Når vi skal bygge mer klimavennlig og derfor må beregne klimaavtrykket fra bygninger, er et stort datagrunnlag og digitalisering viktige elementer som både vil øke tempoet på og legge til rette for den grønne utviklingen av byggenæringen. For hvis man ikke kan måle det, kan man ikke endre det.

Derfor har Nordic Sustainable Construction satt i gang et prosjekt med fokus på digitale verktøy og digitalisering av bygningers livsløpsvurderinger (LCA) for å kunne vurdere, integrere og ensrette beregninger av bygningers CO2-avtrykk i hele Norden på en bedre måte.

Ved å bruke digitale verktøy som BIM-programvare og integrere dem med normative definisjoner av bygningers livsløpsvurderinger, forbedrer vi nemlig beregningene av klimaavtrykket, samt forståelsen av hva bygningsmassen vår inneholder, betydelig.

Katalysator for livsløpsvurderinger

For å nå disse målene – to vesentlige steg i arbeidet med å redusere klimaavtrykket fra bygninger – vil prosjektet utvikle retningslinjer for livsløpsvurderinger av bygninger utført ved bruk av BIM, samt ta høyde for den nordiske harmoniseringen av livsløpsvurderinger.

– Vi er nødt å strømlinjeforme livsløpsvurderinger av bygninger. Derfor er digitale verktøy helt avgjørende», sier Maria Tiainen, senior spesialist i det finske miljødepartementet, og fortsetter:

– Akkurat nå utvikler vi BIM-modeller samt retningslinjer for beregning av klimaavtrykk basert på disse modellene, da de fungerer som en katalysator for livsløpsvurderinger av bygninger.

Dataprosjektet ble lagt ut på offentlig anbud av Finlands miljødepartement, som er ansvarlig for arbeidet med nordisk harmonisering av LCA i programmet Nordic Sustainable Construction.

Retningslinjer og læringsverktøy på vei

Prosjektet ble vunnet av BIM4LCA-konsortiet bestående av det finske forskningssenteret VTT A/S (koordinator), Granlund A/S, Gravicon A/S og Insinööritoimisto Kallinen A/S (ARKCON). Konsortiet har partnere fra andre nordiske land som støtter forskningen, og sammen skal de nå utvikle retningslinjer som legger til rette for BIM-basert LCA på tvers av Norden.

– Digitalisering og BIM er avgjørende når man jobber for ytterligere nordisk integrasjon av livsløpsvurderinger av bygninger, da det bidrar til å minimere feil og kostnader. Derfor ser vi frem til å integrere BIM- og LCA-verktøy ytterligere for å lette veien til beregning av livsløpsvurderinger for bygg i den nordiske byggebransjen», sier seniorforsker Rita Lavikka fra VTT.

Prosjektet skal også utvikle nordiske referansebygg for å validere hvordan de ulike BIM-plugins og LCA-verktøyene presterer. På denne bakgrunn vil BIM4LCA-konsortiet utvikle nettbaserte læringsverktøy for nordiske universiteter og til profesjonell bruk. Disse verktøyene utvikles på grunnlag av høring av interessenter for å dekke byggebransjens behov.

Som en del av avtalen skal Volvo-konsernets nullutslippsløsninger, en miks av elektriske lastebiler og anleggsmaskiner, tas i bruk på en rekke av Heidelberg Materials' anlegg og steinbrudd i Nord-Europa.

Både tilgjengelige kjøretøy og prototyper vil bli brukt og testet i den daglige driften på anleggene. Dette vil gjøre det mulig for Volvo og Heidelberg Materials å evaluere kjøretøyene med tanke på driftseffektivitet, vedlikehold og ikke minst lading på anleggene.

Det er avgjørende for Heidelberg Materials å finne måter å redusere klimapåvirkningen på for å nå null netto karbonutslipp i hele verdikjeden, og transportutgjør en betydelig del. I Nord-Europa står landbasert transport for totalt 6 prosent av klimapåvirkningen i verdikjeden. Elektrifisering av kjøretøyene har potensial til å redusere de årlige utslippene med opptil 200 000 tonn CO2. I tillegg gir elektrifiserte kjøretøy et roligere og bedre arbeids- og bymiljø.

