er i Verksbyen: energieffektive løsninger og miljø.

– Vi tror at Verksbyen skal få samme rolle i Fredrikstad og i Norge.

Det vises stor interesse for boligprosjektet, selv om Verksbyen fortsatt er under utbygging.

– Vi opplever veldig stor interesse og begeistring for det vi jobber med – fra myndigheter, fra ulike bedrifter, fra kollegaer i bransjen, fra bank til våre leverandører. Egentlig fra alle, forteller Hansen.

Forbi 2030-målet

Det er flere og flere aktører som jobber med ulike tiltak for å føre bærekraft og samfunnsansvar i forhold til miljøet inn på agendaen. Med Future Living standarden, reduserer Arca Nova Bolig i byggefasen rundt 50 %, sammenlignet med tradisjonell bygging. Og over 50 % i driftsfasen, på grunn av energisystemet. Klimamålet til FN, om å kutte klimagassutslippene med minst 40 % innen 2030, er dermed allerede innfridd.

– Man snakker om 2030-målet, å få reduksjon i C02 fotavtrykk, vi er allerede der i dag med vårt Future Living konsept. Faktisk forbi!

– Vi har klart å redusere CO2-utslippene på mange forskjellige måter. Husene bygges med treelementer i henhold til passivhusstandarden. Elektrisitet produseres med solenergi og oppvarming med solvarmeenergi, forteller administrerende direktør, Hansen.

Verksbyen kommer til å bli Norges første boligprosjekt som innfrir FN sitt klimakrav.

– Det er takket være at vi bygger i tre, og takket være vår vanvittig flotte, miljøvennlige framtidsrettet energisystem, sier Hansen.

Raskt alternativ

Boligprosjektet har satt bærekraft og samfunnsansvar på agendaen. Stort fokus på bruk av bærekraftige materialer, har gitt en miljøvennlig og bærekraftig måte å bygge på.

– Ved å bygge med prefabrikkerte elementer som bruker Kerto® LVL-produkter, reduserer vi både byggetid og CO2-utslipp ganske betydelig sammenlignet med den tradisjonelle måten å bygge med stål og betong på, sier Hansen.

Bruk av prefabrikerte elementer har sikret en raskt oppføring av byggearbeidet. Med èn etasje ferdigstilt i uken, tar det ikke mer enn fem uker å fullføre et bygg. Det blir fem bygninger i flere etasjer. Den første bygningen ferdigstilles innen utgangen av 2019, resten av bygningene skal være ferdig innen utgangen av 2020.

Den bærende konstruksjonen av veggelementer i de tre første etasjene, er laget med Kerto® LVL Q-paneler. Gulvelementene er avstivet og stabilisert med Kerto® LVL S-bjelker. Metsä Wood har bistått Arca Nova Bolig med tekniske løsning for byggene.

– Samarbeidet vårt har vært avgjørende for å lykkes med å lage et nytt designsystem for det norske boligmarkedet, avslutter Hansen.

Tradisjonelt har denne typen anlegg brukt mye energi, så det var en stor utfordring Orkdal kommune kom med til utbyggeren Skanska når det skulle gjøres så bærekraftig som mulig. kommunen er miljøfyrtårn-bedrift med fokus på energieffektivisering og redusert utslipp av klimagasser.

Sammen med Norconsult og andre samarbeidspartnere, ble det satt fokus på fire hovedkategorier av tiltak; reduksjon i utslipp tilknyttet produksjon av bygget, energieffektivisering under drift, utnyttelse av spillvarme og bygging av smart DC-mikronett for effektiv lokal utnyttelse av fornybar energi.

– Det har vært utrolig spennende å samarbeide med Skanska på dette prosjektet. Skanska har en svært kapabel energiavdeling som har drevet fram prosjektet. Vi har bidratt med kompetanse på passivhus, samt fagdisipliner som ARK, RIB og RIBfys, sier Mads Ulveseth, sivilarkitekt i Norconsult.

Utslippsreduksjonen ved selve bygget beregnes til 800 tonn CO2-ekvivalenter, blant annet ved hjelp av bruk av lavkarbonbetong. De største klimaeffektene kommer likevel fra daglig drift.