– Partnerskapet med Volvo er et flaggskipprosjekt i bransjen vår, og det har potensial til å være en betydelig pådriver for avkarbonisering av hele verdikjeden i Nord-Europa. Vi ser frem til å samarbeide om å identifisere og implementere de aller nyeste løsningene for en rask klimaomstilling i bygg- og anleggssektoren, sier Dr. Dominik von Achten, CEO i Heidelberg Materials Group.

– Samarbeid som dette adresserer klimaendringer i hele verdikjeden. Samtidig som vi fokuserer på å redusere utslippene fra våre produkter og vår egen virksomhet, er vi også opptatt av å hjelpe kundene våre med å være forbilder gjennom innovative samarbeid som fører til nødvendige endringer, sier Martin Lundstedt, konsernsjef i Volvo Group.

I 2023 skal det gjennomføres en seks måneder lang felles mulighetsstudie for å finne ut hvilken utslippsfri kjøretøyteknologi og ladeinfrastruktur som passer best for Heidelberg Materials' virksomhet – både eksisterende og fremtidige løsninger. Studien vil gi en unik mulighet til å kartlegge, skreddersy og implementere et komplett CO2-reduksjonsprogram på tvers av hele virksomheten for transport- og lasteaktiviteter.

Prosjektet vil primært fokusere på de større fabrikkene i Norden, og allerede i løpet av sommeren vil det første kjøretøyet være i drift ved sementfabrikken i Slite i Sverige.

Per i dag er over 13 000 produkter i NOBB databasen blitt beriket med miljødata fra EPD (Environmental Product Declaration). Holte var tidlig på ballen og 1. juni ble SmartKalk Miljø lansert. Herfra har du en "magisk" knapp som henter dataene direkte fra NOBB og inn i kalkylen.

Mange har sett fram til å kunne ta dette i bruk. En god testperiode er over, pilotbrukerne har kommet med nyttige innspill, og programvaren er blitt stadig bedre. Det aller siste som er lagt til, er at SmartKalk Miljø hjelper brukeren å hente inn alternativt produkt hvis maskinlesbare data på det valgte produkt ikke finnes, forteller Product Manager Audun Kalleberg i Holte.

Bjørn Lindebrekke. Foto: Byggtjeneste

– Vi tenker at det å tilby digitaliserte miljødata via vårt API fra NOBB-databasen gjør det mulig for software-selskaper som har eller ønsker å utvikle gode løsninger for miljøegenskaper å få dataene servert på et sølvfat. Tiden for å hente ut data manuelt fra pdf-filer er over, sier markedssjef systemleverandører & integrasjon Bjørn Lindebrekke i Byggtjeneste.

– Holte har tatt i bruk digitale miljødata i sitt kalkulasjonsprogram SmartKalk. Det ser veldig lovende ut.

Enklest for SmartKalk-brukeren

– Det er brukerne av kalkulasjonsprogrammet SmartKalk fra Holte som slipper mest lettvint unna med klimagassregnskap foreløpig. Ved å ha en integrert knapp som henter inn digitale produktdata direkte fra NOBB, kan man lage klimagassregnskap på produktnivå, samtidig som man setter opp kalkylen. Dermed har brukeren full kontroll både på pris og klimapåvirkning gjennom hele kalkulasjonen. Man kan med noen få tastetrykk aktivere og deaktivere ulike nivåer i kalkulasjonen, og se hvordan forskjellige produktalternativer vil påvirke både pris og klima, sier Audun Kalleberg.

Sparer tid og kostnader

– På Boligkonferansen nylig presenterte både vi og Holte våre løsninger, forteller Bjørn Lindebrekke.

– Det er viktig for oss å synliggjøre for leverandørene at pdf-ene nå blir tatt i bruk digitalt. Nå kan jobben gjøres maskinelt og automatisk ved hjelp av API-er, helt uten at noen trenger å lese, tolke eller punche tall inn i et system. Manuell oppdatering senere er heller ikke nødvendig. Med et system som henter miljødata fra NOBB sparer man både tid og ikke minst utgifter til kostbare klimagassregnskap utført av konsulenter, som ofte er alternativet.