Spillvarme fra silisiumproduksjon

Energieffektiv oppvarming og belysning er én del. Det mest spennende er bruken av spillvarme fra nærliggende Elkem Thamshavn. Produksjon av silisium gir spillvann som holder 40 graders varme. Siden dette ikke utnyttes av noen, går vannet i dag rett i Trondheimsfjorden. I forbindelse med byggingen av folkehelsesenteret, blir det nå bygget en rørledning fra Elkem Thamshavn som gjør det mulig å utnytte gratis spillvarme i driften. I løsningen inngår også et termisk batteri med over 440 kubikkmeter vann. Dette kan lagre nok varme til å drive badeanlegget en hel uke uten at det tilføres varme utenfra.

Kortreist strøm og store klimaeffekter

På taket står et solcelleanlegg som forsynet anlegget med ren kraft, og kan gi kortreist strøm til ladepunkter for elektriske busser og elbiler. Dette reduserer senterets klimafotavtrykk enda mer. På dager der solanlegget produserer mer strøm enn anlegget bruker, kan overskuddskraft lagres i lokalt batterianlegg, eller brukes til å varme opp vannet i det termiske batteriet.

Den direkte virkingen av prosjektet, er at CO2-utslippene i drift reduseres tilsvarende total reduksjon i elforbruk i Orkdal, det vil si med 85 prosent. Dette utgjør en årlig utslippsreduksjon på 891 tonn CO2-ekvivalenter. Det kommer i tillegg til utslippsreduksjonen på 800 tonn ved bygging.

– Hvis kommunen velger å utvide solkraftanlegget til eksisterende Orklahallen rett ved, vil hele idrettsparken, inkludert folkehelsesenteret med badeanlegg, kunne bli et plussenergiprosjekt. Dette viser at denne typen anlegg kan gå fra å være en del av problemet, til å bli en del av løsningen på klima- og energiutfordringene vi står ovenfor, sier Torgeir Tangvik, prosjektleder i Skanska.

Høy innovasjonsgrad og Enovastøtte

Enova har innvilget støtte til prosjektet. Forskningssenteret ZEN har besluttet å benytte Orkdal Folkehelse og Plussenergisenter som forskningscase. Hovedideen bak forskningsprosjektet ZEN (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities), er nettopp å flytte fokuset vekk fra enkeltbygninger til hele nabolag når man skal utforme morgendagens energieffektive og klimavennlige bygg og områder.

Prosjektet er unikt, har høy innovasjonsgrad og bidrar til en helhetlig, lønnsom, driftssikker, robust, fleksibel og repeterbar løsning for effektiv utnyttelse av lavtemperaturvarme. Samarbeidspartnerne i prosjektet vil videreutvikle, tilpasse og implementere de nye løsningene i andre prosjekter. Samfunnsnytten av prosjektet vil bli langt viktigere enn den lokale gevinsten for Orkdal Kommune.

Grønne løsninger er for fullt på vei inn i bygg- og annleggsbransjen. Nylig ble nye standard klima- og miljøkrav for bygg- og anleggsanskaffelser i Oslo kommune vedtatt. De nye kravene legger blant annet strengere føringer til fossil- og etter hvert utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

– I tillegg til at allerede eksisterende minimumskrav og kontraktskrav skjerpes ytterligere, er det nå også et krav at miljø skal benyttes som tildelingskriterium i alle bygge- og anleggsanskaffelser over 5 millioner kroner, og alltid teller minimum 20 prosent, forteller teamleder for anskaffelser i Boligbygg, Helene Stamnes.

Underkriteriene som tilbudene her vil bli vurdert på er blant annet utslippsfrie og/eller biogassdrevne anleggsmaskiner og utslippsfrie og/eller biogassdrevne kjøretøy for transport av masser. I tillegg vurderes også eventuell øvrig transport og andre tiltak iverksatt for å redusere lokal forurensning og klimagassutslipp.

I forbindelse med kommende bygge- og rehabiliteringsprosjekter vil Boligbygg gjennomføre mange anskaffelser hvor disse kravene og kriteriene blir viktige. Stamnes forteller at de nye kravene allerede er tatt inn i Boligbyggs kontrakter, og vil være gjeldende ved neste anskaffelse.