Vinn vinn for alle parter

– Produsentene kan få gjort digitaliseringsjobben og få tallene registrert i NOBB via Byggtjeneste og spare masse tid. Det er en vinn-vinn for alle, sier Bjørn Lindebrekke.

– Og når jobben først er gjort er det greit å vite at miljødataene blir tatt i bruk i andre enden. Vi har økt verdien på dataene vi kan tilby i NOBB-databasen, ved at vi nå kan tilby digitaliserte GWP-verdier (Global Warming Potential).

– Vi er i gang, og miljødata er laget for å brukes. Jeg håper bransjen ser verdien av det, og oppfordrer alle produsenter til å gjøre jobben med å digitalisere sine EPDer (Environmental Product Declaration). Vær proaktiv og tidlig ute slik at man er på plass i markedet med varer som har digitaliserte miljødata. Til programvareleverandørene er oppfordringen å ta dataene i bruk nå, avslutter Bjørn Lindebrekke.

Gjenåpningen skjer etter at gipsplateprodusenten har bygget om hele fabrikken, og byttet ut naturgass, med store CO2-utslipp, med kraft fra norske fosser – som har null utslipp.

Årlig sparer denne ombyggingen 23.000 tonn CO2 fra å slippe ut i atmosfæren, sammenlignet med ny kapasitet på gammel teknologi. Fabrikken har også økt kapasiteten med 40 prosent, samtidig som man har redusert energibruken med 30 prosent.

23.000 tonn CO2 tilsvarer årsutslippene fra 14.000 bensinbiler.

Reduserer utslippene i Fredrikstad med 5 prosentpoeng

Mandag var det høytidelig gjenåpning av fabrikken, og nærmere 100 gjester hadde samlet seg i fabrikklokalene på Øra i Fredrikstad.

Ordfører Siri Martinsen (Ap) i Fredrikstad mener initiativet fra Gyproc og eierselskapet Saint-Gobain må hylles.

– Med dette gir Gyproc et kraftig bidrag til Fredrikstad kommunes klimamål. Vi er ambisiøse, og dette bidraget reduserer klimautslippet til Fredrikstad med fem prosent-poeng. Det er veldig bra, sa Martinsen fra scenen under åpningen.

Hun fikk tydelig støtte fra statsminister Jonas Gahr Støre.

– Dette er som hånd i hanske med Regjeringens ambisjoner om et grønt industriskifte. Vi skal kutte utslipp og skape jobber – og det er det som skjer her. Vi skal bytte ut, gjennom industriell kunnskap og kompetanse, energikomponenter til å få utslippene ned. Vi vet for eksempel at hvis Yara klarer det samme i Grenland, bytte gass med hydrogen så kutter man 800.000 tonn CO2 bare der, sa Støre.

– Men det er en stor utfordring. Vi har stått for stille for lenge. Uansett hvor vi reiser i Norge i dag, så er svarene på de utfordringene vi møter mer kraft, mer nett og mer Enøk. Bare i denne regionen har vi mye mer etterspørsel enn det man kan levere. Og det er ikke noe vi kan løse på 1-2-3. Vi må produsere mer kraft på land og til havs og vi må bygge nettet. Det kommer til å ta tid, og det er en utfordring for oss, fortsatt Støre.

Har investert 300 millioner

– Dette er en stor dag for Gyproc og Fredrikstad. Dette er den første gipsplatefabrikken i verden som ikke bruker gass som hovedenergikilde, sier Andreas Fritzsønn, administrerende direktør i Saint-Gobain Byggevarer som eier merkevaren Gyproc i Norge.

De siste månedene har gått til bygging av en helt ny produksjonslinje, fjernet gamle varmeelementer som gikk på gass, og erstattet dem med elektriske elementer.

Totalt har selskapet investert 300 millioner kroner i fabrikken som har 87 ansatte. Avgjørende for investeringen var støtten fra Enova på 70 millioner kroner.