– Det er viktig for Boligbygg å følge det som er vedtatt, for å bidra til at Oslo kommune når sine ambisiøse klimamål. Vi vil selvfølgelig ha fokus på å følge opp de nye kravene i kommende prosjekter. Samtidig ønsker vi at våre leverandører skal lykkes med å oppfylle de nye kravene, og vil gjerne svare på spørsmål og veilede når det trengs.

I løpet av de to dagene vil det være over 80 ulike foredrag som omhandler blant annet innovative energiforsyningsløsninger, energifleksibilitet, bygningsfysikk, simuleringsmetodikk, inneklima og mye mer.

Det vil bli omvisning på det splitter nye plusshuset Powerhouse Brattørkaia, og mulighet til å melde seg på ekskursjoner til andre innovative bygg i Trondheimsområdet.

Les mer her.

 

– I tidligfase samarbeider vi med byggherre for å se hva som kan gjenbrukes direkte i prosjektet. Vi kartlegger blant annet tekniske anlegg, materialer, rørsystemer og ventilasjonskanaler for å se hva som kan brukes i det samme prosjektet og hva som kan tilgjengeliggjøres i andre prosjekter, Arthur S. Jensen, daglig leder i Aase Teknikk AS. Den nye avdelingen ble etablert i mars 2019.

Avanserte klimaberegninger

For å kartlegge hvilke deler av bygget som kan gjenbrukes benyttes ulike beregningsmetoder.

– Materialene vi ser på måles etter løpemeter, tonn eller kubikk, avhengig av typen materiale. Vi bruker egne metoder for å konverteres disse mengdene til karbonekvivalenter. Andelen av stål, betong, tre, tegl og andre materialer har tilknyttet ulike utslipp og vi kan gjøre beregninger på hva utslippene er fra de enkelte kategoriene, sier Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen.

Han jobber til daglig med å beregne hva de ulike bygningsdelene utgjør av totalregnskapet.

– Om du ser på et typisk bygg i Norge utgjør den statiske fundamenteringen, samt bruk av stål og beting, en stor del av klimaregnskapet. På bakgrunn av slike beregninger kan vi bistå med rådgivning allerede i designfasen for å redusere slike poster, sier han.

Smarte materialvalg

Eriksen forteller at enkle designgrep som kan spare forekomsten av materialer som må anskaffes på nytt.

– Der vi ikke har mulighet til å gjenvinne materialer jobber vi med lav-karbon alternativer, blant annet lav-karbon betong. I noen tilfelles brukes gamle materialer som innsatsfaktor i produksjonen av nye materialer, men den beste løsningen er å kunne gjenbruke konstruksjoner der de står. Det er mange nivåer i et byggeprosjekt som kan bruke prinsippene fra gjenbruk og smart materialvalg, sier Eriksen.

Fortsatt barrierer

Selv om det allerede finnes egne markedsplasser for gjenvinning overskuddsmaterialer fra byggeprosjekter, mangler det foreløpig gode retningslinjer for gjenbruk.

– En av barrierene er godkjenning og dokumentasjon, blant annet CE-merking, på byggematerialer som skal gjenbrukes. Spesielt på eldre prosjekter må vi ofte teste og gjennomføre en ny dokumentasjonsprosess for å kunne gjenbruke materialene, forteller Jensen.

– Når det gjelder tekniske anlegg vurderes det i hvert enkelt tilfelle. Ofte ser vi at kabler og kanal- og røranlegg kan gjenbrukes etter rensing. Vi vurderer også restlevetiden på kjernekomponenter som ventilasjonsaggregat for å se om det lønner seg å oppgradere eller om vi må supplere med nye hovedkomponenter. Det er også nye krav til energieffektivitet som eldre aggregat ikke alltid innfrir. Da vil det være aktuelt å bytte ut aggregatet, men gjenbruke av kanalstrukturen, sier Jensen og tilføyer:

– Tidligere var det ofte slik at man fjernet alt i rehabiliteringsprosjekter. Hovedtanken i dag er å kunne vurdere hva som er bærekraftig å beholde.