– Vi satser på de selskapene som tar stor risiko for å få til endring. Vi er ikke i tvil om at det Gyproc har gjort her er svært klokt. Og vi er glade for å høre at Saint-Gobain allerede planlegger flere elektriske fabrikker andre steder, sa strategidirektør Gunnel Fottland under arrangementet.

– Vi nærmer oss, konstaterer Eivind Selvig i Civitas.

Han var prosjektleder for www.klimagassregnskap.no – et forskningsprosjekt for Statsbygg. Målet var å utvikle en metode og modell for klimagassberegninger for hele livsløpet til en bygning. Den første modellversjonen ble lansert i 2007 og det kom hele fem versjoner som var fritt tilgjengelig for alle og som var i bruk frem til 2018-2019. Metoden og systematikken ble standardisert i 2018; Norsk Standard 3720 - et kommersielt verktøy i 2015. Statsbygg overlot videre vedlikehold ot utvikling til kommersielle aktører. Statsbyggs løsning finner man i dag programvaren One Click LCA.

Eivind Selvig. Foto: David Dundas for Fremtidens Byggenæring

– Allerede to-tre år etter starten av FoU-prosjektet, så vi at hvis vi gjorde de riktige valgene, var det mulig å redusere utslippene til det halve på materialsiden. Slik er det fortsatt, til tross for at de fleste bygningsmaterialer i dag produseres med vesentlig lavere utslipp enn for 20 år siden, forteller Eivind Selvig.

Den økte etterspørselen etter bygg med lave klimagassutslipp har ført til at produsentene har forbedret sine prosesser, noe de dokumenterer gjennom miljødeklarasjoner (EPD).

Materialvalg

– Den beste måten å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer på er at man ikke bygger helt nytt, men i stedet bygger om og rehabiliterer eksisterende bygninger. Det er helt grunnleggende, mener Selvig.

– Poenget er at når man skal rive, eller det vi kaller å demontere et bygg helt eller delvis, bør man ta vare på en del av de eksisterende bygningsdelene og bruke dem om igjen. Helst mer eller mindre direkte, etter en kvalitetssikring, men gjerne også med lettere bearbeiding og tilpasninger, forklarer han.

Ved riving/demontering skal det lages det man kaller en miljøsaneringsrapport og en ombrukskartlegging i henhold til teknisk forskrift (TEK17, rev. 2022). Rapporten dokumenterer om det er helse- eller miljøskadelige stoffer i materialene og hvilke materialer og bygningsdeler som kan brukes på nytt, enten ved en ombygging eller i et nytt bygg. 

Har gode og dårlig egenskaper

Oddbjørn Dahlstrøm Andvik i Asplan Viak, peker på at det er i kombinasjonen av ulike materialer vi kan finne svaret på om de egner seg i et nybygg. Han er energi- og miljørådgiver i rådgivningsselskapet.

– Alle materialer har gode og dårlig egenskaper når det gjelder styrke, levetid, utslipp, produksjonssted og transport.

Han mener det kan være utfordrende å legge alle eggene i én kurv, ved å bare satse på ett materiale.

– Den siste tiden har det blitt økt interesse for ombruk av eksisterende materialer fra bygg som demonteres slik at vi kan bruke dem om igjen i nye bygg. Det er som legoklosser. Vi kan og bør bruke eksisterende bygg og materialer på nytt, forklarer Dahlstrøm Andvik.

– Hele tiden forskes og utvikles det på å gjøre dagens produkter stadig bedre og finne kombinasjoner av ulike materialer som gir best resultat; best mulig styrke og lavest mulig utslipp.

Klimagassberegninger

Det er innført krav i teknisk forskrift (TEK17 rev. 2022) om at det skal gjennomføres klimagassberegninger for alle bygg over 1000 kvadratmeter.

Oddbjørn Dahlstrøm Andvik. Foto: Asplan Viak

– Fra vi startet dette, tok det ti år før vi fikk utviklet en standard metode og så kom det ulike programvarer som tok i bruk metodeverket. Det grunnleggende prinsippet som ligger i bunnen her er livsløpsanalyser, forteller Eivind Selvig.

– Nå ønsker vi å få til at alle som jobber med byggene tar i bruk klimagassberegninger for alt fra design og arkitektur til prinsipper for bygningskonstruksjon og materialvalg. Da vil vi se at det fortsatt er ganske mye vi kan klare å oppnå, sier han.

Oddbjørn Dahlstrøm Andvik har for sin del arbeidet med klimagassberegninger siden han ble ansatt i Asplan Viak i 2011, året etter at programmet startet. De første årene var det ikke så stor interesse for klimagassberegninger og tiltak for å kutte utslipp, men så opplevde han at dette arbeidet fikk sterkt økende oppslutning i årene etter 2018-2019.

– Norge har kommet langt i forhold til mange andre land. Innen bygg har vi jobbet mye med klimaberegninger på material- og energibruk, på helheten, presiserer han.

Byggteknisk forskrift (TEK17) angir hvilke egenskaper et bygg minst må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften uttrykker hvilke regler som skal følges når man bygger et nytt bygg, alt fra isolasjonstykkelse i veggene til hva bygget skal tåle.

– Det er mange detaljer som skal på plass, og det kan være en utfordring både for oss fageksperter og de som skal reise byggene. Det er mange som har tanker og meninger om klima og CO2, men det å forstå hele faget er noe ganske annet, mener Dahlstrøm Andvik.

– Våre beregninger vil vise om man er innenfor eller utenfor kravene som stilles, om bygget kan reises eller ikke. Ikke minst kan klimaberegninger være et godt hjelpemiddel til å se nærmere på tiltak som kutter mest utslipp i det enkelte prosjekt, slår han fast.

På vei mot null?

– De siste årene har vi jobbet med ulike nullutslippsdefinisjoner og spørsmålet om det er mulig å få frem et nullutslippsbygg gjennom hele livsløpet, sier Eivind Selvig.

Han tror det blir vanskelig å komme helt ned til null, men mener det skal være mulig å komme nær null.

– Det vil si at fotavtrykket fra materialene er veldig lave og at bygningen bidrar til å produsere lokal, fornybar energi som kan erstatte annen energi.

Selvig forteller at det alt er bygget noen tilnærmet nullutslippsbygg som produserer mye elektrisitet fra solceller og varme fra geotermiske brønner knyttet til bygget samt ulike former for lagring av energi i og ved bygningene, for eksempel termisk sesonglager i bakken og uke- eller døgnlager i store «termoser», og batteripakker.

– Det er fortsatt slik at vi ikke kommer helt i null på en del bygninger, for eksempel høyhus, men på en del andre bygninger og for områder vil vi kunne klare dette.

– Det gjør vi faktisk allerede, konkluderer han.

Utleieselskapet Cramo har siden november i fjor jobbet med et pilotprosjekt ved det nye Tøyenbadet, der Oslobygg KF står ansvarlig for renovasjon og utbygging. Målet med Cramo sin pilot er å kartlegge de beste metodene for å monitorere strømbruken på et byggeprosjekt, og på den måten sikre viktige data.

– Å ha tilgang til gode og oppdaterte data er svært viktig for å kunne ta riktige beslutninger. Dette gjelder i stor grad også for energiforbruket på byggeplasser. I denne piloten samler vi data rundt forbruk av strøm i et byggeprosjekt, noe vi lærer mye av, forteller Espen Tran-Thorsen, forretningsutvikler og prosjektleder i Cramo.

– Strømforbruk utgjør en stadig større kostnad og er en vesentlig del av klimautslippene i forbindelse med et større byggeprosjekt som dette. Dersom vi skal kunne redusere fotavtrykket i byggebransjen må vi lykkes med å redusere unødvendig energibruk. Da trenger vi også mer kunnskap om hvordan og når vi bruker strøm på byggeplasser, sier Tran-Thorsen.

Gjør målinger døgnet rundt

I pilotprosjektet har Cramo plassert ut strømsensorer i tilknytning til viktige elementer som brakkerigger, kraner og ladere til elektriske maskiner. I SmartControl, som systemet er kalt, kan prosjektledere se et øyeblikksbilde av forbruket på byggeplassen og få rådata via et API. Det vil da være mulig å sammenlikne forskjellige tidsperioder, prosjekter eller maskiner.