Stort potensiale

Eriksen forteller at svært mange eksisterende bygg mangler SD-anlegg og mulighet til å overvåke og styre energibruken.

– Det er spesielt stort potensiale i den eldre bygningsmassen som er bygd etter eldre standarder. Dette handler om å optimalisere anleggene som allerede finnes med bedre styring og automatikk. Arkitektonisk vil det bli mer fokus på at de rehabiliterte arealene skal være fleksible og klargjort for demontering og senere ombruk, sier han.

Han forteller at det er generelt økende interesse for en mer bærekraftig byggenæring.

– I tillegg til gjenbruk i rehabiliteringsprosjekter ser vi også økt bevissthet rundt håndtering av avfall på byggeplassen. Det er store økonomiske insentiver til å bli flinkere til å sortere og gjenbruke avfall. Det handler om å «close loopen» og skape sirkulære materialestrømmer som reduserer kostander ved rehabilitering, avslutter Eriksen.

Livsvitenskapsbygget vil bli Norges største universitetsbygg når det står ferdig i 2024. På byggetomta graver nå en 25 tonns Caterpillar 323. Åtte slike elektriske gravemaskiner er produsert og solgt i Norge, men Livsvitenskapsbygget er det første byggeprosjektet som tar det i bruk.

– Regjeringen sier i Granavolden-plattformen at vi, i samarbeid med bransjen, skal legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Statsbygg har et spesielt ansvar for at offentlige byggeplasser går foran, sa Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland da hun besøkte byggeplassen i sommer:

– Det er derfor gledelig å se at Statsbygg nå driver nybrottsarbeid og tar i bruk en elektrisk gravemaskin i det som skal bli det største enkeltstående universitetsbygget i Norge.

Gravemaskinen er bygget om fra tradisjonell dieseldrift til batterielektrisk, og egner seg godt for bruk i by og bynære strøk. Maskinen kan kjøre mellom fem til syv timer og fullades på under to timer.

Dette er heller ikke det eneste Statsbygg-prosjektet som leder an når det gjelder elektriske anleggsmaskiner. I sommer ble Campus Ås det første byggeprosjektet i Europa som tar i bruk en elektrisk trommel til betongbil.

Statsbyggs største byggeprosjekt noensinne

Livsvitenskapsbygget er Statsbyggs største byggeprosjekt noensinne.

Det 66.700 kvadratmeter store bygget skal stå ferdig på øvre del av Blindern i 2024, og vil huse 1600 studenter og 1000 ansatte. Bygget skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid mellom fag som kjemi, farmasi og andre livsvitenskaper ved Universitetet i Oslo.

– Statsbygg har som ambisjon å få flere utslipps- og fossilfrie byggeplasser. I Livsvitenskapsprosjektet har vi samarbeidet tett med entreprenøren HENT for å finne utslippsfrie løsninger. Vi er stolte av å være det første byggeprosjektet i verden som bruker elektrisk gravemaskin. Sånn kan vi bidra til en mer klimavennlig og fremtidsrettet byggebransje, sier prosjektdirektør Per Roger Johansen i Statsbygg.

Den elektriske gravemaskinen er en prototyp utviklet på Skedsmo av Pon Equipment.

Besparelsene for miljøbygget er på 56,4 prosent for energibruk, og 58,6 prosent for materialbruk. Norsk helsearkiv ble påbegynt august 2017, og det nye arkivet for digitalisering og digital oppbevaring av avsluttede på Tynset stod ferdig i slutten mars av 2019.

Arkivet med sitt omfattende helsearkivregister er som formålsbygg spesielt også i verdenssammenheng: Pasientjournal-registeret vil kunne bidra med viktig informasjon til medisinsk- og folkehelse-forskning i fremtiden.

Mye tre og minst mulig betong

Helt fra starten ønsket Statsbygg å skape et nytt, digitalt arkiv som er laget av minst mulig betong, og mest mulig tre: Helsearkivet skulle i tillegg reises i trefylket Tynset – med råvarer nært tilgjengelig.