– I praksis kan informasjonen være rimelig detaljert, et plutselig hopp i forbruket på brakkeriggen kan for eksempel skyldes varmetap fra et åpent vindu i brakkeriggen. Men den viktigste dataen får man fra maskiner, utstyr og bygg over tid, noe som kan benyttes som referanse i andre prosjekter. Det er dessuten viktig å kartlegge hvor mye strøm som kreves til enhver tid, slik at man kan sikre at nettet er tilpasset, sier Tran-Thorsen.

Piloten er planlagt å vare til det nye Tøyenbadet står ferdig i 2024.

– Vi gjør målinger og samler data døgnet rundt, og resultatene så langt er veldig lovende. En modul som dette er bare ett eksempel på hvordan digitalisering av bransjen gir bedre innsikt, noe som kan legge grunnlaget for mer bærekraftig og kosteffektiv drift i bransjen, avslutter Espen Tran-Thorsen, forretningsutvikler og prosjektleder i Cramo.

Dette er en kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

For noen uker tilbake kom FN med nok en dyster klimarapport. Alarmklokkene skingrer tydeligere enn noen gang tidligere; vi ligger langt bak skjema for klimakutt og Parisavtalens temperaturmål er i stor fare. Rapporten lister konsekvensene av et varmere klima og de framstår som dramatiske; lavtliggende øystater kan bli ubeboelige, ferskvannsforekomster kan bli borte, fisk, arter og havets økosystemer som korallrev vil forsvinne. Ikke rart at klimatilpasning og forebygging av tap og skade var hovedsaken på siste klimatoppmøte.

Også her hjemme blir vi berørt, og med de mest tragiske utfall der menneskeliv går tapt. Utvalget som gransket årsakene til skredet i Gjerdrum i desember 2020 peker på at «den våte og uvanlig milde høsten, med tilførsel av mye vann i bakken i månedene før skredet, mest sannsynlig er den direkte utløsende faktoren for skredet». Klimapanelet er tydelig i sitt budskap og sier at ekstremvær som styrtregn, stormflo og hetebølger vil forekomme hyppigere og i mer kraftig form enn vi har sett i moderne tid. Konsekvenser er feilslåtte avlinger, oversvømmelser og jordskred.

Klimarapporten til Finans Norge viser at omfanget av klimarelaterte skader øker i Norge. Av de ti største naturskadehendelsene siden 1980, har syv av dem kommet etter 2010. Rapporten trekker særlig fram skader etter ekstremnedbør, som det kommer stadig mer av her i landet. De siste ti årene har skadeerstatninger for bygninger og innbo etter vær- og naturskader passert 30,3 milliarder kroner, og skader etter ekstremnedbør står for rundt halvparten av erstatningene.

Det haster derfor med tiltak for å tilpasse oss klimaendringer, og å finne finansieringsløsninger for dem.

Selv om regjeringen i Hurdalsplattformen anerkjenner at klimatilpasning er en utfordring, er det få konkrete forslag til handling. Støreregjeringen varslet i Stortinget i 2022 at de ville legge frem en ny nasjonal strategi for klimatilpasning i form av en stortingsmelding. Mer og oppdatert kunnskap er bra, men vi mener regjeringen og kommune-Norge ikke trenger å vente på hva som foreslås i en stortingsmelding. Vi har et godt kunnskapsgrunnlag allerede, vi har mange veiledere og føringer i lovverket. Det som derimot mangler, er ressurser til å finansiere tiltak og kompetanse hos de som skal sette i gang og gjennomføre tiltakene.

Det er kommune-Norge som sitter med ansvar for at det bebygde miljøet skjer på en måte som tar hensyn til framtidige klimaendringer. Kommunene skal etter plan- og bygningsloven sikre at fremtidig klima blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunenes utfordring er kompetanse og økonomi til å bære investeringer i tiltak som kan forhindre overvann og jordskred. Når all klimatilpasning skjer i en kommune, mener vi at regjeringen i revidert budsjett for 2023 og i statsbudsjettet for 2024 bør bevilge penger til kommuners arbeid med klimatilpasningstiltak.