– Kostnadsrammen 2017 var på 210 millioner kroner, men vi kommer i mål på noe under 165 millioner kroner. Vi hadde et pristak i anbudskonkurransen for bygget, og la dessuten klare føringer på hva slags egenskaper bygget skulle ha. Kontrakten med entreprenøren inneholder konkrete bestillinger på bærekraftige løsninger og materialvalg. Min erfaring er at det koster veldig mye penger å bygge både gode og dårlige bygg: Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig. Derfor er Helsearkivet et godt eksempel på at man kan bygge energieffektivt og med lave klimagassutslipp, samtidig som det er økonomisk bærekraftig. HENT forsto tidlig i konkurransefasen at miljøaspektet og kostnadsrammen var viktig for oss, sier prosjektleder Vibeke Norum i Byggherreavdelingen hos Statsbygg.

Statsbygg er byggherre for Helsearkivet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. HENT AS er totalentreprenør i samarbeid med Lusparken Arkitekter AS og Norconsult AS som teknisk rådgiver.

Digitalisering av 15 millioner pasientjournaler fra avdøde personer

Norsk helsearkiv skal digitalisere 15 millioner, avsluttede pasient-journaler. Spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine pasientjournaler til Norsk helsearkiv etter at pasienten har vært død i 10 år. Bygget er i to etasjer og har et areal på 2500 kvadratmeter.

– Den viktigste delen av arkivet er det digitale sikringsmagasinet, et datasenter, der alle journaler skal oppbevares digitalt, sier Norum.

Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig.

Bygget er konstruert spesielt med tanke på sikker lagring av journalene, som etter loven skal bevares for fremtiden i «evig tid». Det er definert som 1000 år frem i tid.

– Norsk helsearkiv vil kunne motta, digitalisere og digitalt oppbevare inntil 100.000 hyllemeter pasientmateriale. Journalene fra før 1959 skal bevares som fysiske eksemplarer og tas vare på i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana, sier Vibeke Norum.

Hva er egentlig suksess-oppskriften til Norsk helsearkiv?

Bærekraft-strategien i hele byggeprosessen og i det ferdige bygget var såpass vellykket at Norsk helsearkiv fikk utmerkelsen Månedens Prosjekt av Grønn Byggallianse i april 2019.

– Gjennom hele prosessen har vi hatt nær dialog med oppdragsgivende departementer. Vi valgte en kontraktsform, totalentreprise med løsningsforslag, som ga entreprenørene et tydelig insentiv om å prosjektere et bærekraftig bygg, sier Norum.

Hun forteller at Statsbyggs og Norsk helsearkivs prosjektorganisasjon jobbet aktivt i tidligfasen med arealeffektivisering: Slik skapte de sammen et kompakt bygg med arealeffektiv lagringsløsning og tilhørende reduksjon av tomteareal.

– Som tidligere nevnt hadde Statsbygg et klart fokus på kostnader og budsjettet, samtidig som vi hadde konkrete miljøambisjoner hele veien. Under bygging var det viktig med riktige materialvalg og løsninger prosjektert for å være energieffektive. HENT har benyttet mange lokale underleverandører og entreprenører, som også har vært klimagunstig, sier hun.

Betong i arkivet: For brannsikring

Mye massivtre har blitt brukt for å bygge det nye helsearkivet, men selve arkiverings-delen av Norsk helsearkiv, er i betong av brannhensyn: Mellom-lageret, det digitale sikringsmagasinet og tekniske rom i kjelleren er i betong. Veggene, bjelkene og søylene er i kompakt betong, mens etasjeskillene er hulldekker. All betong er lavkarbon-betong.

– Da vi startet prosjekteringen av bygget, måtte vi forholde oss til den gamle arkivloven, som krevde tunge konstruksjoner, da arkivrom skal tåle 2 timers direkte brannpåvirkning, sier Norum.

I produksjons-, kontor- og garderobefløy er bæreelementene i tre: Bjelker og søyler av limtre og etasjeskiller, tak og vegger er av massivtre. Utvendig er bygget kledd med vedlikeholdsvennlig, brent trepanel.

Digitalt sikringsmagasin produserer mye varme

Vibeke Norum forteller at Norsk helsearkiv er koblet på fjernvarmeanlegget i kommunen, men trolig vil de kunne produsere nok varme på egenhånd.