Gjerdrumutvalget foreslo at NVEs bevilgning må økes slik at NVE kan forsterke sin faglige bistand til kommunene. Det er åpenbart at mindre kommuner med færre ressurser bør få tilgang til ekspertise de selv ikke har, slik at de bedre kan planlegge for og stille krav til fremtidig utbygging av bygg og infrastruktur. Kommunene bør også få tilført midler for å belønne private investeringer i klimatilpasningstiltak. Dette har blitt gjort med hell i Danmark og Sverige, og der effektene har vært store selv med beskjedne midler. Ved å for eksempel kople fra regnvannet som faller på eiendommen fra det offentlige avløpsnettet og heller styre regnvannet til åpne grøntområder, grøfter og kanaler, eller investere i tekniske bygningsinstallasjoner som samler regnvann som kan brukes i bygget, vil det kommunale avløpsnettet bli betydelig avlastet. Kommuner kan også redusere eiendomsskatt for miljøsertifiserte bygg. For å oppnå en miljøsertifisering som BREEAM-NOR må eiendomsutvikler/gårdeier levere på krav utover lovens minstekrav. Vi tenker at miljøsertifiserte bygg som kan dokumentere investering i klimatilpasningstiltak bør kunne oppnå økonomiske fordeler.

Tomte- og byggeier har et selvstendig ansvar for å håndtere overvann. Dette kravet er lettere å møte og kontrollere ved nybygg eller store rehabiliteringer enn for eksisterende bygningsmasse. Ettersom de fleste byggene allerede er bygget, arbeider Grønn Byggallianse med tiltak for å gjøre det bygde miljøet mer klimarobust. Imens vi venter på både økte budsjettbevilgninger og en ny stortingsmelding, har mange i bygg- og eiendomssektoren selv tatt virkningsfulle grep. Sammen med Norsk Eiendom har vi laget Strakstiltak for eiendoms- og boligutviklere og omlag 100 selskaper har forpliktet seg til å gjennomføre dem. De forplikter seg blant annet til å utnytte takflater bedre. Fremtiden vil kreve blågrønne byer og grønne tak og urbant landbruk kan være en del av løsningen. Vi tilrår at det gjøres en vurdering om å erstatte harde flater med grøntarealer og/eller permable løsninger for å fordrøye overvann. Bruker du taket som oppholdsrom vil det også gi et langt hyggeligere utemiljø for de besøkende. Gjennom Strakstiltakene forplikter utviklere seg til å bevare, opparbeide og utvide blågrønne elementer og korridorer, og sikre en sammenhengende blågrønn struktur med økt biologisk mangfold. Vi oppfordrer utviklere og gårdeiere til å ta i bruk fagekspertise, og benytte verktøy som eksempelvis tiltakshierarkiet i BREEAM-NOR v6.0 som igjen kan sikre bedre ivaretakelse av biologisk mangfold og bidra til et mer klimarobust bebygd miljø.

Etter hvert som klimakrisen forsterkes og ekstreme værhendelser blir mer vanlig, er våre lokalsamfunn, bygninger, byer og kritisk infrastruktur i økende fare. Det er nå akutt behov for å forsterke innsats for klimatilpasning. Vi håper regjeringen ikke venter på at den varslede stortingsmeldingen er behandlet i Stortinget, men ser verdien av å handle nå og at våre medlemmer tenker langsiktig og forbereder seg på endringene som vi vet kommer.

Dette er en kronikk. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Av Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.

De siste 32 år har skiftende regjeringer kun maktet å kutte klimagassutslippene med i underkant av 5 prosent. Regjeringen har derfor en formidabel oppgave foran seg.

For å nå klimamålet om å kutte 55 prosent av Norges utslipp innen 2030 så må alle verktøyene tas i bruk. Ett av dem er offentlig sektors innkjøpsmakt. Staten, fylkeskommunen og kommuner kjøper hvert år varer og tjenester for over 650 milliarder kroner (2021). I Hurdalsplattformen har regjeringspartnerne programfestet at de skal «vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant». Nå har regjeringen tatt tak i dette punktet og sendt tre alternative forslag som kan erstatte tekst i eksisterende forskrifter på høring, og et stort antall aktører, inklusiv oss, har gitt innspill.

Vi er enige med regjeringen i at offentlige anskaffelser må være en motor for grønn omstilling, ikke minst i vår sektor. Statsregnskapet for 2021 viser at utgiftspostene bygg, anlegg og eiendom er nær 100 milliarder kroner. EBA anslår at offentlige byggherrer står for 40 prosent av nybygg og rehabiliteringsmarkedet og 90 prosent av anleggsmarkedet. Det er derfor ingen tvil om at en klimaretting av offentlig innkjøp i vår sektor vil ha stor innvirkning på klimagassutslippene.

Det å innrette innkjøpsmakten slik at klimakutt blir en vesentlig tilleggsgevinst ved innkjøpene, burde være opplagt. Dessverre er ikke dette tilfellet i dag, slik Riksrevisjonen har påpekt. Riksrevisjonen er nådeløs i sin konklusjon når de skriver: Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at myndighetene gjennom sin samlede virkemiddelbruk ikke har sikret at offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Riksrevisjonen kritiserer også offentlige innkjøpere i ikke å benytte markedsmakten ved å la være å sette høye miljø- og klimakrav i innkjøp, og peker på at «mange oppdragsgivere ikke vet hvilke krav og kriterier det er relevant å stille for å gjennomføre grønne offentlige anskaffelser».

Vi mener en revidert forskrift først og fremst bør gjøre det enklere for offentlige oppdragsgivere å stille relevante og høye klima- og miljøkrav. Et eksempel på det er mer bruk av minimumskrav, og krav til ytelsen av produktet eller tjenesten som det offentlige kjøper inn. En overordnet føring fra regjeringen om at offentlige innkjøpere må stille minimumskrav på innkjøp av visse typer tjenester eller produkter, vil både redusere usikkerhet i kravstilling og bøte på manglende innkjøpskompetanse.

Grønn Byggallianse og medlemmene har ivret for å innføre klimakrav og stille særskilte energikrav til rehabiliteringsprosjekter (hovedombygning) i TEK. I fraværet av klimakrav i TEK, kan kommuner likefullt benytte innkjøpsmakten gjennom å bestille barnehager, velferdshus, skoler, kommunehus og liknende med minmumskrav om plusshusstandard, eller BREEAM-NOR-sertifisering på et visst nivå, eller stille krav om maksgrenser for klimagassutslipp fra materialbruk. Slike krav vil bidra til å styrke konkurransefortrinnet til de leverandører som kan levere varer og tjenester med ingen eller svært lave klimagassutslipp. Det bør imidlertid ikke være slik at spørsmålet «hvordan skal jeg kjøpe et bygg med lave klimagassutslipp» overlates til hver enkelt offentlig oppdragsgiver alene, og derfor bør regjeringen ta et grep for å skape en enhetlig praksis i offentlig sektor. Slik vil markedet få forutsigbarhet og en samlet praksis vil gi størst miljø- og klimaeffekt, og er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger.

Det er kun syv år til 2030 og vi har dårlig tid til å nå klimamålene. Heldigvis skjer det en lovende utvikling nå. En samlet BAE-næring sier de er klare for økte klimakrav, og mange av våre medlemmer kan vise til prosjekter som viser at det er mulig å bygge nytt eller rehabilitere med betydelige klimakutt. Regjeringen har parallelt med forslag om forskriftsendring, satt ned et «anskaffelsesutvalg» som «har fått i oppgave å utarbeide forslag som skal styrke klima- og miljøhensyn, motvirke sosialdumping og arbeidslivskriminalitet og forenkle regelverket i offentlige anskaffelser». Grønn Byggallianse er invitert inn i referansegruppen til utvalget og vi oppfordrer alle medlemmer til å sende oss innspill. Vår felles visjon er at bærekraft skal bli en selvfølge i vår sektor. Et riktig og viktig skritt på veien er å gjøre anskaffelsene mer miljø- og klimarettet. Dermed kan staten bedre utnytte innkjøpsmakten som 650 milliarder kroner hvert år vil gi til en grønn omstilling på vei mot lavutslippssamfunnet.