– Det digitale sikringsmagasinet produserer mye overskuddsvarme, som skal benyttes til oppvarming av bygget. Dekkene og veggene i massivtre er uansett til hjelp for å magasinere varme og kulde i bygget, sier hun.

NITO sin egen faggruppe for bygg og anlegg drar altså i gang et kurs om dette over to dager i september, og blant andre Eirik Werner fra Multiconsult vil være en sentral foredragsholder. Fremtidens Byggenæring har spurt ham om hvorfor miljøriktig materialvalg blir stadig viktigere.

Eksperter

Eirik Werner er en av Norges fremste eksperter når det gjelder bygg- og anleggsavfall, og også miljøfarlige stoffer i både bygg og elektrisk/elektronisk avfall. Han har også lang fartstid når det gjelder miljøriktig prosjektering, som omfatter en rekke temaer som BREEAM, miljøriktige materialvalg, livsløpsanalyser, miljøplaner og miljøoppfølgingsprogram. Han har også svært god oversikt over lover og forskrifter om bygg og miljø, forteller NITO på sine hjemmesider. Han har dessuten lang erfaring med å holde kurs, blant annet i avfallsplaner, miljøkartlegging og lovverk rundt dette. Selv sier han til Fremtidens Byggenæring:

– Jeg arbeider til daglig med miljøkartlegging av bygninger, for å finne ut hvilke bygninger som eventuelt trenger miljøfjerning av avfall. Og dette er jo enkelt: Om vi unngår å fylle bygningene med stoffer som skaper slike problemer, blir det også mye enklere når de skal rives. En annen sak er at arbeidsmiljøet jo blir bedre om man er bevisst på dette.

– Hvorfor er det slik?

– Fordi disse stoffene lekker inn i bygget hele tiden. La oss ta et eksempel: Myknerne som finnes i vinyl. De vil avgi stoffer i hele produktets levetid, og likevel blir det behandlet som miljøavfall når et bygget skal rives. Det sier seg selv at om man ikke brukte materialer som avgir farlige stoffer, ville arbeidsmiljøet bli bedre, slår han fast.

– Tidligere har man vært svært opptatt av energi i nybygg. Men nå er det blitt mer fokus på byggematerialer og de miljøavtrykkene de har. Dette kommer altså i tillegg?

– Ja, det er viktig å tenke på også disse sidene ved et bygg. Jeg jobber som sagt med slik kartlegging til daglig, og oppdager stadig materialer i bygg som krever spesialhåndtering. Så dette kurset handler i stor grad om å unngå dette for fremtidige prosjekter, sier han i en kommentar til Fremtidens Byggenæring før han haster videre til sitt neste prosjekt.

Mye forskjellig

Kurset hos NITO innledes med en halv dag rettet mot alle fag som deltar i bygge- og anleggsprosjekter, og som dermed blir berørte av temaet. Innholdet på dag to er spisset i retning av de som jobber som miljørådgivere i prosjekter der miljøriktig materialvalg vil være et tema. De to kursdagene vil være uavhengig av hverandre, men miljørådgivere som vil ha en grundigere innføring i temaet, kan gjerne delta også på den første dagen, forteller NITO.

Kurset kommer til å dekke en rekke forskjellige felter, og ta for seg hvordan man på byggeplass etter byggeplass kan gjøre de riktige miljøvalgene i forskjellige faser av byggeprosessen. Det vil bli egne innspill om miljøriktig materialvalg som en del av miljøstyringen, og verktøy og programvare. Deltagerne vil også få innblikk i miljøriktige anskaffelser og viktigheten av dette, samt ikke minst materialvalg med tanke på miljø-temaene: Klimagassutslipp, helse- og miljøfarlige stoffer og emisjoner i innemiljøet.

Det vil også trolig interessere mange at man setter fokus på forbedret prosjektøkonomi gjennom ressurseffektive løsninger og økt ombruk/gjenbruk.

Bredt sammensatt

Kursholderne favner meget bredt, i og med at Eirik Werner får med seg både Christopher Garmann fra Norconsult, Mikael af Ekenstam fra Sweco og Geir-André Thorstensen fra Rambøll.